simira

Det kan være alt det du beskriver. Så, greit å sjekke, men trenger heldigvis ikke å være UVI.

Både og. Reklame og produktinfo om ting jeg trenger er fint. Uetisk eller overflødig reklame er slitsomt. Reklame for å betale for gratis forumsider for eksempel, helt greit. Derfor sperrer jeg ikke for reklame hos f.eks. nettaviser, forum osv. Sidene drives faktisk av inntektene derfra. Vi har ikke behov for papir og finner det vi trenger på nettet selv, så postkassen er merket med reklame uønsket, og vi gir beskjed til de som ikke respekterer det. Oppsøkende salg er no-go. Jeg skal selv velge hva jeg skal "utsettes for". Jeg er reservert mot telefonsalg, og får nesten skuffende lite både telefonsalg og svindeloppringinger. Heldigvis. Nå ser jeg ikke på tv annet enn når vi er hos mamma og pappa, men reklame for å finansiere tv synes jeg også er greit. Så får man bare leve med at det er teit. Reklame påvirker relativt lite kjøpemønsteret mitt, men om reklame for riktig ting kommer til riktig tidspunkt så KAN det være det kommer med i vurderingen - positivt eller negativt. Det er litt tilfeldig hvilken vei reklamen slår.

En godt voksen hund som har fått utviklet et såppas sterkt ressursforsvar skal det nok godt gjøres å få helt trygg igjen. Det vil kreve mye arbeid i alle tilfelle. Det første som burde vært gjort for lenge siden er å sørge for at ingen andre hunder kommer i nærheten av matskålen hennes overhodet. For hver gang dette har fått skje så har (det reelle) behovet hennes for å forsvare maten blitt forsterket. Først og fremst må hun lære å bli trygg på at det ikke skjer, og det gjelder igrunn mennesker også. Om hun greier å bli trygg på det så kan man kanskje gradvis venne henne til at det kan skje ting i nærheten av matskålen hennes uten at noen er borti det, men det er isåfall laaaangt frem i treningen. Hvis du søker etter "ressursforsvar" og "matforsvar" så vil du finne en god del generell info og råd om problemet både her på forumet og andre steder. Men som sagt, første bud er at andre hunder ikke får i nærheten av matskålen hennes i utgangspunktet.

Njaei. Hvis du greier minst 3 x 1.premieringer for minst tre ulike dommere mens du er medlem så kan du søke om HP.

Det meste av det du nevner er jo strengt tatt unødvendig. (altså, så lenge det er pengene som er viktig her, og ikke hundene)

I rally er det teknisk sett cert når du får førstepremie (altså over 190) uavhengig av om du er fullcertet fra før eller ikke, har blandingshund, eller hva det skal være. Det er bare at for å bli champion må hunden være renraset og ha cert fra tre ulike dommere. Så sånn sett vil alle resultater over 190p være tellende, men det må da fortsatt være for tre ulike dommere for cert. Men det gjør da ingenting om du får et nytt cert fra samme dommer som du har fra da du ikke var medlem.

I NRL, antar jeg du snakker om da? Send en e-post til styret og spør, jeg vil tro det er god mulighet for at det går greit.

