Tabris

Antagelig har jeg ikke det problemet fordi jeg ikke har tatt denne metoden så mye lenger. Men her kan jeg fint holde en hånd med godbiter under snuten uten at han rører det. Men når vi trener ute så kaster jeg som regel alltid godbiter til ham, og han har aldri vegret seg for å ta dem.

Metoden kan sikkert brukes på begge deler, men jeg har aldri prøvd den på leker må jeg innrømme. Jeg har egentlig ikke tatt den særlig videre enn videoen selv, fordi jeg er usikker på hva som er neste steg derfra.

Hvor nytt det er kjenner jeg ikke til. For meg er det bare en interessant metode hvor man unngår både ros og korrigering fra vår side, men lar hunden finne ut selv. Jeg har i hvert fall erfart at når jeg bruker den type metoder så lærer Ozu lynkjapt og er mer motivert enn om jeg skulle holde på å "Nei"'e, rose og korrigere hele tiden. F.eks når jeg ville han skulle slutte å hoppe på ytterdøren for å gå ut så gjorde jeg noe lignende. Når han hoppet, så sto jeg i ro. Når han satte seg, tok jeg hånden mot dørklinken. Da ble han ivrig igjen og begynte å hoppe. Jeg stoppet hånden på dørklinken og beveget meg ikke. Han fant overraskende fort ut at den eneste måte jeg kom til å åpne døra og starte turen på, var at han satte seg ned. Jeg kunne brukt gammelmetoden med "Nei! og "Sitt", men det føler jeg hadde vært mer utrivelig og vanskeligere enn å la ham finne ut selv.

Interessant poeng. Så da må man tenke gjennom og være bevisst hvor langt man vil trekke dette.

Siri Eveline: Veldig interessant bruk av metoden! (Selv om jeg syntes litt synd på de stakkars fuglene som ble slengt rundt omkring. ). Gråtass. Innlæring av impulskontroll. Noe som kan brukes til mye forskjellig, Siri Eveline og Puttiva kommer her med to eksempler.

Andre som har prøvd denne metoden? Jeg leste såvidt om den for en tid tilbake og bestemte meg for å forsøke. For de som ikke kjenner til dette så er det, kort fortalt, en metode for å lære hunden at impulskontroll lønner seg. Første steg er å holde en neve fristende godbiter i åpen hånd. Med en gang hunden forsøker å grafse dem til seg, så lukker man hånden igjen over godbitene. Ingen korrigering, "Nei", eller ros. Hunden skal finne ut selv hva som gjør at den får godbiter. Så fort hunden trekker seg litt tilbake, åpnes hånden igjen. Hopper den frem igjen, så lukkes hånden. Dette fortsetter til hunden sitter/står i ro og ikke lenge forsøke å ta godbitene fra hånden din. Så er det å rolig plukke en godbit fra hånden og føre den mot hunden. Igjen - hvis hunden forsøker å strekke seg fremover mot godbiten, så trekker man den tilbake. Poenget er at hunden skal lære at hvis den holder seg helt i ro og ikke aktivt forsøker å selv å få tak i godbit - ja, da er det han får godbit! Neste steg kan være å f.eks legge godbitene på gulvet mellom labbene til hunden. Forsøker den å spise dem, så holder man hånden over. Fjern hånden når hunden trekker seg bort, og mat den så med hånden èn og èn godbit så lenge hunden holder seg i ro. Dette skal man etterhvert kunne eskalere til at man kan gå rett forbi - og over - fristende mat på bakken uten at hunden forsøker å ta det. Her er en kort videosnutt hvor jeg viser de første stegene i denne metoden. Jeg ble imponert over hvor kjapt Ozu tok konseptet! Greit jeg har en sta og selvstendig spisshund som ikke er kjent for å være verken førerorientert eller lettlært, men jeg ser at motivasjonen hans er på topp når han selv jobber for å finne ut hva han må gjøre og lærer av egne erfaringer, fremfor at jeg kommanderer ham til de ulike tingene. Denne videoen er fjerde gang jeg gjør dette med ham. Hver seanse har vært omtrent like lang som denne, dvs at vi har gjort dette omtrent fem minutter tilsammen før denne videoen: (Hvis noen som har mer erfaring med metoden har noe å kommentere eller punkter til forbedring, så tar jeg gjerne mot det! Og, ja, jeg vet jeg mistet en godbit. ). Andre som bruker denne metoden? Og har kommet lenger? Jeg må innrømme at jeg har stoppet omtrent litt etter dette. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal ta det videre fra å sitte så nært ham til å kunne f.eks gå forbi godbiter på bakken uten at han tar dem.

