simira

Enhver hund av litt størrelse kan fint drepe et voksent menneske gitt de riktige (eller heller feile) forutsetningene. Jeg ville ikke blitt mer overrasket om det hadde vært en schæfer for eksempel... Og i land der hunder reellt sett trenes og brukes som virkelige vakthunder så tenker jeg at du heller ikke har store marginer dersom noe går galt.

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Hvor mye veier valpen/hvor stor er hun nå? Jeg har en step-in jeg kjøpte i England jeg ikke er helt fornøyd med til Odin. Passer nok 8 kr og oppover et stykke. Nå er vi borte den neste uken, men om ingen har slått til innen neste helg kan vi jo møtes og bytteprøve?

Problemet med mange av de små rasene er jo at de er avlet for å varsle. Av de nevnte tenker jeg at puddel og jaktcocker, og kanskje sheltie, er de beste kandidatene. Men det er en del lyd i samtlige raser der.

Her er det mange ting å ta tak i. Jeg har ikke tid til å ta alt nå, men noen tips som kan gjøre ting enklere. Får hunden noe mental aktivisering? Gi ham godbitsøk i gresset, en tomflaske med godbiter inne, tren på triks, og ikke minst lydighetsøvelser og kontakt. Start med denne treningen inne på stua, det SKAL være kjempeenkelt å ta kontakt med deg og få belønning for det. Prøv 10 godbiter med kontaktkommando tre ganger om dagen i en ukes tid, før dere tar det med ut, og da på kjente områder hvor det ikke er så mye spennende ellers. Ikke bruk denne kontaktkommandoen på tur eller i krevende situasjoner for hunden før du føler at det sitter godt, da vasker du bare ut kommandoen. Når dere først er ute på tur, skaff en god sele og strikkbånd med magebelte til hunden, og la ham trekke den første biten. Når han har fått ut det verste av energien kan du klipse båndet over på halsbåndet og jobbe med å gå pent og ha litt kontakt. Korte økter om gangen, kanskje ikke mer enn 5-10 minutter (prøv å slutte før hunden blir for lei og mister kontakten, heller ikke kreve at hunden skal ha kontakt HELE tiden gjennom økten, men belønn kontakt og kontaktkommando). Til trappen og samboer og andre anledninger når det bare er slit og dere bare må gå en liten tissetur, bruk grime og kort bånd. Kort bånd fordi hunden kan skade seg om han kaster seg fram og har for mye fart. Sele med frontfeste kan også fungere. Ellers ville jeg prøvd å øke både mengden tur og mental aktivisering. Dere har en aktiv hunderase som trenger å bruke seg litt. Veldig bra at du tar tak i dette nå, hunden er alt for gammel til å bruke unghund-unnskyldningen som dyrlegen sier! Bare noen tips her, ellers anbefaler jeg deg å søke på forumet, det er ganske mange unghundtråder her. Det er ikke et ukjent problem dere har, og heller ikke uløselig.

Positiv straff defineres vanligvis som et ubehag som tilføres for å minske en adferd. Teorien bak positiv trening er at man ikke skal behøve å straffe det man vil skal minke i frekvens, men gjøre det mer verdifullt å gjøre noe annet/ikke gjøre det. Det fungerer ihvertfall helt utmerket hos meg og mange flinke positive trenere.

@TyttebæraDet du snakker om er klikkertrening/shaping. Det går fint an å sette grenser uten å bruke straff, og trene positivt uten klikker og shaping. Grensesetting i positiv trening betyr å forhindre og forebygge. "Avbryt det du gjør straks", "nei", eller "la det være" lærer jeg inn med å ha hunden i bånd på god nok avstand til en fristelse, bruke kommandoen og belønne kontakt eller fokus på andre ting. Sladring kan også fungere her. Etterhvert økes vanskelighetsgraden. Belønningen og innlæringen må selvfølgelig stå i stil med reaksjonen du ønsker på kommandoen. Korrigerer du ikke hardt nok må du korrigere oftere og etterhvert hardere. Belønner du ikke godt nok må du trene lengre og bruke mer belønning. Så kan man velge om man vil bruke pølsebiter eller napp i båndet for å lære inn grensene. (Jeg sier forøvrig ikke at hunden ikke tåler et strengt "NEI", de fleste gjør det, og jeg har selv brølt NEI et par ganger for å avbryte et par ganger, men det har ingenting med trening eller læring å gjøre, mer instinktiv panikk når hunden er i ferd med å bli påkjørt e.l.).

