simira

Dere som har vanskelig familie og føler dere MÅ og sånt, hvorfor er det greit at dere må lide dere gjennom en kjip periode for at de ikke skal bli såret eller få ødelagte planer? Altså, jeg har et godt forhold til familien på begge sider og ønsker å feire julen sammen med dem, men hadde som sagt vurdert å reise utenlands om det hadde passet seg slik (på en annen side så er en del typiske vinterdestinasjoner ganske krampeaktige på å skape jul for de skandinavene som er der...), og ingen av de ville sagt noe på det. Men det henger kanskje litt sammen, at mine familier respekterer hverandre som en del av det gode forholdet. Om jeg hadde vært noen av dere som ikke vil hjem til jul så ville jeg reist et sted eller funnet meg en hytte langt på fjellet eller noe for meg selv, og kost meg sammen med hundene. Jeg håper ihvertfall jeg hadde hatt mot til det. Det er lov å ønske å ha det bra, og lov å ikke ofre seg for de andre!

Ja, du må trene innkalling jevnlig, på forskjellige steder og med mer og mindre forstyrrelser. Om du starter et nytt sted må du ha enklere innkallinger og bedre belønninger i starten. Det samme om du legger på forstyrrelser, f.eks. nærmere vei, skolegård osv.

Vi droppet julegaver for en del år siden. Ikke pga økonomi eller fordi vi misliker jul, men fordi vi og alle de rundt oss er godt voksne folk med grei nok økonomi, mer enn nok ræl, og råd til å kjøpe seg det de trenger selv. Og fordi vi opplevde å gi og få kjedelige ting vi hverken hadde bruk for eller lyst på fordi man ikke kan gi gave bare til mamma og ikke pappa, osv. Vi gir en god bunch penger til veldedighet, og skriver julekort/julebrev til alle om at i år gikk julegaven til organisasjon X. På ønskelisten står det også at vi ikke ønsker oss noe til jul, men gi gjerne penger til veldedighet. Og nei, da har vi jo ikke alltid full kontroll på at alle organisasjonene som evt mottar noe driver ok og sånt, men storparten av pengene kommer forhåpentligvis til noen som trenger det mer enn oss. Nå har vi etter noen år endt opp med en god håndfull nieser og nevøer. Etter noen år med julegaver til barn som også har mer enn nok ting (og litt vanskelig å kjøpe klær og sånt fordi vi ser dem sjelden nok til at størrelser og smak er vanskelig) så får de nå en marsipangris og penger i sparefond. Ingen kan jo kreve dyre gaver, men de kan velge å være utakknemlige og ikke bruke gaven. Vi har heldigvis ingen i familien som er slik, da tror jeg ikke vedkommede hadde fått noe! Men jeg skjønner at i en familie der flere har god økonomi, at det er vanskelig å være den kjipe som ikke har råd til gaver for 500 kr+ per person. I sånne tilfeller synes jeg forsåvidt hjemmelage er ok. For meg handler julen mye om baking. Vi har fast baketradisjon sammen med venner med barn som vi baker hvite kakemenn sammen med, og jeg har fast tradisjon om å reise hjem og bake et par sorter (sirupsnipper og peppernøtter som oftest) sammen med bestemor (som jeg har arvet alle de gode, gamle julekakeoppskriftene fra). I tillegg lager jeg gjerne et par sorter hjemme, avhengig av form, men det blir ihvertfall krumkaker og kanskje marengs i år tenker jeg. Noen år har jeg bakt både sju og åtte slag, men det blir litt mye. Siden gubben har skilte foreldre og jeg familie på vestlandet så veksler vi litt hvor vi feirer jul og nyttår. For oss er det også en anledning til å være sammen med familie, men vi har snakket om å reise bort et par ganger. Muligens gjør vi det når vi er nede på én hund som det er enklere å få pass til i ferietid. Jeg har fram noen faste julepynter i huset, om vi skal ha julaften hjemme hos oss eller andre juleselskaper så pynter jeg litt mer og vi har inn tre. Det er vel maks ett av fem år tror jeg. Jeg blir ofte litt slått av hvor mye en del folk stresser med alt som MÅ gjøres til jul og hva slags julepresanger som gis en del steder, men heldigvis tror jeg ikke alle har det slik. Dessverre tror jeg altfor mange opplever unødvendig mye press i forhold til julen, og det er vanskelig hvis man faktisk sårer eller fornærmer noen fordi man ikke ønsker eller greier å oppfylle "kravene" rundt julen.

