simira

Det beste er å ta utgangspunkt i raseklubben, og også dra på utstillinger og andre treff og møte oppdretterene og hundene deres. Selv omd et er hyggelig å ha oppdretter i nærheten så bør det være viktigere å finne en frisk og god valp. Det å reise litt for å hente en hund du skal ha i 10-15 år fremover er en liten investering. Du kan nok finne valper og kull som ikke står på raseklubben, men det er sjelden noen god grunn til å ikke stå der. Nå er jeg ikke så bevandret i retrievermiljøene, men de jeg kjenner i Romsdal som har retriever har hentet de på Østlandet.

Separasjonsangst kan ikke alltid trenes bort. Det over høres ut som en hund som rett og slett har manglet trening og oppdragelse, og det er uendelig mye lettere å jobbe med enn en genetisk svakhet. 6 måneder på å trene en voksen hund til å være alene synes jeg slett ikke er så ille. Hunder har heller ikke så dype tanker at de "tar hevn", men gir uttrykk for redsel, frustrasjon og usikkerhet på den måten de kan det. Den beste metoden er å ta det gradvis og la hunden bli trygg på det å være alene i korte stunder av gangen. Hvis hunden faktisk har separasjonsangst så kan det ta mye mer jobb og tid, og ikke nødvendigvis alltid mulig å komme "i mål". Hadde vært spennende med en oppdatering på hunden i startinnlegget?

Den øverste er veldig lik Rogz-selen som jeg har vært veldig fornøyd med til begge mine. Ridgebacken har forandret seg litt i kroppen, så han har nettopp fått en ny Ruffwear Front Range som også sitter veldig bra. Kan anbefale å sjekke ut de to. Jeg synes også Rukka virker som en del bedre kvalitet enn Hurtta-selene.

Hvis dette problemet skal "løses" så krever det at eier jobber systematisk med bakgrunnen for dette problemet, passeringstrening med belønning og jobbe med å få hunden trygg i møtesituasjoner med andre hunder. Dette er en stor og langsiktig jobb. For din del, om dette ikke er noe som skal være jevnlig over lang tid, så ville jeg gjort som foreslått ovenfor her, hatt på hunden munnkurv. Det er slitsomt å gå tur med en hund man ikke er trygg på. Hvis du skal prøve å jobbe med det så sier @Malamuten mye bra her. Jobb med kontakttrening, ha med ordentlig gode godbiter, og distrahere hunden med det så langt det går. Jeg har jobbet mye med dette selv, og på den ene hunden min kan jeg nå bare si "søk", så er han allerede opptatt med snuten i bakken så jeg har tid til å ta godbiter ut av lomma og kaste utover mens andre hunder passerer. Og for all del ikke "ta"/korrigere/straffe hunden for dette. Ingen hund, uansett størrelse. Dette er en hund som er satt i en situasjon der den er redd og frustrert og ikke vet hva den skal gjøre. Hvis du tar den hardt nok blir den kanskje så redd at den ikke tør å gjøre noe, helt til det tipper fullstendig over. I alle tilfelle vil det ikke hjelpe noe på problemet til hunden.

Nå fremstår denne siden relativt seriøs og ordentlig, samtidig er det en frivillig organisasjon som jobber bevisst mot pitbullrasen, så derfor forsinner dessverre en del av troverdigheten deres i mine øyne. Det er ingen tvil om at pitbullrasen er mye "misbrukt" i USA, i flere betydninger av begrepet, og avlen gir den egenskaper som gjør at den kan være farligere enn andre i feil hender, men jeg ville følt meg mye bedre om infoen på den siden kom fra en uavhengig organisasjon som ikke hadde noen inhabilitet mtp raser. :/

En del bytter selv om sekken er åpnet. Men det går helt sikkert fint. Vi fôrer ridgebacken og gårdshunden på samme tørrfôret. Om du er bekymret kan du jo evt kjøpe en sekk med riktig fôr og blande det. (btw 22 kg - stor hund? Det er da medium?)

Nei. Og jeg sier ikke at bulldoger ikke kan gjøre med skade enn settere når det først smeller. Men inntrykket mitt er at den jevne bulldogeier har mer respekt for hva de har mellom hendene, enn den jevne settereier (og takk og lov for det!). Faren for å møte en løs setter i Oslomarka er vesentlig høyere enn å møte en løs bulldog. Men for meg handler denne diskusjonen først og fremst om hvorvidt man skal gå rundt å være redd for at noen som helst type hund uten videre skal angripe og drepe mennesker. Og der er svaret nei. Svært få mennesker drepes faktisk av hund. I nyere tid har vi to dødsfall i Norge, begge huskyer som har drept barn. Skal man misbruke statistikk så kan man si at om du blir drept av en hund i Norge så er det sannsynligvis en husky. Selvfølgelig har noen raser lavere terskel for å angripe mennesker enn andre, noen raser kan gjøre mer skade,og noen raser har egenskaper eller svakheter som gjør de mer utsatt for å komme i konflikt (ressursforsvar, usikkerhet, vokt...). Men det er i utgangspunktet ikke naturlig for noen rase å umotivert angripe og drepe et menneske.

