simira

Belger, retriever, springer spaniel er det som slår meg i utgangspunktet ihvertfall.

Det er mye her jeg ikke vil grave meg ned i, særlig fordi jeg er dårlig på å forklare. Men jeg vil kommentere noen ting. Filmen er åpenbart ikke fra en norsk oppdretter. Hundehold i en del andre land er veldig annerledes, med en annerledes holdning til hva som forventes av "slike" hunder. Jeg er litt usikker på hva som skjer med valpen, men mitt inntrykk er at den enten har vondt, eller, mest sannsynlig, er redd. Den er definitivt ikke "respektløs". Tross situasjonen, den første halvdelen av filmen gir moren en million dempende signaler. Jeg mistenker at enten oppdretter med kamera, noe med situasjonen rundt, eller tidligere erfaringer gjør at valpen ikke responderer. Hadde enkelte tradisjonelle trenere gitt råd til hvordan valpen skulle håndteres her så hadde den vært holdt fast i bakken innen det går et minutt. Selv når moren får valpen til å legge seg på rygg (og den åpenbart fortsatt er vettskremt) så skjer det frivillig, den holdes ikke fast (før hun legger seg oppå den og oppdretter ler?).

Spiser han pledd? Jeg tenker noe ala det over, eller en annen type litt fast madrass, og med fleecepledd eller en gulvmatte av noe slag over? Odin ødelegger også madrasser, men vi har en madrass fra biltema nå, med en slik rufsematte oppå, det går faktisk bra (men han er ikke veldig ille da).

Det varierer vel litt på rase hvor stor forskjellen er. Nå har jeg ikke mye erfaring med schæfere, men generelt sett har jeg inntrykk av at hannene kan være en noe større håndfull, særlig i ung alder, med mer vokt og sterke meninger om andre hunder. Det er vel en av de rasene hvor jeg tenker det er størst forskjell på kjønnene, ut fra de jeg har møtt. Men jeg ville definitivt ikke kjøpt fra oppdretter over, og synes nok det er å trekke det vel langt, ja.

En springer spaniel bør få brukt seg litt, men jeg vil på ingen måte si at det er en høyenergi rase, og den er ikke noe mer krevende enn en tibetansk terrier. Tur, kos og lek, og litt organisert trening med agility eller noe annet, vil holde de fleste springere fornøyde. Det er nok mer lyd i collien, men ikke på langt nær så mye som tibbe. Det kan nok være at det finnes linjer med mer eller mindre lyd, men jeg ville som sagt ikke valgt tibbe om det var noe jeg ville unngå. Da heller de to andre jeg har foreslått, selv om collien kan bjeffe noe. Jeg kan jo anbefale dere å ta en tur på en av de store NKK-utstillingene og se på ulike hunderaser. Da vil dere også få noe inntrykk av lyd, når hunden er i et ganske krevende miljø (det vil ikke nødvendigvis si at de vanligvis er bråkete, men du vil nok merke forskjell på de ulike ringene). Når du ser etter beskrivelse av rasen så kan raseklubben og oppdretteres nettsider være et godt utgangspunkt. Unngå sider som rasehund.com/.no og lignende, det er noen slike sider som har en del merkelig raseinfo.

Herlige hunder, men ikke det første jeg tenker på hvis du vil ha en hund som ikke bjeffer noe særlig. Jeg kjenner ikke mange, men de jeg kjenner bjeffer ihvertfall MYE, særlig når de er giret, og dette er en ganske aktiv rase. Dessverre er det en del av de små og mellomstore rasene som passer til familiehunder som har en del lyd. Hvordan er det med pelsstell? Kan en engelsk springer spaniel være noe for dere? De må klippes med jevne mellomrom, men oppfyller ellers alt det du beskriver. Collie kan kanskje også være et godt alternativ å ta en titt på.

Jeg må selge plassen min på seminaret med Leslie McDevitt (Control Unleashed) i Drammen hundepark siste helgen i september. Det er forhåndsbetalt, 2200 kr. http://hundifokus.no/2017/12/10/leslie-mcdevitt-seminar-i-drammen-29-og-30-september-2018/ Det blir antageligvis et spennende og lærerikt seminar. Jeg har gledet meg lenge men får dessverre ikke dratt.

