Tabris

Bryne Kro og Hotell anbefales - min bror er kjøkkensjef der, de har svingod mat. Ellers synd du ikke får reist, Justisia!

Kan ikke vente til Inquisition kommer! For tiden spiller jeg Skyrim, The Lord of the Rings Online eller Mass Effect 3 Multiplayer. Men har tenkt å starte en ny runde Morrowind i helga.

Nå visste jeg en del fra før, og hadde også hatt valp før. Men jeg trengte en oppfriskning, og tenkte det var god miljøtrening for valpen. Og det var hva jeg fikk mest ut av det også - miljøtreningen for valpens side. Å møte andre hunder og mennesker, men å lære seg å være rolig i slike settinger. Det var gull verd. Utenom det fikk jeg noen gode tips fra kurslederne også.

Det er lyd i japaneren, ja. Det kan ikke benektes. De fleste spisshunder er over gjennomsnittet bjeffete, og japansk spisshund er jo avlet til å være en innbruddsalarm. De skal ikke være gneldrete (det regnes faktisk som en feil i standarden), men de har lav terskel for å varsle. Dette kan trenes til en viss grad, men det er jo noe de avlet for å gjøre så det sitter temmelig dybt. Nå må de som har shiba og/eller akita gjerne korrigere meg, men jeg føler japaneren kanskje er den mest omgjengelige og "minst sære" av de tre. Den er forholdsvis lettlært - det står slett ikke på intelligensen, men de har ikke samme førerfokus og utholdenhet som f.eks en schäfer eller en bc. Når det kommer til jaktinstinkt, så vil en japaner være en helt annen verden enn en beagle. De er laget for å være selskapshunder, med lavt jaktinstinkt og lav interesse for å stikke av. Ozu holder seg nær meg, og vil ofte av seg selv stoppe og snu seg eller vente på meg hvis avstanden blir for stor. Jeg har hatt ham løs når rådyr løp rett foran snuten på ham, og han sto bare å kikket etter dem. (Men han er en (polar)rev på å jakte på møll!) Vi kan gjerne møtes på tur en dag, så kan du treffe min pels. Om ikke annet så kan det bli en koselig hundetur.

Jeg har jo lyst å foreslå japaneren, da... Men blir kanskje litt for liten siden du ville ha 40+? Ellers synes jeg den passet veldig bra til det du beskrev.

Et annet problem med dette er jo at han kan få i seg de rareste ting ute. Noen ganger er det han plukker opp så ekkelt at jeg vil ikke engang ta i det for å ta det fra ham. Som f.eks bæsj (som jeg ikke har analysert nok til å vite hvor kom fra og ønsker heller ikke å vite det) samt noe papirstrimler som var gjennomtrukket i en mistenkelig rød farge. Jeg våget ikke å ta i det, så han fikk ha det i fred.

Dette er noe jeg synes er viktig, og noe jeg ofte er bevisst på. - Jeg er takknemlig for at jeg er født i dette land i denne tid. Bare det alene gjør meg mer priviligert enn flesteparten av verdens befolkning, både historisk sett og i dag. - Jeg setter pris på at jeg har råd til å bo i egen leilighet som jeg eier selv - Jeg setter pris på at jeg har et godt og stabilt samboerforhold og et godt forhold til min familie - Jeg setter pris på at jeg har en god helse, at jeg ikke har noen funksjonshemminger og fungerer bra i hverdagen (med et lite unntak, men det blir nesten betydningsløst i denne sammenheng) - Jeg setter pris på at jeg har en jobb jeg trives i, med karrieremuligheter og god lønn - Jeg setter pris på at jeg har råd, tid og helse til å drive med mine hobbyer og interessert bortimot akkurat når jeg vil Når jeg summerer det slik så ser jeg at livet mitt er så bra at det nesten er til å få dårlig samvittighet over, med tanke på hvor mange det er i verden - og i Norge - som sliter alvorlig på så mange områder av livet sitt. Jeg har selvsagt mine problemer, dårlige dager og utfordringer i eget liv, men de blir forsvinnende små sett i det store bildet.

