Tabris

Men jeg må si at den søteste avataren jeg har sett her inne er tolleren som ligger på ryggen med alle fire bena opp. Husker dessverre ikke navnet på brukeren.

Kjenner til det! Raksha sliter jeg enda med å tyde, jeg har lenge sett på det som en slags pelskledd fugl som blir balansert på fingeren? Og Djervekvinnens forige avatar tok det meg lang tid å forstå hva var. Og jeg sliter enda med å tyde avataren til Gråtass.

Det er faktisk veldig gode nyheter, SusanneL.

Først vil jeg berømme dere for å ta dere av en "skadeskutt" valp med en dårlig start. Det er kjempesnilt gjort! Men det kan også være problematisk, noe dere allerede er klar over. Terriere, spesielt småterriere, er skarpe, modige og egenrådige. Dette var viktige egenskaper den gang de fungerte som rottehunder - man skal være passe modig og selvstendig for å krype alene ned i et rottehull og drepe et aggressivt dyr nesten like stort som en selv! Men det er egenskaper som kan bli en utfordring når hunden "bare" skal være en familehund, og i tillegg har hatt en ublid start de første, viktige ukene og månedene av livet sitt. Ikke forsøk å dominere eller fysisk straffe hunden! Det vil bare gjøre vondt verre, spesielt når den er slik den er nå. Den trenger å bygge tillitt til dere. Børsting og slikt kan tas gradvis. Legg frem børsten på gulvet - godbit. Snuser ham på børsten - godbit. Får du ta på ham (uten børsten) - godbit. Ta det så gradvis som hunden trenger for å gjøre den vant med og trygg på både dere og stell i seg selv. Ellers er jeg enig med andre om å skaffe en erfaren og dyktig instruktør (dvs en som ikke tror hunden oppfører seg slik fordi den vil "dominere deg").

Jeg vil ikke se videoen, blir ødelagt av sånt. Håper vedkommende blir straffeforfulgt og fratatt alle hundene i tillegg.

Jeg for min del er ikke komfortabel med å plassere en hund i en av de to båsene. Det blir for meg en feil og unyansert stempling som ikke ser ut til å ville se på årsaker og faktorer bak hundens oppførsel. Den blir bare avfeid som "drittbikkje", et uttrykk jeg føler passer på ytterst få hunder.

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk. Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv. Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem. I min naive verden, that is.

Jeg er litt enig med de andre her. Kanskje hun var en dårlig representant for å uttale seg, men flatnesede hunder er virkelig et problem når det kommer til raser og helse. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Kongepuddel? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg vet ikke om det stemmer, men har hørt at øynene til bullen kan rulle innover pga veldig små og innoversatte øyne. Motsatt av øyne som popper ut, altså. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig enig i mye av det som står i den artikkelen. Det er altfor mye ekstremt å se i ringene, og altfor mye fokus på eksteriør i forhold til funksjon. I min naive verden så er utstilling og eksteriør viktig FORDI det skal være med og støtte funksjon, ikke jobbe mot den.

Jeg synes de fleste hunder/hundetyper er lette på noen områder og vanskelige på andre. F.eks er Ozu lett fordi han er selskapshund - dvs at han har lite jaktinstinkt, holder seg nær meg hele tiden når han er løs og krever sånn sett lite aktivisering og mosjon. Men han er vanskelig fordi han er en spisshund - han bjeffer mye for å varsle og han har liten tålmodighet når det kommer til innlæring (det står ikke på motivasjon, evne og intelligens men på utholdenhet og tålmodighet). Han er ikke førerorientert som f.eks en BC og er derfor vanskeligere å trene. Men han er på den annen side lettere å ha med å gjøre fordi han krever mindre. Man kan ikke få i både pose og sekk, tror jeg.

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Da har jeg skrevet opp hvor jeg har hentet navnene fra.

Takker for svar! Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden. Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene. Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.

Jeg har bare vært på en utstilling, men ble også forvirret over kritikken. Kritikken er ikke negativ i seg selv, men heller litt "meh". Det virker som om den beskriver en ok, men ikke mer, hund - men jeg gikk derfra som BIM Junior med CK! Her er kritikken: "Good front, head and eye expression. VG shoulder. Good topline. Moves well."

Velkommen! Og for en nydelig hund!

