Tabris

Interessant, Malamuten. Jeg har lenge syntes Siberian er en av de vakreste hunderasene jeg vet om, men har alltid slått det fra meg fordi jeg ikke kan gi dem det de trenger - men ca 1,5 times tur i hverdagen og litt lenger i helgene er omtrent det jeg gir til min lille japaner per i dag.

Ja, mulig. Det er slik jeg også har tenkt de gangene jeg har avbrutt. Men da har katten som regel ikke valgt å gå bort når jeg har stoppet leken, så jeg er usikker på om det er jeg som overfører mine egne følelser til katten.

Jeg er enig med deg, jeg synes også det ser voldsomt ut. Men se mot slutten av videoen når Ozu går bort - katten løper ikke forskremt og gjemmer seg, han blir liggende med et (i mine øyne) utstrakt og avslappende kroppspråk. Og de gangene jeg går inn og stopper, så er det svært sjelden katten benytter anledningen og går bort. Så jeg vet ikke om det er bare jeg som er for følsom, eller om jeg faktisk gjør katten en tjeneste. (Det skal sies at katten har høyt klatrestativ og flere steder han kan gå og legge seg og være i fred, så det er ikke slik at han ufrivillig blir herjet med hele dagen).

Hunder har også forskjellige meninger om hva som er viktig for dem. For den ene hunden kan det å ligge på den ene plassen i sofaen være viktigst, men for den andre så kan den ene leken eller tyggebent bety mer. Da vil det se ut for oss som om de "vinner annenhver gang", når det heller er slik at de ikke alltid gidder krangle om alle godene siden de har ulike meninger om hva som betyr noe for dem.

Ozu er nå litt over ett år gammel, og vi har en kastrert hannkatt som nå er litt over 1,5 år. De to fant tonen temmelig fort når vi fikk Ozu som valp. De leker og herjer sammen, kan sove ved siden av hverandre, snuser og slikker litt på hverandre og finner på ugagn sammen. Det er kjekt å se hvor gode kompiser de har blitt. Men når de leker og herjer så lurer jeg ofte på om Ozu likevel er litt for voldsom. Greit katten kan ta igjen med skarpe klør og tenner, men Ozu har såpass tykk pels at det når jo ikke gjennom uansett. Jeg har selv sett katten nærmest brette seg rundt baklabben til Ozu, sparke og bite - og Ozu bare så på meg med et overbærende "Hva ER det han holder på med?"-blikk. Det er kun når pus får inn en fulltreffer på snuten jeg hører et hyl, og det er svært sjelden. Det er jo umulig for dere å si noe om dette uten å ha sett dem sammen - så jeg tok opp en liten videosnutt fra i dag. Jeg pleier ofte å stoppe Ozu når jeg synes han blir for voldsom, men det er jo utfra hva JEG synes. Ni av ti ganger når jeg stopper hunden, så ligger bare katten der og venter på å leke videre. Så det kan være jeg er mer følsom enn hva katten er. På denne videoen ser det veldig herjete ut, men samtidig synes jeg katten har en temmelig avslappet kroppsholdning, som viser at han ikke er redd - men kanskje litt småirritert? Hva synes dere? Hadde vært veldig interessant å få kommentarer fra noen utenfra som kan se det fra et annet perspektiv. https://dl.dropboxusercontent.com/u/118836079/MOV_0173.mp4

Jeg kunne gjerne tenkt meg å gi Ozu frossen kong, men ser for meg et griseri av en annen verden. Vi bor i leilighet med egen terrasse og felles plen, så blir vanskelig å gi ute. Ellers gir jeg også Dentastix innimellom. Men det blir ikke så ofte, for han sluker dem så kjapt uansett.

For noen herlige bilder!

Dere som gir frossen kong eller halvfrosne kjøttstykker - hvor gir dere hunden mat? Jeg ser for meg at det må bli utrolig mye griseri av slikt?

Flyselskapene sier vel at de bevisst laster hunden inn sist i flyet, og tar den først ut - for at den skal tilbringe kortest mulig tid i selve flyet og stressede omgivelser.

Jeg la tydelig merke til dette da han begynte å røyte for fullt, og lurte på om det også kan være en måte for hunder å bli kvitt løspels på? Spesielt siden han ser ut til å foretrekke å gjøre det i gress/lyng/kratt, hvor det da er større sjanse for å få revet av løshårene.

Ja, jeg lurte litt om det kunne være selen som klødde, men han gjør det når jeg går med ham med halsbånd også.

Får nå ikke håpe det, da. Jeg tror ikke stress er årsaken, for han gjør det i situasjoner hvor jeg har vanskelig for å tro at han er stresset (f.eks når han er løs på tur og vi tusler gjennom vante skogsområder).

For en nydelig hund! Jeg er svak for salukier. Er dette en korthårsvariant? Og har hun på det siste bildet vært hos naboen og stjålet ei høne?

Jeg flyttet ut og skaffet meg hund og to kattunger da jeg var rett over tyve år. (Vet ikke om det regnes som "ung" i denne sammenheng. ). Jeg fikk jo etter noen år lyst til å studere, kanskje da reise til en annen by og gjøre dette. Men med hund og to katter så ble det, om ikke umulig så i hvert fall veldig vanskelig. Selv om jeg aldri angret eller ville vært uten dyrene, så var jeg litt misunnelig på de unge studentene som bodde i småhybler midt Oslo eller Bergen og levde det frie studentlivet. Men ville jeg byttet? Nei. For meg var det å ha dyr viktigere enn å leve det studentlivet. Slik vil det alltid være - når man tar et valg, så utelukker man samtidig andre valg. Problemet i dag er at vi så altfor mange valg, og blir da derfor så altfor bevisst på hva vi går glipp av når vi tar et valg.

