Tabris

Jeg har tenkt litt mer gjennom dette etter som jeg leser innleggene som kommer i denne tråden. Og jeg ser at det kan være egenskaper som kan fjernes for hundens beste uten at den mister sin egenart på andre områder. Jeg tar husky som eksempel igjen. Huskyer kan sjelden løpe løs pga svært sterkt jaktinstinkt. Dette var noe de hadde bruk for slik de ble holdt før, da mange huskyer måtte skaffe sin egen mat. Men folk som holder husky i dag, enten de driver med sledekjøring eller andre aktiviteter, fôrer uansett hunden selv. Den trenger dermed ikke lenger det sterke jaktinstinktet. Hvis man hadde avlet for å redusere dette, men beholdt de andre egenskapene, så ville man fått en aktiv hund som faktisk også kunne være løs. Noe jeg mener kunne økt livskvaliteten til hunden.

Dette synes jeg svært lite om. Folk må gjerne selv tro på, og oppsøke, alternativ behandling på seg selv. Det har ikke jeg noe med og bryr meg heller ikke noe om det. Men når det kommer til barn og dyr, så kjenner at jeg blir kraftig provosert hvis alternativ behandling brukes i stedet for (veterinær)medisin. Jeg vil gå så langt som å si at hvis et dyr lider og man kun bruker alternativ behandling, så kan det kategoriseres som vanskjøtsel.

Nei, han får ikke markere på slike steder, men det har skjedd uhell når jeg ikke har vært observant nok.

I min naive verden så mener jeg vi bør gå en helt annen vei - man bør ikke skaffe seg en rase hvis rasens egenskaper ikke passer inn i ens livsstil og man ikke kan gi hunden det den trenger. Husky er et godt eksempel. Man må ikke drive med sledekjøring for å ha en husky, men man bør ha såpass aktiv livsstil at hunden får brukt seg skikkelig da det er hva den er avlet for og trenger. Å avle bort disse egenskapene og lage en show-husky slik de har gjort i USA mener jeg ikke er veien å gå. Hvis vi mennesker bare kunne vært litt mindre egoister så hadde dette med hunderaser vært mye enklere.

Det er derfor jeg liker å ta hunden min med på besøk (selv om jeg ikke tar det som en selvfølge at den alltid kan det). Jeg vil at han - som min forrige hund - skal bli vant med besøk og kan finne roen hos andre. Hvis jeg sjelden får ta ham med, så vil han heller ikke bli vant og ha vanskeligere for å finne roen.

Da er Ozu påmeldt! Dette blir hans siste utstilling i juniorklassen. Blir spennende, men også veldig skummelt med tanke på hvor stor utstillingen er.

Hvor han vil, bortsett fra i senga. Vi sover med soveromsdøren åpen, så som regel ligger han i døråpningen mellom soverommet og gangen, under senga eller andre steder på soverommet. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Wow, for noen nydelige bilder!

Nei, jeg har ingen kjennskap til Cavalier-oppdrettere. Jeg vet bare at det er en del alvorlige sykdommer i rasen, og at man derfor bør være bevisst hvor man kjøper dem fra. Men det er herlige hunder hvis man finner et godt eksemplar.

Hva med Cavalier? Hvis man finner en god oppdretter.

Min drømmerase er egentlig schäfer, og min neste hund vil bli en schäfer. Men etter jeg måtte avlive min forrige hund fikk jeg en temmelig bedagelig livsstil, og jeg innså at jeg ikke ville kunne gi en schäfer det den trengte slik situasjonen var nå. Så mine kriterier for en hund var at den var livlig, energisk, lettlært, ikke for krevende og medium størrelse. Jeg hadde lenge syntes japansk spisshund var en utrolig vakker og søt hund, og den passet også kriteriene jeg hadde. Så da ble det en slik. Jeg sto egentlig mellom japaner og sheltie, men min samboer er ikke så glad i sistnevnte. Så da ble det japaner. Det ble bestemt kanskje et par måneder før vi kjøpte oss en.

Nei, Marjea er ei jente med toller.

Hvor har jeg skrevet at det er fancy, nytt og at jeg følger det slavisk? Jeg forstår ikke hensikten med å skrive slikt. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Må bare si at etter turen i dag så har jeg den endelige spikeren i kista for mine turbekymringer. Vi var ute i en time og tre kvarter, hvorav delen var en lang og bratt oppoverbakke. (Jeg gikk hjem igjen kun fordi GPSen på mobilen min begynte å klikke, ellers hadde jeg gått lenger). Ozu tok en liten hvill når vi kom hjem, men etter en halvtimes tid var han oppe igjen - og har lekt og herjet hele kvelden. Han er ikke i nærheten av å være sliten! Til slutt måtte jeg be ham gå og legge seg og minne ham på at nå var det kveld og n skulle vi roe oss. Så vi kjører på!

