Eloise

Jeg har en valp/unghund på 9 mnd som enda ikke har fått første løpetid, dersom det er relevant! Hun har alltid vært en trygg og grei hund å ha med å gjøre, veldig enkel sånn sett. Frykter ikke folk eller hunder, og hvis jeg mister et lokk i kjøkkengulvet så kommer hun løpende inn fra stua for å inspisere. Hun har ikke brydd seg så veldig om joggere, syklister eller katter, annet enn at hun helst vil så å kikke på dem i noen sekunder før vi går videre. Virker ikke utrygg eller urolig, bare interessert. Når vi går turer langs bilvei er dette små veier med relativt lite trafikk, og gjerne 30 kmt i fartsgrense. Da er dette veier uten midtstripe, og bilene kommer derfor ganske nær, uansett om de kommer forfra eller bakfra. Dette har hunden min taklet helt fint og ikke brydd seg om. I går fant jeg ut at vi skulle ta en ny turrute, og da måtte vi gå på en gang- og sykkelvei som var adskilt fra bilveien. Fartsgrensen var 50, og det er en ganske trafikkert vei. I starten gik hun som vanlig, men på slutten så føk hun sammen hver gang det kom en bil, og ble tydelig skremt og stresset. Det kom mange biler, og selv da vi kom bort fra veien og til de vanlige småveiene utenfor huset vårt, så reagerte hun kraftig på alle bilene som kjørte forbi. Jeg ønsker selvfølgelig å ta tak i dette med en gang, og jeg har mine tanker om hvordan jeg skal gjøre dette, men jeg vil gjerne høre andres tanker om saken.

Vil en hund kunne bli avlivet for at noen tar skade når de prøver å skille to hunder som sloss? Det hørtes litt søkt ut, synes jeg, og tviler på at venninna hadde kommet så langt med den. Jeg ville betalt de 2000, og ikke noe mer. Jeg synes egentlig at hun burde ta seg mindre betalt enn det dere avtalte, siden hun ikke passet godt nok på. Jeg hadde blitt sint hvis min venninne skulle passe hunden min, og så skjermet hun den ikke fra en hund som hun var klar over at var aggresiv. Hvis hun i tillegg fikk skade på grunn av et uhell (som hun selv kunne forhindret) og begynte å snakke om avlivning, så hadde jeg droppet henne som venninne på flekken. Hvem gjør noe sånt da?

Hvis man skal diskutere om blandingshunder er friskere og sunnere enn rasehunder så synes jeg det blir feil å utelukke mentalitet. Dette er jo en av hovedgrunnene til at raseavl er så viktig, og en av tingene som blandingshunder ofte sliter med. Det hjelper lite om en blandingshund ikke har fysiske plager hvis den nesten er gal på grunn av en uheldig blanding av egenskaper. Nå satt jeg det på spissen, men siden jeg har hatt en hund som ikke var helt god i hodet så synes jeg det blir litt rart å utelukke mentaliteten når man diskuterer om blandingsavl skaper friskere individer.

NAF har hatt Allsafe selen in størrelse S før, så de får den forhåpentligvis igjen.

Quotene fungerer ikkefor meg lengere, men dette er svar til Elisabeth. Jeg ser at jeg ikke formulerte meg så tydelig. La meg prøve igjen! -- De som oppfører seg som idioterunder russetiden er de samme som oppfører seg som idioter ellers. (altså de som går langt over streken, og gir russen et dårlig rykte) Ja, russetiden gjør at ungdom tillater seg ting som de ellers aldri ville gjort (som å campe i rundkjøringer, krype på alle fire i sentrum, skyve en klinkekule gjennom klasserommet med nesen, og generelt oppføre seg barnslig og tullete), og noen av disse er langt over streken (som å ødelegge ting, kidnappe og mobbe folk, osv). -- Det var sånn jeg mente det!

Jeg er egentlig litt overrasket over denne holdningen til russen. De fleste har vel vært russ selv, eller kommer til å bli det (dersom man er såpass unge). Det er ikke som at russen er en stor gruppe med ufordragelige folk. Det er helt vanlige elever på videregående skoler som har en siste feiring før de er ferdige. Jeg og mine venner var russ, og vi var like snille og ansvarsfulle som ellers. De som oppfører seg som idioter under russetiden er de samme som oppfører seg som idioter ellers. Ja, russetiden gjør at ungdom tillater seg ting de ellers aldri ville gjort, og noen av disse tingene er langt over streken, men jeg tror de fleste ungdommer er bra folk de også. Det å holde "russen" ansvarlig for ting noen få idioter står bak, er som å stemple en hunderase som farlig fordi noen få individer har angrepet uprovosert.

