jlkm

Klassisk. Prøv å dra fram noe mer konkret neste gang du skal mene noe, og les for guds skyld hva jeg faktisk skriver i samme slengen - siden vi nå først skulle ha denne hyggelige tonen.. Sent from my iPhone using Tapatalk

Nå, du drar den litt langt synes jeg, når "bruk av pigghalsbånd er unødig voldsbruk" blir til "jeg må kanskje avlive bikkja fordi den er allergisk". Bading mener jeg forøvrig er noe man med litt tålmodighet bør kunne greie å lære de fleste hunder å i alle fall tåle sånn høvelig. Om du mener det er klin umulig å få bada bikkja uten at denne går gjennom store redsler, ja så kan vi gjerne diskutere alternativene. Sent from my iPhone using Tapatalk

Det skal jeg helt klart gjøre om jeg får sjansen. Men så resten; du virker å åpne for et slags forsvar for bruk av pigghalsbånd. Hva går dette forsvaret ut på? Sent from my iPhone using Tapatalk

Problemet er kanskje ikke definisjonen av vold, men hvilke handlinger man kan forsvare etisk og hvilke som er verre å stå inne for? Definisjonen av vold står jeg helt og holdent inne for, og at vold mot dyr er forbudt er også et faktum. Men, ting er heldigvis ikke så svart-hvitt som bokstaver gjerne er. Uansett er jeg tilhenger av å kalle en spade for en spade og ikke for eksempel pakke ubehagelige ting inn i begreper som er så ulne at de er nærmest ubrukelige ("korrigering" er et godt eksempel her..), og bruk av pigghalsbånd vil så langt jeg forstår hvordan disse brukes, sannsynligvis utelukkende være en høyst unødig og ikke minst uetisk voldshandling. Man vil stort sett kunne oppnå de samme resultatene uten voldsbruk. Tvangsbading av en hund, der man kan forsvare det med noe a la "hensikten helliger middelet" vil være en helt annen diskusjon. Det bør stadig diskuteres, absolutt, men det er en litt annen problemstilling. Jeg ville gått ganske langt i å presse en unge til ei ubehagelig medisinsk behandling også (f.eks..), men jeg ville ikke brukt ris og smekk på fingrene for å lære den å ikke stjele sjokolade .. Og ja, jeg mener det er helt legitimt å sammenlikne unge og bikkje på mange områder Sent from my iPhone using Tapatalk

"Voldshandlinger" kan enkelt defineres som enhver handling som forårsaker eller er ment å skulle forårsake smerte, ubehag eller krenkelse. Et pigghalsbånd fungerer nettopp på den måten, ved hjelp av smerte og ubehag. De fuglehundene lærte å ikke dra, fordi det gjorde tilstrekkelig vondt å dra i båndet til at de lot det være. Det er per definisjon aktiv og overlagt voldsbruk fra hundeførerens side. Eller er jeg på bærtur, i forhold til hvordan et pigghalsbånd faktisk fungerer? Hvordan bruker man i såfall et slikt verktøy effektivt, uten at det medfører et visst ubehag eller smerte for hunden? Det er ett fett om du mener det er halsbåndet i seg selv eller personen bak som utfører voldshandlingen, så lenge hunden per definisjon opplever det jeg antar er en relativt vesentlig grad av ubehag eller smerte når dette verktøyet er i bruk.

Det er ikke noe dårlig prinsipp, om det brukes "riktig". Men det må være et skille mellom å være bestemt, og det å bruke ren og skjær vold.

