jlkm

Ja, vi har ennå disse - 4 faktisk nå - hjemme hos oss. De er drøye 9 uker gamle, og vi begynner å merke behovet for at disse får flytte til sine respektive. Spre det glade budskap, noen!

Dyrebeskyttelsen Narvik forsøker idag halvt desperat å finne et nytt hjem til Bajas. Han er en drøyt ett år gammel blanding av flat og puddel, og har gjort seg kjent for å være en svært ivrig hannhund som trenger å komme til noen som har vært borti store, ivrige hunder før - trygghet og stabilitet vil være viktig for denne karen nå, som har flyttet litt for mye i det siste. For den erfarne hundeeier er dette en kar som har mye å gi! Treningsiveren er enorm og Bajas er ALLTID glad, men han vil nok også behøve å lære å senke tempoet litt når det behøves. For tålmodige mennesker med ei positiv innstilling og en neve godbiter, vil han kunne tilføre noe helt unikt i hverdagen Vi har ikke sett tegn til andre "problemer" hos Bajas enn at han enkelt og greit er en stor og greit overivrig hannhund. I forhold til barn vet vi enkelt og greit ikke hvordan han fungerer, men andre hunder ser ikke ut til å være noe problem. Se https://www.facebook...&type=1 Ta kontakt! Denne haster litt siden fosterhjemmet han er i nå ikke kan ta vare på han lenger. Send ei melding, kontakt på facebook eller ring Åse på 92498996 Om du selv ikke bor i området, men kanskje kjenner noen som kjenner noen som kanskje kunne tenkt seg til å spørre noen som kunne ha tatt seg av dette herlige dyret, så er vi takknemlig for at du prøver! Finner vi permanente eiere til Bajas i Narvikområdet kan vi helt sikkert finne ei ordning med avlastning og treningshjelp når eller om det behøves. MEN dette er altså en hund som vil kreve en del oppmerksomhet (i alle fall til å begynne med), og vi har per idag ikke noen som har mulighet eller kapasitet til å ha han på "fulltid" hos seg.

Så får vi testa oss! 3 stk blandingsvalper toget inn i huset for ei ukes tid siden, da ca 8 uker gamle. Disse er en skikkelig eventyrmiks, med schäfer, elghund, rottweiler og mye annet snadder. To gutter og ei jente. Og sannelig er de i stand til å lage liv i huset! Men heldigvis som valper flest, de tar pauser i ny og ne Disse omplasseres forøvrig for Dyrebeskyttelsen i Narvik, om noen er interessert :angel: Kan bli flotte dyr dette. Vi ser at de er svært våkne og ikke minst treningsivrige. Klikkeren er introdusert og tispa er godt i gang, tilbyr både ligg og sitt når vi tar den fram Kan være noe for brukshundfolket? Bildene er forøvrig tatt med Canon EOS 550D med 50mm 1.8 objektiv. Rimelig fornøyd selv, ikke helt enkelt å få gode bilder av valper som er i konstant bevegelse (Var fine forhold den dagen da)

Hm, er det bare meg som synes det er litt søtt når verandaen fylles opp av kåte hannhunder når tispa her har løpetid? (Lite relatert til høns, men mer til løsbikkjer) Nå har vi fordelen med at hele hagen er inngjerda og problemet løses svært enkelt med å lukke porten, men.. Men jo, egentlig er det en uting at folk lar bikkjene fly fritt rundt som selvoppnevnte distriktsbefruktere, og jeg forstår innmari godt frustrasjonen - har bodd i mindre boligfelt selv uten hage- og gjerdemulighetene livet på landet gir deg.