@RDJ Det er en misforståelse at klikkertrening nødvendigvis er 100% positivt og at positiv trening nødvendigvis er klikkertrening. Det er dessverre mange klikkertrenere som også bruker positiv straff, og mange som trener positivt uten å klikkertrene. "Nei" er et naturlig ord for oss mennesker som er lett å bruke, derfor anbefaler jeg også ofte å lære inn det - med godbiter. Det er fullt mulig å lære en hund å slappe av uten å ty til positiv straff og fysisk korreksjon, men det krever at man som fersk hundeeier setter seg litt inn i det og leser litt rundt. Det er en god del tråder om stress/valper og rotrening her på forumet jeg ville sjekket ut ihvertfall.

Control Unleashed av Leslie McDevitt (Puppy program er visst vagt bedre, mye av det samme), BAT 2.0 av Grisha Stewart, og de over.

Lundqvist er gull, vi har gått flere kurs der (selv om passeringskurset ikke er det beste jeg har gått, men det gir noen ok verktøy). Anbefaler også språkseminaret på det sterkeste, både for dere og hunden! Kovu har gått det to ganger nå. Kovu er fra Masithela. Vi har pludret oss gjennom et par rallykonkurranser, men noen champion blir han nok aldri.

Velkommen hit! Hvor er han fra? Det er nok en liten misforståelse at rr ikke er sosiale, de bare er det på sine egne premisser. Veldig lurt å legge mye arbeid i passeringstreningen tidlig, det er vanskelig nok om det tipper over. Vår var slik som din (tross at han ALDRI fikk hilse på fremmede hunder på tur), og når han ble voksen tippet det litt over i utagering og frustrasjon. Rally er fint, om de gidder det. Jeg kan anbefale OODK for trening (er av og til en rr eller to der også) og Side ved side for kurs. Det er ganske mange rr i rallyringen etterhvert! Vi ses nok der en gang isåfall.

Det er riktig at man ikke kan trene vekk gener, men man kan endre mye adferd, og ellers forebygge og tilrettelegge. Ikke alle hunder har behov for eller bør være sammen med alle andre hunder f.eks. Min egen er nok en kombinasjon av arv og uheldige omstendigheter (angrepet to ganger i ung alder og feil håndtering fra min side), og har fortsatt ikke særlig behov for sosialisering med andre hunder. Vi tar ham aldri til hundeparker eller slipper/hilser på fremmede hunder, og selv kjente hunder er vi forsiktige i omgang med. Han er nå 12, og har sjelden omgang med andre hunder enn den andre i huset, men aksepterer andre hunder etter ordentlig introduksjon. Han bryr seg da lite om dem, men gir beskjed om de blir for nærgående. Jeg har lest innlegget ditt en gang til litt nøyere. Jeg tror det er lite dominans her, men en usikker hund med ressursforsvar som er dårlig miljøtrent og sosialisert. Først og fremst må dere jobbe for å ikke sette hunden i situasjoner der dette utløses. Om dere ikke kan lese hunden godt nok til å se lenge før han stresser seg opp og det smeller, så bør han ikke være sammen med barn eller andre hunder, og må omgåes med forsiktighet. Du sier han har vært hos en adferdsterapeut, hva skjedde der, og hva sa de? Etter min mening bør denne hunden ha et godt treningsopplegg og tett oppfølging av adferdsekspert, og konsekvente rammer og trening. Ikke utsettes for utløsende faktorer, og gi ham trygge rammer i hverdagen. Han skal slippe å forholde seg til ukjente hunder overhodet, eller settes i situasjoner der han føler seg utrygg eller som bygger opp stress. Jeg tenker det er mulig å få denne hunden på rett kjøl, men det er mye jobb, og vil kreve en del tilrettelegging og hensyn.

Det er ferie og folk er bortreist og mye utendørs. Du må nok ha litt mer tålmodighet enn en time for å få gode svar. Jeg vil anbefale dere å lese litt om BAT-trening (grishastewart.com/bat101/). Om dere virkelig vil ha god input kan jeg også anbefale seminar med Leslie McDevitt i Drammen siste helgen i september (http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/). Boken til Leslie McDevitt, Control Unleashed, er også et utrolig godt verktøy på reaktive hunder som ikke fungerer optimalt med verden rundt seg. Control Unleashed og BAT har vært de to viktigste verktøyene for min fryktaggressive hund som jeg gjorde mange feil med fra starten.