Nei, jeg mener faktisk, sånn litt generelt sett, at det nesten utelukkende vil være en dårlig ting å skulle holde kjeft om ting man engasjerer seg for. Selvfølgelig, det er faktisk mer enn sannsynlig at jeg ikke fikk med meg hele sammenhengen her, jeg så bare på i et par minutter. Men når det er sagt; i hvilken sammenheng vil det noensinne kunne være greit å presse en hund til å hoppe opp på et bord, med et pigghalsbånd? Vi snakker altså om å gå bort til bordet, prøve å lokke hunden oppå - det funker ikke, så da prøver vi å dra i halsbåndet i retning opp på bordet. Hardere og mer bestemt, til hunden faktisk gir etter for ubehaget og hopper opp. Jeg så absolutt ingen antydning til bruk av godbiter, eller noe som kunne minne om ros. Jeg har virkelig prøvd å forestille meg i hvilken situasjon noe slikt skulle kunne kalles nødvendig, men kommer ikke på det. Hjelp meg her, vær så snill? Forøvrig; det liknet ikke på så mye annet enn AG-trening, eller AG-aktivisering om du vil. Med barn, smilende hundeeiere og en glad Cesar. Hele greia fremsto som en "hyggelig" seanse - for folkene, tenker jeg, men altså ikke den hunden som ellers gikk med hode og hale senket, tilsynelatende hele tiden forberedt på neste rykk i halsbåndet som altså skulle fortelle den hva eller hvor den skulle. Nei, jeg klarer virkelig ikke å se i hvilken situasjon det skulle være greit å utsette en hund for slikt. Men for all del, jeg er dritklar for en troverdig teori, stiller meg helt åpen for det - jeg lover.

.. da er det noe riv, ruskende galt. Nå hadde dere begynt å få meg på gli etter et utall av disse evinnelige CM-diskusjonene, mot en mer pragmatisk holdning til fyren - han gjør tross alt ikke ALT galt. Men så switcha jeg tilfeldigvis forbi National Geographic nå og fikk se en hund som nærmest blei løfta opp på bommen, den nølte (tydelig første gang på banen) og gikk helt åpenbart over der kun fordi det var mindre ubehagelig enn å få de piggene trøkka inn i halsskinnet. Jeg beklager at bildet ble dårlig i farta, men det er helt definitivt et pigghalsbånd der. Og nå husker jeg hvorfor jeg mener det fjaseprogrammet må VEKK fra TV-skjermene. På grunn av slike ting, og signalene det sender. Å trene agility slik er feil på så innmari mange måter at alle mulige forsøk han karen gjør på å påstå at han trener positivt når det funker (for ham?) faller helt bak i skyggen. Sånn. Det måtte ut.

Om du har/hadde forsikring på egen hund, burde kanskje ditt forsikringsselskap kunne hjelpe deg med dette? Kondolerer forøvrig .. trasige greier.

Med andre ord bør det være helt fint mulig å få en nærmest 100% "saue-rein" hund helt uten bruk av vold. Tren godt, sikre gjerdet og bruk bånd når det trengs, så slipper bikkja å gå gjennom den påkjenninga det nødvendigvis må være å assosiere sauen med smerte for deretter å måtte ha dem tett innpå seg hele tida. Min anbefaling altså. Du er selvfølgelig helt i din rett til å gjøre noe annet. Men merk at unntaket fra forbudet mot bruk av strøm gjelder for nødvendig aversjonstrening, altså ikke nødvendigvis for familiehunden det ellers er mulig å sikre mot jaging på annet vis. Det er bra du satser på trening fram til neste vår i alle fall, det er et godt utgangspunkt

For all del, det er bare en teori jeg har, basert på egne erfaringer, men det er jo selvfølgelig artig om det er noe i det. En hund som mangler denne formen for lederskap kan ha lett for å bli stressa, det vil kunne "boble litt over" av ymse kontrollbehov om ikke eieren tar litt styringa. Jeg tror også vi har greid - om enn ikke veldig bevisst - å ta kontroll på gjeterkjerringa vår uten å ødelegge selvstendigheten hennes, den er det ingenting i veien med. Hun er IKKE typen til å legge seg ned for å syte om hun ikke får det som hun vil, for å si det sånn ..

