simira

Nå er det lenge siden vi brukte dem til det, men jeg brukte Groruddalen da min hund skulle "utredes" mtp det som var fryktaggresjon. Når det gjelder instruktører så kan jeg på det sterkeste anbefale Merete Kristensen (Side ved Side, for tiden dessverre noe redusert pga brukket ben) og Lisa Havro hos Canis Follo. Begge er rå på klikkertrening, har instruktørutdanning fra ulike steder men definitivt positive. Lisa jobber også på Bjerke smådyrklinikk, så det er mulig du kan bruke dem også. Begge har erfaring med og er gode på problemadferd.

Null problem. Er visst ikke alle som bor her inne og får med seg alt...

Ja, å respektere eiers øsker/regler synes jeg faktisk er vesentlig, selv om man er uenig. Om eier er grei kan man helt fint bli enig om at man har ulike regler, men for meg er det ihvertfall vesentlig at hundepasser følger mine regler, selv om de mener de vet bedre. I noen tilfeller gjør man kanskje det, kanskje ikke, og noen ganger er det en grunn til at man har regler som ellers virker urimelig. Nå er vel dette noe hundefolk flest vet etterhvert, men for eksempel om noen skulle gi hunden sjokolade fordi "bestemors hund fikk kokesjokolade hele sitt liv og ble minst 20" så er det likevel ikke greit...

Samme sak vel?

Få tak i en løpetispe hvis det er hannhund. Eller setter ut mat. Selv om man jo hører noen historier så er det de færreste hunder som drar langt avgårde når de rømmer. De fleste kan man finne i en nabohage der tispa har løpetid, barnehagen der noen har grillfest osv.

Det er jo bare å prøve seg fram, og variere litt. Jeg har begynt å variere fôret til hundene mye mer, har variert mellom 2-3 merker og typer det siste året. Men blir det valp altså? Mer info?

Jeg formulerte meg litt feil. Råfôret som kommer i biter er ikke frysetørket, det er frossent råfôr i likhet med Vom og andre produkter. De har frysetørket også, men det er vel ikke helt det samme.

Ok, har ikke sett de pølsene før. De hadde jo noen andre som var mer lignende hundepølsene du får i butikken. Men litt avhengig av prisen så er jo bitene utrolig mye mer praktisk å håndtere da.

Der er "ekspertene" veldig uenige. Noen mener også at den viktigste sosialiseringen skjer fra 8-12 uker. Men så lenge oppdretter gjør en saklig jobb de to ekstra ukene så tenker jeg at det bare er en fordel. Om valpen blir liggende i garasjen, på låven eller noe i et bur så vil det gjøre et dårlig utgangspunkt enda verre (satt på spissen såklart, men mellomting finnes jo også).

Pølsene til Provit er vel varmebehandlet og dermed ikke rått. Usikker på om det er tilsatt nødvendige vitaminer osv for å fullfôre på det? Men de har frysetørket fôr som ikke er dyrere enn Vom, vi bruker det litt nå. Kommer i biter/kuler, så er lett å måle opp mengde rett fra fryseren. Da vi brukte Vom kjøpte vi kilospølser (Kovu fikk 500g per måltid, så en pølse varte i to dager når vi halvfôret på det). Blokk ble bare gris. 5kg-pølse gikk til nød an. Og så har du jo Natures Menu og MUSH, men begge de er veldig dyre å fullfôre på hvis du har noe større enn chihuahua. Edit: Se også her: (trodde først det var nytt innlegg i samme tråden )

De fleste adopsjonsorganisasjoner hevder at de bruker seriøse veterinærer. Selvfølgelig. Det er også dessverre nordmenn involvert i disse organisasjonene, så det er heller ingen garanti. Så selv om hunden din ikke har bodd på gaten så gjør det ikke nødvendigvis ting noe bedre, dessverre. Men håper du får en bra hund uansett, når du først har tatt dette valget. Det er jo heldigvis ikke slik at alle adoptivhundene kommer med store adferdsproblemer og smittefarlige sykdommer, selv om risikoen gjør det uønsket. Men kan jeg spørre om hvorfor du har valgt å adoptere en hund fra utlandet, i stedet for fra Norge?

Edit: Jeg tenker ikke på om du har tenkt over valget du har tatt, men om du har satt deg grundig inn i dette med å ta til seg en adopsjonshund fra utlandet, hvor mye arbeid det kan kreve utover en hund fra Norge, hvilke risikoer som ligger i det, informasjon fra mattilsynet osv. --- Det står "gatehunder" i innlegget over, og om du søker etter "gatehunder" her på forumet finner du også noen tråder. Det gjelder ikke bare gatehunder som sådan, men generelt adopsjon av hjemløse hunder fra utlandet. De har sykdommer som ikke tas av de obligatoriske behandlingene før innføring til Norge, og som kan være dødelige. Nå hilser vi normalt ikke på andre hunder på tur, men adopterte løshunder fra andre land holder vi oss langt unna. Vi trenger ikke nye, ukjente sykdommer på hundene her i landet. I tillegg er det organisasjoner som er tatt for å forfalske de veterinærbehandlingene som faktisk er påkrevet. Det har vist seg at flere organisasjoner tjener mye penger på å adoptere hunder til andre land, og de pengene går ofte ikke tilbake inn i organisasjoner men til privatpersoner. Om det er hunder som har levd på gaten i syd-europa kan det også være problematisk for dem å omstille seg til livet her i Norge, inne i et hus, gå i bånd, være alene hjemme osv. Først og fremst er det smittefaren og utbredelsen av sykdom som bekymrer meg, men også det at organisasjoner gjør business ut av dette. Noen avler også visstnok på gatehundene for å selge søte valper til naive nordmenn som tror de hjelper en god sak. Om man faktisk vil hjelpe hunder i utlandet er det bedre å støtte arbeidet der de er, og gi et nytt hjem til en omplasseringshund her i Norge. I tillegg er det såklart mye svindel rundt dette. Jeg håper ihvertfall at du er brennsikker på at veterinærattester og organisasjonen du adopterer fra er reelle og seriøse, og at du er forberedt på å få en hund som kanskje trenger ekstra oppfølging fremover.