Det er faktisk et velkjent fenomen når man står ovenfor autoriteter. Milgram's Experiment er et kjent og svært interessant eksempel på dette. (Hvis man synes en slik reaksjon er uforståelig, så kan det jo være interessant å høre innlegg og forskning som kan forklare og gjøre det mer forståelig ).

Takk for å stille nysgjerrigheten min, SFX. Boksen legger vi pent tilbake igjen på plass, etter vi har skrevet navn og dato i loggboken som ligger oppi. Du kan ta ting fra boksen så lenge du legger noe annet oppi i stedet. Som regel er det småleker og nips oppi som passer for barn. AnnChristin: Mat og snop er ikke lov! Delvis for at det ikke skal råtne, og delvis for at dyr ikke skal snuse seg frem og grave dem opp.

Vet du om PCen din er kraftig nok til å kjøre spillet? Jeg ville spurt på Sims 3 forumet, under bugs og slikt. Kan være det allerede er tråder der hvis andre har det samme problemet, eventuelt kan noen der hjelpe deg.

Hm, det problemet har jeg ikke vært borti. Spilte faktisk Sims 3 University for første gang for noen dager siden, og hadde ikke det problemet. Hva om du velger å "bla gjennom husstandene" og så gå tilbake og se om det hjelper den veien?

Men jeg må si at den søteste avataren jeg har sett her inne er tolleren som ligger på ryggen med alle fire bena opp. Husker dessverre ikke navnet på brukeren.

Kjenner til det! Raksha sliter jeg enda med å tyde, jeg har lenge sett på det som en slags pelskledd fugl som blir balansert på fingeren? Og Djervekvinnens forige avatar tok det meg lang tid å forstå hva var. Og jeg sliter enda med å tyde avataren til Gråtass.

Det er faktisk veldig gode nyheter, SusanneL.

Først vil jeg berømme dere for å ta dere av en "skadeskutt" valp med en dårlig start. Det er kjempesnilt gjort! Men det kan også være problematisk, noe dere allerede er klar over. Terriere, spesielt småterriere, er skarpe, modige og egenrådige. Dette var viktige egenskaper den gang de fungerte som rottehunder - man skal være passe modig og selvstendig for å krype alene ned i et rottehull og drepe et aggressivt dyr nesten like stort som en selv! Men det er egenskaper som kan bli en utfordring når hunden "bare" skal være en familehund, og i tillegg har hatt en ublid start de første, viktige ukene og månedene av livet sitt. Ikke forsøk å dominere eller fysisk straffe hunden! Det vil bare gjøre vondt verre, spesielt når den er slik den er nå. Den trenger å bygge tillitt til dere. Børsting og slikt kan tas gradvis. Legg frem børsten på gulvet - godbit. Snuser ham på børsten - godbit. Får du ta på ham (uten børsten) - godbit. Ta det så gradvis som hunden trenger for å gjøre den vant med og trygg på både dere og stell i seg selv. Ellers er jeg enig med andre om å skaffe en erfaren og dyktig instruktør (dvs en som ikke tror hunden oppfører seg slik fordi den vil "dominere deg").

Jeg vil ikke se videoen, blir ødelagt av sånt. Håper vedkommende blir straffeforfulgt og fratatt alle hundene i tillegg.

Jeg for min del er ikke komfortabel med å plassere en hund i en av de to båsene. Det blir for meg en feil og unyansert stempling som ikke ser ut til å ville se på årsaker og faktorer bak hundens oppførsel. Den blir bare avfeid som "drittbikkje", et uttrykk jeg føler passer på ytterst få hunder.

Jeg liker utstillinger. Jeg synes det egentlig er en veldig bra måte å kontrollere rasers utseende og funksjonalitet på. Problemet er at utstillinger ikke lenger fungerer slik, fordi det har gått for mye status (og kanskje penger?) i det. Ikke minst så har menneskers absurde syn på hva som er "vakkert" blitt langt viktigere enn hundens funksjonalitet, helse og velvære, noe jeg synes er direkte barbarisk. Jeg er nok en naiv person, fordi for meg er det en enkel løsning på dette som gjør at vi fortsatt kan beholde utstillinger omtrent akkurat slik de er i dag: Endre rasestandardene. Når det kommer til helse og funksjonalitet, bør det ikke være rom for mye skjønn hos dommeren når det går på bekostning av hundens helse og velvære. Si f.eks i standarden at flatnesede hunder skal ha en neselengde som er minst fem cm lang - for å begynne et sted. Dachser får ikke ha ben kortere enn X antall cm osv. Hvis vi får dette inn i standarden så er det dette som blir premiert - og dermed dette oppdretterene vil avle frem. I min naive verden, that is.

