simira

Nydelig hund. Men som det står over, tråden er 5 år gammel. Og sånn forøvrig så selv om deres hund er slik du beskriver så er det ikke sikkert at det stemmer for alle blandinger av de rasene. Det er ganske tilfeldig hvilke egenskaper som arves ned fra hvilken rase, og du kan få alt fra noe som går som en ren golden retriever og til en ren setter og alt mellom. Nå har vel ingen av dem noe særlig lyd, men særlig retrieveren er ikke kjent for å være særlig røytefri, og begge bør ha en del fysisk aktivitet.

Jeg skal hente Odin på flyplassen neste uke, og tenkte å prøve ut et nytt turområde på vei hjem. Noen som har gode tips til tur på brøytet vei/opptråkket sti, ikke altfor traffikert på dagtid (minst mulig såklart) mellom Gardermoen og Oslo?

Jeg får prøve å være litt motvekt her... jeg var en periode aktivt medlem i pinscherklubben, og var på en del turer og treff med både dp og mellom. Og ja, rasen lider dessverre av popularitetssyndromet, mye uvettig avl og dertil dårlig gemytt. Men, det finnes gode og tøffe dp også, og de er herlige! Jeg har alltid sagt at om jeg skal ha en liten brukshund så vil jeg ha dp. Makan til guts! Men ja, research på oppdrettere, linjer, spør andre valpekjøpere osv... og selvfølgelig behandle hunden som en hund og ikke som en pyntegjenstand.

Jeg ville ikke gitt opp enda. Det er ingen grunn til å håpe på at hun skal bli en sosial hund som går overens med alt og alle og kan gå løs overalt, men hunder utvikler seg og forandrer seg hele livet. Odin er nå godt voksen, og går overens med de aller fleste, det er svært sjelden et problem å møte andre hunder. Han er fortsatt ikke særlig interessert i å omgåes andre hunder, men han kan stort sett hilse pent uten å overreagere, vi trener og går tur sammen løs med andre uten problem, og han er generelt sett mye tryggere. Dette er en hund som nesten ble avlivet i fireårsalderen, da han hang i båndet og brølte etter andre hunder på opptil hundre meters avstand.

Poenget mitt er at jeg skiller mellom "trening" (som i de situasjonene der man strategisk legger opp for å lære hunden noe) og hverdag og behandling av adferd. Jeg tror ingen hunder dør av å bli sagt nei til, men i arbeidet med å få en usikker hund tryggere så ville ikke jeg tatt sjansen på å ta inn noen som helst form for korreksjon eller negativ erfaring. Og selv om hunden trives sammen med andre så KAN det være at stresset i samvære med flere andre hunder kan virke negativt inn på usikkerheten. Jeg har ingen forutsetning for å vite om det er tilfellet for din hund, men det er en vurdering jeg ville tatt i betraktning gitt spørsmålet i startinnlegget.

Så lenge hunden er i aktivitet ville jeg ikke bekymret meg veldig. Det er ganske individuelt hvor mye hunder tåler, uavhengig av pels, men ridgebacken vår (uten underull) går uten dekken til minus 5-6 grader. Men om vi er på kurs, eller turer der vi skal stå eller sitte stille noe særlig så er det på med dekken og evt liggeunderlag. I deres tilfelle så vil jeg tippe at det kanskje er en del utedager på fjellet, kanskje skiturer med pauser og slikt? Isåfall ville jeg kjøpt et varmedekken til det.

Jeg fikk ikke med meg så godt den delen om at hunden er usikker. Jeg må også innrømme at jeg generelt sett er skeptisk til hunderbarnehager. Og hvis du har en hund som er usikker så er jeg faktisk ikke sikker på om jeg ville latt hunden min omgåes et antall mer eller mindre kjente hunder i regi av noen andre, utdanning eller ikke. Og når det gjelder 100% positiv trening eller ikke så er det opp til deg, men når det gjelder en usikker hund og adferdsutfordringer så er det kun 100% positive opplevelser hunden trenger mener jeg. Nå gjør jeg mitt beste for å trene 100% positivt selv om jeg ikke alltid greier det, men aldri i verden om jeg hadde overlatt min usikre hund til noen som kan finne på å gi min hund korreksjon eller noe form for ubehag i nærheten av en annen hund. (Det som forøvrig funket best for min var å la ham slippe å forholde seg til andre hunder overhodet i lang, lang tid (vi snakker et års tid eller mer), før vi gradvis omgikkes andre innenfor trygge rammer. Jeg tror ikke massesosialisering er en god løsning, og at det er fare for å gjøre ting verre.