Jeg har en hund som elsker å legge seg på ryggen ute og vri og vrenge seg i gress/lyng/grøftekanter. Han startet med det som valp i snøen og jeg trodde først det bare var valpefakter. Men nå er han over året og gjør det fortsatt. Han gjør det kun når vi er ute, og da helst i grøftekanter/gresshauger/lyng. Han borrer nesen nedi gresset mens han velter seg sidelengs, og så legger han seg på rygg og vrir og vrenger på seg mens han lager kosete gryntelyder. Veldig søt, egentlig. Noen som vet hva dette kommer av? Klør han på ryggen? Forsøker han å kvitte seg med løspels? Eller er det rett og slett bare gøy?

Jeg har jo selvsagt lyst å foreslå en japanaer, jeg da. Lite jaktlyst, under 40 cm, er med på det meste... en japaner skal ikke være gneldrete, men de er jo avlet til å være innbruddsalarm, og det fungerer de fint som.

Jeg er bevisst på å bare ha én innkallingkommando. Ikke lett for hunden å vite hva som betyr hva når det hagler tre-fire forskjellige ord fra matmor. Sent from my C6603 using Tapatalk 4 Beta

For meg har det blitt kombinasjonen "Ozu, kom!" som jeg bruker som innkalling. Han snur seg mot meg om jeg sier bare "Ozu" og vil noen ganger også komme hvis jeg sier "kom", men akkurat den komboen bruker jeg kun som innkallingskommando, og det funker bra. Trenger jeg noe mer futt og motivasjon - hvis f.eks hunden er løs og det kommer noen gående mot oss - så lager jeg en slags smattelyd i høyt toneleie og gjentatte ganger etter hverandre mens jeg jogger bakover. Funker fjell.

Er det ikke ganske naturlig for en hund å bjeffe når den leker? Det er jo en del av hundens språk?

Jeg tenker at riktig bruk av korrigering - dvs et kort ubehag som er akkurat sterkt nok til at det faktisk virker slik det skal, men svakt nok til at hunden ikke blir redd, og som også er timet så korrekt at hunden ser sammenheng mellom gjerning og konsekvens - er temmelig uproblematisk. Hunder korrigerer jo også hverandre. Men det er svært vanskelig å gi en korreks som er så bra tima og så balansert i styrke at det har den effekten den skal ha uten noen negative konsekvenser.

For meg er en hund "grei å ha løs" hvis den holder seg rundt eieren og har temmelig god innkalling. En slik hund er "grei" fordi det kan være løs i flere omgivelser enn hunder som enten tar en tur over heia ved første anledning eller som har en dårlig innkalling. Slike hunder kan bare være løse under spesielle omstendigheter (innegjerdet område, langt ute på heia, med langline osv). Ozu er en hund jeg synes er - nesten- grei å ha løs. Jeg har nærmest hjernevasket ham med godbiter når han er løs. Dette, kombinert med at han er en selskapshund med lite jaktlyst, gjør at han holder seg innenfor en kort radius nær meg, og vil med jevne mellomrom av seg selv alltid kom bort til meg for å "sjekke inn" og få godbit. Jeg er enda ikke der at jeg har en garantert innkalling hvis det skulle komme noen med en annen hund mot oss, derfor har jeg ham kun løs der hvor jeg sjelden treffer folk og hvor jeg har god oversikt og kan se folk komme på god avstand.

For meg tror jeg det må bli saluki. Jeg har aldri hatt noe mot rasen, men etter å ha lest om den i hundebøker og sett bilder av den så ar det aldri en hund jeg var spesielt interessert i eller kunne tenke meg. Så overtok en venninne av meg to salukier - for noen nydelige skapninger! Jeg var faktisk svært nær å overta en hvit hann selv, og er fortsatt veldig svak for hvite salukier. Utrolig vakre og fascinerende hunder. Ja, også likte jeg aldri småhunder før. Syntes de ikke var "ordentlig hund". Men min tante hadde terriere (westier og skotter) og etter å ha passet dem noen helger så forsto jeg at små hunder er like mye hund som store. Jeg likte aldri pomeranian noe særlig heller, ubrukelig liten pelsdott. Men nå som jeg har sett dem på nært hold og kjenner folk som har en, så synes jeg de er noe av det søteste jeg ser.

For meg går grensen ved å påføre hunden såpass mye fysisk eller mentalt ubehag at den blir usikker eller redd. Da begår man et overtramp mot hunden, og oppfører seg på en måte som kan svekke tilliten mellom hund og eier.

Jeg for min del klarer ikke se at det skal være farlig å gi en hund ferske råvarer på den måten.

Ja, men det virker for meg som om dette er noe man finner igjen i hele forumet, ikke bare i debattkjelleren. Men hvis det som menes med "høyt tak" og "temperatur" er å friere kunne bruke hersketeknikker og retoriske angrep, så er det greit å vite så kan jeg holde meg borte fra det.