Tillater meg å plukke opp denne igjen ... Kom nemlig over en morsom liten sak, og for de som BÅDE interesserer seg for Geocaching og bikkjer så kan dette være gøy. Du kan nemlig gjøre bikkja til en sporbar "reisevenn", en travel bug Litt på Groundspeak-forumet om "log my dog"; http://forums.ground...howtopic=279661 Og selvfølgelig har vår egen geo-tispe fått seg en liten knallert hengende i sela: http://coord.info/TB54960 Inntil videre har ingen logget bikkjedyret, og for å være ærlig så er jeg en smule skeptisk til dette. Satser ALT på at disse som eventuelt skulle ha interesse av å logge dyret oppfører seg rimelig ordentlig. Har nok av folk som på død og liv skal bortpå og hilse på "den søte kosebamsen" men som allikevel ikke takler en skikkelig bikkjekos - selv etter å ha blitt advart. Vel, vi får se Det skulle ikke være noen her som har prøvd ut dette konseptet? Har en følelse av at det ikke er veldig mange av oss.. ennå, ihvertfall.

Rått kan de sikkert få det, har aldri tenkt på det. MEN en erfaring fra fjorårets fårikålsesong - da bikkja var innom matsøpla en ettermiddag og spiste en ukjent mengde fårikål (kokt, med kål og det hele), så gikk det ikke så greit med magen. Diare og elendighet i 2-3 dager etterpå. Vi styrer i alle fall unna det heretter

National Geographic hadde i våres en spennende artikkel om hundens gener. Den ligger tilgjengelig for nedlasting på NGs nettsider, men man må registrere seg. For enkelhets skyld har jeg lastet den opp her (pdf). Dette er interessant lesning! Spesielt tror jeg mange (inkludert meg selv) kan få noen overraskelser i illustrasjonen på side 6 (37). Den dukka forøvrig opp i forbindelse med spørsmålet "kan enhver hunderase fungere som jakthund?". Et høyst hypotetisk spørsmål jeg tror man kan svare et betinget ja på - men input fra andre kan være interessant

Jo, jeg ser den. Det er tildels min erfaring også. Allikevel virker det av og til sånn at enkelte trenger å få det servert med rene og ærlige ord. Det er vel forskjell på folk, da. Jeg prøver dette nå, så blir det vel noe annet en annen gang. Noe sier meg at dette "problemet" ikke er borte i morgen allerede.

Dette er absolutt gode tilbakemeldinger, og alt noteres Men som det er nevnt - dette er et halvfrustrert blogginnlegg, ikke en vitenskapelig artikkel. Litt følelser skal der være. Jeg har endret litt nå, og lagt inn et par bilder. Får se om det blir tid til å gjøre litt om på teksten iløpet av dagen også, det er jo klart det kunne vært litt mindre "sint" ...

Tjah, hva er det som er (for) grovt, mener du? (Det er notert, allikevel. Til neste gang )

Jeg får fortsatt krampe når jeg ser butikker og ymse forhandlere deale torturmidler til hund, og vi prøver fortsatt å nå ut til flest mulig om dette .. På egen blogg (ikke nødvendigvis norges mest besøkte, men det er verdt et forsøk) har vi prøvd å tråkle sammen en oversikt over disse mildt sagt usaklige forhandlerne som fører slike produkter. Om det så stopper ett eller to mennesker fra å handle hos disse, er det verdt det. Men det hadde vært kjekt med litt hjelp, både til å fylle ut lista og til å spre det triste budskapet. Eventuelt også bare en kjapp tilbakemelding - hva synes du om dette? Uansett, her: http://www.induplo.net/?p=286

http://www.dagbladet...helse/22756144/ Ikke nødvendigvis en veldig dårlig artikkel i seg selv, men det er jo alltid litt morsomt å se "hundeeksperter" få sine minutter berømmelse - mens de sprer vranglære og misforståelser med skadepotensiale. Er det på tide at selvtitulerte eksperter blir holdt ansvarlige for sine elevers feil i etterkant av eventuelle kurs og opplæring?

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.8257342 Et viktig poeng. Hund/kjæledyr er (nesten alltid) bra - men ikke utelukkende. Det er lett å la seg rive med av gode ting, men her er det verdt å leite fram litt edruelighet.

