jlkm

Ok, presisering da; de l沥bkene som er i bruk p堭asterstudiet i husdyrvitenskap/etologi p堕MB .. Jeg er muligens inhabil, men jeg ville ikke avvist disse s宮 helt uten videre. Skal se om jeg ikke kan komme med noe mer konkret etter hvert ogs嬠men forelpig har jeg mer spennende ting 堧jre 2ne: ok, dette er jo ikke s堢eint fram som mange skal ha det til. Jeg forsker alts堥 尮e her for at feks ressursforsvar ikke ndvendigvis kan forklares med dominans, at det faktisk kan v沥 ressursforsvar og intet annet. Spesielt om ressursen forsvares overfor mennesker, da har det sannsynligvis lite 堧jre med dominans, om jeg f岠holde meg til den definisjonen av dominans hos dyr jeg er vant til 堢ruke. Men det er ogs堬itt av poenget mitt, at det begrepet er s場il de grader misbrukt og utbrukt at det nesten er bortkastet 堩 det hele tatt diskutere slikt. Vi kan godt snakke om dominans, men sjansen for at vi snakker om to forskjellige ting er fryktelig stor. Og s堶ar det dette med 堲edigere innlegg i tapatalk. Minn meg p堥 aldri gjre det igjen .. H尥r det er hvelig forst奬ig lell. Sent from my iPhone using Tapatalk

Uff, ja .. Skolen. Kan vi si det så enkelt i første omgang? UMB sa det Nei, men da handler det altså om den "vitenskapelige" definisjonen av dominans, innenfor etologien, der det handler om muligheten for reproduksjon, å føre sine gener videre. Da beskytter man blant annet sitt eget - revir, make, ressurser, men altså med en seksuell motivasjon fordi det til syvende og sist handler om å sikre sine gener, om man kan si det sånn. Dette er noe som altså eksisterer hos dyr, dominans, men som da blir helt feil å bruke i hund-menneske-relasjonen. At noen (og unnskyld at jeg sier dette) selvlærte sjarlataner har "stjålet" begrepet og ødelagt det fullstendig, endrer ikke det som står i læreboka Sent from my iPhone using Tapatalk

mnjo, men i de fleste andre "kanaler" har man en viss mulighet til å påvirke hva som faktisk slår an. På youtube virker det jo som alt er lov.. ! Menmen, for all del, ser poenget

Jojo, men da er du inne på den vidåpne, vanvittig upresise definisjonen av dominans hos hund .. Jeg dominerer musa her jeg sitter og klikker. Jeg har full kontroll på den. Poenget er at begrepet er helt ubrukelig slik det ofte blir brukt, både fordi det ofte er feil, fordi det misforstås og fordi ordet er så til de grader misbrukt at det nærmest har mistet all vettug betydning.

Ja, men det er nettopp det som er poenget ... har alle hodet med seg? Virkelig?

Så var det han som sa "men jeg trenger ikke gå på kurs med bikkja, er jo bare å søke litt på youtube så finner man alt man behøver." Jeg vet ikke jeg, men her er et par av grunnene til at jeg kjæreber og trygler folk om å ikke bruke Hundeskolen Youtube.. http://youtu.be/Miy6ppq7Ylo http://youtu.be/DKhrQVuCUZw http://youtu.be/LQ1LVlo0blU http://youtu.be/5HLv23kIqeE (Denne er spesiell. Noen som legger merke til noe spesielt her? Noe viktig..) http://youtu.be/8cmQa6IpIyM Denne siste her gadd jeg ikke en gang se hele av .. Skjønner dere? Send en uinformert førstegangs hundeeier inn der for å finne ut hva han skal gjøre med valpebiting! Jeez! Sorry, veit ikke om det er noe å diskutere en gang, kanskje er det mest et frustrasjonsutbrudd.. Men så er det vel lov å ha det litt gøy også. Denne er mye, mye bedre! http://youtu.be/lTSfdnyBuas ___________________ Vet ikke hva som skjedde med videoene, men det duger vel å klikke på linken for å se. Om dere tør

Tja, men kan man ikke si at dominans er en ting, og ressursforsvar noe annet?

hm, hæ? Jeg mener det, jeg skjønte virkelig ikke hva du prøvde å si her nå . .. EDIT Uhm, du mener mellom mennesker, mellommenneskelig dominans? Mye mulig, det har jeg ikke peil på, men her var det vel snakk om dominansforhold mellom hund og menneske ... så jeg forsøker vel å si at det ikke finnes noe slikt, at det er oppdiktet eventyr, men at mellom hunder er det noe annet.

