simira

5 hjem? Når fikk forrige eier hunden? Er det implisitt i teksten din at forrige kjøper av hunden sendte den til oppdretter uten å få avtalt betaling for det? Dette høres ut som mer styr enn det er verdt, og jeg tror fortsatt jeg ville sendt hunden tilbake til rettmessige eier, enten det er oppdretter (hvis hun har betalt forrige eier) eller forrige eier.

Jrt er ganske intense hunder, de kan ha mye lyd og ikke minst MYE jaktinstinkt. Da vil jeg nok heller anbefale dsg som flere her, som på mange måter er en mildere variant av samme type hund. Det er ikke noe middels aktivitetsnivå på jrt, men de er gode ag-hunder og fine hvis du tenker å trene en del.

Det gjør et allerede tungt bur lettere, og gir mulighet for å ta ut/bytte bunn. Og så sklir ikke matter/madrasser så lett. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være mindre sikkert enn metall?

Kela er "kollisjonstestet" nok for meg. En instruktør vi hr hatt. Varebil med to rottweilere i (adskilt) kelabur, 160 km/t på autobahn i Tyskland. Både folk og dyr ble ganske forslåtte, ikke noe mer (fordi de satt høyt), buret en liten bulk.

Dsg er opprinnelig en vakt- og rottehund, og vil gjerne varsle når den mener det trengs. Så her kommer det litt an på hva slags lyd man synes er greit. Selv takler jeg ikke bjeffing eller piping når vi trener, men varsling når noen kommer på døren (eller folk går forbi på veien ) er greit nok. Og man kan jobbe med det fra starten og kontrollere det litt, men man må regne med en hund som varsler. De er generelt lett-trente, men har jaktinstinkt. Noen drar langt avgårde når de får ferten av noe, men igjen skal de fleste ha relativt kort radius. De er gårdshunder og gikk fritt på gårdene og holdt seg i nærheten der, sånn historisk sett. Men går ikke under det jeg betegner som en selvfølgelig "løs overalt"-hund (forøvrig er mange dsg slik som whippetene er beskrevet over her).

Bur er i de aller fleste tilfeller bedre enn sele.

Ellers kan du jo sjekke underforumet Min hund og se på presentasjonene der. Det varierer litt, men det er jo noen gode historier innimellom.

"Unnskyldes", ja kanskje. Men vil du ha en fôrhund for en oppdretter som ikke kan følge deg opp? Hvorfor har du ikke fått kontrakt, fungerer ikke e-post heller? Hvis hun har greit å respondere på facebookinnlegg så kan hun vel greie å sende en e-post. Har du kontakt med tidligere eier av hunden, eller eier av kullsøsken? Oppdrettet er jo tydeligvis ikke nedlagt, siden hun har hatt kull relativt nylig og setter ut hund på fôr. Uansett, hvis magefølelsen sier at dette er feil så ville jeg levert tilbake hunden. Det er så mye bedre å være trygg på både oppdretter og en hund man skal leve med i mange år.

Levere tilbake hunden. Her lyser alle varsellamper.

Sjekk om Hundehjørnet på Sofienberg fortsatt har orgnisert valpesosialisering, i regi av Hundeakademiet.

Det er samme videoen som er postet et par innlegg lengre opp?

Münsterlanderen er da allsidig nok? Selv om den skal brukes til jakt er det ingen grunn til at den ikke skal kunne brukes til alt det andre du beskriver. Aktivitetsnivået vil jeg beskrive som over middels, men hunden har du jo allerede. Ellers synes jeg fort du beskriver en labrador.

Ja, det kan det være. Følg nøye med, og om hunden begynner å kaste opp, eller ikke gjør fra seg noenlunde som normalt, så ville jeg kontaktet dyrlege. Forøvrig, om du er i tvil om noe er skadelig for hunden bør du ta kontakt med veterinær, evt veterinærvakt i din kommune. Forum kan gi både feil og for sene svar.

Om du skal fly så skal det også være veldig fint i Gdansk. Går det kanskje direktefly fra Tromsø dit også?