Synes det ser mer ut som en chow chow enn en tibetansk mastiff, jeg. Og stusselige forhold. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Ikke lett å være pasient! Kanskje du kan aktivisere ham med frossen kong, oksehale eller annet godt som tar litt tid å få ned? Eller godbitsøk i hagen? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Ozu er helt lik! Vil gjerne ha pelstuster, men de henger bare fast på tunga så han får dem verken ned eller opp. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Men altså... Er det noen som vet hvorfor hunder er så interessert i slike ekle ting?! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Haha, det er godt å høre at det ikke bare er min hund som er nasty! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Det er bra det går fint! Så er det å lære ham det vanskeligste man kan lære en hund: tålmodighet.

Advarsel: Det er ingen ekle bilder i dette innlegget, men jeg vil skrive detaljer som for enkelte kan være ekle. Så er dere herved advart. Det er ikke noe nytt at hunder spiser det som for oss er ekle ting. Og enkelte ting kan jeg forstå fra hundens perspektiv, som f.eks klær med blod på eller gamle matrester. Men enkelte ting klarer jeg bare ikke å forstå! Pelsen her spiser f.eks bitene av negl jeg klipper av når jeg klipper tåneglene mine. Hvorfor?! Jeg fikk også hull på en vannblemme og brukte noe papir for å tørke opp væsken som kom ut - den spiste han også. Hvorfor?! Brukte truser, brukte sokker, sko, egen pels som jeg grer av ham (!). Min forrige hund var også en gulv-støvsuger, men hun diskriminerte i hvert fall og slukte bare det som faktisk var mat. Han her spiser vel egentlig alt. Her om dagen koste jeg meg med jordbær. For moro skyld ga jeg ham den grønne stilken jeg hadde plukket av jordbæret - og jammen gikk ikke den også rett ned! Som sagt - gamle matrester og ting med blod kan jeg forstå, selv om vi synes det er ekkelt. Men kan noen forklare meg hva som er grunnen til at hunder spiser tånegler, papir med vannblemme-væske, jordbærstilker og egne pelsdotter...?

Jeg så faktisk en schäfer og to irske settere der oppe, lurer på om det kan ha vært de samme.

Jeg så ikke hvor akkurat de bildene var, men nydelige puser! :-D

Åå, dette så gøy ut! Jeg vil være med neste gang!

Dette med at hunden må gire seg opp eller helst gjør det i bestemte setninger, får meg til å tenke litt. Det virker da for meg som om at det ikke nødvendigvis er like enkelt for en hund å bevisst bestemme seg for et bjeff på kommando som det f.eks vil være for oss å si et ord på oppfordring. Det virker som om bjeff da er mer situasjonsbetinget og linket til en bestemt følelse eller situasjon for at det skal falle naturlig for en hund å bjeffe. Hvis man da ber den om å gjøre det når situasjonen ikke naturlig tilsier et slikt bjeff, så krever det en bevisst anstrengelse fra hundens side. Det er slik jeg tolker det, i hvert fall.

Jeg synes du har et par bra poeng, Kanger, og jeg skjønner hva du mener. Selv som medlem og tidligere styremedlem i MDG, så kan jeg selv se at ikke alt MDG står for er realistisk - i hvert fall ikke nå. Men vi må ha visjoner og noen som drømmer litt lenger. For hvis vi er på nivå 2 i dag, realiteten er å nå nivå 4, så kan MDGs ( og andres) drømmer og visjoner om nivå åtte gjøre at vi når nivå 6. Vi må ha noen som drar oss oppover og som gjør at i våger å tenke lenger. Det er manges visjoner som har blitt møtt med "det går ikke". Og noen ganger går det faktisk heller ikke - men hadde ingen våget å forsøke å nå lenger enn "det går ikke", så hadde vi aldri vært her vi er i dag. Hvis noen andre forsto den ligningen.

BCens energi og jobbelyst og myndens fart? Du ser aldri den hunden igjen.

Aw, stakkars liten! Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg tror heller ikke alt MDG står for kan gjennomføres, ei heller er de modne og erfarne nok som parti til å styre alene. Men med å få inn representanter så kan de være en viktig grønn stemme mellom sosialistene og de borgerlige. Det er mitt håp. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Det interessante er at det er schaferhunder jeg har sett dette hos. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Takk for svar. Hva er det som bestemmer og avgjør denne terskelen? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Ja, det er Bråstein. Men takk for mange svar, da tror jeg at jeg gjør best i å holde meg borte, som jeg hadde tenkt. Sent from my C6603 using Tapatalk 4