Altså, dominans hos hund, i ordets "riktige" forstand, er vel i utgangspunktet nesten utelukkende seksuelt motivert, og eksisterer såvidt meg bekjent kun mellom hunder. Hund-menneske-dominans er tull, tant og fjas. Men så kan man jo bøye, tøye, strekke og dra i definisjonen av dominans, og få både hunder, kaniner og spurver til å bli dominante om man vil. Men uansett hvordan man gjør dette, synes jeg man skal være forsiktig med å si at en hund som jobber veldig aktivt for å "kontrollere" eller "dominere" en situasjon, nødvendigvis er særlig trygg eller tøff. En hund som er trygg på seg selv, vil stort sett gi blanke. Den vil ikke se noen grunn til å styre så fryktelig ..

Har lyst til å skyte inn en liten sak her, som jeg føler ofte "glemmes" i denne alternativdebatten. Placebo er ikke noe man skal le av! Selvfølgelig innenfor visse grenser og avhengig av så mye, som alltid ellers, men OM det nå skulle være slik at jeg følte meg bedre etter å ha knasket sukkerpiller med en eller annen tenkt effekt en periode, så hvorfor i alle dager skal ikke det være greit? Et annet problem i dette, og den går til begge "sider", er den veldige usakligheten. Den litt ufine tonen "skeptikerne" ofte tar overfor alternativtilhengerne, der man gjerne ler litt av dem, peker og sier "se så dumme de er". Sånt er aldri et godt bidrag til en slik debatt. Det samme gjelder andre veien, dessverre har jeg inntrykk av at der er en del svært useriøse og spekulerende aktører i alternativbransjen, folk som skor seg på godtroende og ikke minst håpefulle mennesker som kanskje har store problemer i utgangspunktet. Fy og skam for å utnytte disse!

Mnjo, men jeg mener vi ikke må ha samme målestokk på hva som er spiselig for hunder som for oss menneskedyr. Vi er litt pysete vi se. Gikk det greit med bikkja etter kyllingkjøttdeigen da? Altså, vi har også ei som kan være litt sær i matveien, men blant annet styrer hun unna tørrforet når det har ligget litt for lenge. Om det er fordi det er dårlig eller fordi det bare smaker for lite vet jeg ikke, men vi lar henne få "bestemme" sjøl om det er spiselig. Hun blir faktisk innmari dårlig i magen av vanlige grillpølser, men reagerer ikke i det hele tatt om hun får en litt halvsur kyllingfilet.. Men for all del, her som alltid ellers - det er forskjell på hunder også!

Ja, tja, det er jo nesten sant. Den første linken inneholder flere "do's" og "dont's" men sier lite om hvorfor. Den andre har litt mer om "hvorfor", og en kjapp gjennomlesning forteller meg egentlig i stor grad det jeg allerede trodde jeg visste - lagrer jeg tørrforet i ei (stort sett alltid lukket) tønne på et tørt og kjølig sted i huset er ikke holdbarheten stort å bekymre seg for. I den siste linken åpnes det med et godt eksempel, en loff som ligger åpen på benken i 39 dager. Vel, er det rimelig tørt gjør den ikke stort annet enn å tørke inn. Fuktigheten forsvinner. Med forbehold om tilvekst av mugg og annet uhumsk, er loffen i prinsippet godt spisendes også etter en måned på benken. Ingen grunn til å være pysete Forøvrig var vel litt av poenget mitt blant annet at det ikke er noen grunn til å være "hysterisk" på holdbarheten til tørrfor om man lagrer det riktig, og for det andre at (de fleste) hunder ofte er godt i stand til å vurdere hva som er spiselig og ikke. De er ganske finurlig skrudd sammen sånn sett

Tørrfor? Hm, så lenge bikkjeskinnet eter det er det vel stort sett etendes.

