simira

Jeg må innrømme at jeg ler litt inni meg når du beskriver hvor fælt mye jobb det var med hunden, når du har en tre år gammel hund som kan gå løs uten å løpe bort til andre hunder og passere med full kontakt. Da min var på samme alder hang han i båndet og brølte mot de fleste hunder innen synsrekkevidde og kunne knapt være i langline. Han er nå 12 og kan forsåvidt fortsatt ikke gå løs bortsett fra på godt oversiktlige steder, og svært sjelden når jeg går med begge hundene våre. Og vi har jobbet altså, seriøst mye, det lover jeg deg. Med å få en valp/unghund i hus må du regne med å ta et steg tilbake i treningen og at den voksne kan la seg rive med av den yngre både i lek og ugang. Det er en rase som har lett for å bjeffe så blir det lett at de drar opp hverandre. Hvis du starter tidlig og jobber mye med sladretrening, bjeffing og passering med minstemann, og jobber en del med hundene separat, så kan det gå helt fint. Det vil også hjelpe at den du har fra før nå er voksen og såppas uproblematisk som han er. Det å håndtere to hunder i bånd er en treningssak. Uansett så vil hund nr 2 være et eget individ, og kan være både lettere og vanskeligere å trene enn den andre. Nå er jo lapphunden relativt grei å trene med, så det er et godt utgangspunkt, men på noen måter vil det også være en helt ny vei å gå. Nå snakker du jo litt om to ulike problemer, lyd og passering, og jeg tror nok at grei passering vil være langt enklere å få til, særlig med den erfaringen du har nå, enn det med lyd. Jeg tror ikke jeg kjenner noen med mer enn én lapphund som ikke har noe særlig lyd i sine. Og det er jo et valg man tar når man kjøper den rasen. Canisforumet er forøvrig nylig kommet opp igjen, men ganske uoversiktlig og dårlig funksjonalitet enda, og ingen aktivitet å snakke om.

Hvis hunden spiser bedre tørt så er det bare å gi fôret tørt.

Jeg bruker klikker i presisjonstrening, innlæring av nye øvelser og når jeg finpusser på ting. Som oftest på kurs og trening. Til "hverdags" har jeg for tiden aldri med klikker på tur for eksempel, men markerer med et kort "bra". Timingen er ikke like fin kanskje, men det er mer vedlikeholdstrening på hverdagsting enn presisjonsgreier.

Wow, imponert! Det jeg savner mest i prosessen med å prøve å gå ned i vekt (som jeg også tror vil gjøre at jeg føler meg bedre) er å kunne trene. :/ Et ledd i min "overleve vinteren"-strategi er å reise til varmere strøk om vintern. Fra å reise to uker til solsikre land som Thailand i januar har jeg denne vinteren en uke på kanariøyene i okt/nov og en nå i februar. Da orker jeg å røre meg litt mer, men reisen tar også på en del, så noe av gevinsten forsvinner på hjemreisen, dessverre. Men jeg får en ukes "pause" ihvertfall.

Nå var det komondor og ikke puli i programmet, og jeg synes ikke det var noe feil i det de hadde om pelsstellet der. De sa ikke bare at det tar tre døgn å forberede hunden til utstilling, men nettopp det du sier at først bades hunden, så tørkes de i halvannen evighet, osv.

Canis har passeringskurs på Veterinærhøgskolen med jevne mellomrom. HundeAkademiet har pleid å ha på Sofienberg, men usikker på om de bare har valpekurs og hverdagslydighet nå. Ellers har du fått mye gode råd her.

Disse er fine!

Jeg tror det der med tidlig tilvenning av ha noe på ryggen kanskje er en hestegreie. For noen hunder kan det kanskje gi mening også, men så lenge de er vant til sele så bør det jo gå greit. Men gradvis tilvenning av vekt, absolutt.

Pølser et par dager i uka går helt fint. Mine har gått helgekurs på det også. Ellers bruker vi av ferske godbiter pannekaker, smør (funker best vinterstid), smøreost på tube, ost, kjøttkaker/kjøttboller (middagsrester). Dyrebutikker har også ofte bedre utvalg av myke godbiter som ofte fungerer bedre enn tørre/harde. Og så bruker vi mye Frolic til "hverdagsgodbiter".