Ja, dette med pelsstell er interessant. Men napping? Her må jeg innrømme jeg er grønn, mulig fruen vet mer, men .. hva innebærer det?

Beklager om spørsmålet er dumt, men .. hva legger du i "veldig mynde"? Jeg har lite erfaring med mynder..

Ja, der er ikke fryktelig mange oppdrettere. Men som sagt, vi har det ikke travelt, så om vi bestemmer oss så får det ta den tiden det tar - innenfor rimelighetens grenser selvfølgelig. Forstår det slik at de ikke regnes som voksne og fullvokste før de er ca 3 år, det er klart det er en lang unghundperiode der som nok kan være slitsomt for både eiere og inventar .. det er nok et poeng å ta med seg ja

Ja, vi har lyst på en gigant .. en gigantisk lekekamerat til Gaia! Vi har altså ei OES tispe som nærmer seg to år nå, og begynner å innse at vi nok kunne tenkt oss til å ha enda en hund. Litt for vår del, og litt for Gaias del - vi liker å tro der kunne være noen fordeler med å gi henne en "søster" (eller bror??). Kanskje kunne hun da kanalisere litt av energien hun øser over oss, på denne andre. Vi flytter nå, til et større hus med stor, inngjerdet hage (ca halvannet mål) og uante turmuligheter i terrenget rundt, så her skulle forholdene ligge til rette for et godt hundeliv for både en og to og kanskje tre hunder. Og så er de jo så flotte da, disse sværingene. Spesielt er det ulvehunden eller hjortehunden vi spekulerer på, men GD er jo også flotte. GD virker dog å være en litt større håndfull enn de to andre, kan det stemme? Hadde vært interessant å høre hva dere med erfaring med disse rasene tenker, hva er fordeler og baksider med de ulike, hvordan sammenlikner man dem? Såvidt jeg skjønner er jo både ulvehunden og hjortehunden regnet som rolige, greie hunder som ikke nødvendigvis gjør veldig mye ut av seg. Men hvordan er valpetiden? Jeg ser for meg at det blir ikke småskvetter når giganten ikke rekker å komme seg ut for å tisse .. de blir vel temmelig raskt ganske store? Og så er jo dette jakthunder da. Vi som er godt vant med at gjeterhunden Gaia ikke har behov for å ta lange turer på egen hånd og foretrekker å holde seg med "flokken" sin feks når vi går turer i fjellet, er jo litt redde for at en hund med mer jaktbehov kanskje vil være mer utfordring å holde styr på - eller kan man regne med at disse er såpass "familiekjære" at de ikke ut av det blå får lyst til å ta seg en tretimers tur på egen hånd? Og kløv - det er vel ikke noe problem å henge kløv på disse store? Og pels da. Nå har vi jo en pelshund, og er forsåvidt ikke ukjente med pelsstell sånn sett, men det er noe med å begrense mengdene litt. Vi trenger kanskje ikke en til hund med såpass stort behov for pelsstell. Og Gaia røyter ikke, det er fantastisk. Disse gigantene, røyter de mye? Må man børste og styre voldsomt, eller nøyer de seg med en dusj og en børst i ny og ne? Jeg møtte en hjortehund for en tid tilbake, og denne sjarmerte stort. Så er det nok kanskje også disse vi skjeler mest til .. kanskje. Uansett, input er velkomment! Her er det greit å ha alle eventualiteter på bordet før vi bestemmer oss - og vi har det ikke travelt Eventuelt - om der finnes andre raser, med litt av samme type "gemytt" og væremåte som disse gigantene, skulle det også være interessant å høre mer om.

Trasig sak .. Men denne er dratt litt langt føler jeg. Det opplevdes nok garantert svært ubehagelig for gubben, men de ulvene ser da vikrelig ikke voldsomt aggressive og fiendtlige ut på bildet der ..?