Ikke helt det samme, men det står litt her: Mine hunder er i praksis ikke sammen med andre hunder sosialt, utover svigerinnens hund på hytta en gang eller to i året. Litt pga min helse så går jeg lite turer sammen med andre. Som med andre her så hilser/leker vi ikke med ukjente hunder vi møter på tur så lenge vi kan unngå det, men noen ganger blir det tvungen hilsing. Det utarter sjelden til lek fordi mine ikke er interessert. Odin er 12 år, fryktaggressiv, og har lite/ikke behov for å være sammen med andre hunder. Noen svært, svært få tisper av små raser og riktig lekenivå kan få ham med litt (to små sonentisper er for øyeblikket de eneste jeg kan komme på at han har lekt med etter at han begynte å tolerere andre hunder, Bocca og Tinka). Kovu, ridgebacken på 8, er en sjelden gang (type 4-5 ganger i året? Om så mye?) på Ekeberg med mannen. Han tar en liten runde og hilser og sjekker ut, men bare unntaksvis litt lek før han er ferdig. Det samme om vi møter løse hunder på tur og jeg slipper ham, det er kort hilsing, evt. etablering av rang om han mener den andre hunden er uhøflig, men stort sett er han ferdig etter 10 sekunders snusing. Begge er uregelmessig på kurs og treninger og fungerer helt greit der. Om man har enehund mener jeg at saken stiller seg litt annerledes, og jeg ville nok anstrengt meg mer for sosial omgang med andre. Men der er det veldig individuelt om de har behov for det eller ikke. Noen har glede av det, andre har ikke så stort behov for det. Unghunder kanskje mer opptatt av det enn eldre.

Har ikke du postet her inne før? Jeg mener å huske en lignende sak. Det kan godt fortsatt være ressursforsvar, enten av den som kom inn eller av stua. Uansett synes jeg det virker fornuftig å omplassere. Det kan være så enkelt som at disse to hundene ikke går overens og ikke greier å avklare rangen mellom seg uten konflikt. Jeg har også en hund som går overens med de aller fleste, med unntak av enkelte hanhunder av enkelte raser. Det har med språk og "kjemi" å gjøre. Det er ikke alle mennesker som går overens heller, men de fleste kommuniserer/løser det heldigvis på en litt annen måte.

Snakk også gjerne med folk i rasemiljøet, på utstillinger og tidligere valpekjøpere av samme oppdretter.

Det der med at hunder skal være sultne for å jobbe bedre er også en myte som gradvis har blitt avlivet vel? Hvor godt jobber du på tom mage? Ikke? Jeg har testet teorien og den stemmer ihvertfall ikke på mine hunder. De jobber utmerket for godbiter uavhengig av hva og hvor mye de har fått å spise på forhånd (innenfor normal/rimelig mengde såklart). Hvis en hund jobber bra for kos tror jeg faktisk heller ikke at det å begrense kos ellers vil svekke behovet eller verdien, tvert i mot. Men nå ble jo dette veldig off-topic. Jeg tenker at Turid Rugaas' bok om dempende signaler (På talefot med hunden) kan være ganske grei for en 11-åring. Kanskje Ikke skyt hunden også. Ellers har vel Thea og jeg i stor grad den samme listen all over.

Eller... stress? Og da vil jeg påstå at det er andre ting enn grenser og regler som hjelper mer. Og for all del, han legger også mye vekt på belønning og bruk av kos som belønning, men å begrense kosing med hunden ellers fordi at kosen skal være verdigfullt som belønning... ?

Litt feil formulering fra min side, jeg mente at man finner mer og mindre trygge både individer og raser ellers også, at det er ikke er noe spesielt for dachs som sådan. Men langhår er vel av de mer utsatte ja.

