simira

Sikkert flere som har skrevet det, men jeg vet jeg kom over det i en av Nordenstam-bøkene, fordi jeg som sagt leste de i håp om å bli kvitt noen av fordommene mine mot en mann jeg ikke har gått kurs hos.

For at hunden skal få respekt for deg eller noe sånt. Den fulle tittelen på boken er "Full kontroll - om dressur og lederskap". Jeg bladde litt i den nå og fant ikke igjen akkurat det avsnittet, men her er et par andre gullkorn (det første stemmer forsåvidt):

Uh, ja. Fordi han anbefaler å gå bort til den sovende valpen og riste den litt i nakkeskinnet, sånn at den vet at du er sjef? Jeg leste boken for å forhåpentligvis bli kvitt noen fordommer, og for all del, det var ikke alt der som var helt på jordet. Men akkurat det avsnittet der var nok til å fraråde boka til folk som vil lære om hundetrening for min del.

Hvordan er YNAB å bruke for folk som er ikke er spesielt glad i eller oppegående når det gjelder økonomi? Og ikke så glad i å sette seg inn i komplekse systemer?

Det er garantert kull som ikke går gjennom valpeformidlingen eller som gjøres "seriøst", det er det vel hos alle raser. Men ikke noe spesielt mye på ridgeback, og jeg mistenker det kanskje har med tilgjengeligheten på kull gjennom klubben. Det er jo lov å håpe.

Nå er jeg ikke veldig inne i rasemiljøet, men jeg tror faktisk ikke det. Det er ett og annet "engangskull" der de ikke bryr seg med å få oppdretternavn, men av "utenomavl" så jeg har inntrykk av at det går mest i blandinger. Sjekk på finn antall blandingshunder til salgs der ridgeback er involvert.

Som @Sirinevner, ikke noe mer enn normalt. Ellers har raseklubben ganske god info om det meste.

Du får vise henne bilde av en liten belger ved siden av en stor BC.

Så lenge han virker kvikk som normalt og ikke plages med smerter så ville jeg ha ventet. Ut fra det du beskriver så høres det jo ut som han har det helt ok. Min eldste er 12, og jeg ville nok heller ikke tatt ham gjennom den behandlingen du beskriver, men jeg ville latt ham leve så lenge han ikke så ut til å plages mer enn din virker som. En slik behandling er belastende for en gammel hund. Men når både du og dyrlegen vurderte ham til å være relativt frisk og fin før røntgen så er han nok det rent bortsett fra den kulen. Så lenge du er trygg på at du greier å gi stopp når han begynner å plages vesentlig av det.

Og for all del, leker og godbiter har INGENTING der å gjøre når det er flere (og potensielt fremmede for hverandre) hunder sammen som ikke er GODT kjente og erfaringsmessig går godt sammen. Før eller senere vil det smelle på ressursforsvar.

Men de som sier de har EN lydløs hund har nok også nettopp det, ÉN hund? Og de finnes nok, ikke lydløs men mindre bjeffete og kanskje har et miljø rundt seg som trigger det mindre. Jeg ville nok uansett ikke anbefalt noen å kjøpe en lapphund i håp om at den ble lydløs. Og særlig ikke nr. 2.

Jeg synes stress og bjeffing forekommer oftere hos sheltie, og har inntrykk av at de har blitt avlet som brukshund lengre enn det collien var/ble. Uten at jeg kjenner til om det faktisk er slik. Jeg har hatt inntrykk av flere sheltier som "forsiktige" men ikke nødvendigvis engstelige. Jevnt over det samme med collie egentlig.

Belger? Har ikke @Michellus en igjen?

Man får langliner som flyter.

Når det gjelder omplassering så er det nok bedre å gå til miljøet, oppdrettere og raseklubben for å finne en ok omplasseringshund når du vet hvilken rase du vil ha. Det var en lapphundtispe til omplassering på raseklubbens side like over jul som så veldig fin ut. Jeg husker ikke omplasseringsgrunnen, men det var definitivt ikke adferdsproblemer (jeg holder et kvart øye åpent etter hund til svigermor).

Ganske fin link. Hvor ofte voksne hunder "bør" få leke med andre er veldig individuelt (det er en tråd om akkurat det her et sted). Mine leker svært, svært sjelden, både med andre og hverandre. Om vi møter hunder de går overens med kan det være litt løping og herjing i noen minutter, men ingen av dem har vært spesielt opptatt av å leke med andre hunder etter at de ble voksne. Kun unntaksvis (type, kanskje så ofte som en gang i året, men nå er vi ikke voldsomt ofte løse sammen med andre heller). Mens det er voksne hunder som fortsatt gjerne leker. Den artikkelen fra Gooddog stemmer nok ikke for alle, men mye god info der.

Litt OT men har du mista setteren? Hadde du ikke to settere på et tidspunkt også? Og det risikerer du jo å få, det er ikke noe du kan velge. Hvis hovedårsaken er at hunden din skal få en å leke med og slite seg ut på så ville jeg nok heller tatt på meg ekstra hundepass i perioder og lånt hunder, møtt hundevenner osv. Som du vet at hunden din leker med og går sammen med, og som du ikke trenger å ta ansvaret for ellers.