Det er vel et par her inne, om de er aktive enda, men generelt sett så er vel de fleste her motstandere av å adoptere slike hunder. Det er få gode grunner til å gjøre det, og mange gode grunner til å ikke gjøre det. Håper du har satt deg godt inn i valget du har tatt!

I prinsippet er jeg enig med mange her, men litt avhengig av hunden så KAN det skape problemer for dem om hun får sove i sengen og møbler i en måned, og så tilbake til det gamle. Jeg ville ihvertfall tatt det opp med eier først! Ikke særlig kult om hunden kommer hjem etter en måned og nekter å ligge i buret sitt fordi den har blitt vant til, og trives bedre med, noe annet. Når det er sagt så tror jeg de fleste greit oppdratte hunder skiller greit mellom regler ulike steder. Her hjemme har vi få regler. Hos mamma og pappa får Kovu ikke lov inn på kjøkkenet og ingen får opp i møblene. Det fungerer greit. Hundene kan prøve seg en gang eller to (vel, Kovu ganske mange), men de vet forskjellen.

Jeg undrer meg på hva de legger i at de har fått mye bra tilbakemeldinger. Likes fra folk som ikke vet bedre på FB? På youtube har de ihvertfall ingen positiv tilbakemelding eller likes...

Men hvis han fikk høydemål på hunden og ikke buret så er det vel ikke så rart. Mange mener at buret ikke bør være så høyt at hunden kan sitte oppreist, så kan jo være han har gått etter det. Ellers pleier han vel å fikse sånt om man sier fra, men klart, da må man ta kjøreturen minst en gang til da.

Så rart at det ble feil? Det går da på mål? Sa han noe om hvorfor?

Hvem ord synes du man skal bruke da liksom? Jeg er også gretten, gammel grinekjerring når det gjelder uttale, selv om jeg prøver å forstå at språket er i stadig endring.

Jeg må jo innrømme at bare da vi bodde i England så slapp jeg ofte Odin løs på gården der jeg jobbet, og han jaget vet et tilfelle hjort (uten sjanse i havet til å ta de igjen). Det er jo ikke båndtvang der, og selv om man ikke skal la hundene jage eller plage ville dyr så har jeg inntrykk av at de er mye mer avslappet på det der enn her i Norge. Men så er viltet også veldig mye mindre utsatt med tanke på klimaet, der er det jo toukers-vintere stort sett (på den sørlige halvdelen ihvertfall). Og, siden vi er vant med båndtvang fra Norge og bakgrunnen for det, så var jeg rimelig nøye på å ha kontroll, særlig om våren. Men igjen altså, helt andre holdninger bare der.

Det er nok mye kultur også. "USA" er jo så mangt, og det er nok stor forskjell på huskyhold midt i New York og ute på landsbygda i Minnesota. Og de har et helt annet forhold til både ville og tamme dyr der, og ikke minst dette med løse hunder/andre hunder. Så ser man bilder at av de tusler rundt, de tar nok neppe bilder når bikkja beinflyr etter et eller annet hjortedyr. @MalamutenHvordan får man faktisk bedre kontroll av å bruke strømhalsbånd? Er straffen kraftig nok til at de faktisk kommer på innkalling da altså?

Da synes jeg springer høres ut som et godt alternativ, jeg. Det er mulig det er noe separasjonsangst på dem, de er ihvertfall veldig flokkorienterte. Men sannsynligvis ikke noe verre enn cocker. Mitt inntrykk er at welsh springer sliter mer med separasjonsangst enn engelsk, og jeg kjenner mange engelske som fungerer helt utmerket der. Og igjen så er det viktig med godt forarbeid på oppdretter.

I dag får man jo et greit utvalg bobiler som er mer tilrettelagt for opphold. Men det blir kanskje for luksuriøst? Tror jeg er blitt for gammel til slikt, selv om jeg er glad i en roadtrip en gang i blant.

Hvor gammel er han? Ser ut som kviser for meg. Gamlingen min på 12 har noen vorter som også ligner litt.

Det går jo an å reagere på youtube, der filmen ligger: De nye hagemøblene våre kommer ikke til å bli kjøpt på Skeidar.

i den størrelseskategorien du nevner så er vel springer spaniel nærmere enn cocker. Sjekk ut dem? Engelsk springer er veldig greie familiehunder som virker til å passe fint til det du skisserer. Om du fortsatt tenker cocker-størrelse så er både sheltie og dansk/svensk gårdshund i samme kategori. Sheltien må børstes, gårdshunden har null pelsstell. Men har mer jakt, og tidvis mindre arbeidslyst enn sheltien. Begge rasene bjeffer nok mer enn cocker, så det krever konsekvent jobbing fra starten av.