Jeg tenker som de andre, men selv om det går seg til og den blir mer og mer lik de andre valpene, så ville jeg nok hatt det i bakhodet når jeg skulle velge den nye familien til valpen.

Jeg er enig med Ida. Jeg har hatt en sånn hund. Den var ikke 40kg da, men en hoppende boxer som ser på alle mennesker -både barn, voksne, kjente og fremmede- som sine beste venner kan være skremmende å treffe på. Og selv hvis man synes selve hoppingen er grei, så er det ikke alle som setter pris på å bli nedsiklet i en hilsesituasjon. Denne hoppingen holdt han på med hele sitt liv, og vi prøvde å trene det bort, men vi startet ikke tidlig nok, og la ikke inn nok arbeid fordi vi ikke mente problemet var så stort. Likevel måtte vi jo ta ekstra ansvar på grunn av dette. Jeg har også hatt en fryktaggressiv hund (mot folk, ikke hunder), og dette med å ta ansvar å hindre at en hund stikker av er ikke så vanskelig altså. Man sier at alle kan ha uhell, og det er sant, men hvis man har en hund som man tar spesielle forholdsregler for at ikke skal stikke, så er det ikke stor sjanse for at den kommer til å kunne stikke mer enn et par ganger i sitt liv. Max. Når det gjelder besøk, så ble aldri vår hund stengt inne mens vi hadde besøk, men han ble holdt unna i det de besøkende kom inn døren, kledde av seg, og gikk å satt seg. Han hoppet ikke når de satt i sofaen, så da fikk han hilse pent. Hadde han hoppet på dem i sofaen, så ville jeg alliert meg med noen gode venner som kunne hjelpe meg å trene på akkurat det.

Har også en slikkehund. Skal omtrent spise opp folk når hun møter dem, enten det er meg, venner eller fremmede. Jeg har hatt en hund som elsket å slikke seg under den ene labben. Da ble den "salig i blikket" og så ut som den storkoset seg, og det virket nesten som et barn som sutter på tommelen. En slags kose/avslapningsadferd. Jeg tok den med til dyrlegen og fikk sjekket den opp og ned, men det var ikke noe galt. Det som derimot ble et problem var at det ble sopp der, men etter å ha tatt knekken på soppen og unngått slikking, så begynte den igjen så snart den fikk mulighet igjen. Bare når den lå å koset seg i kurven sin og var nær ved å sovne, aldri ellers. Ellers er jeg uner den oppfatning at noen raser bare er mer slikkete av seg enn andre? Noen som har noen tanker om dette?

Det er ikke nok informasjon for min del. Vi får bare beskrevet bitt-scenarioet, men ingenting om hundens personlighet, rase (her mener jeg at rasens egenskaper har mye å si) eller alder. Bare for å ta scenario nr. 1 som eksempel, så er jo dette en situasjon med veldig høyt stressnivå. Hunden er tydeligvis helt borte i sin egen verden. Hvis dette er en lettstresset hund som ofte ligger på høyt stressnivå så vil jeg se på det som en mye større risiko enn hvis dette er et stressnivå som hunden normalt sett aldri når. Ellers synes jeg at det første man bør gjøre er å ta en hund med til dyrlegen for en helsesjekk etter den har bitt. Hvis hunden biter grunnet smerter (som kan behandles) vil det i mine øyne frita den for "ansvar" i de aller fleste tilfeller.

Som valpekjøper ville jeg ikke brydd meg. Det er positivt med all ekstra sosialisering som oppdretter får gjort, men jeg forventer faktisk ikke at valpene skal ha opplevd så mye utenfor oppdretters hus/hage. Mulig det er noe nymotens opplegg som jeg ikke har fått med meg. Den eneste som blir skadelidende av det er oppdretter selv, som da må legge til rette for parringsbesøk og veterinæroppfølgning på en helt annen måte. Den eneste grunnen til at jeg i det hele tatt vet at min oppdretter hadde lappen var fordi hun hentet og kjørte meg til flyplassen! Det ville nok vanskeliggjort ting for meg som kjøper hvis hun ikke hadde hatt den muligheten, men det hadde nok ordnet seg det og.