Jeg har en bunke av de engangsvarmerene fra XXL, så spørs om det er tingen da. Tenkte bare det var bedre med flergangs. Men klart, engangs er lettvint å ha liggende i bilen og putte i om det skulle vise seg å ikke holde med ullsåler og labber.

Det er minst to entlere som går rally nå. Kos. Det er også en i Oslo som ikke er helt god, så jeg er litt skeptisk til mentaliteten på dem, men det kan jo være et unntak. De to som går rally har jeg ikke sett nok av til å få så mye inntrykk. Jeg synes de virker mye mildere enn det de to større skal være, men om man får svak mentalitet med på kjøpet så kan det jo være det samme.

Skeptisk, da både silke og ull baserer seg på kroppsvarmen og jeg sliter med det i utgangspunktet. Men det der koster jo ikke mer enn at det er verdt å prøve.

Har den faktisk så mye lyd? Og har den like mye egne meninger som cattledogen? Jeg har sans for cattledogen, men inntrykk av at den er ganske stri?

Jeg mener det er en et sted i landet som har hunder av begge rasene, men husker ikke lengre hvor/når jeg var i kontakt... Selv liker jeg appenzelleren veldig godt, men skeptisk pga vokt og at den skal være mer krevende. GSS-en skal jo også ha en del vakt, selv om jeg har inntrykk av at frøkna til Argyr ikke er den verste der.

Er det noen som kan anbefale varmesåler som funker, og som ikke må ha nye batteri for hver gang? Jeg kjøpte varmesåler på Clas i fjor, de funket ikke og ble returnert. Er det noen som kan anbefale varmesåler som funker, holder 2-3 timer minst, og ikke koster en middels formue?

NHL er vel et resultat av den ikke helt uvanlige konflikten inad i et forbund, der en gruppe går ut og lager sin egen greie. De har vel aldri blitt noen stor suksess, og jeg tipper de mistet mange når NKK åpnet for registrering av blandingshunder. Avdelingen på Årvoll ser ut til å ha dødd ihvertfall.

Du må også trene innkalling med forstyrrelser etterhvert, enten det er fristende leker, folk og hunder på lang avstand osv. Langline så du har kontroll, treningen går på å hjernevaske hunden slik at den ikke tenker så mye på det den ser, men hva den får for å komme til deg (og følelsen av å komme til deg, som du har bygget opp). Ikke helt suksessfullt enda, men min fryktaggressive hund var i 3-årsalderen så ille at han hang i båndet og brølte når han så en hund på 100 meters avstand. I dag konkurrerer vi i rally og han trener løs på klubben med 20 andre løse hunder rundt. Han går løs på tur, men der er jeg fortsatt avhengig av å kunne se eventuelle hunder på god avstand for å greie innkallingen, så han går ikke hvor som helst. Men på trening og konkurransebanen har vi god kontroll. Mye av metodene jeg har brukt står i CU-boken, og jeg er sikker på at det hadde vært enda bedre om jeg hadde fulgt boken mer systematisk og jobbet mer med øvelsene.

Ja, det hjelper å trene masse. Og systematisk, det vil CU-boken hjelpe deg med. Det er ikke bare selve "øvelsen" innkalling og kontakt, men grunnlag for samarbeid mellom hund og eier, belønning og verdibygging. Og ja, langline til du har en sikker innkalling. Jeg har en hund som har vært ganske ødelagt av hund som løp bort og det ble slosskamp (den var i utgangspunktet grei men det ble konflikt fordi Odin var usikker). Det er kostnad som sitter i resten av livet til hunden! (og mitt...)

