simira

Blir spennende å se mer av dette - og reaksjonene. Mon tro om jeg skal sende denne til min kusine som ønsker seg "en slik pug, for de er så søte".

Jeg tror at hvis man tar med en haug hunder og selger i Norge så blir det fort kommersiell import. Men sannsynligvis vanskelig å påvise, dessverre. Systemet er fortsatt ikke ideelt, fordi det vil koste alt for mye ressurser. Men et steg på veien er det ihvertfall.

Det betyr jo "bare" at man må bo i utlandet et halvt års tid. Og hva betyr "eie og kontroll"? Kan jeg adoptere meg en gatehund og få kusina mi i Barcelona til å passe den et halvår tro? Jeg tviler ikke på at det er mulig å få det til, men absolutt en langt høyere terskel!

Oi, har ikke fått med meg at Tinka er borte. Fikk såvidt med meg at hun var dårlig (jeg leser ikke Akkurat nå). Så trist å høre, selv om hun ble en fin gammel dame. En av de få hundene Odin faktisk kunne leke med. Jeg synes du skal skaffe deg hund. Jeg vet akkurat hva du føler når du sier det du gjør rundt å være uten hund. Vil det bli lettere å få seg hund når dere har bodd sammen en stund tror du? Har du vært helt tydelig på at det ikke er noe spørsmål om hvorvidt du skal ha hund eller ikke? Mannen min var mindre motvillig enn kjæresten din - men slett ikke overbevist om at dette var en god idé. Jeg gjorde det klart at det ikke var et valg, og nå har vi to. Men om kjæresten din virkelig ikke vil ha hund, hvordan vil det da bli lettere å skaffe hund etter at dere har bodd sammen en stund, og han har gjort leiligheten til sin også? Selv om hunden vil bli 100% ditt ansvar så må han jo leve med den, som et minimum, og enten man vil det eller ikke så påvirker jo hundehold en hel del ting i hverdagen, og ikke minst rundt ferier og sånt. Jeg er selvfølgelig inhabil fordi jeg elsker dyr, men jeg ville nok skaffet meg hund, og latt forholdet utvikle seg med den forutsetningen. Gi ham den tiden og la ham bli vant til at du kommer med hund på kjøpet.

De typiske LC-rasene er vel uansett rimelig vanskelig å få god innkalling på når det gjelder vilt?

Variocage var med: https://www.naf.no/forbrukertester/test-av-utstyr/test-av-hundebur-for-bil/kleinmetall-variocage-hundebur/

Nesten litt rart når det er NAF som tester at de ikke har med det som er mest populært på det norske markedet egentlig? (Aluconsult, Trønderbur, Kela, og selene som er nevnt over)

Høres veldig ut som Odin. Han har heller aldri bitt, men lager et himla leven og knørver de i bakken. Jeg tenker at om det er alternativet når en eier ikke har kontroll på hunden sin, og det er min eller hans hund (strengt tatt går det ut over begge), så får det bli slik.

Bra med en ordentlig test! Og ikke minst en henvisning til bur vs. sele. Når det er sagt så vil alle disse oppfylle funksjonen ift. å holde hunden i ro for å ikke forstyrre føreren fysisk under bilkjøring, som sannsynligvis er en større risiko enn en stor kollisjon. Men jeg likte vinnerburet.

Lastestropper for bil er ihvertfall solid nok. Jeg ville eventuelt spurt på en bilforretning, ala Torshov bilrekvisita o.l.

Og du kan ikke slippe en av dem? Jeg unngår så langt som mulig å slippe Odin, rett og slett fordi han ikke trenger flere negative opplevelser og fordi det er et alternativ. Kovu er ikke usikker overhodet, så jeg slipper ham, og går min vei med Odin. Kovu sjekker ut, sørger for at hunden/e ikke kommer bort til Odin, og kommer til meg når han er ferdig.

Om du ikke vil slippe hunden har du ikke noe særlig annet valg enn å ta med deg hunden og gå i motsatt retning til den begynner å ta godbiter. Kampen om den situasjonen er allerede tapt, og det er treningen utenom som har noe å si.

