Eloise

Ja, det er jeg klar over. Jeg bare lurte på om det var så mange raser som ikke kan føde selv, eller som ikke kan parre seg uten hjelp, siden det nevnt. Jeg vet at fransk bulldog gjerne blir nevnt, nemlig, men rasen kan både føde selv og parre seg uten hjelp. At noen raser har økt risiko under fødsel er ingenting nytt, og derfor har det nok blitt en kultur på å ta keisersnitt uten å la hunden prøve selv. Hvis det ble lagt noe form for...vel, ikke forbud, siden vi ikke bare kan sitte å se på at hunder dør når fødselen går galt, men kanskje avlssperre på alle valper tatt med keisersnitt, så kan jeg garantere at man ville sett en endring i antall keisersnitt hos mange av disse rasene ganske kjapt. Ikke grunnet endring in konstruksjon, men grunnet endring i kulturen.

Hvilke raser er det?

Nå hørtes eier 1 meget usympatisk ut, men jeg tror nok også jeg ville prøvd å blidgjøre henne fremfor å kjøre hardt mot hardt. Hvis jeg omplasserte hunden min uten kontrakt til en venninne, og hun vurderte avlivning/omplassering uten å si i fra til meg, så hadde nok sviket gjort at jeg kanskje ikke tenkte helt klart. Nå er jeg en person som klarer å holde meg høflig og saklig under ganske store påkjenninger da, men den evnen er det jo absolutt ikke alle som har, dessverre. Derfor synes jeg det er greit å ha i bakhodet de tanker, følelser og redsler eier 1 kanskje sitter med. hun følte hun hadde en viss kontroll og oversikt når hun omplasserte hunden til en venninne, noe hun tydeligvis ikke hadde likevel. Nå har hunden en fremmed eier, så hun vil ikke kunne besøke hunden eller ha noe slags kontroll over hvordan den har det. Den påkjenningen kan nok få ganske mange til å oppføre seg dårlig. Ikke at det er noen undskyldning, men jeg ville nok prøvd å finne en løsning ved hjelp av å møtes, være FB venner, skrive kontrakt om omplasserings-stopp og sånt. Også ville jeg samtidig vært rask med å få hunden chippet og registrert på meg, som også er nevnt. Og eventuelt anmeldt for trusler dersom eier 1 ikke gir seg etter forsøk på blidgjøring/avtale. Edit: ser nå at hunden er chippet av eier 1. Det kompliserer ting, ja. da ville jeg i allefall jobbet hardt med blidgjøring.

Det var litt avhengig av hvor skummelt valpen synes en ting var. Hvis det bare var et boff eller to, så ignorerte jeg. Litt mer, så distraherte jeg. Hvis valpen ble tydelig redd, så oppsøkte jeg tingen. F.eks. var poser med plastavfall dritskummelt, så da gikk jeg bort til posen og klappet på den uten et ord. Da turte valpen også å se hva dette var, og så var det plutselig ikke skummelt.

Det er jo et ganske kjent fenomen at mange mennesker ikke skjønner at hunder skiller mellom mennesker/hunder/katter/sau. Mange tror at en hund som hater alle andre bikkjer er farlig for barn. Eller en hund som dreper sau like gjerne kunne tatt nabohunden eller ungen. Det merkeligste med dette er at en del hundeeiere også ser ut til å tro det.

Jeg synes det er trist at folk er så fjernet fra naturen at det blir svart/hvitt, good/evil. En hund som tar sau, høner eller hva det nå skulle være er ikke slem, farlig, morder eller slakter. Det er ingen som går rundt og beskriver katter som slaktere fordi de tar småfugler, mus, ekorn, eller naboens kaniner. Alle vet at dette er kattens natur som rovdyr. Så hvorfor har vi glemt at det er hundens natur også? Jeg har hunder med minimalt jaktinstinkt, men jeg vet at de kan bli trigget av noe så enkelt som et barn som løper. Jeg har ingen problemer med å se for meg at dersom de var 2 eller flere hunder sammen og det var et levende dyr som flyktet fra dem, så kunne de finne på å ta seg en jafs. De er ikke slemme eller dårlige hunder av den grunn. Dessverre virker det som at samfunnet forventer at hunder skal være små mennesker.

Tragisk. Rett og slett tragisk. Dette er jo klassisk. Ser det selv i mitt nabolag. Det er mange hunder her jeg bor, men jeg har kun sett 3 av dem løse. Den ene er en utbryterkonge, og der tok eier tak og fikk stoppet problemet med alternative løsninger, mens de andre to er fra samme eier. Og de kommer rekende gang på gang. Uhell kan skje, men når det det skjer på nytt og på nytt så går det fra å være uhell til uansvarlighet. Bonden sier forøvrig at han er usikker på om han vil kreve økonomisk erstatning, og det håper jeg han gjør.