Sitt, stå, dekk, kom, kontakt, fot og bli. Har du alt det der har du et solid grunnlag for det meste. Kontakt, fot og innkalling er essensielt for det meste av hundehold. Men for en enkel oversikt kan du jo bruke grunnferdighetsskjemaet til Canis ja. Ellers synes jeg Control Unleashed gir et godt grunnlag også.

Jeg holder akkurat på å lese boken Control Unleashed for andre gang, og kan anbefale den. Den startet som et opplegg for agilityhunder som stakk av banen og slikt, men er generelt et bra treningsprogram for å få god kontakt med hunden din og kontroll når den er løs. Det som skjedde på turen din er ganske klassisk. En litt vanskelig innkalling - ok. To litt vanskelige innkallinger - krever mer. Tredje vanskelige innkallingen - greier ikke mer. Ellers så må du selvfølgelig også trene MYE kontakt og innkalling generelt, men den boken gir veldig mange gode verktøy for hunder som kan være opptatt av andre ting.

Jeg vet ikke jeg, de jegerene jeg kjenner best er folk som konsekvent driter i båndtvangen ihvertfall... og da snakker vi ikke om å ta med bikkja i byparken og slippe den, men å dra på fjellet, eller inni marka. Ikke særlig hensyn til vilt å spore der ihvertfall. Ingen av de hundene brukes i jakt, den ene fordi den fungerer for dårlig, men eieren har planer om å avle på hunden, selv om den ikke en gang oppfyller kravene til raseklubben.

Urk. Om jeg skulle hatt staff er du en av to jeg kunne tenkt meg valp fra, tror jeg. Bra jeg ikke er hundeløs nå (og håper jeg greier å huske at jeg ikke skal ha valp når den tid kommer...). Men har du sagt nei til noen?

Jeg er enig i at det ikke er løgn å si at det ikke blir valp til vedkommede. Å si at man ikke har en valp som passer for vedkommede er også greit. Oppdretter velger jo ut valpekjøpere ut fra de han mener valpene passer best hos (vil jeg anta...).

Gitt at man ikke har lovet bort noen valp i utgangspunktet (noe jeg har inntrykk av at de færreste gjør) så ser jeg ikke noe problem med å si "det blir dessverre ikke noen valp til deg", eller som jeg fikk, "det er ingen av valpene som passer for deg". Nå har jeg ikke vært der selv, såklart, så det er kanskje enklere for meg å si.

Hvorfor er det innafor å lyve egentlig? Er det noen grunn til å ikke si det som det er? På en hyggelig måte, såklart.

Jeg har en saueskinnsfell. Synes ikke det lukter mye sau, men nå har jo jeg glatthårede hunder som skyr vann, så det er grenser for hvor vått det blir. Ull beholder varmen når det blir vått, derfor. Så hunden ikke blir kald. Du har fått tips om militærutsalg over her, Fretex kan også ha billige ulltepper (eller saueskinn forsåvidt).

Ull.

Doberman utgår på jakt, vokting og mindre dyr, vil jeg si. De kan også være ganske krevende hunder. Myndene utgår glatt på jakt og førerorientering. Hva med labrador, rett og slett? Tervueren tenker jeg også kan være et alternativ.

Ber om referanser fra hundetrenere eller andre fagfolk de har hatt kontakt med i tidligere hundehold kanskje? Og så tenker jeg det er viktig å følge magefølelsen. Jeg fikk ikke kjøpe valp fra en oppdretter, vi hadde god kontakt (synes jeg), jeg hadde gjort mye forarbeid, og var og besøkte oppdretter. Da valpene var født fikk jeg avslag med begrunnelsen at hun ikke mente at noen av valpene passet til meg. Jeg må jo innrømme at jeg lurer litt på om det er den faktiske grunnen og hva det evt var, men synes det er helt greit om oppdretter ikke vil selge til meg. Det er jo oppdretters avgjørelse uansett.

Her er noen tråder som kan ha noen tips:

I mine øyne kommer du med en ganske ubetinget anbefaling av samtlige canis-instruktører. Jeg er helt sikker på at jeg ikke er den eneste som oppfatter det slik. Så får det være opp til deg hva du vil stå for.