Eloise

Jeg mener jeg hørte på radioen for mange år siden at en vanlig allergi hos hund var katteallergi, men siden jeg ikke har katt selv så har jeg aldri sjekket dette. Du kan jo ta noen google søk og se om du kan finne noe spennende.

Sikkel blir det nok dessverre litt av uansett, derfor skal jeg holde godbitbruken til et minimum, Patricia! Knasking er jeg ikke redd for, da frøkna spiser som en støvsuger. Er det mat i nærheten av snutepartiet hennes så forsvinner det bare. Man skulle tro hun innhalerte dem! Nei, hun får belønnes ordentlig etter vi er ferdig, også tar jeg bare med noen få (små!) godbiter som motivasjon i ringen.

Tusen takk for veldig gode svar! Nå skjønner jeg hvorfor noen ikke setter pris på det, og da er det lettere å gjøre det rett. Det blir ikke mer enn en bitteliten håndfull på Frøken Sikleguri uansett, og den skal jeg klare å manøvrere mellom meg og hundekjeften uten svinn. Yes, nå gleder jeg meg plutselig til første utstillingen vår! Takk takk!

Jeg har vært på utstilling 1 gang i mitt liv (med egen hund, ikke bare som tilskuer), og det er 10 år siden. Den gang lurte jeg veldig på om det var lov å bruke godbiter i ringen, og fikk til svar fra de i nærmiljøet at det egentlig ikke er det, men at mange brukte å snike litt med godbiter likevel. Pliktoppfyllende og ærlig som jeg er brukte jeg altså ikke godbiter. Nå har jeg meldt tenåringspøbelen min på et par utstillinger mest for å glede oppdretteren, og har trent litt. For meg er ikke dette noen stor greie, og jeg er fornøyd bare vi kommer igjennom det hele uten at jeg dummer meg alt for mye ut eller fornærmer noen, men jeg lurer fortsatt på det samme. Er det lov å bruke godbiter i ringen? Hvis nei, hvordan klarer dere å motivere hundene deres? Min gjør alt for en godbit, men jeg tror det skal bli vanskelig å holde fokuset hennes på meg uten at jeg har med snacks!

Jeg skal ikke være for bastant i mine uttalelser, da dette er noe jeg skumleste for en god stund siden. Kanskje jeg skrøner veldig nå! Jeg kan derimot si veldig sikkert at franske bulldoger kan føde selv, da jeg har sett filmopptak av fødselen til en av valpene min venninne fikk, og der ploppet de ut lett som bare det. Hennes andre franske kom til verden ved keisersnitt da tispen ikke fikk sterke nok rier. Oppdretter lot tispen prøve selv, men den trengte hjelp. Jeg tror mange tar keisersnitt på franske bulldoger for sikkerhetsskyld, rett og slett, uten å la tispen prøve selv. Det som er så ufattelig skummelt med en sånn praksis er at man mister all kontroll over hvem som faktisk klarer å føde selv.

Tusen takk for utfyllende svar, Raksha! Det var veldig interessant lesning, for selv om jeg har hørt om sykdommen så har jeg aldri snakket med noen som har opplevd det på sin hund, det er liksom noe jeg bare har lest om i hundebøker. Da tenker man jo automatisk at dette er en sykdom som forekommer ganske sjeldent. Så tusen takk, i dag har du lært meg noe nytt (og viktig)!

Har sett serien, og det var mye grovt. Stakkars, stakkars de som har blitt utsatt for den type troll! Det er snakk om å få livene sine ødelagt. Men så er det jo dette med hvor mye som skal kunne vises, og om det er rett å bruke sånt som underholdning. Egentlig så mener jeg at det ikke er det, men samtidig så er man ikke beskyttet av lovverket mot den type mobbing og trusler, virker det som. Et par av trollene måtte vel betale noen tusenlapper i erstatning etter saken var gjennomgått av advokat-teamet til serien. 5000 kroner i bot for å skremt og ødelagt livet til uskyldige mennesker? Og eneste grunnen til at de i det hele tatt måtte stå til ansvar var serien. Så da sitter jeg her og lurer på hva som er best. At ingenting skjer, og den uskyldige parten fortsatt blir utsatt for grov mobbing og alvorlige trusler, eller at den skyldige blir hengt ut i media, fullt kladdet og uten navn. Noe som faktisk stoppet mobbingen, i allefall for en periode. Så hvem skal bære byrden? Offeret eller den skyldige? Og hva med samfunnet midt i det hele? Det er et komplisert spørsmål å ta stilling til, og jeg står personlig å vipper litt.

Jeg har vokst opp med at min mor alltid prøvde å få i meg litt mat og drikke da jeg hadde magsjau eller spysjuka, og tror at jeg ubevisst har videreført det til hundene mine. Så lenge de orker, så får de litt å spise. Orker de ikke, så prøver jeg likevel å få i dem littegrann, som regel med håndforing og masse skryt hvis de tar en liten munnfull. Heldigvis har jeg hunder som er så glad i mat at de skal være ganske alvorlig syke før de sier nei til noe å spise.

