jlkm

Jeg har fått testa meg litt om dagen, vi har huset fullt av dyr og det blir da en og annen runde for hobbyfotografen Med EOS550D og 50mm 1.8 objektiv kan man komme langt. Disse kattungene er drøyt 3 uker gamle, og mangler en ordentlig kattemamma og må mates med flaske - men spiser litt selv også nå;

Så, jeg traff Bajas en tur i går, men å få sjekka vekta en søndag er ikke bare bare. Men, skulderhøyde fikk jeg målt! 64 cm over bakken rager han, og såvidt jeg skjønner er det godt over "standard" flat. Vekta er det ikke annet å si om enn at han er betydelig tyngre enn OES-tispa vår som ved siste sjekk hos veterinær veide 29 kg. Men, størrelse, vekt og rettskrivning er egentlig helt uvesentlig, for nå ser det virkelig ut til at dette løser seg! En meget lovende familie i trøndelag har sagt seg villig til å gi Bajas en ny, permanent sjanse - og de har store planer for ham! Vanvittig deilig at det er flere enn oss som tror på gutten

Ja, det er nok henne som er mest schæfer av disse. Hun har også lopper i blodet, derfor navnet Loppa. Hun sovner sist og våkner først av disse søsknene - og holder et vanvittig tempo når hun er våken! Har et prosjekt på gang HELE tiden. Hun kan virkelig være noe for de som ønsker å ha et aktivt hundeliv

Her er "Loppa". Synes jeg fikk et bra bilde av henne i snøen igår

Det der kalles dysleksi, og vedkommende fortjener masse ros for å ikke være redd for å skrive Forøvrig har vi muligens en veldig god løsning på trappene nå, men vi venter liiitt til med å feire

Tja, vi synes 堳e fire ganske vidt forskjellige typer her, alt fra den kjempeivrige og vanvittig lettl沴e brukshunden til familiesofagrisen som trives best med 堢are observere de andre p堨oven avstand. Forskjellene kommer i alle fall tydelig framn岠man har dem sammen i denne alderen, men klart - mye kan enn堳kje Uansett, jeg tror ikke man skal forvente (evt frykte?) slik at alle egenskaper fra alle rasene kommer fram hos alle valpene.

Kan det være at ho vesla vår, som vi sammenlikner med, egentlig er av den ekstra tunge sorten? Vel, jeg skal se hva jeg får gjort. Men ikke glem så lenge å tenke på om dere kjenner noen, eller kjenner noen som kanskje kjenner noen, eller kanskje vet om noen .. osv .. Bajas trenger fortsatt et sted å bo, uansett størrelse og vekt

Mulig, men han er garantert mer enn 30 kg, det kan jeg tørre å påstå. Som sagt, vesla vår er ca 29-30 kg, og han er helt klart større og tyngre enn henne. Spørsmålet er bare hvor mye det egentlig er snakk om ..

okei, utfordring notert. Jeg ser at bildene ikke helt yter størrelsen rettferdighet, men åpner samtidig for at min opplevelse av størrelsen farges av oppførselen hans .. Vi bør vel se om vi ikke får målt ham opp litt skikkelig en dag

Nei, det innrømmes at den vekta er gjetningsbasert. Men han er stor ja. Og selvfølgelig, han føles ENORM når han kommer flyvende og lander forlabbene i magen din så det kan nok tenkes at man overdriver litt. :angel: Vår egen OES-tispe er 30 kg, og sammenliknet ved siden av henne blir han 15-20 cm høyere over ryggen, betydelig lengre og litt bredere. Det skal sies også at han er ikke en vanlig flat-gutt heller. Mikset med puddel, og han er temmelig kraftig. En tett liten plugg, som vi sier

You said it! Men man skal vel også respektere at noen faktisk lar seg skremme av en slik en når det "koker over" litt for ham, og konkluderer med at de ikke fikser det.

Tok forøvrig et par bilder av ham igår kveld

Dessverre.. for disse gjør altså stort sett ikke annet galt enn å være helt vanlige hunder.

Ja, det blir blant annet meg og Fruen. Ståa hos oss er at det vil være totalt uansvarlig å ta til oss flere dyr nå .. siste opptelling igår kveld viste 6 bikkjer (herav 4x 11 uker gamle valper av stor rase - se bildeforumet forøvrig) og 8 katter i alderen 3 uker (uten mor altså) til et par år. Med fulltidsjobb på meg levnes alt dette hovedsakelig til Fruen, som også jobber litt innimellom. Det er mer enn nok, eller egentlig litt over tålegrensa. Vi sliter med å ta oss av de vi har i hus allerede, men om Bajas kunne bo hos noen i nærområdet kunne vi tatt oss tid til å trå til med litt trening/avlastning noen dager i uka. Det er altså ikke det at vi ikke ønsker, men vi klarer ikke å se at vi kan greie å hanskes med enda en hund nå og spesielt ikke en som vil kreve såpass mye. Nå skal det sies at de fleste av disse dyrene skal omplasseres og flyttes på med tiden, men det skjer neppe iløpet av helga. En valp forsvinner muligens, men det utgjør liksom ikke så all verdens .. Men ja takk til flere gode ideer og forslag! Det KAN (forhåpentligvis) ennå være noe vi ikke har tenkt på ennå ..?