Skulle til å anbefale Vings voksenhotell på Tenerife/GC, men de er ikke særlig hundevennlige... Hva med å leie en hytte/stuga på sørkysten av Sverige eller ved en strand i Danmark? Nå er det 20 år siden, men da leide vi en hytte på et feriested ved Grenaa i Danmark. Koselig liten by, eviglange sandstrender og en kort kjøretur til Ebeltoft. Jeg vet riktignok ikke hvor hundevennlig det er i området og på strendene der, dette var i Livet Før Hund.

Om en oppdretter ofte har valper så er det et tegn til å være skeptisk og sjekke litt nøyere. Da har oppdretter enten mange hunder, eller potensielt for mange kull i forhold til hva som er anbefalt på en tispe. Det kan ofte lønne seg å titte litt utenfor landegrensene. Bare Sverige har utrolig mange flere hunder, raser og oppdrettere enn Norge, ellers er opprinnelseslandet til rasen ofte (men ikke alltid) et bra sted å begynne.

Høyenergifôr ja.

Om en hund vil "passe" i en hundepark eller ikke er nok stort sett veldig individuelt, ihvertfall om man utelukker raser som har problemer med samkjønnsaggresjon. Og det kommer an på hundeparken. Fornuftig sosialisering med andre hunder er fint, latmannslufting av hummer og kanari med godbiter og pinnelek er ikke bra for noen.

En tråd med en link til en annen tråd hvor det også er diskutert litt. Men ikke så mye faktisk ferske erfaringer.

Det kan være ganske mye jobb og ikke sikkert at dere greier å lære hunden å være alene når den er blitt såppas voksen. Hvis dere ikke har mulighet til å fortsette å ha hunden i bilen så kan det være at hun har rett i at hunden må omplasseres, men dere kan jo prøve. Jeg vil anbefale deg å søke på "alenetrening" på forumet her. Det er mange tråder om temaet, og du vil få mange gode tips om hvordan dere kan gå fram helt fra starten. For det bør dere, starte helt fra scratch som om hun var en 8 uker gammel valp. Det kan også ta lang tid, så dere bør se på rådene og anbefalingene om hva dere kan og bør gjøre i en overgangsperiode når dere begynner på jobb igjen etter ferien. Fordi stresset og usikkerheten med å være alene har satt seg så kan dere regne med at det tar lengre tid enn med en valp. Lykke til!

Har du prøvd 3 peaks step-in? Eller Triponti? Ta en titt på disse to. Ellers er den minst ille for min Julius K9-selen, den har ganske stor åpning ihvertfall.

Det var et hypotetisk spørsmål altså, jeg forventet ikke at du skulle svare på det. (svaret er nok uansett "for lite" )

Aktiviseringen er jo en ting, men hvor mye plass hadde de? Jeg har vært i en god del dyreparker i inn- og utland, og har enda til gode å se at de store dyrene og fuglene har noe i nærheten av det jeg mener er akseptabel plass, dessverre. En del av de mindre dyrene og enkelte av de store kan fint trives på mindre områder enn det som er naturlig for dem, men særlig for rovdyr føler jeg det blir veldig feil. Min verste opplevelse er fra London zoo, et kattedyr (husker ikke om det var løve eller leopard) som hadde et bur på størrelse med stua vår (som riktignok er av den store typen som har både salong og spisestue, men dog).

Jeg synes likevel det er ille, særlig når de hevded at ingen andre ville ha dem, og de faktisk ikke hadde spurt en gang. Det er mange dyreparker som jobber bra og oppriktig med å bevare dyrearter og gjøre livene deres bedre. Dessverre er det som alltid et ressursspørsmål, og et spørsmål om å tjene penger på det. For det må de. Og jeg er slett ikke sikker på om geparder og en del andre truede dyrearter har det bedre overlevende i dyrehager enn å dø ut. Dessverre.

Norske dyreparker er generelt bedre enn mange, men jeg har kuttet det helt ut nå. Kristiansand er de som avlivet en dyreart for å få plass til en annen, med argument om at ingen andre dyreparker ville ta i mot dem. Jeg kjente per da daglig leder på Tangen, og hun hadde ikke hørt noe om det... Det er mulig jeg ville vurdert det om jeg hadde unger, det er jo også veldig mye mer enn dyrepark. Jeg har vært flere ganger i Krsand og i mange utenlandske parker, men ga opp å finne noen som var "bra nok".