Som sagt, jeg sier ikke at alle tørrfôr er bra. Eller at alle råfôr er dårlig. Det er bra at folk har blitt mer bevisst på innhold i hundemat. Men å være religiøs på det ene eller andre blir for meg helt feil. Spørsmålene dine om hvor ingrediensene kommer fra og hva som tilsettes er like gyldige for rått som tørt. Det er ikke noe mer kvalitetssikring eller kontrollorganer for rått hundefôr. Og nettopp fordi det er rått kommer det andre faktorer inn i bildet også. I tillegg er det flere varianter som selges som rått, ferskt og mer kjøttholdig fôr som er varmebehandlet eller frysetørket. Det er bare ikke så enkelt som å si at det ene er bra eller det andre er dårlig. For ordens skyld er det heller ikke noe enklere eller vanskeligere for meg å hente opp en kopp med Provit av fryseren enn en kopp med tørt fra tønna.

Jeg er fullt klar over hvor lang tid det tar med fôrbytte. Når jeg sier at vi råfôret "en stund" så snakker jeg om år. Burde ha gått seg til da. Hvis du sjekker litt rundt på nettet @Enlivan finner du flere diskusjoner rundt hunders kosthold. Det har faktisk gjort noe med hundene at de har vært domestiserte ganske lenge nå. På samme måte som at menneskers kosthold og tåleevne og behov har endret seg vesentlig siden steinalderen, og da snakker jeg ikke bare om McDonalds. Det er også kommet stadig flere tørrfôr med høyere kjøttinnhold og mindre billig fyllstoff. Mais og korn er definitivt ikke hovednæringen til hunder, men de har ikke noe problem med mindre mengder av det. Nå er det også slik at hundene ikke får alt de trenger av ren råfôring heller, det må enten tilsettes vitaminer og mineraler, eller man må sørge for å gi dem grønnsaker eller andre tillegg selv. Det er mange bra og dårlige fôr til hunder, og det er ingen tvil om at mange hunder hadde hatt fordel av annet fôr enn det de får. Men at ethvert tøffrôr er synonymt med dårligere og et hvilket som helst råfôr synonymt med det beste skal jeg se ganske grundig forskning for å la meg overbevise om.

Det diskuteres vel fortsatt hvorvidt hunder er kjøtteter eller alteter. Jeg råfôret fullt en stund, men gikk av ulike årsaker tilbake til tørrfôr. I motsetning til mange andre her ser jeg ingen vesentlig forskjell i pels, hold og avføring. Det vil si, den ene hunden får litt problemer med avføring når vi fôrer rent rått. Og ikke er det billigere enn tørt heller, selv om vi skulle kjøpt 20 kgs blokk av VOM, kontra kortreist tørrfôr av god kvalitet som vi fôrer med per i dag (Robur). Jeg har ikke lest forskningsrapportene det vises til over her, men det at enkeltpersoner opplever at "hunden fungerer bedre på det fôret" er lite verdt. Det er folk som har hunder som går helt utmerket på Pedigree fra Kiwi også, liksom. Veldig mange subjektive oppfatninger over her som dessverre (heldigvis?) er verdiløst i forskning og fagsammenheng uten backing i systematisk forskning. Det har kommet flere rå- og ferskfôr på markedet, og at de er heller ikke alltid kortreist. Og det varierer hva som er tilsatt av vitaminer og andre ting som hundene trenger. Det tenker jeg er et viktig punkt, for her opplever jeg stor variasjon mellom fôrene. For meg er det viktigere med kvalitet og miljøbevissthet enn rått eller tørt, og rått er ikke alltid nødvendigvis det beste.

For at det at skal bety noe for meg at du/dere(?) har kvalitetssikret produktene eller deres ekspertvurderinger så vil jeg vite hvilken erfaring og eventuelt kompetanse dere har... å skrive "lang erfaring med hund" sier ingenting. Jeg kjenner veldig mange som har hatt hund i mange flere år enn meg uten at de kan komme med noen råd jeg er intressert i å følge.

Velkommen tilbake! Er du fortsatt på Lofthus iblant? Synes jeg ser en drent her av og til... Møtte en mann som var ute og syklet med en i fjor også. Er vel ikke så mange av dem rundt her. Og gratulerer med nykommeren!

Nå er det jo finere i Norge enn de fleste andre steder... vi reiser også ned til 10 grader kaldere i England. Roadtrip med bikkjer og hele bøtteballetten. Det eneste området vi ikke så da vi bodde der var østkysten/Norfolk/Suffolk, så vi har leid et sted ved sørkysten i Suffolk en liten uke, så kjører vi langskysten nordover, og så ned igjen til Cambridge for å treffe kjentfolk før vi drar hjem. Jeg gleder meg! Selv om temperaturen ikke er meldt den beste så er er det meldt oppholdsvær. Og kanskje er det da mindre folk på de båndtvangsfrie, lange sandstrendene... Så blir det slottsbesøk, puber såklart, litt shopping og sånt. Gleder meg vilt! Og tenker litt på at det begynner å bli noen år siden sist jeg kjørte på feil side av veien.