Denne; Forøvrig mener jeg det er her dette med konstruktivt lederskap blir litt viktig. Jeg tror, eller mistenker, at mange av de hundene som gjerne stresser og styrer verst når de møter andre hunder, er de som i litt for stor grad har fått "ordne opp selv". Gjeterkjerringa vår på drøye 2,5 år nå er av typen mange nok vil beskriver som "dominant", selv liker jeg ikke egentlig å bruke det ordet, men kaller henne heller litt typisk kontrollfrikete gjeterkjerring. Slipper vi henne løs vil hun gjerne styre absolutt alt som skjer, kontrollere hva de andre hundene gjør (det optimale er alltid om alle står helt i ro i en haug og gjør ingenting..), og hun går ikke av veien for å være litt ufyselig for å få det som hun vil. Her kjennes det viktig at hun forstår at det er jeg som avgjør slike ting, ikke henne - det er jeg som bestemmer, ikke henne. Hun får pent oppføre seg ordentlig og ikke bølle de andre rundt som hun selv vil. Hadde vi latt henne ordne disse tingene selv fra børjan, er jeg redd hun kunne blitt en riktig ufyselig type vi nok neppe ville kunnet slippe sammen med andre hunder. Det kan vi derimot gjøre nå, og jeg liker å tro det er fordi vi har jobbet med å få vekk litt av kontrollbehovet hennes, at hun overlater det litt til oss. Så har vi også en ungjypling nå, og ungjyplinger må også styres litt. Allikevel, hjemme i stua lar vi disse to til en viss grad få finne litt ut av ting selv, som feks hvor grensen for tilnærmelser går når det er godbiter og tyggebein involvert. Jeg tenker det er like greit at vi ikke legger oss altfor mye opp i slikt så lenge det ikke blir helt urimelig - som feks når ungjyplingen hopper, danser, skriker og hyler rundt gjeterkjerringa fordi hun ennå har tyggebein mens han har gravd ned sitt. Da tar vi han vekk og lar kjerringa få nyte godisen sin i fred. Dette av hensyn til dem begge - gjeterkjerringa fordi hun skal slippe å ha den masekoppen i trynet og ungjyplingen fordi vi vil unngå den opplevelsen han risikerer når evt gjeterkjerringa har fått nok av maset. Og det funker, fordi det er vi som til syvende og sist har siste ordet. Men, arti observasjon allikevel; enn så mange og tildels store forskjeller det er i hvordan folk driver med sine hunder, virker det da som det er rimelig stor enighet rundt akkurat dette her på hundesonen? Eller har jeg lest for dårlig gjennom tråden nå? Lite krangling i denne tråden... det er jo hyggelig

Hm, er det så enkelt da, som å sette strøm på bikkja og så er alt greit? På dette grunnlaget? Hva slags hund er dette, først og fremst? Og hva er målet med dette? At hunden skal springe løs på fjellet i jakta, eller at den skal ta det med ro hjemme i hagen selv om det går sau rett bortafor? Og, hva med god, gammeldags trening? Jeg mener selvfølgelig dette kommer an på hva slags hund det er snakk om og hva målet ditt er. Ja, du risikerer at bikkja vil forbinde sauen med et visst (stort?) ubehag. Er dette særlig gunstig når det er snakk om at sauen skal beite inntil hagen din såvidt jeg forstår? Egen erfaring; vi har inngjerda tomt, og hester som går på beite inntil gjerdet. Fikk valp tidligere i vår, og har jobba helt basic med ham og hestene - belønnet den atferden vi ønsket (overse hestene), og tatt han inn når han har prøvd seg på noe (han elsker å være ute. Bølle med hestene = inn og ha det kjedelig). Han starta tidlig å være interessert i hestene. Nå er han ca 6 mnd og det går aldeles smertefritt, han går løs i hagen og det er i all hovedsak ingen kontakt mellom ham og hestene. Vi kunne gått for strøm eller andre voldelige metoder for å få samme resultat på overflaten, men da altså med en hund med negative assosiasjoner til hestene, noe vi ikke ønsker. Nå er det i teorien det stikk motsatte - han har lært på en stort sett hyggelig og positiv måte at hestene, de er ikke noe vi gidder å bruke tid på. Det er det stikk motsatte som lønner seg for den lille opportunisten. Så enkelt. Det samme med bråkebøtta vi hadde med oss da vi flytta dit. Et par måneder med litt ekstra oppass ute og konsekvente påminnelser, problem solved. Hestene bryr vi oss ikke om. Nå er selvfølgelig ikke hest og sau samme greia, men det er ikke sikkert bikkja bryr seg så innmari mye om det. Poenget er uansett det samme; de fleste hunder bør være i stand til å lære seg til å overse sauen i en slik situasjon. Ja, det krever litt mer innsats fra deg, men ikke mye. Til gjengjeld får du en positivt innstilt hund. Med mindre du har en type eller rase med en ekstremt høy motivasjon for å jage/gjete sau, vil jeg anbefale å prøve litt på dette først. Jobb med hunden, ikke gå rett på lettvintløsninga - den er ikke alltid den beste for alle involverte parter. Merk nå at jeg er ingen kategorisk og blind motstander av strømming, men jeg synes man alltid bør prøve noe litt hyggeligere først. Får man det overhodet ikke til, og det viser seg at du får kjempeproblemer med bikkja og sauene, ja da kan saken være en ganske annen.