Hvordan er opplegget i barnehagen? Hviler de noe, eller leker de sammen og er på tur 6-7 timer i strekk? Hvor mye aktivitet har hun ellers til daglig?

Så lenge den store hunden vokser opp med den lille fra den er valp så kan det gå helt fint. Kovu har ALDRI vært for voldsom med Odin, siden han har fått beskjed (av Odin) helt fra starten av når det blir for mye. Så jeg er ikke redd for harde smell, men to ulike hunder kan gjøre at de rett og slett ikke leker så mye sammen. Om det ikke er viktig så ville jeg ikke bekymret meg for å skaffe dalmatiner. Jeg kjenner en del springere etterhvert, både gjennom hundesport og som familiehund. De er langt roligere enn dsg, men også mer førerfokusert. De har veldig god nese, men jager ikke vanligvis på samme måte som andre hunder med jaktinstinkt, og de fleste jeg kjenner er fine å ha løse. Toller har hatt litt rusk både fysisk og mentalt, men jeg har inntrykk av at det har bedret seg litt, ihvertfall om du er nøye på oppdretter. De krever litt og bør brukes aktivt, men jeg synes det du beskriver av aktivitet virker bra. I mine øyne er de mindre krevende enn ymse jaktvarianter for eksempel. Jeg har en dsg på 12, og kan definitivt tenke meg rasen igjen. Nå ønsker jeg meg egentlig en litt større hund (og litt andre faktorer spiller inn om jeg skal ha hund igjen), men om jeg skal ha liten hund igjen så blir det nok dsg. Pga litt dårlig utgangspunkt har vi hatt vårt å slite med, litt stressproblemer og utagering har vi enda, men jeg synes jo det er herlige og forholdsvis greie hunder. MT er nok ikke noe særlig enklere enn whippet mtp jaktinstinkt. Dsg er nok en rase som lett kan ha litt stress i seg, men de fleste jeg kjenner vet å slappe av også. Det eneste er nok at de alltid er oppmerksomme på hva som skjer rundt dem, de er vakthunder tross alt. De er "aktive" i den forstand at de er veldig energiske i alt de gjør, men krever ikke nødvendigvis fryktelig mye aktivitet for å være fornøyde. Både dsg og whippet må nok kles på når det er kaldt, ingen stor forskjell der. Det er veldig individuelt hvor mye de tåler, noen trenger genser/dekken når det er under 10 grader, evt når det regner, andre går uten til det er minus. MT er faktisk ganske lik dsg på mange måter, men har bla. mer jaktinstinkt og er nok mer stri og mindre opptatt av fører sånn treningsmessig.

Jeg tenker at både dalmatiner og labrador blir for store hvis det er viktig å ha minimal størrelsesforskjell. Vi har (en liten) ridgeback, og selv om de går overens og leker en sjelden gang så gjør størrelsesforskjellen at gårdshunden unngår den heftigste lekingen. Er det viktig at hunden går overens med "alt og alle"? Noen dsg-folk har sansen for staff (meg selv inkludert, men blir ikke pga. sosiale greier). Om du vil ha noe mer laidback så synes jeg springer spaniel er et godt alternativ, og det er mindre klipping på dem enn mange spaniels. Men igjen kan det være litt størrelse på hannene da. Jacktspringer er definitivt ikke mer laidback... Hva med toller?

https://www.nrk.no/norge/slik-laerer-du-hunden-eller-valpen-din-nye-triks-1.14384886 Kjempebra å få positiv trening ut til folket! @borderen

Det er dessverre mer ønskesituasjonen enn realiteten. Selv om båndet ikke struper er det ikke noe behagelig for hunden når det strammer et tynt halsbånd mot halsen heller, enten det er hund eller fører som drar i det. Om alle hunder hadde travet pent i slakt bånd hadde det ikke vært noe stort problem.

Ja de der tror jeg er ok.

Jeg synes trenden med tynne strupebånd på utstilling er en uting, men ser poenget med å kunne vise mest mulig av hunden (uten at man burde trenge strup for det). Dessverre er nok det på bildet litt voldsomt, men det kan være at rundsydd virker litt nettere.

Hva mener du med noe annet? Sele er nok dumt, men et enkelt halsbånd som ikke struper og separat bånd kan helt fint funke, om det ikke er stort og bredt. Kommer nok litt an på rasen også.

Han var vel kastrert da Maren møtte ham første gangen. Men var sikkert ingen ulempe, da vet du jo hva du har og at du slipper enkelte greier. Å kastrere en hund mellom uttak og levering ville vært mer risky, mtp adferdsendringer.