Jeg synes forsåvidt at det var unødvendig å skrive at rasen har urhundpreg, for det høres skummelt ut for folk som ikke vet noe om hund. Ellers så var det en veldig fin artikkel, og jeg synes det er bra at eier tok ansvar. Det blir kanskje litt feil å si at historien fikk en happy ending, men jeg mener det gikk så bra som det overhodet kunne med tanke på hva som hadde skjedd.

Jeg håper de finner eieren. Bare synd at det skal mye mer til for at folk blir fradømt retten til å holde dyr. Hvem i all verden løper i fra stedet når en liten gutt har blitt bitt? Huff, jeg blir så sint!

Helt enig med dette. Jeg er "på hundeeiers side" i saken, og jeg mener at det sauebonden gjorde var både unødvendig, ulovlig, brutalt og rett og slett skremmende (med tanken på våpenbruk). Det betyr ikke at jeg ikke har empati for sauen, men i denne saken er det til og med uklart om sauer er direkte involvert (altså i kontakt med hunden på noe som helst tidspunkt). Her i området skjer det en gang i blandt at hunder har kommet seg løs og dratt på sauejakt. Disse hundene har ikke overlevd, naturligvis, og det var helt nødvendig at det endte som det gjorde for hundene. Da har det blitt bøter og erstatningskrav til hundeeier, noe som også var en selvfølge, til tross for at hundene kom seg løs ved uhell. Min erfaring (basert på samtaler, ikke som sauebonde selv) er at de fleste sauebønder ikke ønsker å skyte hunder, og hvis de gjør det så er det fordi de må. De ville ALDRI gjort det som skjedde i saken her.

Dette er ikke helt riktig da. I alle artiklene jeg har lest så har sauebonden og hundeeier vært enige i to ting. Det ene er at hunden var løs, og det andre er at hunden ikke jagde sau der og da. Så i følge bondens eget vitnemål skjøt han en hund uten at det var nødverge.

Sett på maken, det fungerte! Og ja, det er ie11 jeg bruker. Edit: Tusen takk for hjelpen, nå angrer jeg på at jeg ikke spurte om hjelp for lenge siden.

Hei, nå har jeg gått rundt i mange, mange uker og håpet på at problemet skulle ordne seg av seg selv, men neida. Siteringsfunksjonen fungerer ikke for meg. Jeg kan ikke sitere noen innlegg, og jeg kan heller ikke lime inn kopiert tekst, som f.eks. en link (eller å prøve å sitere manuelt). Noen tips til hva det kan være, og hva jeg bør sjekke? Jeg er på pc, og bruker explorer.

Mine valper har alltid vært vant med halsbånd på hentetidspunktet, men ikke med kobbel. Et par av dem likte absolutt ikke kobbel, men så snart jeg fikk kjøpt en billig step-in sele så ble alt mye bedre. Da slapp de å få kobbelet borti ører og hode.

Jeg skjønner godt at folk går i fakkeltog for denne saken. Ikke for hunden (eller hundeeieren, for den saks skyld), men i protest mot det bonden gjorde, og at den slags får lov å skje uten store konsekvenser. At loven faktisk gjør det ganske enkelt å slippe unna med den slags våpenbruk, uten å få større konsekvenser enn en smekk på fingrene og kanskje en bot.

Okay, jeg må bare si at den forrige frallen din var utrolig skjønn! Nesen ser en god del større ut (ikke bare lengde på snuteparti, men selve nesen) enn det som er vanlig. Er den så åpen som bildet hinter om? Men som Belgerpia sier, så er rygg et av de største problemene for rasen. Jeg ville vært nøye på akkurat dette, og passet på at foreldredyrene hadde tatt røntgen av rygg. Det holder ikke å avle frem bedre snuteparti hvis man samtidig avler frem dårligere rygg fordi man ikke gidder å ta røntgen. Lykke til!

Emilie, selvfølgelig er det et valg man gjør når man sier seg enig eller støtter et innlegg, men hva er galt med det? Jeg synes det gjør diskusjoner mye mer ryddig at vi slipper innlegg som bare består av "enig!" eller smilefjes.

Jeg tenker som Rocket sier, at en liker knapp fjerner behovet for "enig!" innlegg i debatter. Når det er sagt, så skjønner jeg ikke helt problemet med å ha en sånn knapp heller. Hvis problemet er at folk klikker liker på ufine innlegg, så mener nå i allefall jeg at det er det ufine innlegget som må modereres bort, ikke liker knappen. Og hvis folk synes det er ubehagelig at en motdebattant får masse liker og de føler at hele sonen er på motsatt side av debatten, så kan jeg ikke tro at det er verre enn å se at alle skriver innlegg i mot uansett.

Hvis den kom så brått som du beskriver, så ville jeg holdt en knapp på enten innsektsbitt eller en liten skade. Hvis dere var på skogstur så trenger det ikke være noe mer enn at hunden har løpt borti en pinne. Trenger ikke å være synlig sår for å forårsake den slags reaksjon. En av mine tidligere hunder var fæl til å få den slags kuler av småting, ikke ulikt meg og mine blåflekker/kuler. Når det gjelder urolighet og piping i ettertid så kan det godt være fordi hun merker uroen og bekymringen du sitter med, eller for at det klør.