Jeg er litt enig med de andre her. Kanskje hun var en dårlig representant for å uttale seg, men flatnesede hunder er virkelig et problem når det kommer til raser og helse. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Kongepuddel? Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Jeg vet ikke om det stemmer, men har hørt at øynene til bullen kan rulle innover pga veldig små og innoversatte øyne. Motsatt av øyne som popper ut, altså. Sent from my C6603 using Tapatalk 4

Veldig enig i mye av det som står i den artikkelen. Det er altfor mye ekstremt å se i ringene, og altfor mye fokus på eksteriør i forhold til funksjon. I min naive verden så er utstilling og eksteriør viktig FORDI det skal være med og støtte funksjon, ikke jobbe mot den.

Jeg synes de fleste hunder/hundetyper er lette på noen områder og vanskelige på andre. F.eks er Ozu lett fordi han er selskapshund - dvs at han har lite jaktinstinkt, holder seg nær meg hele tiden når han er løs og krever sånn sett lite aktivisering og mosjon. Men han er vanskelig fordi han er en spisshund - han bjeffer mye for å varsle og han har liten tålmodighet når det kommer til innlæring (det står ikke på motivasjon, evne og intelligens men på utholdenhet og tålmodighet). Han er ikke førerorientert som f.eks en BC og er derfor vanskeligere å trene. Men han er på den annen side lettere å ha med å gjøre fordi han krever mindre. Man kan ikke få i både pose og sekk, tror jeg.

Tusen takk for svar, alle! Da fortsetter vi løpet slik det er nå. Godt å høre egentlig, for jeg hadde ikke lyst å trappe ned. Når det gjelder mat, så vet jeg ikke helt enda. Han veier i hvert fall ikke for mye. I går lå han på rygg og jeg strøk ham på brystet, da kunne jeg tydelig kjenne hele brystkassen og overgangen fra ribbena til buken. Var nesten litt ekkelt. Min forrige hund var mer kortpelset, så det var lettere å se når hun var normalvektig (min tommelfingerregel har alltid vært at jeg skal kunne kjenne ribbena, men ikke se dem). Den regelen kan jeg ikke følge lenger, så nå er jeg ikke helt sikker.

Da har jeg skrevet opp hvor jeg har hentet navnene fra.

Takker for svar! Ja, jeg tar også hensyn til temperatur. Bikker det 23 grader, så blir det 30 minutters tusletur - for hans del. Han takler ikke varme. Men f.eks i går var det overskyet, vind og 16 grader - perfekt turvær! Vi var ute i 2,5 timer. Vi gikk ikke lenger enn ca 5 km, men det ble en del småpauser fra min side, snusepauser fra hans side, en god stunds leting etter cachen, Ozu fikk flørte litt med ei tispe osv. Så da gikk tiden. Og jeg går heller ikke fort. Jeg er selv ute av form og overvektig, så jeg har ikke lyst å redusere turene. Jeg trenger virkelig denne mosjonen selv også, og synes det er supermotiverende med geocaching + hund! Så vi tar det i rolig tempo og legger inn pauser her og der. Men hvis vi f.eks går i skogen og han løper løs, så blir det jo straks mer krevende for ham pga størrelsen - han må jo hoppe og bykse over alle gresshaugene. Når det gjelder å trenes opp, så er det jo egentlig det jeg gjør. Jeg har gått gradvis lenger med ham fra han var valp til han nå har rundet ett år. Han virker sliten når turen bikker 2 timer, men er f.eks ikke særlig gåen etter 45 minutters tusling i bånd. Så det er tydelig at han er på vei i bedre form. Og det er matmor også, siden jeg nå synes turer på èn time er småturer. Så dette er så gøy jeg har ikke lyst å stoppe. Edit: Men da blir mitt nesten spørsmål - når bør jeg eventuelt begynne å gi ham mer eller annerledes fôr pga mosjonsmengde? Nå får han 200g V&H til dagen, og han er på ingen måte stor. Han er nesten for tynn, synes jeg.