Derfor jeg ikke kjente igjen nicket i det hele tatt - det var Hermes! Men har vurdert å bytte avatar selv i det siste...

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Metoden kan sikkert brukes på begge deler, men jeg har aldri prøvd den på leker må jeg innrømme. Jeg har egentlig ikke tatt den særlig videre enn videoen selv, fordi jeg er usikker på hva som er neste steg derfra.

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden. F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Siri Eveline: Veldig interessant bruk av metoden! (Selv om jeg syntes litt synd på de stakkars fuglene som ble slengt rundt omkring. ). Gråtass. Innlæring av impulskontroll. Noe som kan brukes til mye forskjellig, Siri Eveline og Puttiva kommer her med to eksempler.

Andre som har prøvd denne metoden? Jeg leste såvidt om den for en tid tilbake og bestemte meg for å forsøke. For de som ikke kjenner til dette så er det, kort fortalt, en metode for å lære hunden at impulskontroll lønner seg. Første steg er å holde en neve fristende godbiter i åpen hånd. Med en gang hunden forsøker å grafse dem til seg, så lukker man hånden igjen over godbitene. Ingen korrigering, "Nei", eller ros. Hunden skal finne ut selv hva som gjør at den får godbiter. Så fort hunden trekker seg litt tilbake, åpnes hånden igjen. Hopper den frem igjen, så lukkes hånden. Dette fortsetter til hunden sitter/står i ro og ikke lenge forsøke å ta godbitene fra hånden din. Så er det å rolig plukke en godbit fra hånden og føre den mot hunden. Igjen - hvis hunden forsøker å strekke seg fremover mot godbiten, så trekker man den tilbake. Poenget er at hunden skal lære at hvis den holder seg helt i ro og ikke aktivt forsøker å selv å få tak i godbit - ja, da er det han får godbit! Neste steg kan være å f.eks legge godbitene på gulvet mellom labbene til hunden. Forsøker den å spise dem, så holder man hånden over. Fjern hånden når hunden trekker seg bort, og mat den så med hånden èn og èn godbit så lenge hunden holder seg i ro. Dette skal man etterhvert kunne eskalere til at man kan gå rett forbi - og over - fristende mat på bakken uten at hunden forsøker å ta det. Her er en kort videosnutt hvor jeg viser de første stegene i denne metoden. Jeg ble imponert over hvor kjapt Ozu tok konseptet! Greit jeg har en sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært, men jeg ser at motivasjonen hans er på topp når han selv jobber for å finne ut hva han må gjøre og lærer av egne erfaringer, fremfor at jeg kommanderer ham til de ulike tingene. Denne videoen er fjerde gang jeg gjør dette med ham. Hver seanse har vært omtrent like lang som denne, dvs at vi har gjort dette omtrent fem minutter tilsammen før denne videoen: (Hvis noen som har mer erfaring med metoden har noe å kommentere eller punkter til forbedring, så tar jeg gjerne mot det! Og, ja, jeg vet jeg mistet en godbit. ). Andre som bruker denne metoden? Og har kommet lenger? Jeg må innrømme at jeg har stoppet omtrent litt etter dette. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det videre fra å sitte så nært ham til å kunne f.eks gå forbi godbiter på bakken uten at han tar dem.

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan det jo være interessant å høre innlegg og forskning som kan forklare og gjøre det mer forståelig ).

Takk for å stille nysgjerrigheten min, SFX. Boksen legger vi pent tilbake igjen på plass, etter vi har skrevet navn og dato i loggboken som ligger oppi. Du kan ta ting fra boksen så lenge du legger noe annet oppi i stedet. Som regel er det småleker og nips oppi som passer for barn. AnnChristin: Mat og snop er ikke lov! Delvis for at det ikke skal råtne, og delvis for at dyr ikke skal snuse seg frem og grave dem opp.

Vet du om PCen din er kraftig nok til å kjøre spillet? Jeg ville spurt på Sims 3 forumet, under bugs og slikt. Kan være det allerede er tråder der hvis andre har det samme problemet, eventuelt kan noen der hjelpe deg.

Hm, det problemet har jeg ikke vært borti. Spilte faktisk Sims 3 University for første gang for noen dager siden, og hadde ikke det problemet. Hva om du velger å "bla gjennom husstandene" og så gå tilbake og se om det hjelper den veien?