Nåvel, akkurat som veterinærer får sparsomt med opplæring i etologi/atferd, har de sikkert ikke mye studering av hundeloven heller. Kan fint være en dyktig medisiner fordet om man er en særing og en slepphendt hundeeier. Bare for å nyansere litt eller noe i den duren, ikke fordi jeg kjenner saken eller bryr meg noe særlig ...

Å, vi sendte i alle fall mail, frykt ikke

Huh, holdt på å gå i fistel sjøl på Gardermoen for noen uker siden. Gjorde alt som vi skulle, sjekka inn, snakka med spesialbagasjefyren, fikk beskjed om å sette buret på tralla der borte og så skulle hun bli kjørt ut til flyet straks. Dette var en god time før avgang. En god halvtime før avgang, uten at noe hadde skjedd, spurte jeg han om bikkja ble henta snart, vi kunne tenke oss å gå gjennom sikkerhetskontrollen og komme oss til gaten og litt sånt. "Bare sett henne der og gå dere, jeg fikser dette". Såå, han mente vi skulle forlate bikkja til hans "tilsyn" i avgangshallen. Yeah right, vi ble stående vi, og brått var sannelig fyren borte et par minutter også. 20 minutter før avgang, og flere henvendelser senere med samme svar - "bare gå dere, jeg fikser det" - ble jeg nødt til å ta han til siden og forklare ståa. VI kom IKKE til å forlate bikkja i avgangshallen uansett pokker og dessuten begynte jeg å tvile på om hverken vi eller bikkja kom til å rekke flyet. Det endte med himling med øynene, sukk og stønn, så tok han tralla og kjørte inn i heisen. Vi rakk flyet vi, sist ombord og greit nok det, men sannelig ble dette litt av en tur. Da vi kom fram dit vi skulle, ble vi vitne til at buret ble løfta ut av flyet i ca 45 graders vinkel - med døra ned. Dvs bikkja på ca 30 kg sklei fram i buret og inn i døra. Hva hadde skjedd om hun hadde deisa i døra såpass hardt at den hadde gått opp? Vi fikk heldigvis snakka med bakkemannskapene der og sagt fra hvordan dette bør gjøres, og de ga i alle fall inntrykk av at de tok det til seg. Vel, moralen må være å ikke stole på at disse folkene gjør det som de lover, de må holdes skikkelig i ørene ..!

NAS kan være et greit sted å starte, de har en del kontakter og flinke folk blant seg.

..når den ligger på fat. For Knutsen og Ludviksen var matpakke et problem. For Gaia er fat og matskåler blitt et problem i det siste. Hun er to år, har alltid spist av matskåla si. Men de siste ukene, om maten serveres i skål, å nei hvilken skjebne! Grin, surk, graving rundt, dytting på skåla, mer surk - helt til vi vipper maten ut av skåla og utover gulvet, da er alt i sin skjønneste uorden og bespisningen tar til. Det går i alle fall ikke an å spise mat som ligger i skål lengre! Og når Gaia får gode ideer, gjør hun ikke noe halvveis heller. Gulvteppe er bare å glemme, nå kan det kun spises av kaldt, hardt gulv, helst vinyltypen - billig laminat går også greit. Vi synes nå selvfølgelig at dette mest av alt er litt moro. Dumme bikkje, kan da vel få ha det sånn om det er så viktig, og det går da greit så lenge hun stort sett får tørrfor. Vom får hun frosset på verandaen uansett, og andre godbiter nytes best i sofaen, så her er liksom ikke skåla noe tema allikevel. Men man undres jo, hva i alle dager kan ha skjedd? Har noen opplevd noe liknende? http://youtu.be/v9F9NU84flY

Ref: http://www.hfg.no/artikler/konsulentmafiaen.html Hva for slags kar er dette egentlig? Han må jo være veldig sint og bitter.. Mye er galt med den artikkelen; Begrepene blandes. Jeg blir ikke klok på om/når han snakker om atferdskonsultasjoner eller hundetrening. Det kan i mange tilfeller være to forskjellige ting. En rekke påstander er beviselig feil (feks - ingen av "atferdskonsulentene" kan vise til resultater i hundesport) Selvmotsigelser - man fordømmer "teoretikerne", men siterer selv en stor teoretiker Velvel, tenkte nå å dele det her i alle fall. Spennende lesning som bør forbigås i stillhet eller er det et godt bidrag i en debatt som ser ut til å ha kjørt seg litt fast i enkeltmenneskers ærekjærhet?