Jeg blir også forbannet når jeg leser om sauene som ble tatt, og ikke minst hundeeier som ikke tok ansvar på noen som helst måte. Ikke bare brøt han båndtvangen, ikke bare gjorde hundene så stor skade grunnet lovbruddet, men han prøvde å stikke i fra skadde dyr. Likevel ser jeg på saken med hunden som ble skutt som ganske mye viktigere, da det for min del handler om våpenbruk i Norge, ikke båndtvang, hund eller beitedyr. Hadde situasjonen vært sånn at en hundeeier hadde sett seg møkk lei på at sauebønder i teorien innskrenket hans og hundens frihet grunnet utvidet båndtvang, for så å ha skutt en av naboens sauer rett fremfor naboen, så hadde jeg håpet på meget streng straff. Det at en saubonde skjøt en hund, og at han og mange andre mener det var hans lovgitte rett og helt forståelig i denne situasjonen, gjør meg faktisk bare mer opprørt. Da synes i allefall jeg at det er noe alvorlig galt med lovgivningen. Skytevåpen er skummelt. Hadde jeg vært hundeeieren så hadde jeg vært overbevist om at jeg kom til å dø selv så snart første skuddet ble avfyrt. Jeg hadde sikkert svimt av i panikk når bonden kom kjørende tilbake etter å ha henrettet hunden min, og tenkt at nå var det min tur.

Jeg synes at det lureste er at den ene parten eier og betaler for hunden, både valpepris og forsikring, mat, osv. Når man er i et forhold og har det bra så sliter man gjerne med å se for seg at det kan bli slutt, men faktum er at det ofte blir det. Den stødige og rasjonelle parneren man hadde er ikke nødvendigvis så grei å ha med å gjøre under et brudd, og da blir det mye lettere om ene parten på forhånd har et klart eierskap over hunden.

Så fin en smilehund! Det lyser ren, skjer lykke ut av de øynene der.

Jeg skjønner godt at sauebønder blir frustrerte, og jeg skjønner godt at hunder må skytes noen ganger for å beskytte sau mot jaging. Jeg blir sint over hvor lite hensyn noen mennesker tar til sau (og vilt, for den saks skyld), og jeg synes det er tragisk at sauer og lam må lide fordi noen mennesker er hensynsløse idioter. MEN bonden har sagt til Aftenposten at han skjøt hunden før den kunne jage sau, altså skjøt han en tilfeldig hund fordi han var lei av uansvarlige hundeeiere. Skummelt!

Jeg har i allefall fått svar på hvorfor jeg sliter med å skjønne dette med dårlig kjemi. Ut i fra hva jeg har lest siden jeg stiltel noen spørsmål rundt dette, så forstår jeg at folk mener helt forskjellige ting når de bruker ordet. Noen sier at de er glade i hundene til tross for dårlig kjemi, andre sier at dårlig kjemi betyr at man rett og slett ikke klarer å bli glad i hunden til tross for at alt egentlig stemmer. Men tilbake til spørsmålet i startinnlegget, så føler jeg vel egentlig at hund er blitt mer bruk og kast enn det var for 15 år siden da jeg fikk min første. Da tenker jeg ikke nødvendigvis på utskifting av hunder på grunn av bruksområder, problematisk adferd, eller kjemi! Jeg tenker mer på at folk får seg hunder uten å ha planlagt at hunden skal leve i 10+ år. Par får seg hund lenge før de ville vurdert noe så bindene som å bli gift, uten å ha ofret en tanke til hvordan de skal gjøre det hvis ting ikke varer. Eller at man får seg hund uten å tenke over at man i løpet av de neste 10 årene antageligvis kommer til å få barn. Hvor utbredt dette er, det vet jeg ikke. Man får mange rare bilder i hodet av å kikke på finn.no, og da ser man jo stortsett bare elendigheten.

Jeg sliter også veldig med å skjønne dette med kjemi. Eller, jeg skjønner at det kan være forskjell, jeg skjønner bare ikke at den kan bli SÅ stor at det er et reelt problem. Jeg ser nok på hundene mine som barn fra jeg får dem. Ikke ved menneskeliggjøring, men med tanke på ansvar og følelser. Jeg er glad i valpen FØR jeg får den i hus, på en måte. Før jeg i det hele tatt får sjangs til å bli kjent med den. Men jeg lurer på en ting, dere som har opplevd dette med dårlig kjemi (som ikke stammer fra dårlig mentalitet). Er det snakk om hunder dere har hatt fra de var valper? Har dere ellers god kjemi med de andre reseindividene dere har møtt? Jeg sliter nemlig med å se for meg at jeg noensinne vil kunne få dårlig kjemi med en normalt skrudd boxer, i allefall hvis jeg fikk ha den i noen måneder så vi fikk tid til å bli godt kjent.