Ikke på vilkår. Her er det kun kunnskap det skorter på. Denne hunden er jo ikke annet enn en leken unghund som er ute på tur på egen hånd - og sånn som det blir fremstilt i media!? Sint? Fullstendig bananas? Kred til politiet som gjorde det eneste riktige der alternativet kunne vært pepperspray og (gud forby) andre typer våpen. Jo, eierne skal ha smekk for å ikke passe på bikkja si, helt klart. Kanskje kunne bøter være passende så man lærer seg å følge godt med. Men uhell skjer, og når slike uhell skjer skulle det være til alles beste at man hadde et minimum av peiling på hvordan lese en hund. Denne tror jeg de fleste her kan si på strak arm at overhodet ikke mener noe vondt med det den gjør.

Nei, jeg skal selvfølgelig innrømme at dette er ikke noe jeg har fine, formelle studier på. Jeg er nok mest "miljøskada" av et par dyktige og engasjerte biologer og ymse annet liknende, som har overbevist meg om at vi går med ræva først inn i framtida slik vi holder på nå. Det er jo innmari synd om du har mista trua, for uten den kommer man ikke langt .. ja, det blir nesten noe litt religiøst over det, men sånn må det vel nesten bare være tenker jeg. Men jeg lurer jo da - hvilke perspektiver er det du mener å ha sett, som gir deg tro på at vi kan "redde verden" (la oss nå bare bruke det begrepet ..) med å kjøre på med utvikling og teknologi? Det forutsetter jo blant annet videre vekst, noe vi jo på mange områder ser ganske tydelig at er uforenelig med ei bærekraftig utvikling av menneskesamfunnet. Vi kan selvfølgelig fylle havet med vindturbiner herfra til statene, men der også vil det ugjenkallelig komme til et punkt der det enkelt og greit ikke går an å fortsette, det vil bli konflikter med andre interesser (fiske? plassmangel? eller bare logistikk/infrastruktur?) så store at det må stoppe opp. Men det kan ikke stoppe opp, fordi en voksende befolkning må ha en voksende mengde energi til å høste av naturen, produsere varer og forbruke - og forsøple. Hos meg ender dette bare i logiske brister. Jeg ønsker selvfølgelig også å lete etter de litt enklere og mer "behagelige" løsningene, men foreløpig kan jeg ikke helt se at det som er foreslått kan komme til å fungere på lengre sikt. Apropos "kjempesatsning" som du nevner .. Hvor mye snakker vi egentlig om? Jeg sliter med å finne gode tall, men alt tyder på at vi snakker om noen hundre millioner, kanskje en milliard eller to. I 2012 forventes det investeringer oppunder 200 milliarder i olje- og gassvirksomheten i Norge. Jeg har da virkelig mine tanker om hvor satsningen faktisk ligger. Og hva i alle dager skal vi med CO2-fangst og lagring? Når vi sitter på kunnskap og teknologi nok til å produsere nok fornybar energi? Det er billigere, og det er penga som rår .. Bang! Nei, men det du sier er jo ikke dumt i utgangspunktet - men forutsetningene er litt feil i mine øyne. Vi har ikke behov for å øke matproduksjonen (i alle fall ikke kraftig). Her er sannsynligvis mer enn nok mat allerede i det som blir produsert på verdensbasis idag. Men sløseriet er enormt og fordelinga skjev! Det sies at mellom en tredel og halvparten av all mat som produseres i og importeres til vår del av verden, ender i søpla som avfall. En vesentlig del av dette igjen skyldes ene og alene kosmetiske krav blant annet. Det må da være noe som skurrer her? Hvorfor søke å produsere mer når vi egentlig har nok?