Når jeg googler "rettigheter forsinket fly" var de to første treffene flyhjelp.no og flyforsinkelser.no. Forbrukerrådet har også gode sider på dette. Rettighetene varierer litt på hvordan man har kjøpt billetter, hvor langt man har reist osv.

I den (nyeste) statistikken du linker til har pitbull/blandinger en vesentlig andel (66%) av angrepene, naturlig nok, fordi det er pitbull blandet inn i det meste av ikke renrasede hunder i US, har jeg inntrykk av. Derimot er det ikke merkbar forskjell på folk drept av ambull, schæfer og husky... Men uansett ikke høye nok tall til at en seriøs forsker vil godtatt det som relevante forskjeller i alle tilfelle.

Hvor er denne statistikken å finne? (at statistikk ikke kan mistolkes er forøvrig veldig feil. "Statistikk kan misbrukes til så mangt" er noe av det første man lærer i statistikk- og algoritmefag på NTNU) Edit: Jeg fant dette med et enkelt søk på nettet. En statistikk på et så lavt antall er på ingen måte entydig, og det er mange raser representert.

Men hvor mange dør faktisk av hundeangrep i Norge, USA og den vestlige verden? Og hvor mye av det er "flaks"/"uflaks" ift hvor hunden treffer? Det er reellt sett så forsvinnende lite at jeg er fortsatt ikke noe mer bekymret for bullehundene. Og hvis man skal snakke om "type" dårlige eiere så mistenker jeg at det er et en større andel som er bevisste på hva slags hund de skaffer seg med en ambull (selv om de eventuelt skaffer seg en for å se tøff ut), enn de som skaffer seg malle, som ser ut til å spre seg som ugress for tiden. Nettopp mangel på denne "skumle utstrålingen" er tror jeg er like mye et "problem" med disse hundene, folk tror de har skaffet seg en tam og trofast ulv i en malamute, eller en ekte krimhelt i en schæferhund...

Jeg er helt sikker på at en setter kan drepe et menneske om den går for strupen og treffer riktig. Men det handler også mer om at de bulleeierene jeg kjenner er ansvarlige folk som vet hva de har mellom hendene, og at denne setteren ble tatt for tidlig fra moren til en eier av den "gamle skolen". Jeg er generelt sett ikke redd for hverken settere, buller, schæfere eller polarhunder. De er alle store nok til å skadepotensiale dersom de går inn for det, men de færreste har grunn til det.

Men schæfer, malle, eller andre belgere for den del er helt greit? Rottweiler som i tillegg til vakthund er en god brukshund? Jakthunder som står ute i hundegårder med alt for lite sosialisering? Diverse polarhunder av viss størrelse (som faktisk HAR en historikk med å ha drept folk i Norge?)... Nei, alle hunder vil ikke blir drapsmaskiner i feil hender, men jeg tenker ikke at "det er sikkert en bullehund/blanding" som det første hvis jeg hører at noen er drept av hund. For å si det slik, jeg er mer redd for setteren nedi gata enn noen av ambullene jeg har møtt, og det begynner å bli en håndfull.

Kontakt/innkalling og ro om nødvendig. Etterhvert båndtrening.

Haha, mannfolk...

Enhver hund av litt størrelse kan fint drepe et voksent menneske gitt de riktige (eller heller feile) forutsetningene. Jeg ville ikke blitt mer overrasket om det hadde vært en schæfer for eksempel... Og i land der hunder reellt sett trenes og brukes som virkelige vakthunder så tenker jeg at du heller ikke har store marginer dersom noe går galt.

Hvis de ikke vil ha varsling så kan de utelukke både dsg og brasse, selv om jeg ellers tenker de kan være gode alternativer. Brassen er rett og slett den brasilianske "varianten" av dsg, men nok litt mer terrier mtp jaktlyst og egenhet.

Hvor mye veier valpen/hvor stor er hun nå? Jeg har en step-in jeg kjøpte i England jeg ikke er helt fornøyd med til Odin. Passer nok 8 kr og oppover et stykke. Nå er vi borte den neste uken, men om ingen har slått til innen neste helg kan vi jo møtes og bytteprøve?

Problemet med mange av de små rasene er jo at de er avlet for å varsle. Av de nevnte tenker jeg at puddel og jaktcocker, og kanskje sheltie, er de beste kandidatene. Men det er en del lyd i samtlige raser der.