Dere som har små hunder (da tenker jeg ikke nødvendigvis på miniatyrhunder men dere som har hunder ca i størrelsen 35+ cm - sånn type japaner eller sheltie) - hvor lange turer går dere med hundene? Da tenker jeg både på varighet og antall km. Etter jeg oppdaget Geocaching så har jeg blitt "bitt av basillen" og jeg merker at turene mine har blitt vesentlig lenger. Ikke alltid i antall km, selv om det også har økt, men i varighet. Og nå lurer jeg nesten på om jeg er i ferd med å gjøre "for mye av det". Etter Ozu ble ett år gammel, så har de daglige turene hans vært på 45-90 minutter, ofte med mulighet for å løpe løs i hvert fall deler av turen. Men jeg merker at turene mine nå blir lenger både fordi jeg går lenger for å finne cacher, og fordi det tar litt tid å lokalisere og finne selve cachen når jeg først har funnet frem. Nå er det flere dager i uken hvor vi er ute kanskje 2-2,5 timer. (På det lengste var vi ute 4 timer, men det var da unntaket). Det er skjer ikke hver dag, og han har fortsatt turer på 45 minutter, men det blir nå turer på over to timer flere ganger i uken. Noen ganger kan han løpe løs deler av den turen (og da blir jo antall skritt, hopp og sprett mye mer på ham enn på meg), andre ganger går vi steder som gjør at han må gå i bånd hele turen. Dette virker kanskje som et dumt spørsmål (og er kanskje det også), og hadde jeg hatt en schäfer, husky eller setter, så hadde jeg aldri tenkt på det en gang. Nå er Ozu en frisk og rask unghund som nettopp har bikket året, og som ikke har patella eller AD (og antagelig heller ikke HD). Men han er likevel liten. To timer hvorav halve turen kanskje er fri løping fra hans side i ulendt terreng med høye gresstuster og mosehauger er krevende når man ikke når høyere enn til knærne. Jeg synes selv ikke det virker som om han er helt utslitt når han kommer hjem. Han har aldri vist antydning til f.eks halting, og det er ikke slik at han forsvinner i et hjørne for å sove resten av kvelden. Men han er definitivt mye roligere resten av kvelden etter en slik langtur, og jeg ser jo at han er sliten - jeg er bare redd jeg gjør for mye ut av det og gjør ham utmattet i steden for godsliten. Hva mener dere? Dere som har hunder i tilsvarende høyde - hvor lange turer går dere?

Min er ett år og får fortsatt slike raptuser i terreng når han er løs. Løper i vill fart hit og dit og ser ut som han har det skikkelig gøy! Synes det er en del av trivselen for hundene, jeg. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Harry Potter Link Zelda Aragorn Legolas Sephiroth Hercules Odyssevs Tidus Yuna Alice Katniss Everdeen

Søt, søt, søt!

Ja, det har jeg også vært borti. Det du har gjort er å - uten å være klar over det - trykke Ctrl + Alt/Ctrl/Shift (husker aldri hvilken) og startet en funksjon som gjør at PCen oppfører seg som om du har Ctrl inne automatisk. Om du forstår? Så trykker du f.eks F-tasten, så vil PCen oppføre seg som om du trykket "Ctrl + F". Løsningen er å trykke Ctrl + Ctrl (tror jeg) for å deaktivere den funksjonen. Jeg tror det er de to man trykker sammen, men er alltid litt i tvil.

Mitt inntrykk er stikk motsatt. Jeg føler at innenfor LP, da kanskje spesielt de høyere klassene, så finner vi mange med inngående kunnskap og ferdigheter innenfor hundetrening. For hvis man har trent LP med kadaverdisiplin som du sier, og hunden ikke viser glede under konkurransen, så når den som regel ikke særlig langt.

Tanntråd?

At en hund pirker i maten kan også bety at den ikke liker den. Pelsen her var en pirkete spiser da vi fôret på Orijen. Han spiste noen munnfuller før han mistet interessen og hoppet også over måltider. Kun når han ble sulten nok tømte han skåla, men aldri med noen særlig entusiasme. Så skiftet vi til V&H, og har en helt annen hund. Han står forventningsfullt og utålmodig og venter når vi lager til maten, og skåla er tom i løpet av noen sekunder. Jeg skriver ikke dette som reklame for V&H, det er andre fòr som også er veldig gode. Jeg vil bare gi et annet perspektiv på en mulig årsak til småspiste hunder.