Tja, hvorfor ikke 95%? Fordi DU ikke har trua på det? Men ja, der må mobiliseres en vesentlig porsjon endringsvilje hos mennesket. Dette er ikke noe jeg, eller noen få andre, kan greie alene. Her må absolutt alle med og dra lasset, og det er vel ikke veldig mange som tror dette vil komme til å være bare behagelig på alle måter. Vi er i samme båt alle sammen, og man kunne i alle fall være såpass at man ville gjøre dette for andre om man ikke bryr seg for sin egen del. Klart - om du mener dette er rungende galskap, kan jeg jo greit skjønne at du ikke vil være med å diskutere løsninger ("løsningen" din er i prinsippet å vente, og håpe på det beste. Også kalt gambling). Jeg tror vi er relativt enige i at det vi snakker om er et høyst reelt problem. Jeg hilser selvfølgelig velkommen med åpne armer alle forslag til løsninger som ikke vil koste oss mer enn høyst nødvendig. Der tror jeg nok vi har en felles agenda, men forskjellen ligger nok i endringsvilje og viljen til å dra hodet opp av sanda, trå skammen og fornektelsen under beina og søke etter løsninger som faktisk er løsninger og ikke bare utsettelser av problemet (sorry). Men hva er det egentlig? "Utvikle bærekraftig energi" er jo veldig ullent, nesten som et mantra. Vi har da hørt det en stund nå, har vi ikke? Allikevel tyder absolutt alt på at vi kommer til å tyne hver eneste oljedråpe opp av grunnen, vi kommer til å tømme fosforforekomstene, og fornybar energi blir ikke foretrukket før det er det som lønner seg. Det er slik at når vi til enhver til skal vente på at de bærekraftige løsningene skal lønne seg, på at noen skal kunne profittere på det og sånn sett la det gå inn i vekstregnskapet, er det ikke bærekraftig i seg selv. Bærekraft må prioriteres foran profitt, vekst og lønnsomhet slik vi regner lønnsomhet idag. Det er lite vits i å "utvikle" bærekraftig energi, så lenge ingen vil bruke det. Forøvrig tror jeg vi har utviklet nok og plenty til å klare oss rimelig godt, og problemet ligger ikke i "mer utvikling". Problemet ligger i viljen til å ta det i bruk uten at noen nødvendigvis blir rike på det. Nå er det vel slik at hadde jeg sittet på alle svarene og vært skråsikker på at jeg visste nøyaktig hvordan dette skulle gjøres best mulig, så hadde jeg neppe brukt tiden min på Hundesonen.no Men nei, jeg sitter ikke på gjerdet. Vi er relativt mange som forsøker å ikke bare sitter på gjerdet med hodet i sanda - for det er det de fleste driver med, inkludert vår ekstremt tafatte regjering som du sier. Symbolpolitikk, preik og fagre ord der hovedmotivasjonen er regjeringsmakt de neste 4 år og der stopper de fleste perspektiver. Jeg er helt, helt enig i at tiden er overmoden for voldsomme utskiftninger i styre og stell, ikke bare i Norge men i store deler av verden. Og det går den veien, slik jeg ser det. Litt for sakte foreløpig, men det går absolutt den veien. Blant annet fordi det over hele verden er et stadig økende antall "grønne" som velges inn i regjeringer, råd og styrer. De jobber i all hovedsak for den samme politikken, og de drar i samme retning - fremover og de sitter i alle fall ikke på gjerdet! Her er vilje ser du, men det er selvfølgelig rom for voldsomme forbedringer hos "folk flest". Jeg kan på sett og vis forstå at man kan bli litt apatisk og motløs av å se hvordan visse ting blir (van)styrt rundt forbi (ikke bare i Norge), men det er da ingen grunn til å gi opp for det? Hvis vi bare skal sette oss på ræva og ikke gidde å prøve "fordi ingen andre gjør det", så blir ihvertfall ingenting gjort?? For å ta noe helt konkret, for å gi deg noe å jobbe for - et mål, om du vil; neste års valg. Sørg for at de tafatte politikerne våre blir satt på gata og byttet ut med noen som virkelig ønsker å prøve å gjøre en forskjell, noen som ikke kun har makta som mål. Deretter melder du deg inn i Framtiden i våre hender, og støtter CASSE mens du leser og setter deg inn i hva disse jobber for. Der er MASSE motivasjon å hente (jeg tror nemlig det kun er motivasjonen som mangler hos deg - du ønsker egentlig å gjøre noe virkelig for denne saken )