Ull skal jo også helst være inn mot kroppen. Hvordan funker det for deg med ull utenpå BOT? Jeg sliter også med ryggen, men bruker aldri BOT-genseren min fordi jeg foretrekker ulla inn mot kroppen. Men kanskje det hjelper litt mer...? Men jeg synes BOT puster litt dårlig og jeg svetter lettere da.

Jeg synes ikke det. Nå bruker ikke vi det så mye lengre, men vanligvis har jeg det på i bilen på vei til trening, evt i pausene (hvis pause er mer enn 5 min) og hjem igjen. Evt. før etter lang tur. Når det er sagt så tror jeg like mye på verdien av å holde hunden varm og tørr, og bruker ullgenseren like mye som BOT-dekkenet egentlig.

Det kan være begge deler, jeg ville uansett jobbet med det. Selv om det er spøkelsesalder og ikke usikkerhet så kan det sette seg om det ikke jobbes med, og hunden er i en sårbar alder der ting kan sette seg for resten av livet. Om hundetreneren har god kompetanse på adferd og språk, og har sett hunden i disse situasjonene, så ville jeg nok stolt mer på treneren enn dyrlegen.

Du vil nok stadig oppleve at en ridgeback krever mye tålmodighet... Vi ses snart på trening! Det var veldig kjekt i går, vi var alene med instruktør så kovu måtte jobbe ekstra hardt. Til de som er involvert i stevnearrangering så kan jeg tipse om den nye prøveveilederen som er kommet fra NRL. Har akkurat vært på to dager med seminar sammen med alle de andre dommerene, og det er både kjempenyttig og veldig hyggelig. Gleder meg til å dømme igjen når sesongen starter!

Du får kjøpt stiger og ramper spesifikt for hund i bil. Ala disse: https://www.zooplus.no/shop/hund/hundebur_tilbehor/hunderamper

Begge deler, det kommer an på omgivelsene, risikoen for at hunden stikker osv. Men hovedtanken bak er jo å gi hunden muligheten til å bevege seg innenfor en større radius enn bånd, og fortsatt kunne ha fysisk kontroll. Noen foretrekker å holde, noen lar den henge etter. Husk bare for all del å ha langline koblet i sele, aldri halsbånd. Om hunden tar fart og du stopper den med å holde igjen på 15 meter så snakker vi en ganske heftig nakkesleng.

Punkt en er jo å være konsekvent uansett hva man gjør og hvordan. Noen forholdsvis enkle teknikker: Ha både halsbånd og sele på hunden på tur. Gå i sele en liten stund så hunden får "soset" fra seg, klips over på halsbånd og være 100% konsekvent på treningen. Stopp hver gang hunden strammer båndet det minste, og gå videre med en gang båndet slakkes. Bytt retning ofte, slik at hunden må følge med hvor du går. Når du begynner å gå med slakt bånd, markere med "bra" eller klikker FØR hunden strammer båndet. Det kan du også godt belønne. Det kan føre til at hunden en stund pendler veldig fram og tilbake, eller henger masse på deg for å få godbiter, men min erfaring er at de da ender med å gå mer i slakt bånd og titte opp på deg for belønning oftere. Etterhvert må du selvfølgelig variere og fade ut belønningen.

Har han fått erfaringer med å leke med andre på treninger eller hundetreff? Isåfall ville jeg kuttet ned litt på det. På trening ville jeg økt avstanden til de andre og jobbet med enkle kontaktøvelser. Det er langt fra stuegulvet til klubbområdet og vanskelig for en unghund å fokusere like mye der. Korte, enkle økter, og så rotrening. Litt vanskeligere nå om vinteren kanskje, men om du har mulighet til å kle på deg og hunden godt og ha en stol og et liggeunderlag, så kan dere sette dere på avstand og bare trene på å ligge/sitte i ro og titte på de andre. Hvis/når det går bedre etter en stund, gi dere på topp og dra hjem. Det er ikke om å gjøre å bli hele treningen, men å gi seg mens det går bra og han takler oppgavene.

Der opplever jeg at det er forskjell på variantene. Jeg synes/hører om flere langhårede, som brukes mer som selskapshunder, som er nervøse og ustabile. Ikke tøffe heller. Men jeg tror ikke jeg har møtt ustabile/ustødige standard eller strihårede dachser. Det betyr såklart ikke at de ikke finnes, noe annet ville vært unormalt, men inntrykket mitt er at de fortsatt avles en god del mot jaktbruk og der er det viktig å beholde de egenskapene.