simira

Lahaugmoen hundesenter driver mer og mer med søk, og har kurs innenfor det meste av søk.

Nei, Odin var ikke en dilter, men det hang nok litt sammen med at jeg hadde en del feil kunnskap og innstillinger, og jobbet ikke noe med å knytte bånd til ham, og avviste ham ofte når han ville ha kos og kontakt. Skikkelig dumt, så den dag i dag har vi for eksempel ikke en veldig god innkalling... Når det gjelder besøk hos tanten så ville jeg sørget for at han faktisk fikk ro innimellom. Enten med bur eller rett og slett ha ham i bånd. Det er helt greit å slippe å oppdra andres barn, men hunden din har ikke noe godt av å bli stresset opp av dem heller. Og du risikerer at han aldri kan roe seg rundt barn, eller som min i mange år, ikke kunne fordra barn nettopp på grunn av en slik episode med to barn i et familieselskap, som ikke kunne la ham i fred. Ta med pledd og noe å tygge på, og streng beskjed til barna om at når han er i bånd/bur så skal han være i fred. Sett gjerne barna på et annet rom en stund.

Om han stresser en del på tur så kan det faktisk være et poeng å ta ham i kort bånd i økter og jobbe litt med det også. Jeg har nesten alltid gjort det samme som deg, sele for trekk og "sosing", halsbånd for å gå pent. Men etter gårdshunden ble eldre så bruker vi bare sele. Han trekker ikke noe særlig uansett, men på ridgebacken har vi en trekksele og en "gå pent"-sele (altså ikke antitrekksele men en vanlig sele han ikke får trekke i). Med tanke på hunder som hopper og spretter litt synes jeg det er mye tryggere med tanke på press på halsen. Jeg ville ikke stresset så mye med at han ikke skal følge etter deg inne - ta det som en bonus. Det er heller ikke usannsynlig at det går over, vår gårdshund spretter nå bare opp hvis det skjer noe ekstra, noen kommer på døren, skjærer i hagen eller andre ting, ikke når vi rører på oss (med mindre det nærmer seg middagstid).

Det er ikke lov å kastrere hund uten medisinsk grunn. Og jeg synes ikke at over snittet vaktinstinkt teller som gyldig årsak. Jeg ville nok heller fulgt @Malamutens råd og jobbet med det. Når det gjelder erfaring så har jeg to kastrerte hunder selv (med lovlig bakgrunn ja), og har definitivt ikke merket noen tilbakegang i vaktinstinkt hos dem. Det er henholdsvis en gårdshund og en ridgeback, som jo begge er vakthundraser, og gjør jobben sin.

Jo mer konsekvent du er, jo fortere vil du få kontroll på problemet. Om du treffer noen du blir stående med ville jeg kalt ham inn (FØR han starter å grave), koblet ham, og kastet en håndfull godbiter utover innenfor rekkevide som han kan lete etter - i stedet for å grave. Tanken her er forebygging og mestring, hele tiden. Vær i forkant, se situasjonene når du tror han vil starte å grave, bryt av før han kommer dit, og ikke minst korte økter i alle oppgaver. Hvis han hele tiden føler at du krever ting han ikke greier så blir det ikke noe godt samarbeid. Hvis han derimot føler han får belønning for enkle oppgaver som han lett kan gjøre heller enn å grave så vil det bli mer attraktivt på sikt. Og han vil bli flinkere til å gjøre de oppgavene.

Det er viktig at du ikke krever for mye av ham om gangen. For det første - ikke la ham grave, og ikke prøve å avbryte gravingen med sitt eller noe annet hvis du ikke tror det fungerer. Lokk eller dra ham bort fra gravingen, og så gi kommandoen. Gravingen er veldig selvforsterkende og vanskelig å bryte. Jobb separat med at han skal kunne sitte i ro lengre og lengre (men husk på at det blir etterhvert kaldt å sitte stille ute nå, jobb også med kontakt stående f.eks.). La ham sitte noen sekunder eller så lenge du er sikker på at han kan, og så gå litt videre eller gjør noe annet. Ikke vent til han selv bryter eller begynner å grave igjen, da mister du mye av mestringsevnen hos hunden. Det er også veldig viktig at han får bruke både kroppen og hodet med litt søk, triksetening, lydighet osv. i løpet av dagen. For lite aktivitet vil slå ut i ramp og ugang på slike hunder. Kan igjen også anbefale boken Control Unleashed, den har flere teknikker som kan hjelpe i slike situasjoner.