Men vanligvis når folk spør om det ikke er mye jobb med å ha hund, eller sier at de ikke ønsker å få hund akkurat nå fordi det er så mye jobb, så er egentlig ordet "jobb" bare en mer folkelig og hverdagslig måte å si "tidkrevende." Og det er det helt klart, selv om man har en frisk, voksen hund og rutinene har satt seg.

Æsj, nå virker ikke sitatfunksjonen, men dette er svar til Kaja om strømming mot sau! Jeg mente ikke at jeg er i mot strømming av sau (selv om jeg ser at det hørtes sånn ut!). Jeg ser at det har en funksjon, og det handler om å verne dyr. Det jeg mente var at det blir for "tøfft" for meg. Jeg hadde ikke orket å være til stede under noe sånt fordi det blir så langt fra min hverdag og det hundeholdet jeg har vokst opp med. Det var poenget mitt med hele innlegget; at det er store forskjeller på hva som anses som normalt ut i fra hvor vi bor og hva kulturen rundt hund er. Til og med innenfor vårt lille land sine grenser er det store forskjeller nettopp der. Hvis du snakker med noen som er født og vokst opp midt i Oslo by, så vil de ha helt andre tanker om dyrehold enn noen som har vokst opp på gård. Og begge to vil nok være helt sikre på at de vet best.

Tja. Det kommer vel an på hva man gjør det til, og hva slags rase man har. Ikke minst hvor gammel hunden er. En valp er MYE jobb, og det kan unghunder også være. Også må man være forberedt på eventuelle problemer, som separasjonsangst eller sykdom. Livssituasjonen til eier har jo også mye å si. Jeg er enslig og barnløs, og da skulle man jo tro at jeg hadde all verdens tid til hunden min, og det har jeg jo også. Samtidig betyr det at jeg står helt alene om ansvaret, så alle turer må jeg ta, alt tiss på gulvet i valpetia måtte jeg ta, jeg kan ikke bare forsvinne i timesvis en kveld, og jeg må gjøre alt dette også om jeg får spysjuka. Jeg kan ikke bare bestemme meg for å reise til syden i 14 dager, eller si ja til en helgetur uten å ta forbehold om at jeg får hundepass. Og hvis jeg har det litt for travelt en dag, så får jeg ordentlig skyldfølsle for at hunden får en kjedelig og lite tilfredsstillende dag. Er man to så deler man som regel litt på jobben, selv om alt den ene parten gjør er å kose med hunden foran TVen. Jeg trives med den jobben det er å ha hund, men ja, det er mye jobb med det. Altså, det er mye man MÅ gjøre, ting som man ikke kan velge bort bare fordi man er litt sliten eller har det travelt.

Jeg kjøpte en trådknute til henne og timet hvor lang tid det tok å ødelegge. 10 minutter, og da ble det fargede trådklumper i bæsjen, ja, til tross for at jeg tok trådleken så snart jeg så at hun hadde tatt knekken på den. Jeg kjenner nesten at jeg blir litt imponert over hva hun får til. Også blir jeg litt imponert over at hun stortsett har latt møblene mine være i fred, selv om kjøkkenstolene må byttes ut. Gummiben har jeg prøvd. Ikke bare ben, men gummileker fra forskjellige merker, som lukter og kjennes ganske forskjellige ut, men hun liker de ikke. F.eks. den der standardballen med tråd som man kan kjøpe overalt. Hun liker tråden, og rører ikke ballen, annet enn for å holde den fast mens hun røsker tråden ut. Legger jeg godbiter eller leverpostei eller hva det nå skulle være i dem, så spiser hun det som er lett tilgjengelig, før hun lar den ligge.