Ganske lite. Litt avhengig av om man teller by eller hus. Et år på FHS som 16-åring. Trondheim som student da jeg ble 19, flyttet tre ganger inad i byen. Fra Trondheim til Oslo med samboer, to ganger inad i byen. Et år i England. Antall flytteprosesser: 11, antall byer: 5, da teller jeg ikke at vi flyttet til nabohuset hjemme i Molde da mamma og pappa tok over etter mammas foreldre. Det var flere ganger enn jeg trodde, men folkehøgskole er jo litt utenom, man flytter ikke fullstendig, og 3 flyttinger var mellom hybler som jeg heller ikke føler er "ordentlig" flytting.

Jeg må innrømme at jeg ikke husker det, det var ganske mange som ba om hjelp på forumet der, og jeg med min erfaring bidro en del på passeringsproblematikk. Om det er verdt å ha to hunder? Ja, tja. Jeg synes det kommer litt an på hvorfor du vil ha to. Hvis det er for hundens del så ville jeg droppet det. Ja, de har mye glede av hverandre, og det er morsomt, men det er også mye jobb. Og enda mer jobb hvis du ender opp med to hunder med litt ulike problemadferder og behov. Men det er ikke overkommelig, og du har som sagt et godt utgangspunkt hvis du har en lydig og grei hund fra før. Og hvis du er nøye på oppdretter og får en trygg og god valp, så er et ingen grunn til at du skulle få passeringsproblemer, selv om det selvfølgelig aldri er noen garanti.

Jeg må innrømme at jeg ler litt inni meg når du beskriver hvor fælt mye jobb det var med hunden, når du har en tre år gammel hund som kan gå løs uten å løpe bort til andre hunder og passere med full kontakt. Da min var på samme alder hang han i båndet og brølte mot de fleste hunder innen synsrekkevidde og kunne knapt være i langline. Han er nå 12 og kan forsåvidt fortsatt ikke gå løs bortsett fra på godt oversiktlige steder, og svært sjelden når jeg går med begge hundene våre. Og vi har jobbet altså, seriøst mye, det lover jeg deg. Med å få en valp/unghund i hus må du regne med å ta et steg tilbake i treningen og at den voksne kan la seg rive med av den yngre både i lek og ugang. Det er en rase som har lett for å bjeffe så blir det lett at de drar opp hverandre. Hvis du starter tidlig og jobber mye med sladretrening, bjeffing og passering med minstemann, og jobber en del med hundene separat, så kan det gå helt fint. Det vil også hjelpe at den du har fra før nå er voksen og såppas uproblematisk som han er. Det å håndtere to hunder i bånd er en treningssak. Uansett så vil hund nr 2 være et eget individ, og kan være både lettere og vanskeligere å trene enn den andre. Nå er jo lapphunden relativt grei å trene med, så det er et godt utgangspunkt, men på noen måter vil det også være en helt ny vei å gå. Nå snakker du jo litt om to ulike problemer, lyd og passering, og jeg tror nok at grei passering vil være langt enklere å få til, særlig med den erfaringen du har nå, enn det med lyd. Jeg tror ikke jeg kjenner noen med mer enn én lapphund som ikke har noe særlig lyd i sine. Og det er jo et valg man tar når man kjøper den rasen. Canisforumet er forøvrig nylig kommet opp igjen, men ganske uoversiktlig og dårlig funksjonalitet enda, og ingen aktivitet å snakke om.

Hvis hunden spiser bedre tørt så er det bare å gi fôret tørt.

Jeg bruker klikker i presisjonstrening, innlæring av nye øvelser og når jeg finpusser på ting. Som oftest på kurs og trening. Til "hverdags" har jeg for tiden aldri med klikker på tur for eksempel, men markerer med et kort "bra". Timingen er ikke like fin kanskje, men det er mer vedlikeholdstrening på hverdagsting enn presisjonsgreier.

Wow, imponert! Det jeg savner mest i prosessen med å prøve å gå ned i vekt (som jeg også tror vil gjøre at jeg føler meg bedre) er å kunne trene. :/ Et ledd i min "overleve vinteren"-strategi er å reise til varmere strøk om vintern. Fra å reise to uker til solsikre land som Thailand i januar har jeg denne vinteren en uke på kanariøyene i okt/nov og en nå i februar. Da orker jeg å røre meg litt mer, men reisen tar også på en del, så noe av gevinsten forsvinner på hjemreisen, dessverre. Men jeg får en ukes "pause" ihvertfall.

Nå var det komondor og ikke puli i programmet, og jeg synes ikke det var noe feil i det de hadde om pelsstellet der. De sa ikke bare at det tar tre døgn å forberede hunden til utstilling, men nettopp det du sier at først bades hunden, så tørkes de i halvannen evighet, osv.

Canis har passeringskurs på Veterinærhøgskolen med jevne mellomrom. HundeAkademiet har pleid å ha på Sofienberg, men usikker på om de bare har valpekurs og hverdagslydighet nå. Ellers har du fått mye gode råd her.