Mange gode råd over her. Og så tenker jeg at man må se an hunden litt. Første bud er selvfølgelig at raseklubbens krav skal være oppfylt, og at hunden er frisk og stabil både mentalt og fysisk. Der tenker jeg også at jeg ville sett an modenheten til hunden. Men av en liten rase så tenker jeg at 2 år i prinsippet er greit dersom alt annet er i orden. Isåfall ville jeg kombinert med en tispe som har hatt kull før, så man vet at en av hundene har hatt vellykket paring tidligere. Og ja, det kan godt gjøre at han blir mer oppmerksom på, og opptatt av løpetisper.

Haha, de ridgebackene koster litt i transportveien. Ridgebacken vår kostet oss også et drøyt hundre tusen i bil...

Hvilken rase er det, og har dere hatt hunden siden den var valp? Har problemet nettopp oppstått? Hva gjør dere når han biter? Hvis hunden har lært at det lønner seg, dvs. at han slipper unna, når han biter, så er det noe hunder lærer raskt. I prinsippet er det som funker best klare regler, unngå å sette ham i en situasjon der han biter, men ikke la ham slippe unna når han gjør det. Med å ikke slippe unna mener jeg at dere setter ham tilbake og venter til han sitter, for eksempel. Generelt gjelder det å være konsekvent på regler i huset - men ikke ha så mye regler at dere bare blir gående etter hunden og kjefte. Prøv å fokusere på ønsket adferd, altså det dere ønsker at hunden skal gjøre, ikke det den ikke skal gjøre. Det kan være greit med en sjekk hos veterinær for å utelukke at det ikke er smerter som gjør at han biter. Om noe er ubehagelig så vil han kanskje unngå det, eller reagerer på enkelte typer bevegelser eller berøring. Har dere gått valpekurs/grunnkurs? Det kan også være et fint sted å få hjelp til slike problemer.

Om en konto bare er deaktivert og ikke slettet så er det vel ifølge reglementet slik at ny og gammel konto slås sammen... (men noen må såklart gjøre det).

Stormberg har mye bra og fint vanntett. Lundhags passer ikke til meg som er ganske bred over hoftene (all over, strengt tatt). Ellers er det mye bra som selges til jakt som kan være verdt å ta en titt på.

Jokking er oftere et symptom på stress enn seksuell adferd. Kastrering hjelper ikke med det. Får hunden nok tur og aktivisering i hverdagen? Hvor mye tur får han? Får han noe mental aktivisering i form av lydighets/triksetrening, søk eller lignende? Prøv å øke turmengden litt og legge inn litt hodearbeid. Kombinert med dette kan dere jobbe med ro, og be hunden gå og legge seg rolig i sengen sin når han begynner med teppene. Du kan også prøve å gi ham noe å tygge på, dentastix, bein eller lignende.

Du får ta en titt i tråden til Marvin. Hun blir nok ikke kvitt noen av dem med det første.

Det kan uansett være lurt å være forsiktig med "sosialisering" i slike parker. Det er mange som latmannslufter hunder som kanskje ikke har noe der å gjøre, og som kan gi hunden din en dårlig opplevelse. Ettersom hunden din er litt forsiktig i utgangspunktet så ville ikke jeg tatt noen sjanser ihvertfall, kanskje heller funnet en klubb eller treningsgruppe å henge med.

De fleste oppegående hundefolk skjønner at det ikke har noe i en hundepark å gjøre, men folk gjør det likevel. Som igjen er en av flere grunner til at folk holder seg unna slike steder og heller er sammen med hundevenner. Jeg vil ihvertfall anbefale deg å ta med hunden din og gå så fort noen finner fram leker eller godbit. Eventuelt be dem om å droppe det.

Det er veldig få som har makt til å reellt sett gjøre noe med oppdrettet. Du kan såklart varsle NKK og raseklubb, og få de eller ihvertfall kullet utestengt derfra (selv om de teknisk sett oppfyller raseklubbens krav har de fleste klubbene også et punkt om å "forvalte rasen på en bra måte" eller noe slikt). Og mattilsynet dersom det går direkte utover liv og helse hos avlshundene, men det høres ikke helt slik ut?