Rotrening høres ut som et nøkkelord her. Og uansett hvor gøy og forsterkende det er, så ville jeg prøvd å legge bort tennisball og andre leker en stund, og bare belønnet med godbiter. Jeg ville heller ikke latt ham grave, men ikke korrigert ham med streng stemme eller straff, bare ta ham bort. Og gi ham noe annet å gjøre, enten det er søk, ligge rolig på kommando, triks, eller noe annet. Disse hundene har uendelig med energi og lopper i blodet. Ta med en tyggeting og evt et pledd når dere skal på tur og være i ro litt, så han har noe å gjøre på. Jeg vil på det sterkeste anbefale dere å legge masse arbeid dette og særlig rotrening nå, dere får så mye igjen for det senere. Hilsen en som ikke gjorde det og har en særlig høytflyvende gårdshund på 12 i hus... (han graver riktignok ikke, og har kommet en vei med aktivisering, men jeg skulle virkelig ønske jeg visste det jeg vet nå om rotrening da han var ung).

Han var veldig krevende å trene veldig lenge. Det hjalp oss en del da han ble kastrert (4 år gammel, av helsemessige årsaker) og ble matgal, så nå er det enklere. Det vi blant annet brukte var å begrense mulighetene hans, rett og slett. Ha ham i kort bånd under trening, og ikke tillate snusing eller noe annet enn fokus på oss. Korte økter, høy belønning. Han responderte faktisk bedre på ros og stemme enn noe annet. Og lav terskel. Tidvis kunne vi også belønne med snusing, men det var ganske lite effektivt. Han kunne responere på godbitjakt (å holde godbiten å hånda og gjøre den vanskelig tilgjengelig), men bare veldig kort, og dermed tilsvarende korte og få økter. Den dag i dag er det veldig begrenset hvor lenge han gidder å jobbe om gangen, og hvor krevende øvelser vi kan jobbe med.

Alle hunder er forskjellige. Da vi fikk valp nummer to, en ridgeback, så ble jeg veldig overrasket over hvor selvstendig og lite interessert i oss han var. Nå er jo rr en ganske selvstendig rase som ikke alltid er like enkel å trene, jeg antar at du har en litt mer lydhør rase siden du har planer om hundesport. Men likevel er det forskjell på individer. Her må du bare bruke det du har, bruk for eksempel maten til å jobbe med kontakt og øvelser, og ikke bare gi den i matskål. Da er valpen avhengig av å samarbeide med deg for å få mat. Og test ut ulike leker og godbiter, som foreslått over.

Hvorfor tror du det? Hva mener du er ulikhetene/likhetene mellom de to rasene? Inntrykket mitt er at finsk lapphund har blitt veldig populær (og hvorfor skulle da noen styre unna en lik rase?) de siste årene, og at de promoteres som en fin og relativt enkel familiehund som samtidig kan være aktiv i hundesport. Jeg kjenner etterhvert en god del, og få individer jeg ikke har likt. Jeg tenker at lapsken er mer en arbeidshund, har mer motor og kanskje mer førerorientering og litt tøffere (men dermed også mer intensitet og potensielt lyd i arbeidet). At den finske er mer "light" og mer familiehundvennlig, på sett og vis, og ikke har samme behovet for å bli brukt. Samtidig er jo begge opprinnelig avlet for gjeterbruk og samme rasetype, så en del likheter er det jo. Jeg kjenner ikke så mange lapsker eller det miljøet like godt, men om noe så ville jeg trodd at folk styrer unna den (i den grad folk bevisst styrer unna rasen) fordi det gis inntrykk av at den er mer krevende enn de finske og svenske.

Lapsken er (var?) mer bruksavlet og som et resultat gjerne mer lyd. Det er da ingen her som har sagt at lapsken ikke passer til TS? Tvert imot? Det er bare påpekt at rasen kan ha en del lyd, og at han bør være oppmerksom på det hvis han vurderer rasen.

Det startet med å si at du har to som ikke har noe særlig lyd, og det er opp til en selv hva en får.

Jo, det er mye lyd i lapphunder, og nei, det er ikke nødvendigvis opp til en selv hva man får. Det betyr ikke at lapphunder bjeffer konstant i tide og utide, men det er lyd, uten at det trenger å være noe problem i hverdagen. Særlig når de er gira, og /eller når de jobber. Jeg kjenner både oppdrettere og eiere av flere lapphunder, og som dommer ser jeg ganske mange (hovedsaklig finske riktignok) i ringen. Det er en rasegruppe som er avlet for å ha lyd, og det har de. Hvis man legger arbeid i det fra starten og er heldig med hunden kan man få det ned på et minimum. De fleste er også rolige og stille inne/hjemme (så lenge det ikke er noe å varsle på), men å gi inntrykk av at man kan skaffe seg en lapphund og regne med at den ikke har noe lyd er veldig feil. Når det er sagt synes jeg alle tre rasene kan passe godt for trådstarter.