Altså, for å ha det helt på det rene ang "skvetting overalt" - vi snakker ikke om at bikkja løper rundt, løfter på beinet og markerer i hytt og pine, men at den skvetter/mister kontrollen over blæra i spesielle situasjoner, ikke sant, litt ubevisst? Det er det siste der jeg snakker om, og har sett utallige ganger, at valp/unghund uten 110% blærekontroll helt på plass ennå mister litt kontrollen når den blir ekstra oppspilt. Det er langt fra unormalt, men som sagt; blir det et STORT problem og noe som skjer ofte og i store mengder så bør man jo selvfølgelig vurdere å få det sjekka ..

Har opplevd det flere ganger med flere hunder, men da nesten utelukkende mens de enda er relativt unge (inntil 2 år) og kun i forbindelse med stor glede/"opphisselse" .. Ser ingen problem med det egentlig, at hunden er så glad at den mister kontrollen bittelitt. Men klart, er det snakk om store mengder og en godt voksen hund så ville jeg nok spekulert litt.

Jeg er selv aktiv i en av Dyrebeskyttelsen Norges lokalavdelinger, og dette med dumping av kjæledyr er helt skremmende - spesielt nå i sommertiden. Det kan virke som at mange tar utrolig lett på dette med dyr. Det verste er kanskje de som faktisk virker som de VET innmari godt at det de gjør er galt, men gjør det allikevel. Folk er kreative se, vi fikk for eksempel telefon fra ei dame som hadde oppdaga ei "villkatt" i nabolaget som hadde fått småttiser. Hun ville gjerne ta vare på de, men skulle "tilfeldigvis" på ferie samme uka og kunne ikke gjøre det og lurte på om vi hadde mulighet til å ta oss av dem. Vi henta katta og de små, og det viste seg å være ei av de mest menneskekjære og kosete kattemødre i alle fall jeg har sett på ei stund - dette var IKKE ei villkatt! Helt klart et tilfelle av akutt kreativitet rett før ferien. Forsåvidt bedre enn å dumpe dem alene i skogen, men allikevel horribelt uetisk å lesse egne problemer over på andre slik. NRK skriver forøvrig om mye det samme her - og Bajas der er en av "våre". En flott fyr som kommer til å bli ei finfin katt hos noen, men som altså har fått lide under menneskers ansvarsløshet. Og så er det alle som kontakter oss med hunder de må omplassere pga allergi og alle mulige andre merkelige unnskyldninger. Det er et sykdomstegn i samfunnet vårt, når folk ringer og faktisk blir oppriktig forbannet når det viser seg at de ikke bare kan ringe og uten videre avtale å dumpe bikkja hos oss omtrent på dagen. Vi har mer enn nok med å rekke over de dyrene (for tida mest katter) som faktisk er i nød og problemer, om vi ikke også skulle drive omplassering av hunder som ellers har det helt fint men som "bare" passer litt dårlig for eierne i farta. Ta ansvar, sørg for god omplassering av hunden din, ikke bare sett deg på ræva og forvent at andre skal ordne opp i tøvet ditt! Så!

Jeg vet ikke så mye om hvor strenge de er på å overskride den oppgitte maksstørrelsen på buret, men ift om buret er stort nok for hunden er det veldig variabelt. Vi reiste noen turer med vår bikkje med MYE pels på med et bur som vel strengt tatt var bare akkurat passe stort, og opplevde et par ganger at folka i innsjekkinga reagerte og stusset over dette, men som oftest sklei vi gjennom uten kommentarer. Men, min opplevelse er at de stort sett lar seg diskutere med, og at disse vurderingene i stor grad går på personalets subjektive oppfatning av hvor stort bur hunden bør ha. Kan være verdt å ha i bakhodet, er vel ikke sikkert ALLE lar seg diskutere med. Nå har vi bytta bur til et som vel er litt for stort for henne, og slipper selvfølgelig dette problemet helt, men vi ble etter hvert litt redd for å risikere å møte på et virkelig vrangt menneske på flyplassen som vi antar kan nekte oss å fly fordi buret er for lite for hunden ..