Min fikk nesten punktert øyet av katteklo, og det kunne jeg se på selve øyet. Det var en lang, gråhvit strek på øyet, pluss et mørkere område hvor det hadde samlet seg litt blod. Jeg vil tro at du hadde klart å se tegn til skade på øyet hvis det var noe. Det kan hende pus klabbet til et lukket øye, og da vil det jo veske litt uten at det nødvendigvis er blitt skade.

Har hørt at bulldogklubben er nøye på dette med antall kull, ja. Ikke mer enn 2 på en tispe, og ikke mer enn...20 (?) valper på en hannhund. Også tror jeg de anbefaler å ta hunden ut av avl hvis den må føde med keisersnitt, noe som er kjempebra. Jeg har en god venninne med fransk bulldog, og jeg har hørt at Norheimtunet er flinke folk som tar helse på alvor, uten at jeg har satt meg mer inn i det enn som så. Du kan jo spørre om hva slags helsetester de gjør på hundene sine. Men altså, franske bulldoger skal være aktive! Min venninnes hunder er som små boxere når de er i aktivitet, og små sofaputer når de hviler inne sammen med familien. Krever lite, tåler stilledager godt, men er med på alt.

Hvorfor er den underdiagnostisert? Mener dere at hunder som har sykdommen blir feildiagnostisert, eller at den i de fleste tilfeller ikke forårsaker store nok problemer for hunden til at eier eller dyrlege oppdager tilstanden? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig, synes dette var spennende lesning.

Hvorfor i all verden skulle man utelukke raser? Er ikke hele poenget med dette å: 1: Forhindre mer ekstremavl basert på utseende, altså stoppe ting fra å bli verre 2: Forbedre hundehelsen ved å tvinge oppdrettere til å bruke sunnere hunder i avl Hvis man stenger ute f.eks. mops, så har man stengt ute mops. Altså mister de den lille påvirkningskraften de har over mopsens avl. Ved å presse dette igjennom så vil de kunne påvirke. Jeg skjønner at folk er negative og ikke tror på noen merkbar endring, men HVIS dette blir praktisert så kan det over tid føre til endringer. Jeg velger å være positiv, men ikke for forhåpningsfull. Uansett så synes jeg dette er flott, for det er en del av en holdningsendring.

Huff, stakkars. Jeg synes det der er ufattelig egoistisk av menneskene.

Nå gikk jeg inn for å sjekke hva som står i rasestandarden for boxeren. Jeg har aldri møtt en fremmed boxer som ikke holder på å dø av lykke så snart jeg sier hei, og hvis jeg var ute etter en vakthund så er det nok ikke den første rasen jeg ville sett på! Her i huset går den gamle spøken om at eneste måten boxeren kunne ha stoppet en innbruddstyv var ved å rive han overende i ren lykke og drukne tyven i sikkel. Men rasestandarden sier altså at boxeren skal være "avventende overfor fremmende." Og jeg som tenkte rasen ville passe så fint inn her! Så feil kan man ta.

Nå har jeg bare hatt 4 hunder så langt i mitt liv, og to av dem er fremdeles unge, men jeg ser at de har forskjellige behov også på det området. Jeg har og har hatt hunder som lever på "jo flere, jo bedre" regelen, og noen som setter ekstremt stor pris på å få min fulle og hele oppmerksomhet uten å måtte dele. Sånn som jeg ser det så handler det om å kjenne hundene sine, og legge til rette for at deres individuelle ønsker og behov skal dekkes når det er mulig. Jeg vet i allefall at ingenting gjør meg så glad som når jeg kan gjøre noe ekstra for hundene mine.

Jeg mente mer helse og sykdommer koblet opp mot pusten, da TS skrev at hun helst ville unngå kortneseraser. Derfor lurte jeg på om det var en stor forskjell på luftveisproblemer, da de har ca. like kort nese.

Folk som kan le og more seg over at dyr lider burde ikke ha lov til å ha dyr av noe slag. Det er noe alvorlig feil når man kan synes det er gøy å se på at hunden man eier og har ansvar for river opp forsvarsløse sauer. Jeg kjenner jeg blir kvalm.

Er det så stor forskjell på fransk bulldog og boston terrier da?

Jeg har gjort det der, og det var ikke noe problem. Jeg gjorde det på samme måten som om det var en valp som måtte opp på natta. Altså kjapt ut og inn igjen, uten masse oppstyr. Så ble det soving etterpå. Det gadd ikke hunden valpen min i lengden, og etter en stund opplevde jeg at hun ikke hadde lyst å stå opp når jeg kom for å ta henne ut (hadde på alarm). Da droppet jeg alarmen, om opplevde ingen problem etter det. Egentlig så tror jeg det hadde en god effekt på henne. Hun lærte seg at det var jeg som vekket henne, ikke omvendt. Det er en fin læring for en hund å få. Nå varierer det veldig når jeg står opp, men hunden sover "natten" igjennom, enten det er natt eller formiddag.