Jeg har en liten destroyer her i huset. 8 mnd gammel, elsker å leke både slene, sammen med meg, og sammen med andre hunder. Favorittleken er et nylonbein jeg kjøpte på Rema. Men så var det da dette med trygghet. Jeg bekymrer meg for eventuelle giftstoffer i beinet, og siden hun gnager såpas på det så får hun jo etterhvert av bittesmå biter. De regner jeg med kommer ut igjen (de er jo som små sandkorn), men jeg så tenker jeg på disse eventuelle giftstoffene. Jeg hadde håpet at noen hadde tanker eller erfaringer rundt dette. Jeg har sluttet å gi spiselige gnageting, for så snart det er tygget ned såpass at det får plass i kjeften, så svelger hun resten (type en halv dentastix, eller en hel hundekjeks). Gummileker som kong er hun ikke interessert i med mindre de er fyllt med noe godt, og da gidder hun bare så lenge godisen ikke krever så mye jobb.

Husk å fjern alle gulvtepper, og kjøp gjerne inn kompostgrinder som dere kan bruke til å lage en liten valpegård hvis dere trenger det. Et godt tips er å legge seg ned på gulvet og se hva valpen kommer til å ha innenfor rekkevidde (både på to og fire ben). Sikre ledninger og ting som ikke tåler valpetenner. Siden du har en liten hund så kan det være lurt å blokkere under sofaen med mindre du synes det er greit at valpen går under der. Det kan være greit å unngå, med mindre du ønsker å flytte sofaen for å tørke opp etter valpen! Kos deg med valp! Dette er en flott årstid for valpeoppdragelse.

Jeg er egentlig overrasket over at han får såpass mye pes for sine metoder. Jeg er en tilhenger av Victoria Stillwell som andre har nevnt, men også der er det ting jeg er uenig i, og reagerer på. Sånn som at alle hannhunder skal kastreres, så blir de så mye lettere å ha med å gjøre. Jeg er i mot unødvendige medisinske inngrep, og jeg er uenig i påstanden om at kastrering vil gjøre alt så mye lettere, uavhengig problemet til hunden. Forskjellen er at alle skjønner at denne kastrerings greia har med hundekulturen i landet å gjøre, men sånn er det jo med CM også. I USA er pigg og strømhalsbånd helt greit å bruke. I Norge er det fyfy, bortsett fra strømming mot sau, som mange synes er greit. Jeg er nok litt for mye bymenneske, jeg da, for jeg synes ikke det er greit heller. Nå ble kanskje dette litt rotete, men det jeg mener å si er at jeg skjønner at folk er uenige med deler av hans metoder. Jeg synes bare at CM hatet er så unyansert.

Ja. Jeg er ikke noen tilhenger av hans filosofi, men mesteparten av det han holder på med er jo faktisk standard i "snill" hundetrening. -Tch-lyden bruker jeg ikke, men jeg har alltid brukt advarsel-lyd, lenge før CM kom på banen. "Ah-ah!" når hunden stikker nesen over bordkanten for å smake på mammas middag, f.eks. -Å holde meg rolig og sindig og ikke bli irritert, frustrert eller redd. Dette var veldig vanskelig da jeg hadde problemhund. -Å være bestemt og konkret i bevegelsene og i min kommunikasjon med hunden. Det sliter jeg nok litt med, for jeg er kanskje litt vimsete som person. -Å vente til hunden blir rolig, eller "submissive" som CM kaller det, før jeg åpner ytterdøra og går ut, eller før jeg setter matskåla på gulvet. -Å ta på hunden for å få den til å skifte fokus. Jeg sparker ikke, men ja, jeg har brukt foten til å gi hunden en påminnelse om at vi skal gå, hvis den stopper på trappa og ser på fuglene, eller bare står og snuser i luften når jeg har det litt travelt. Med større hunder bruker jeg bare å gi dem et lite klapp på skulderen, men det er tungvindt med de små. Å ta på en hund med foten er ikke verre enn å ta på en hund med hånda. Det er styrken og farten som avgjør om det er spark og slag, eller en berøring. -Gå tur med hunden. Ja, jeg prøver å "slite ut" hunden min hver dag, så hun får brukt både kropp og hode. Dette er jo kjernen i hans hundetrening, hvis vi ser helt bort i fra filosofi. Det er det som går igjen i alle episodene jeg har sett. Ironisk nok er nok jeg mykere enn de fleste i min trening av hund, men jeg har samme kjerne i treningen min som det CM har.

Det er tydeligvis et marked for det, Maria!