Her evt her kan du treffe mange mennesker med den samme frustrasjonen som deg. Og gjett da, man mener faktisk å sitte på en del løsninger som kan bidra til å gjøre dette ganske sytalaust

Og denne misforståelsen vet jeg ikke hvor mange ganger jeg har måttet tilbakevise. Men selvfølgelig er ikke dette poenget mitt - at vi ikke skal bidra?? Her må det være mulig å se at man har to eller flere tanker i hodet samtidig. Det er visse - og tildels alvorlige - utfordringer knyttet til den formen for "bidrag" som oftest blir skissert, det er poenget mitt. Ikke at vi skal gå helt bort fra å hjelpe til. Og så må vi definere utvikling, det å utvikle seg. Jeg frykter at du her snakker om at de skal hjelpes eller løftes til en levestandard på høyde med vår (for det er det eneste rettferdige, ikke sant?), med det som hører med av forbruk av naturressurser og ikke minst menneskelige ressurser i andre deler av verden. Det er en umulighet! Hvis noe er naivt, så må det jo være å tro at dette er mulig med de forutsetningene vi sitter med idag! Problemet er at man som oftest med utvikling egentlig mener vekst. Utvikling har blitt et annet ord for materiell og økonomisk vekst av den strengt lineære sorten, fra ende til annen og uten forbehold eller mellomtinger. Greia er at man nok kan søke en viss vekst i (per capita) forbruk (for en del land i dyp fattigdom finnes det vel nesten ingen annen løsning), men kun inntil et visst punkt. Det må komme til et punkt der man sier stopp, der man går fra å ville ha mer, til å si at man har nok. Spørsmålet kan gjøres til noe så banalt som "trenger vi virkelig mer avfall, trenger vi å kaste mer mat nå?" Se for deg en scene nå; En fisker i et sydligere land enn vårt ligger i hvilestilling på stranden. En vinterblek norsk turist kommer bort til ham. (Vi kan kalle ham Jens). – Hvorfor er du ikke utpå sjøen, det koker jo av fisk, sier Jens opprømt. – Nei, jeg har allerede fanget den fisken familien min trenger – så nå nyter jeg livet. – Det skjønner jeg ikke? Bare ved å hive ut garna kan du kan tjene mange penger på få timer. – Mange penger? – Du kunne kjøpe deg ny båt, sier Jens – Båt har jeg, svarer fiskeren. – Du kunne få en mye større en. – Og så? ­­– Du kunne dra lenger utpå havet, fått mer fisk, større fortjeneste, mer penger. – Og så da? – Da ville du få muligheten til å slappe av og nyte livet, avslutter Jens. Dette er fra Arild Hermstads "økologisk årstale 2011", og det setter fingeren på et av våre aller største problemer - vi får ikke nok. Er det det som er utvikling, å alltid ville ha mer, hele tiden? Eller vil vi kunne slå oss for brystet å si at vi har hatt en god og bærekraftig utvikling av menneskesamfunnet den dagen vi innser at vi har det vi behøver for å være fornøyde, og virkelig satser på å dele av vår voldsomme overflod med de som ikke har kommet så langt? Nå er ikke jeg særlig flink til å henge prinsipper på slike knagger, om det nå er kapitalisme eller kommunisme eller hva du nå vil kalle det. Men det er altså ikke til å komme i fra, at med det økonomiske systemet vi bygger vårt samfunn på idag vil noen alltid måtte holdes nede. Uten disse lavkostlandene og den nærmeste uuttømmelige kilden til billig arbeidskraft ville vi aldri i livet hatt den formen for velstand og forbruk vi har i vår del av verden idag. Jeg kan heller ikke se at vi kan greie å gjøre noe med dette problemet samtidig som vi klamrer oss til dagens økonomiske system. Det kræsjer gang på gang hos meg når jeg prøver å finne ut