Takker ellers, men dette hasta litt så vi feis innom nærmeste Biltema og henta det 199-kroners gitteret. Ut på tur, aldri sur! Men, i vår bil ble det i all hovedsak ei mental sperre som hindrer bikkja i å klatre over bakseteryggen, ikke stort mer enn det. Jeg klarer ikke å feste det såpass at jeg i min villeste fantasi greier å tro at det vil holde igjen dyret på 30 kg i en evt kollisjon (med mindre hun ligger nede og stoppes av baksetet). Så, ja, vi må finne på noe bedre, dette må være høyst midlertidig. Å kontakte Hyundai var ingen dårlig ide, kanskje det finnes noe "originalt" utstyr. Vi bor forøvrig i nord, rundt Narvik. Sent from my iPhone using Tapatalk

Dette er selvfølgelig et viktig og godt poeng - men .... helt ærlig, det stinker fullstendig overkill (bokstavelig talt) fra politiets side..!

Ja, tenker denne blir "kriseløsninga" om vi ikke finner noe annet. Skal ut på langtur i "ny" bil til helga, og har vi ikke noe bedre på plass til da er det jo greit å ratte innom Biltema på veien. Ikke dumt. Men, må innrømme jeg tror jeg ønsker meg noe mer solid. Dette ser helt suverent ut, men litt dyrt i alle fall om vi skal kjøpe nytt - OG få det levert iløpet av uka; http://www.hundepoter.no/products/hundegrind-til-hyundai-santa-fe-2006 (Og av en eller annen grunn mangler det viktigste; sikkerhetsnettet mellom bagasjerom og baksete..)

Interessant! Men den var da fryktelig billig også .. Mardina - hvilken bil har du den i? Santa Fe er temmelig høy der bak, vil den passe?

Ønsker meg noe a la dette; http://www.hundebur.no/products/champion-sikkerhetsnett Bør kunne monteres relativt enkelt i Hyundai Santa Fe - kjøpes gjerne brukt (litt rimelig altså), og bør være å få tak i iløpet av uka innen dugelig avstand fra Narvik, Nordland. Noen gode forslag?

Vel, da han karen (husker ikke navn eller noe som helst..) pent og forsiktig fiska ut den livredde svarte og hvite tispa som glefsa til han inni buret, var jeg innmari spent. Men, tankene gikk til ymse andre TV-show da han etterhvert hadde den først pisseredde hunden (rød-sone-hund eller?) på rygg ute i gresset, og jeg ikke hørte ett eneste ord om underkastelse eller dominans, bare prat om helt enkle behov for trygghet, kontakt og kos. Da han seinere TAKKA hunden for å sleike han i ansiktet, tenkte jeg "GI DEN MANNEN ET TV-SHOW så vi kan få ei vettug motvekt til han fordømte meksikaneren!" Vel, det var mulig å snike inn en CM-referanse her også. Hurra

Ja, velkommen til den virkelige verden, sier jeg ... var mye hyggelig å se der også da

Det er litt "longshot", men vurder også muligheten for at hun kan ha en skade, vondt et sted, eller har hatt det og sånn sett har fått dårlige erfaringer med andre hunder. Slikt kan fort oppstå (og gå over igjen) uten at vi noensinne merker noe, men hunden sitter gjerne igjen med en del erfaring og læring. Er hun da litt tøff av seg, kan det gjerne bli slik at hun heller sier i fra på forhånd og/eller gjør det hun føler hun må for å unngå dette ubehaget. Men ja, bitchy tispe er ingen dårlig forklaring. Har noe sånt sjøl, i perioder (det ser ofte ut til å henge sammen med løpetid på ett eller annet vis) er hun blant annet innmari utålmodig overfor spesielt hannhunder. Kan leke, styre og kose seg, men så plutselig er det nok, og da flyr hannhundene "veggimellom"..