Absolutt ikke. Man må både se an situasjonen og stole en del på hunden sin (i de fleste hundemøter holder det faktisk at den ene hunden er fornuftig ). Det er som sagt først de siste årene jeg har sluppet Odin. Før det ville han fort laget bråk der det ikke var noe heller.

Jeg ser selvfølgelig an hunden, men har enda ikke hatt et møte i nyere tid (siste 5 år?) der jeg ikke har turt å slippe. Jeg har ganske mange kurs etterhvert på adferd og hundespråk, også kurs der vi har studert hundemøter og språk - mellom hunder jeg garantert trodde det ville smelle mellom. Ingen av mine hunder har noen sinne stukket av, og er utrolig flokk-orienterte (selv om de ikke nødvendigvis alltid har like god innkalling). Hvis en sint hund hadde jaget dem hadde de kanskje stukket et stykke, men det tror jeg skal mye til. Hadde noen av hundene hatt en tendens til å "ta seg en tur" ville jeg nok vært mindre tilbøyelig til å slippe dem. Når det er sagt slipper jeg selvfølgelig aldri i nærheten trafikkert av bilvei, selv om det ikke blir noen konflikt kan de jo ta seg en løperunde. Nå er begge mine hunder godt voksne, og jeg vet at de håndterer en konflikt (hver for seg). For fire-fem år siden hadde jeg nok ikke nødvendigvis sluppet Odin, da satt fryktaggresjonen enda så godt i at han ikke tålte negative opplevelser av noe slag, og terskelen for å utagere/si fra var ekstremt lav. Jeg har også stått der med en liten hund i armene og sparket og ropt, og fått kjeft av hundeeieren som ikke hadde kontroll på hunden sin... Kovu er utrolig språksterk, han kunne jeg sluppet med nesten hvem som helst. Men selv om det er noe jeg frykter, og vi har møtt en god del ganske "stive" hunder, så har vi til dags dato aldri møtt noen som har kommet med tenna på tørk for å angripe uten noe forbehold. Og hvis jeg i noe tilfelle hadde trodd det ville skje, så hadde jeg selvfølgelig ikke sluppet. Nå er det mulig jeg er uforholdsvis forberedt på møter med løs hund etter ymse fryktaggresjon- og utageringsproblemer (og dertil egnede kurs og seminarer), så jeg har full forståelse for at ikke alle vil slippe hundene sine.

Ta en titt på denne?

Ikke følg etter valpen om den går unna, og ikke "klemme" valpen. Er det et barn? Sjekk om du får Hunden blå fra NKK enda? Fint opplegg om barn og hunder.

Jeg skjønner tankegangen din, men jeg tenker helt motsatt, at man ikke vet hva slags hund man har med å gjøre, og om den takler det. "Skal" kunne takle er jo relativt, det er mye som "skulle" vært på stell men som ikke er det. Urk, nå gruer jeg meg til å gå tur i marka uten båndtvang. Men det går jo som oftest bra, heldigvis.

Nå hadde denne hunden tydeligvis dårlig erfaring med folk fra før, så jeg er ikke overrasket over at den isåfall reagerte med å forsvare seg. Men den burde jo aldri gått løs i utgangspunktet. Dessverre gjelder jo det ganske mange, og det er andre det går utover.

Så feil kan man ta. Joda, de er faktisk ganske veloppdragne sammen, ihvertfall så lenge det ikke er andre hunder inne i bildet. Og de siste årene har Odin også blitt grei nok til at det så godt som aldri er noe bråk (nå er det også ytterst sjelden at vi er mye sammen med andre hunder, og siden jeg er ufør går jeg jo også tur på dagtid når andre folk er på jobb, så det er få møter der også). Men Odin kan si fra ganske kraftig, og HVIS den andre da skulle svare så tenner nok Kovu. Så det er en litt dårlig deal...

Ett grunnkurs kan kanskje være et greit sted å starte? Hvor mye, hva og hvordan kommer jo helt an på hundens utholdenhet, tiden din osv. Jeg jobber gjerne i økter på 5-10 min med pauser mellom i en times tid eller så. Personlig ville jeg fokusert på én øvelse per økt, men det er ikke nødvendigvis noen fasit.