Tabris

Men altså... Er det noen som vet hvorfor hunder er så interessert i slike ekle ting?! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Haha, det er godt å høre at det ikke bare er min hund som er nasty! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Det er bra det går fint! Så er det å lære ham det vanskeligste man kan lære en hund: tålmodighet.

Advarsel: Det er ingen ekle bilder i dette innlegget, men jeg vil skrive detaljer som for enkelte kan være ekle. Så er dere herved advart. Det er ikke noe nytt at hunder spiser det som for oss er ekle ting. Og enkelte ting kan jeg forstå fra hundens perspektiv, som f.eks klær med blod på eller gamle matrester. Men enkelte ting klarer jeg bare ikke å forstå! Pelsen her spiser f.eks bitene av negl jeg klipper av når jeg klipper tåneglene mine. Hvorfor?! Jeg fikk også hull på en vannblemme og brukte noe papir for å tørke opp væsken som kom ut - den spiste han også. Hvorfor?! Brukte truser, brukte sokker, sko, egen pels som jeg grer av ham (!). Min forrige hund var også en gulv-støvsuger, men hun diskriminerte i hvert fall og slukte bare det som faktisk var mat. Han her spiser vel egentlig alt. Her om dagen koste jeg meg med jordbær. For moro skyld ga jeg ham den grønne stilken jeg hadde plukket av jordbæret - og jammen gikk ikke den også rett ned! Som sagt - gamle matrester og ting med blod kan jeg forstå, selv om vi synes det er ekkelt. Men kan noen forklare meg hva som er grunnen til at hunder spiser tånegler, papir med vannblemme-væske, jordbærstilker og egne pelsdotter...?

Jeg så faktisk en schäfer og to irske settere der oppe, lurer på om det kan ha vært de samme.

Jeg så ikke hvor akkurat de bildene var, men nydelige puser! :-D

Åå, dette så gøy ut! Jeg vil være med neste gang!

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side. Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Jeg synes du har et par bra poeng, Kanger, og jeg skjønner hva du mener. Selv som medlem og tidligere styremedlem i MDG, så kan jeg selv se at ikke alt MDG står for er realistisk - i hvert fall ikke nå. Men vi må ha visjoner og noen som drømmer litt lenger. For hvis vi er på nivå 2 i dag, realiteten er å nå nivå 4, så kan MDGs ( og andres) drømmer og visjoner om nivå åtte gjøre at vi når nivå 6. Vi må ha noen som drar oss oppover og som gjør at i våger å tenke lenger. Det er manges visjoner som har blitt møtt med "det går ikke". Og noen ganger går det faktisk heller ikke - men hadde ingen våget å forsøke å nå lenger enn "det går ikke", så hadde vi aldri vært her vi er i dag. Hvis noen andre forsto den ligningen.

BCens energi og jobbelyst og myndens fart? Du ser aldri den hunden igjen.

Aw, stakkars liten! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg tror heller ikke alt MDG står for kan gjennomføres, ei heller er de modne og erfarne nok som parti til å styre alene. Men med å få inn representanter så kan de være en viktig grønn stemme mellom sosialistene og de borgerlige. Det er mitt håp. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Det interessante er at det er schaferhunder jeg har sett dette hos. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Ja, det er Bråstein. Men takk for mange svar, da tror jeg at jeg gjør best i å holde meg borte, som jeg hadde tenkt. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg kommer til å stemme De Grønne fordi jeg anser miljø for å være noe av det viktigste. Det hjelper ikke med sosialistisk eller borgerlig ideologi om klimaet rakner. Er også medlem der og har sågar sittet i lokalstyret og deltatt i en valgkamp for noen år tilbake. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Vi har en såkalt hundepark ikke langt fra der jeg bor. Jeg kaller det "såkalt" fordi det er et turområde som egentlig har båndtvang som alle andre steder (kommunen har til og med satt opp skilt), men det har uoffisielt blitt et fristed for hunder, og alle går med dem løse. Mulig jeg er litt paranoid og hysterisk, men jeg kjenner jeg er veldig skeptisk til å gå der med min hund. Han fungerer fint med andre hunder, så lenge de andre er høflige og ikke for voldsomme i starten, men hunder er jo også så forskjellige. Rase- og gemyttforskjeller gjør at jo man får en del "kulturforskjeller" hos hunder også, og jeg kan ikke se for meg annet enn at det må bli bråk når så mange fremmede hunder går løse der hele tiden? I tillegg er jeg redd for "gjengmentalitet", hvor flere hunder kan gjenge seg opp mot en svakere. Eventuelt så kan bråk mellom to hunder fort eskalere til et masseslagsmål. Så jeg tør rett og slett ikke gå der med Ozu. Jeg var ved parkeringsplassen der i dag (jeg visste ikke at det var der hundeparken lå før jeg var der oppe, hadde ikke vært der før), og det gikk greit de minuttene jeg var der. Men jeg snudde og gikk hjem igjen i stedet for å gå lenger inn i turområdet. Hva er deres erfaringer? Hva mener dere - er det sosialt og gøy for hunder å løpe løs med andre, fremmede hunder på den måten, eller kan det være en tikkende bombe?

Jeg har sett flere tilfeller hvor hunder som får kommando om å bjeffe først kommer med noen knapt hørbare prust. Først etter de har fått kommandoen flere ganger, så klarer de å arbeide seg gradvis opp til et skikkelig bjeff. Det virker nesten som om de har problemer - enten fysisk eller mentalt - med å komme med et skikkelig bjeff på kommando. Er det noen andre som har erfart dette? Eller er det bare unntak jeg har sett?

Jeg leste den for en tid tilbake og likte artikkelen veldig godt. Men det hjelper lite om utstillere har dette i bakhodet hvis dommerne ikke har det.

Jasper, en irsk border collie (vet ikke helt hva det vil si). Han er fra en bok jeg har snakket om tidligere - Et år i hundens liv - og er noe av det vakreste jeg har sett!

Herlige valpevideoer! Og jeg må være smårar, for jeg fikk tårer i øynene av videoen til JeanetteH, jeg.

Kelpie? Belger? Toller? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg ser det med greyhound, det er jo også galopp. Men jeg ser ikke den samme sammenhengen mellom huskyens trav og jaktinstinktet. Uansett mener jeg ikke at det skal lett som ingenting bare fjernes, men at man kan jobbe med å redusere jaktinstinktet vil jeg tro skal gå. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Hvordan mener du løpeviljen henger sammen med jaktinstinktet? Jeg spør av nysgjerrighet. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg syntes dette var vanskelig selv med Ozu. Jeg fikk jo råd alt fra "ingen turer med noen varighet før han er 12 måneder" til "Jeg tok min med opp på fjellet da han var fem måneder". Så det er veldig vanskelig å si, du må nesten se din valp an. Det kan være vanskelig å lese valper fordi de jo vil følge deg så lenge de kan og enda lenger. Men et typisk tegn på at en valp begynner å bli over-sliten er vel at den får raptuser. Eventuelt at den sover som en stein i timevis etter turen og virker generelt sliten lenge etterpå. Når den bare er ni uker så tenker jeg at miljøtrening og sosialisering er viktigere enn tur. Min erfaring med Ozu var at han ble fortere god-sliten av mental stimuli enn fysisk. F.eks kan bare det å sitte på en benk i en park og se på alle barna, voksne og andre hunder som går forbi være nok for en liten krabat på ni uker. Dagen etter kan dere kanskje gå alene i skogen og knytte bånd, bare du og ham. Det er vel ikke lengden som er avgjørende, men at dere tar pauser og tar alt i et rolig tempo.