hvordan det skal gå til. Men du må gjerne forklare meg det, om du har løsninga. Hvilke av dine "goder" er det du er uvillig til å gi opp? Muligheten til å kaste fem og et halv tonn mat årlig? Muligheten til å kun velge bananer med riktig fasong og utseende og slippe å forholde deg til de som avviker fra standarden? Er det viktig for deg kanskje, å ha et økologisk fotavtrykk som er omtrent 5 ganger større enn din likemann i Kenya? Og hvilken utvikling er det du mener de ikke vil stoppe? Vår samtidige utvikling, som innebærer et stadig økende behov for å hente ressurser fra underutviklede deler av verden til oss, for å opprettholde vår levestandard? Vi trenger ikke stoppe utviklinga i andre deler av verden for å stoppe eller bremse den evige vekstspiralen. Det vil kun være snakk om å skifte spor, pense inn på en litt annen og mer dynamisk form for utvikling enn den vi streber etter idag, der kvalitet vil være mer verdt enn kvantitet. Men kjære deg, dette behøver da ikke bli noe enten-eller mellom ukontrollert befolkningsvekst og holocaust?? Er det virkelig de eneste alternativene vi har? Jeg tror ikke det .. En stabilisering av folketallet i verden trenger ikke på noen måte å være hverken voldelig eller blodig. Det kan helt enkelt gjøres gjennom utvikling, den dynamiske varianten. Det er ikke et ukjent fenomen, at fødselsratene er lavere i de deler av verden som regnes som høyere utviklet. Det er altså heller ingen grunn såvidt jeg vet til å tro at noe annet vil skje i andre deler av verden, vi må ha trua på at dette vil kunne flate ut nærmest av seg selv om vi greier å få levestandarden opp på et fordøyelig nivå i de riktige deler av verden. Uansett hvordan man velger å gjøre det, er der veldig mange virkemidler man skal prøve først, før man i det hele tatt vurderer de mer voldelige metodene som du så fint hentyder til. Men ingen har vel heller forsøkt å antyde at det er en behagelig tanke, å skulle "kontrollere befolkningsveksten". Allikevel, vi trenger ikke gjøre det verre enn det er. Absolutt. Men betyr det at vi må ha MER eller ANNERLEDES energi enn hva vi har tilgjengelig per idag? Medregnet det vi har av teknologi og viten til å høste i store monn fra naturen? Sola, vinden, bølgene? Dette faller på sin egen urimelighet! Evig befolkningsvekst? Hvordan i alle dager ser du for deg at det skal fungere, selv med den mest fantastiske teknologi? Med mindre du legger kortere perspektiver enn 100 år i begrepet "evig", hvordan forestiller du deg at verdens befolkning skal kunne vokse ut i evigheten? Vær realistisk nå. Jeg ser ikke bærekraft noe sted overhodet i det. Stabilisere befolkningsveksten, behøver ikke nødvendigvis være noe surt eple. Bare om vi er så fantasiløse at vi tror det kun kan gjøres med våpen, vold og tvang. Å gå over fra vekstøkonomi til en grønn økonomi (i mangel av bedre ord.. ikke-vekst økonomi?) i de rikere delene av verden er også en god vei å gå - om ikke helt nødvendig. Vi kan ikke fortsette å håpe på at teknologi alene skal greie å eliminere de motsetningene vi idag ser mellom blind økonomisk vekst og en god langsiktig utvikling av et økologisk og økonomisk bærekraftig menneskesamfunn. Teknologien har ikke greid det til nå, og vi begynner å få skremmende dårlig tid. Så kan vi sitte på gjerdet og vente noen tiår til og risikere den sikre undergang, eller vi kan begynne idag med overgangen til et virkelig bærekraftig samfunn - der alle faktisk får en reell mulighet til å ta del i den rikdommen naturen har å by på.