Jeg skjønner jeg må bli flinkere til å bytte klær i løpet av dagen! Hva med smykker da? Smykker overlever ikke lenge her, spesielt ikke sånne lange motesmykker. Et lite sølvkjede klarer jeg vel generelt sett å holde unna ivrige labber, men de forsvinner som regel bare under toppen uansett! Artig å lese hvordan dere gjør det! Edit: Maria, du får lage moteblogg for de med hund da, vettu! Pent og praktisk!

Jeg har et problem. Eller, "problem" er vel å ta litt sterkt i, men plagsomt er det i allefall. Jeg har nå gått igjennom garderoben min og kastet ut gamle klær som er for store, for små eller rett og slett utslitt. Det jeg står igjen med er da joggebukser, jeans, turbukser, t-skjorter med motiv, og joggegensere. Trinny og Susannah neste! Jeg vet jo godt hvordan det har blitt sånn. Hunden er en så stor del av min hverdag at alt av klær blir utsatt for en daglig dose pels, sikkel og klør, i tillegg til vær og vind. Jeg sitter mye på gulvet med hunden inne, og da faller skjørt og kjoler ut med en gang. Også skal man jo ut hele tiden, og da er det jo greit å slippe å skifte hver gang. Skoene mine bærer også preg av mitt hundehold, da de fleste turer ut involverer en firbent venn. Så der har jeg også havnet i den praktiske fellen. Jeg kan da ikke være den eneste som mangler pene og stilfulle hverdagsklær i min garderobe? Eller er dere moteguruer hele gjengen? Hadde vært gøy å høre hvordan dere får til å balansere hundeholdet med det å se litt stilfull ut i hverdagen!

Jeg er veldig enig med Malamuten. Det handler ikke bare om mangelen av ben, men grunnen til at den måtte amputeres, og ikke minst hvor lang tid det tar før kroppen kommer seg etter en stor operasjon. Så kommer slitasjeskader og feilbelastning etter det igjen. Det siste tenker jeg mye på i forhold til hund og skader/sykdommer. Hvis et menneske får et alvorlig brudd, så kan det ta dem flere år med smerter og trening før de blir bra igjen. Med tanke på at vi lever såpass lenge som vi gjør, så utgjør det en veldig liten prosentdel av vår levetid som går tapt. For en hund ville den samme prosessen utgjøre en veldig stor del av livet. Jeg måtte i allefall ha satt meg mye bedre inn i amputasjon før jeg hadde vurdert å gjøre noe sånt. Fantomsmerter og det hele.

Det er godt mulig den ikke fungerer på whippet, jeg svarte ut i fra korthårsrasen jeg selv har brukt den på, nemlig boxer. Der fungerte furminatoren gull! Før brukte jeg gummibørste utendørs, men jeg sluttet faktisk helt med børstingen fordi jeg ble så allerigsk av alt håret som kom flygende. Da var det bedre å gi hunden en dusj og ta røytingen med støvsugeren etterhvert, så slapp jeg å få alt sammen i ansiktet og på klærne.

Tja, jo. En gang i blandt, når det passer seg og vi er ute på skogstur kaster jeg vel gjerne en pinne eller to, men siden hunden ikke kommer tilbake med pinnen så begrenser det seg jo selv! Og jeg kaster ikke akkurat langt heller... Jeg kaster litt på en leke innendørs en gang i blandt også, og på sommeren blir det nok en og annen ball i hagen, men jeg blir relativt fort lei av det selv, spesielt hvis jeg ender opp med å måtte hente pinne/ballen/leken selv. Også har jeg bare hatt hunder som gidder max 10 kast før de skal legge seg å spise på kasteleken i stedet. Så det blir såpass sjeldent og såpass korte økter at jeg ikke bekymrer meg så veldig for belastningen. Jeg ville nok vært mer forsiktig hvis jeg så at kastelek triggeret hundene jeg har hatt opp i gjennom, eller hvis jeg hadde en hund som stresset seg lett opp. Men altså, trapper, ball/pinnekasting, drakamp, hilsing i bånd, hilsing i hundeparker, voldsom lek mellom hunder, løping på asfalt, tur på glatt føre, osv. er jo potensielt skadelig for hundene i følge alle mulige tråder. Jeg har gitt opp å bli den perfekte hundeeier for lenge siden. Nå prøver jeg bare å finne den gyldene middelvei, og gi hunden min et godt, trygt liv etter beste evne.