Jeg har hatt mange fordommer mot dachser, men etter å ha blitt kjent med et par har jeg virkelig fått sansen for dem. Om dere er nøye med oppdretter og får en hund etter trygge og friske foreldre så er det en herlig hund! De kan fint være med på lange turer og bli vent til å være med på båt. Som hovedregel mener jeg at alle hunder bør ha minst en times aktivisering hver dag, enten i form av tur eller søk, triks, lydighetstrening osv. I tillegg må den såklart ha kortere tisseturer minimum morgen og kveld. Det første halvåret må den nok ut oftere, i valpetiden har jeg vært ute med hundene omtrent annehver time eller så på dagtid, og kanskje en gang eller to i løpet av natten også. Etter noen uker sover de som oftest hele natten, men må ut oftere på dagen til de har lært å holde seg. Dachser er nok ikke mer redde enn andre hunder, men det er viktig å være nøye med oppdretter og få en hund etter trygge foreldre. Dersom foreldrene er nervøse går dette ofte i arv, både genetisk og gjennom påvirkning fra moren i valpekassen. Dersom hunden blir vant til katt fra valpestadiet (og katten er grei) går det som oftest bra. Pass på at katten har et trygt sted for å komme unna valpen og ikke blir plaget. De fleste hunder har det helt fint på kennel, men jeg synes jo det er bedre å ha de hos venner og familie, hvis dere har noen som har anledning. Da får den som oftest mer selskap og får være i et hjemmemiljø som den er vant til, i stedet for i et bur for seg selv i et potensielt stressende miljø. Det absolutt tryggeste ved bilkjøring er et solid bilbur, slik at risikoen for skade både for hunden og andre er minst mulig. Sele er mindre trygt, men det beste alternativet om man ikke har plass til bur, eller hunden blir bilsyk f.eks. @Pringlenkan litt mer om dachs, selv om det er mest de andre variantene.

30 kg BC??? Bilde!?

Sikkert flere som har skrevet det, men jeg vet jeg kom over det i en av Nordenstam-bøkene, fordi jeg som sagt leste de i håp om å bli kvitt noen av fordommene mine mot en mann jeg ikke har gått kurs hos.

For at hunden skal få respekt for deg eller noe sånt. Den fulle tittelen på boken er "Full kontroll - om dressur og lederskap". Jeg bladde litt i den nå og fant ikke igjen akkurat det avsnittet, men her er et par andre gullkorn (det første stemmer forsåvidt):

Uh, ja. Fordi han anbefaler å gå bort til den sovende valpen og riste den litt i nakkeskinnet, sånn at den vet at du er sjef? Jeg leste boken for å forhåpentligvis bli kvitt noen fordommer, og for all del, det var ikke alt der som var helt på jordet. Men akkurat det avsnittet der var nok til å fraråde boka til folk som vil lære om hundetrening for min del.

Hvordan er YNAB å bruke for folk som er ikke er spesielt glad i eller oppegående når det gjelder økonomi? Og ikke så glad i å sette seg inn i komplekse systemer?

Det er garantert kull som ikke går gjennom valpeformidlingen eller som gjøres "seriøst", det er det vel hos alle raser. Men ikke noe spesielt mye på ridgeback, og jeg mistenker det kanskje har med tilgjengeligheten på kull gjennom klubben. Det er jo lov å håpe.

Nå er jeg ikke veldig inne i rasemiljøet, men jeg tror faktisk ikke det. Det er ett og annet "engangskull" der de ikke bryr seg med å få oppdretternavn, men av "utenomavl" så jeg har inntrykk av at det går mest i blandinger. Sjekk på finn antall blandingshunder til salgs der ridgeback er involvert.

Som @Sirinevner, ikke noe mer enn normalt. Ellers har raseklubben ganske god info om det meste.

Du får vise henne bilde av en liten belger ved siden av en stor BC.

Så lenge han virker kvikk som normalt og ikke plages med smerter så ville jeg ha ventet. Ut fra det du beskriver så høres det jo ut som han har det helt ok. Min eldste er 12, og jeg ville nok heller ikke tatt ham gjennom den behandlingen du beskriver, men jeg ville latt ham leve så lenge han ikke så ut til å plages mer enn din virker som. En slik behandling er belastende for en gammel hund. Men når både du og dyrlegen vurderte ham til å være relativt frisk og fin før røntgen så er han nok det rent bortsett fra den kulen. Så lenge du er trygg på at du greier å gi stopp når han begynner å plages vesentlig av det.

Og for all del, leker og godbiter har INGENTING der å gjøre når det er flere (og potensielt fremmede for hverandre) hunder sammen som ikke er GODT kjente og erfaringsmessig går godt sammen. Før eller senere vil det smelle på ressursforsvar.