Nemlig. Hence, der er ingen krise. Brødkrise, du liksom .. det er en nødvendig og betimelig aksjon, med ubetydelige men tydelige konsekvenser. Synes det er en bra måte å gjøre det på jeg

Jeg vet ikke jeg, om teknologioptimismen er det eneste vi har å støtte oss på. For det ser for meg ut som at slik du tenker, er vi nødt til å fortsette stødig på samme kurs som idag - med ønske om evig vekst og med blind tro på at teknologi er det som skal redde oss. Det er greit nok at vi må/kan/bør/vil utvikle "framtidens" energiløsninger, og at dette nødvendigvis vil være noe som foregår i den rikere delen av verden. Men det skulle ikke være noen motsetninger her. Utvikle det gjerne i rike Norge, og bruk det i fattige Sudan, om så var. Men når det er sagt, så har jeg ikke helt trua på denne måten å tenke på. Her problematiserer man kun det å "skaffe nok til alle" der "nok" aldri vil bli nok. Vi vil fortsatt være på den evige "mer", slik det er idag. Om vi tenker oss litt om, har vi ikke nok av noe. Det er alltid behov for mer. Og slik det økonomiske systemet er skrudd sammen idag (eller slik jeg mener å ha forstått det..) må noen til enhver tid holdes nede. Vi er nødt til å ha lavkostland, noen er nødt til å produsere billige varer for å holde økonomien vår igang. Det er enkelt og greit ikke forenlig med tanken på at "alle skal "opp" til vårt nivå". Jeg ønsker å gå fra å alltid ville ha mer, til å si at jeg har nok, og at vi har nok. Kanskje kan vi til og med si at vi kan klare oss med mindre. Alt tyder på at her er mat nok til alle, vi har ressurser nok til å fø på ei befolkning av den størrelsen vi er idag og kanskje på ei større befolkning. Her er både teknologi, kunnskap og ressurser nok til å sørge for en akseptabel levestandard for absolutt hele verdens befolkning og kanskje noen til. Men disse godene er konsentrert i unødvendige mengder rundt en liten del av verdens befolkning, noe som levner de resterende til elendighet. Hvorfor vil du ha en billig og effektiv energiproduksjon for utviklingsland? Hvorfor må det være billig (de har sannsynligvis ikke råd til det uansett), og hvorfor trenger de mer energi? Det måtte jo kun være for å løfte befolkningen i disse landene opp til et forbruksnivå som kan måle seg med vårt. Er det egentlig så gunstig? Skal de kunne ha et slikt forbruksnivå i feks de nå fattige delene av Afrika, må det ENDA FLERE fabrikker til i Asia for å produsere billige og ubrukelige varer. Det vil bli et enda større press på arbeidskraft (menneskelige ressurser) og ikke minst naturressurser. Og så må vel turen komme til disse også da, hvem skal da produsere billig for å sikre velferden til de rike forbrukerne? Det blir en evig spiral av vekst, med alt som hører med av elendighet. Det vil ikke løse noen problemer, annet enn å gjøre livet bedre (etter vår oppfatning av et "godt" liv) for noen mennesker en kort stund, men på lengre sikt vil det bare gjøre ting verre. Nå kan det sikkert se ut som jeg mener vi skal sørge for å holde ting slik det er idag, la mødrene i Afrika få slite med sitt fordi vi har det godt slik vi har det. Men slik er det altså ikke! Poenget er bare at vi må ut av denne vekstspiralen vi har sullet oss inn i. Om vi tenker oss litt om, så ser vi at hele samfunnet vårt er bygd opp rundt denne og innen vi klarer å legge den fra oss vil der alltid måtte være noen som sliter, noen som holdes nede. Og her overlater jeg ordet til CASSE, istedenfor å greie mer ut om temaet på egen hånd. Grønn økonomi er framtida, ikke den så mye omtalte grønne teknologien - uten at jeg på noen måte vil utelukke at teknologi også kan være et godt hjelpemiddel. (Beklager politisk propaganda - men jeg mener det er viktig!)