Denne er svært interessant. Anbefales, spesielt for de med Canis-abonnement For vi lytter vel til disse med peiling, gjør vi ikke? Eller er gamle vaner og inngrodde misforståelser vonde å bli kvitt?

Punkt og prikk: Tren inn en Killer innkalling. Så lett, men så vanskelig.

Er dette virkelig hva det faktisk ser ut til å være - tidenes dårligste taper? (Jeg tror jeg kjenner et par heite kandidater til denne tittelen, og blir jo veldig nysgjerrig av å lese dette. Men artikkelen sier jo lite, ikke en gang noe om hvilken rase det er snakk om..)

Men selvfølgelig er ikke det ekstremt - når det er snakk om en helt normal hund som ellers er rimelig stødig og greit miljøtrent som en hund bør være. Derimot, om bikkja har store problemer med å takle en konkret situasjon (uansett grunn), kan det godt være ekstremt å presse den ut i denne utfordrende situasjonen. Selvfølgelig er det her også gradsforskjeller, og veldig langt fra svart-hvitt. Noen problemer er større enn andre. Jeg sier ikke man skal dille og dalle med enhver hund, men for en som har langt fremskreden panikk eller angst for en spesiell situasjon, ting eller hendelse er det ikke nødvendigvis alltid riktig å kaste den uti det slik denne hundehviskeren ser ut til å mene litt for ofte. Et menneske med klaustrofobi blir ikke uten videre sendt inn i nærmeste heis for å bli kurert.

Om det alltid må ligge garantier bak slikt, ville vi vel neppe kommet særlig langt.. Igjen er det vel uansett vanskelig å gi garantier for noe som helst. Det er altså levende vesener dette, som tenker, føler og er selvbevisste omtrent som oss selv, og mye kan skje uansett hva man gjør. Men samtidig - det som altså er poenget med noe av kritikken mot CM er at man ofte utsetter dyrene for tildels ekstreme påkjenninger. Det ville da være dumt å overse muligheten for at man kan få svi for dette senere. Men så, selvfølgelig er det ikke noen som gir garantier andre veien heller uten å være i overkant dristige på grensen til useriøs. MEN jeg mener det er grunn til å tro at i og med at hunden under CMs "kommando" utsettes for langt større påkjenninger enn ved det som gjerne er alternativet, bør man her være ekstra obs på langtidsvirkningene av behandlingen. Da altså virkningene av selve behandlingen, ikke nødvendigvis tilbakefall til uønsket atferd eller hva man nå enn frykter. Det er to litt forskjellige ting. En mye brukt påstand jeg ikke finner særlig belegg for. De fleste ville nok prøvd, vil jeg tro. Samtidig, her er grunn til å prøve å ta problemet ved roten. Hva er det som gjør at folk kommer så skjevt ut med hunden sin? Om vi klarte å finne ut av det, så ville ikke dette vært noe problem vel? Det hadde vært noe, det Hvis du tror det er så enkelt som dette...

Og det kan jeg nok være enig i. Men så er jeg også rimelig sikker på at mange av de som mener de ikke lykkes med de mer skånsomme alternativene, ikke nødvendigvis har greid å jobbe riktig, eller virkelig gått helhjertet inn for det. I mange tilfeller vil det stille enorme krav til hundeeieren/føreren, og jeg har en bestemt følelse av at man litt for ofte faller tilbake på de litt kjappere men kanskje ikke fullt så etisk riktige metodene for egen vinnings skyld - det er per definisjon ofte enklere for eieren å grisebanke bikkja en gang for å hoppe på benken, enn å tilrettelegge for å gjøre det uinteressant for den over tid. For å bruke et banalt og litt flåsete eksempel der altså. Det er også levende, følende individer vi har med å gjøre her. Å ri på prinsipper da er dumt selvfølgelig, all den tid det kan innebære unødvendig risiko for dyret. Det er et eller annet som skjer når jeg redigerer innlegg på mobilen .. Tapatalk/iphone.