Vask kassa igjen, grundig. Flytt den til et sted det er mindre sannsynlig at de går forbi/bort til den når de skal ut, og sett evt kompostgrinder rundt en stund så det ikke er et alternativ å gå bort ti den.

Du kan sitere flere om gangen ved å trykke på plusstegnet i innlegget. Hva med en omplasseringshund? Da vet du litt mer om hva du får?

Jeg synes ikke det du beskriver er normalt, og ville ikke akseptert det. Når det gjelder ressursforsvaret på deg så tror jeg dette er et større problem enn at hunden din ikke liker valper. Jeg har tatt en valp hjem til en fryktaggressiv hund som var verre på valper og unghunder. For oss hjalp det veldig å være to, men hadde nok gått greit alene også. Vi hadde med Odin i bilen da vi hentet Kovu. Ingen hilsing da, jeg satt med Kovu på fanget i baksetet, og Odin i bur i bagasjerommet. Halvveis på den timelange turen stoppet vi og luftet begge hundene i bånd, uten hilsing. Hjemme holdt vi de stort sett adskilt. De fikk snuse på hverandre gjennom kompostgrind, og Odin ble tatt bort ved det minste tegn til anspenthet. Etterhvert hadde vi de løse sammen, men aldri uten tilsyn før etter et par mnd tror jeg. For vår del hjalp det ekstremt mye å få inn en språksterk valp som respekterte signalene til Odin og holdt avstand, men det var også essensielt at vi passet på å skjerme Odin så han slapp å forholde seg til valpen om han ikke ville. Jeg tror det smalt maks to ganger i løpet av valpe/unghundtiden. Jeg er som sagt mer skeptisk til dette med ressursforsvaret. Det kan bli forsterket av å få inn en hund til. Hvis du er god og nøye på det fra starten kan det kanskje trenes bort fordi du får jobbet såppas mye med det hver dag, i forhold til en og annen gang i parken. Men jeg vet ikke om jeg ville satset på det...

Hvis du ser en løs hund ved et hus hvor det ikke er gjerde så ville jeg snudd, rett og slett. Med mindre du kjenner hunden og vet at den ikke kommer bort til dere. Hvis uhellet først er ute og det kommer løse hunder bort til dere på tur ville jeg slupper hunden din, med mindre du vet at han vil angripe. De færreste hunder gjør faktisk det. Jeg har to brøleaper på 8 og 38 kg, og det kan se ganske stygt ut i møte med enkelte hunder. Den største har, bank i bordet, aldri sloss med en annen hund løs. Minsten er fryktaggresiv og det har smelt et par ganger, men der går det også bra i 95% av tilfellene når jeg slipper ham. Slipp hunden, og gå i motsatt retning. Hvis du går etter hunden risikerer du å "backe" hunden din og gi ham mot til å faktisk bråke, eller at den andre føler at den må forsvare seg og starter det.

Jeg vet ikke om noen her på forumet som vil promotere en slik blanding. Det er like stor fare for at en blanding blir syk, som en renraset. Nå har disse rasene noe av de samme problemene, så sånn sett er det ikke krise, men det er ingen grunn til å blande to gode hunder av samme rase. Om du kjøper fra en seriøs oppdretter så bør det gå fint å finne en frisk hund, da kan du sjekke stamtavler og se hvilke hunder som har for eksempel patellaluksasjon bakover. Dette vil du ikke nødvendigvis vite hos en blanding, særlig siden mange som avler på blandinger ikke er spesielt seriøse og ikke tar de samme testene som raseoppdrettere. (jeg lurer også litt på hvor mange du kjenner som har akkurat de rasene, siden du åpenbart kjenner flere friske tilfeller av akkurat den blandingen, og flere syke tilfeller av hver av de renrasede?)

Jeg tenker at trygg/riktig oppdretter og valp er mye viktigere enn årstid, tross alt. Selv om jeg nok ville gått for sommervalp om det var mulig. Hadde alternativene vært like gode/vippet mellom to kull/oppdrett, så ville sommervalpen vært et avgjort valg. Men riktig oppdretter går først.

Ja, det kan godt være. Og det er jo lite opplysninger vi sitter på om hund, eier og hundehold. Er det en houdini man vet vil komme seg ut igjen før eller senere ville jeg kanskje (definitivt) tenkt annerledes. Det evinnelige svaret er vel at det kommer an på en mengde omstendigheter.