Det høres ut som en utrygg hund som forsvarer seg selv mot verden. Det hjelper ikke at hun er i en alder med mye hormoner i kroppen og fluer i hodet. Les om passeringstrening, og jobb med kontakt og trygghet hos hunden. Det er mye jobb, men fullt mulig å løse problemet. Hvis dere har lite erfaring med trening av hund kan det være greit å gå et passeringskurs, og eventuelt få hjelp av en adferdsekspert til å sette opp en treningsplan.

Det finnes vel servicehunder i Norge som ikke er førerhunder, men jeg tro ikke det finnes noen med tanke på psykisk helse enda. Men som @Sprettballen sier over her kan du jo uansett ha godt utbytte av å ha hund, så lenge du kan ta vare på den.

Det er åpenbart ingen stamtavle inne i bildet her (hvilket i praksis betyr at det er en blandingshund og umulig å vite hva det faktisk er om man ikke kjenner foreldrene og de er renrasede...).

Jeg skal se om jeg finner diskusjonen på forumet her fra da bloggen kom. Det er en del som ikke stemmer helt. Blant annet er det lite mat som produseres konkret for hund/kjæledyr, veldig mye hundemat er laget av slakterester, avskjær og andre rester av matproduksjon som ikke vi mennesker spiser. Regnestykket går dermed til dels i "motsatt" retning, der vi faktisk bruker i stedet for å kaste en del brukbar mat.

Jeg ville heller ikke vært så bekymret for vekten. Mer hvorfor de har flere valper på 4 mnd som de selger? Som flere her er inne på, her er det noe som ikke stemmer helt, og jeg ville definitivt ikke kjøpt valp herfra. Bare det at de hevder det er renraset pomme gjør jo at varselklokkene bør ringe. Og for en rase som kan være utsatt både for patella og adferdsproblemer ville jeg gått for en renraset hund der jeg kunne sjekke helsestatus hos foreldre og lengre bakover.

Du beskriver vel i stor grad en husky uten lett-trent-delen. Det vil si, mange raser kan passe det meste der, utenom kuldedelen. Hva med lapphund? Både finsk, svensk og lapsk vallhund har god pels. De er ikke like lett å trene som retrieverene, men langt mer enn polarhundene. Om du har sett på cockeren kan jo kanskje springer spaniel være et alternativ, men jeg vet ikke om det er en hund jeg ville tatt med på telttur om vinteren. Ellers tror jeg ikke en polarhund/husky er for mye for det du beskriver, om du kan avse delen med lett å trene.

Når du sier "så stort bur som mulig" så regner jeg med at du mener det. De kravene der er vel helt rimelige og normale, etter min mening. Det er langt derfra, til å bruke ridgebackens bur til gårdshunden (som begge har større bur enn de kravene der tilsier, til dels på grunn av standardmål på buret til den ene, og kløning i tegning og måling av bur til den andre).

Er fredagen noe interessant? Jeg tenkte å ta meg en tur innom i år (må få brukt dette dommerkortet til noe ), men så kommer mamma på besøk den helga. Får se hva det blir til.

Solid grind mellom bagasjerom og baksete er tilstrekkelig sikring iht norsk lov. Jeg skulle likevel hatt rimelig stor hund for at det skulle være greit. Jeg synes ikke bilsele er særlig komfortabelt heller, men selv om jeg har kjørt god del i både inn- og utland i 20 år nå og enda har til gode å være involvert i noen ulykke faller det meg ikke inn å droppe det. Det er noe med kostnaden om det først går galt.

Med den argumentasjonen kan man jo like gjerne droppe bur, og bare ha hunden løs i bagasjerommet. Det er ikke noe stort problem å ha buret litt romslig, men skaderisikoen øker jo med størrelsen.

Bilbur er såppas dyrt at jeg ville nok kjøpt "voksenbur" med en gang. Men ganske standard mediumbur burde jo funke til en lapphund. Det er nok ikke krise å ha et bur som er litt større enn kalkulatoren sier (har du hanhund eller tispe, det kan jo også slå ut litt på størrelsen?), så lenge det ikke er alt for stort slik at hunden blir kastet veldig rundt i en eventuell kollisjon. Det viktige er at hunden kan ligge komfortabelt der.

Hvis det er en omplasseringshund så kan du jo spørre hvordan den er. Det jeg kjenner av den typen jakthunder så trekker de ihvertfall gjerne noe vanvittig i bånd, men hvorvidt de trekker jevnt og er lydhøre som trekkhund er jo noe annet.