Siden jeg ikke har TV så ser jeg stort sett på ting som ligger gratis på NRK. Det er et BBC-program, så muligens ikke tilgjengelig lengre, den engelske tittelen er vel The Wonder of Dogs. Alt for hunden, eller noe sånt?

Tenker du overhodet ikke på opplevelsen du gir de få hundene det gjelder? Jeg har ikke hatt noe problem med det ansvaret fordi Odin har aldri bitt noen, han "bare" brøler og skremmer (og går åpenbart ikke løs om jeg ikke har kontroll på ham). Men da han var på det verste fikk jeg vondt langt inni meg med å tenke på hvilken opplevelse han hadde hver gang noen slapp hunder bort til ham. Det var også så ille at jeg vurderte å la ham slippe. Jeg forstår ikke at noen som er glad i hunder med viten og vilje risikerer å gi andres hunder en slik opplevelse, selv om det ikke gjør deres egen hund noe. Etter å ha hatt en slik hund ville jeg ihvertfall aldri kunne ta sjansen på det.

Om din hund hadde kommet bort til meg og Odin for 5-6 år siden hadde jeg blitt rimelig forbannet. Det hjelper lite å legge seg langflat å unnskylde dersom du har ødelagt månedsvis med trening for å få en fryktaggressiv hund noenlunde trygg. I de aller fleste tilfellene går det bra, og hadde det skjedd i dag så hadde jeg sagt at det er dårlig gjort av deg, blitt sur og gått videre, og du hadde ødelagt de neste timene av dagen min derfra. Men for de som av ulike grunner ikke ønsker å ha fremmede hunder bort til seg så er det så urettferdig, når man kanskje legger ned utrolig mye arbeid i å få en trygg hund, eller bare en hund som ikke bryr seg om alle hunder den ser, og så kommer en slik som deg og ødelegger. Er du ikke redd for at hunden din på et tidspunkt skal få så grisebank at den aldri kan gå løs overhodet igjen, fordi den da vil angripe alle hunder den ser? (sånn rent bort sett fra å bli alvorlig skadet)

Det er ganske mange som mener at hunders behov og "rett" til å gå løse er viktigere enn å ha kontroll. Og siden de jo er så snille så er det ikke så farlig. Av og til skulle jeg ønske jeg var der selv... Mine er nok mindre løse enn de kunne ha vært strengt tatt, fordi jeg nettopp ikke tar noen sjanser på møtesituasjoner der de ikke kommer. Selv om faren for at de lager bråk løse er svært liten.

Ja, jeg tenkte på det da jeg var ute og gikk nettopp. Rase spiller helt klart en rolle her. Hadde jeg hatt en husky eller mynde hadde jeg jobbet hardt de første par årene, men nok gitt opp ganske fort om hunden ikke viste tegn til å være pålitelig som voksen. En labrador eller border collie hadde jeg nok jobbet en stund lengre med. (mine to er for ordens skyld en dsg med ganske god innkalling og en ridgeback med ganske variabel innkalling)

Å kunne gå løs er for meg relativt. Nei, ingen av hundene kan gå løse oppover Karl Johan eller gjennom Frognerparken, de ville hatt fest med all mat innen rekkevidde og laget bråk med de fleste hundene der. Det avhenger også av dagsform. De aller fleste dager kan jeg ha de løse enkeltvis, så lenge jeg har oversikt i ca 50 meters radius. På en god dag begge. Går jeg bare med Odin kan jeg ha ham løs med en del mindre synsrekkevidde, og han går løs på treninger og i konkurranser, såklart. Men noen dager må jeg bare knipse båndet på ham også. Jeg ønsker meg veldig en "løs overalt"-hund, samtidig så tenker jeg at det er verre problemer å ha i hundeholdet. De går som oftest i en 5 meters lang line, og selv når de er løse er de sjelden mer enn 10 meter unna meg med mindre de oppdager noe spennende eller har en raptus. Jeg tror nok aldri jeg vil gi helt opp, men innse at hunden min aldri kommer til å kunne være løs overalt gjorde jeg nok da han var 7-8. Samtidig så har han endret seg gjennom livet og i perioder vært enklere å ha løs enn andre, så aldri godt å vite.