Jo, det er så absolutt et alternativ. Vi tilbyr oss også å hjelpe til med trening og arbeide med ham om han omplasseres til et hjem i nærheten, men det står på å finne noen som kan håndtere "nykkene" hans i hverdagen ei stund. Men ja, bottom line er vel at han "bare" trenger litt grenser og oppdragelse.

Ja, du kan så si .. Men hva gjør man da? Hvor gjør man av en hund ingen vil ha? De siste par ukene har han vært innom 4 forskjellige fosterhjem, og hver gang blir han levert tilbake med beskjed om at han er "for mye". (Misforstå meg nå rett, anførselstegnene er ingen kritikk til fosterhjemmene. Han ER mye.) Når kommer det til det punktet der man slutter å sende bikkja rundt, der man innser at dette blir for mye? Han er stressa allerede, har problemer med å roe seg, og det blir ikke akkurat bedre for hver gang han bytter hjem.. Vanvittig kjedelig sak .. Han bor nå midlertidig hos noen i Narvik, og vi prøver virkelig å få "historien" hans ut og forsøker å finne noen. Men vi trenger noen som ikke lar seg skremme av at en 40-50 kilos hund får raptuser a la 8-10 ukers valp med det som hører med av hopping og napping. Vi har selv hatt han hjemme hos oss, og han oppleves på ingen måte som aggressiv eller farlig, men han må jobbes med - og det på riktig måte. Som en "klassisk" valp så vil kjefting og skriking kun gire han opp. Han må oversees når han biter og han må belønnes når han er rolig, og til dette kreves det utvilsomt et stødig hundemenneske som ikke så lett lar seg skremme, som klarer å snu ryggen til en kjeve av den størrelsen, og som er oppmerksom nok til å ikke glemme han av når han faktisk roer seg. Greier man denne, relativt enkle men allikevel så vanskelige jobben så er vi ikke i tvil om at Bajas kan bli en helt fantastisk flott hund med tiden - kanskje om bare noen få uker eller måneder. Slik dette står nå, er han "berga" til rett over helg, men så begynner det å knipe igjen..

Ja, om det bare var så enkelt at jeg bare "har kastet meg på en bølge" .. :santa: Men jeg innrømmer lett at den linja jeg skrev over der om CM mest av alt var å utnytte muligheten til å slenge søplekommentarer om fyren. Særlig saklig? Nei. Men like reelt som noe annet.

Jeg tror denne sammenlikningsgreia blir litt misforstått, for å være ærlig. Selvfølgelig stapper vi ikke barn i bur, å påstå noe annet faller litt på urimeligheten. Det handler ikke så mye om hvordan vi behandler dem, som hvordan de er, hvordan de oppfatter verden rundt seg og hvordan de lærer - og derav også hvordan vi behandler dem. Den mentale utviklingen til en valp og et barn er rimelig lik - inntil et visst nivå. Konsentrasjonen hos både valper og små barn er tilnærmet lik null. Når små barn blir overstressa så skriker de, blir vrange og greier ikke å roe seg. Det gjelder for valper også. Den kognitive utviklingen til en valp og et lite barn er skremmende lik. Både hund og menneske er pattedyr. Alle pattedyr er rent fysisk skrudd svært likt sammen - også når det kommer til hjerne og nervebaner. Det er ingen grunn til å benekte at her er visse vesentlige likheter. Kan altså helt fint sammenliknes, men man må skille snørret fra barten.

Det fungerte ikke like bra for undertegnede. Veldig søt, det endte med vanlig brunsaus med en skvett sjy i.

Tjah. Barna blir da lufta. Kjørt rundt og holdt i aktivitet. Og barna belønnes vel når de gjør noe bra? Kanskje ikke med klikker, men det kunne nok vurderes det også. Kastering og avlivning er kanskje drøyt for barna, den er grei, men så er det da en del bikkjer også som går gjennom ufortjent mye slikt også. Spøk til side, det er forskjell på en ettåring og tenåringen. Vi liker å si at ettåringen og bikkja opplever verden omtrent likt, men det er jo selvfølgelig grenser for hvor langt man drar den sammenlikninga. Mennesker er dyr, de også. Forøvrig mener jeg CM kan ta seg en bolle og komme seg tilbake til gården han kom fra så vi kan glemme ham - med mindre han gjør seg villig til å tråkke litt ære under beina og snu om på en del tankesett han farer rundt med.

Ikke jeg heller, før jeg prøvde. Lett var det også. Sleng steika i gryta med litt ingefær, løk, salt og hvitløk - og la den trekke til tempen når 76 grader. Kok potet og lag saus. Nyt.

Kok steika i saft! Ja, faktisk. ---> Solbærskinke <---

Tja, de er nok åpne for å sende ham avgårde. Omplassering i nærområdet gjør jo oppfølging enklere, men når man står overfor avlivning prøver man selvfølgelig litt videre og bredere enn bare lokalt - som feks hundesonen;) Det er mange hundevenner her! Ingen som kjenner noen som vet om noen som kanskje osv...?

Nei, rettes.. (urk..) Bajas trenger fortsatt et sted å være! Ingen nordnorske sonenbrukere som kunne tenkt seg å gi en sjanse til en 12 uker gammel valp i en 45 kilos ettåringkropp? Dette går bare en vei nå ..

Så er'e fiksa - Bajas blir en glad hund med nytt hjem