Her er det mange ting å ta tak i. Jeg har ikke tid til å ta alt nå, men noen tips som kan gjøre ting enklere. Får hunden noe mental aktivisering? Gi ham godbitsøk i gresset, en tomflaske med godbiter inne, tren på triks, og ikke minst lydighetsøvelser og kontakt. Start med denne treningen inne på stua, det SKAL være kjempeenkelt å ta kontakt med deg og få belønning for det. Prøv 10 godbiter med kontaktkommando tre ganger om dagen i en ukes tid, før dere tar det med ut, og da på kjente områder hvor det ikke er så mye spennende ellers. Ikke bruk denne kontaktkommandoen på tur eller i krevende situasjoner for hunden før du føler at det sitter godt, da vasker du bare ut kommandoen. Når dere først er ute på tur, skaff en god sele og strikkbånd med magebelte til hunden, og la ham trekke den første biten. Når han har fått ut det verste av energien kan du klipse båndet over på halsbåndet og jobbe med å gå pent og ha litt kontakt. Korte økter om gangen, kanskje ikke mer enn 5-10 minutter (prøv å slutte før hunden blir for lei og mister kontakten, heller ikke kreve at hunden skal ha kontakt HELE tiden gjennom økten, men belønn kontakt og kontaktkommando). Til trappen og samboer og andre anledninger når det bare er slit og dere bare må gå en liten tissetur, bruk grime og kort bånd. Kort bånd fordi hunden kan skade seg om han kaster seg fram og har for mye fart. Sele med frontfeste kan også fungere. Ellers ville jeg prøvd å øke både mengden tur og mental aktivisering. Dere har en aktiv hunderase som trenger å bruke seg litt. Veldig bra at du tar tak i dette nå, hunden er alt for gammel til å bruke unghund-unnskyldningen som dyrlegen sier! Bare noen tips her, ellers anbefaler jeg deg å søke på forumet, det er ganske mange unghundtråder her. Det er ikke et ukjent problem dere har, og heller ikke uløselig.

Positiv straff defineres vanligvis som et ubehag som tilføres for å minske en adferd. Teorien bak positiv trening er at man ikke skal behøve å straffe det man vil skal minke i frekvens, men gjøre det mer verdifullt å gjøre noe annet/ikke gjøre det. Det fungerer ihvertfall helt utmerket hos meg og mange flinke positive trenere.

@TyttebæraDet du snakker om er klikkertrening/shaping. Det går fint an å sette grenser uten å bruke straff, og trene positivt uten klikker og shaping. Grensesetting i positiv trening betyr å forhindre og forebygge. "Avbryt det du gjør straks", "nei", eller "la det være" lærer jeg inn med å ha hunden i bånd på god nok avstand til en fristelse, bruke kommandoen og belønne kontakt eller fokus på andre ting. Sladring kan også fungere her. Etterhvert økes vanskelighetsgraden. Belønningen og innlæringen må selvfølgelig stå i stil med reaksjonen du ønsker på kommandoen. Korrigerer du ikke hardt nok må du korrigere oftere og etterhvert hardere. Belønner du ikke godt nok må du trene lengre og bruke mer belønning. Så kan man velge om man vil bruke pølsebiter eller napp i båndet for å lære inn grensene. (Jeg sier forøvrig ikke at hunden ikke tåler et strengt "NEI", de fleste gjør det, og jeg har selv brølt NEI et par ganger for å avbryte et par ganger, men det har ingenting med trening eller læring å gjøre, mer instinktiv panikk når hunden er i ferd med å bli påkjørt e.l.).

@RDJ Det er en misforståelse at klikkertrening nødvendigvis er 100% positivt og at positiv trening nødvendigvis er klikkertrening. Det er dessverre mange klikkertrenere som også bruker positiv straff, og mange som trener positivt uten å klikkertrene. "Nei" er et naturlig ord for oss mennesker som er lett å bruke, derfor anbefaler jeg også ofte å lære inn det - med godbiter. Det er fullt mulig å lære en hund å slappe av uten å ty til positiv straff og fysisk korreksjon, men det krever at man som fersk hundeeier setter seg litt inn i det og leser litt rundt. Det er en god del tråder om stress/valper og rotrening her på forumet jeg ville sjekket ut ihvertfall.

Control Unleashed av Leslie McDevitt (Puppy program er visst vagt bedre, mye av det samme), BAT 2.0 av Grisha Stewart, og de over.

Lundqvist er gull, vi har gått flere kurs der (selv om passeringskurset ikke er det beste jeg har gått, men det gir noen ok verktøy). Anbefaler også språkseminaret på det sterkeste, både for dere og hunden! Kovu har gått det to ganger nå. Kovu er fra Masithela. Vi har pludret oss gjennom et par rallykonkurranser, men noen champion blir han nok aldri.