Men det må jo gå greit å regulere. Det som i første omgang må godkjennes er at eier har rett til å bruke servicehund, med alle de goder dette innebærer (som mulighet til å ta de med overalt), også må man ha en sertifisert servicehund i tillegg. Så det som må fremlegges f.eks. for å få hunden med i sovevogn er et dokument som sier at Fido er sertificert servicehund med tilknytning til Ola Nordmann, og så må Ola vise ID. Altså at antallet servicehunder blir regulert av hvor mange som har rett til å bruke dem, ikke hvor mange hunder som klarer å nå kravene.

Jeg har opplevd hunder som er redde for at folk tar på labbene, hunder som er kilne, hunder som ikke bryr seg, men har nå fått en hund som ser ut til å nesten bli opphisset av fotpleie. Både egenpleie med slikking av labber, samt når jeg skal tørke/vaske labbene. Hvis hunden ligger å koser seg og jeg begynner å klø den på magen, så får jeg en labb slengt opp i hånden helt til jeg begynner å massere på undersiden av labben, mellom putene. Når jeg vasker baklabbene så spriker hunden med tærne så jeg kommer ordentlig godt til. Hun blir også veldig siklete/boblete rundt munnen. Jeg har tenkt tanken om allergi og kløe, men det virker mer lystbetont, og jeg ser ingen andre tegn til allergi. Er det andre som har opplevd lignende?

Men satt dere alle maks aktivitet? For oversatt til vårt hundehold, så er jo 45 min de rasene som renger mest aktivitet. Hvis man etter norsk standard ønsker en middels aktiv hund, så må man vel ta middels for å få det til å stemme? Ikke at jeg tror det blir å stemme så veeeeldig uansett. Det som er spesielt gøy er jo at så og si alle raser ligger på over 90% match uansett.

Det er bra sånt kommer frem i lyset. Jeg var ikke klar over at servicehunder ikke hadde samme status som førerhunder. Det er jo strengt tatt det samme, eneste forskjellen er hva slags handicap det er snakk om. Jeg håper at det at det blir fokus på episoder som dette vil presse frem en endring i lovverket.

De fleste ønsker jo en lite eller lett pelsstell, lite bjeffing, lett å lære hverdagslydighet, en hund som er snill og god mot andre folk og hunder, som kan gå løs, og som liker å gå lange turer, men samtidig tåler at eier ligger syk i en uke uten at hunden spiser opp møblene i frustrasjon. Så kommer andre ønsker i tillegg, som f.eks. størrelse. Mye av dette handler jo om trening og sosialisering, men noen raser har lettere for å være hissige av seg, noen raser er mer lyd i, noen raser har lettere for å stresse seg opp, og noen raser er kjent for å være sta. Da handler det om hva slags krav man er villige til å fire på. Jeg kunne glatt hatt en hund som hatet andre hunder av samme kjønn, mens en bjeffer ville nok vært verre med tanke på mine boforhold. Jeg kunne nok fire på muligheten til å ha hunden løs, men jeg hadde ikke taklet en hund som måtte børstes annet enn i røyteperiodene. Jeg kunne fint hatt en hund som var en umulius når det gjalt innlæring av nye ting, men jeg kunne nok ikke ha mulighet for å ha en større rase enn hva bilen min har plass til. Men altså, drømmehunden er jo den som ble beskrevet øverst! Men helt realistisk så kunne jeg jo gjerne skrevet at jeg ville ha en hund som var liten til middels i størrelse, korthåret, ikke bjeffete, og ikke så veldig krevende (altså bare en vanlig turhund). For dette er kravene jeg ikke har mulighet til å fire på!

Jeg er såpass sikker på hva jeg ønsker og ikke ønsker at jeg tviler på at jeg noen gang kommer til å opprette en sånn tråd, men jeg tror motivene bak disse trådene er varierende. Uerfarne som ser etter sin første hund er jo nettopp det; uerfarne. Mange har nok lest en del, men problemet med internett er jo at en rase som beskrives som barnevennlig og lettlært på ene siden blir beskrevet som enmannshund og vrang på en annen (satt litt på spissen). Da kjennes det sikkert litt enklere å spørre på et norskt hundeforum, og da er det greit å skrive opp alt man ønsker/ikke ønsker. Når man kjøper hund så må man gjerne fire litt på noen av kravene, men på sonen kan man bli fortalt om raser som passer de fleste kravene, og få høre hvor langt unna de siste kravene de er. For de mer erfarne så er det vel en måte å få opp en diskusjon rundt temaet, høre andres tanker og få litt innspill. De erfarne sitter gjerne med mange tanker selv, men det er jo GØY å diskutere raser med andre! Personlig synes jeg det er koselig med disse trådene. Jeg er veldig nysgjerrig på noen raser, og jeg lærer faktisk mye i de trådene som man aldri vil finne i en rasebeskrivelse på en nettside.