Hunder har nok ikke sjalusi på den måten vi mennesker har, nei, men de har ressursforsvar.

Kysten går lengre enn til Trondheim vettu. Anbefaler fortsatt å kjøre Atlanterhavsveien og Trollstigen. Fra Trollstigen og Geiranger kan dere kjøre Ottadalen over fjellet til Ringebu/østlandet, det er en utrolig fin tur (om man ikke har høydeskrekk). Trollstigen er garantert noe for ungene også. På andre siden der er det Hunderfossen (for alle alder) og Lilleputthammer for de små. Om dere skal overnatte på camping så er Rustberg camping der veldig fint, og har basseng og vannsklie.

Det er nok litt variabelt, selv om de fleste dsg jeg har truffet de siste årene (stort sett på rallystevner) har vært fine hunder. Og tross fryktaggresjon hos min så er han veldig miljøsterk, ikke noe problem å dra ham halve Europa rundt på bilferie med overnatting ymse ulike steder (inkl lugar på danskebåten). Jeg tror det er enklere å finne gode dsg enn både stb og podengo, det er vel litt ymse på sistnevnte også (selv om vi traff en råfin en her om dagen!).

Atlanterhavsveien, Trollstigen og Geirangerfjorden er jo et must da. Men kysten hele veien rundt? Og opp igjen, på to uker? Da tenker dere å kjøre hver bidige dag?

Siddis hundeskole er flinke ihvertfall. Canis har vel også en avdeling der, men jeg vet ikke noe om instruktørene.

Du har hatt hunden i 2 mnd. En hund skal du leve med i 10-15 år (eller sannsynligvis kortere hvis dette gjelder enn EB...) Selv om du eventuelt betaler ut/kjøper hunden fra forrige eier har du fortsatt et problem med å få registrert eierskap på deg fra oppdretter. Hun kan nok ikke ta fra deg hunden så lenge du kan vise til at du har betalt for den, og dekker de daglige utgiftene, men du risikerer å aldri kunne ta hunden ut av landet, stille ut eller konkurrere med den, osv. Og når oppdretter er så lite seriøs rundt dette, hva da med avlen? Særlig hvis det er engelsk bulldog som er så utsatt fra før, så er det jo ekstremt viktig at foreldrehundene og deres søsken og foreldre igjen er grundig helsesjekket og velfungerende individer.

5 hjem? Når fikk forrige eier hunden? Er det implisitt i teksten din at forrige kjøper av hunden sendte den til oppdretter uten å få avtalt betaling for det? Dette høres ut som mer styr enn det er verdt, og jeg tror fortsatt jeg ville sendt hunden tilbake til rettmessige eier, enten det er oppdretter (hvis hun har betalt forrige eier) eller forrige eier.

Jrt er ganske intense hunder, de kan ha mye lyd og ikke minst MYE jaktinstinkt. Da vil jeg nok heller anbefale dsg som flere her, som på mange måter er en mildere variant av samme type hund. Det er ikke noe middels aktivitetsnivå på jrt, men de er gode ag-hunder og fine hvis du tenker å trene en del.

Det gjør et allerede tungt bur lettere, og gir mulighet for å ta ut/bytte bunn. Og så sklir ikke matter/madrasser så lett. Jeg ser ikke hvorfor det skulle være mindre sikkert enn metall?

Kela er "kollisjonstestet" nok for meg. En instruktør vi hr hatt. Varebil med to rottweilere i (adskilt) kelabur, 160 km/t på autobahn i Tyskland. Både folk og dyr ble ganske forslåtte, ikke noe mer (fordi de satt høyt), buret en liten bulk.

Dsg er opprinnelig en vakt- og rottehund, og vil gjerne varsle når den mener det trengs. Så her kommer det litt an på hva slags lyd man synes er greit. Selv takler jeg ikke bjeffing eller piping når vi trener, men varsling når noen kommer på døren (eller folk går forbi på veien ) er greit nok. Og man kan jobbe med det fra starten og kontrollere det litt, men man må regne med en hund som varsler. De er generelt lett-trente, men har jaktinstinkt. Noen drar langt avgårde når de får ferten av noe, men igjen skal de fleste ha relativt kort radius. De er gårdshunder og gikk fritt på gårdene og holdt seg i nærheten der, sånn historisk sett. Men går ikke under det jeg betegner som en selvfølgelig "løs overalt"-hund (forøvrig er mange dsg slik som whippetene er beskrevet over her).

Bur er i de aller fleste tilfeller bedre enn sele.