Du kan helt fint starte når hunden er noen måneder, med helt tom kløv. Hunden bør ikke belastes vesentlig før den er rundt året og røntget, men det går fint å starte med tilvenning og gradvis økning av vekt før det. Start med tom kløv, så kan du øke med f.eks. en halvlitersflaske med vann i hver veske, eller andre passe ting.

Jeg snakker ikke om hundehviskeren fra TV, men de som kaller seg den norske hundehviskeren, og som har oppfunnet denne sonetreningen. Jeg har ikke observert det selv, men kjenner folk som har det, og det var ikke særlig positivt for hundene. Det må gå an å si litt om hvordan dere jobber med hundene, om det brukes klikker, godbiter, lek, og hvordan dere jobber. På hverdagslydighetskurset lister dere opp nettopp denne sonetreningen som en del av kurset, og av facebooksiden og kursoversikten er det tydelig at dere samarbeider med den såkalte norske hundehviskeren. Som @Ozzy også er inne på er en minst en av de involvert i eierskapet. Så da står jeg igjen med spørsmålet, bruker dere faktisk utelukkende positiv forsterkning, hvem er instruktørene og hvilken utdanning/bakgrunn har de? Erfaringsmessig sier dette mye om hvilke metoder instruktørene bruker. Særlig dette med bakgrunn og utdanning mener jeg er ekstra viktig for valpekurs, da det ofte er uerfarne eiere som faktisk trenger mer hjelp enn mer erfarne hundefolk.

Jeg kan lese helt greit. Det står absolutt ingenting på nettsiden om utelukkende positiv trening, derimot står det mye om samarbeid med den norske hundehviskeren. Og ingenting om bakgrunnen til instruktørene. Jeg kommer gjerne innom for å se denne "sonetreningen" og andre nyoppfunne metoder i praksis, men jeg vil ikke anbefale noen jeg kjenner å utsette sine egne hunder for det.

Jo, kom på det nå som @QUEST nevnte den rasen. Tror det. Hvordan ser man forskjell? Spør eieren?

Hvorfor har da nettsidene en ganske tydelig artikkel om lederskap og mye stoff om hundehviskeren på nettsidene? Også om samarbeid og diverse kurs med hundehviskeren? Det øverste innlegget på facebooksiden deres viser en sak om kurs med hundehviskeren og bilde av en hund med choke-halsbåndet til Cæsar Milan. Hvem er instruktørene og hvilken bakgrunn/utdanning har isåfall de/dere?

Nei, jeg går jo ut fra at det må ha fungert på et vis. Om hunden ble så regntung at den ikke kunne bevege seg var den nok ikke mye tess som vokter. Gikk forbi en her om dagen faktisk, på Årvoll. Har sett den før. Litt usikker på om det er puli eller komondor, det er vel bare størrelsen som skiller?

Haha, med hundehviskerfolka? Beklager, jeg vil fraråde enhver som vurderer dette til å holde seg langt unna. Det opplegget der er jo til å grine av.

Nevnte ikke noe bur...? Ikke noe big deal altså, bare smått forvirret. Men hvordan funker det når hunden blir våt ute i regnvær for eksempel? Og hva har tanken vært opprinnelig (utover at pelsen skal beskytte hunden) når hunden gikk ute i dagesvis, om den ble våt og brukte evigheter på å tørke? Det stusser jeg fortsatt litt på.

Litt usikker på hvorfor du quotet meg, men jeg hadde ikke sett noe problem med å bruke bur for tørking altså. Ikke minst for å begrense sjansen for at hunden vandrer inn på kjøkkenet og rister seg elns.

Det var min tanke og. I det TV-programmet hadde de en vifte på stativ, og hundene lå bare på gulvet under, de var vant til det og det er helt sikkert behagelig for noen. Men...