Leaderboard

Da var det den tiden av året igjen da. Godt nyttår! Måtte det nye året bringe dere mye godt, hver og en av dere!

Jeg mistenker det siste.

De vil ikke oppgi mer info om saken fordi de er redde for at politiet skal bruke det mot eier, og eier ønsker ikke mer oppmerksomhet? Hvorfor bruker de saken i sin PR da...? NOAH ødelegger dessverre for seg selv med å ofte overdrive saker.

Det flere av oss sier nå er at det er ikke mulig og avgjøre via bilder over nett. Det går ikke. Det spiller egentlig ingen rolle om jeg har vært borti noe lignende heller fordi det kan være noe helt annet og det er er umulig for meg å avgjøre på så tynt grunnlag som et bilde. Dette kan sikkert vært alt fra ingenting(altså bare sånn hunden er skapt), bare hud og har vært der hele tiden uten at du har lagt merke til det før, til vorter, til svulster eller et symptom på noe annet galt noen annen plass i kroppen. Og dermed altså alt fra helt ufarlig til livsfarlig alt ettersom. Og beklager om jeg virker frekk nå, men er dette seriøst eller er det grunn til å anta at dette er en bruker opprettet for å trolle på forumet? Folk sier klart og tydelig at dette kan ikke vi svare på og begrunner hvorfor, men så bare fortsetter du å spørre "hva tror du?" hva er dette?", og samtlige har spurt hva vetrinæren sa når du var der og det svarer du ikke på. Greit nok det, du trenger jo ikke opplyse oss om det, men du har jo alt et svar fra veterinæren, og vi har sagt at du bør tenke tilbake på det for å få svar på det du lurer på så da burde det jo ikke være noen grunn til å fortsette å spørre folk som har sagt at de ikke kan svare deg på det? Og jeg kan ikke forstå hvorfor et svar fra meg eller noen andre her inne skulle være verdt å lytte til over svaret til vetrinæren som du allerede har fått. Den personen som både har sett hunden og disse utvekstene med sine egne øyne og som har utdanning og erfaring fra yrket. Isåfall må det jo være fordi du ikke er fornøyd med svaret eller undersøkelsen, men da må du nesten oppsøke en ny veterinær isåfall å få en second opinion. Evt om du sier hva vetrinær sa, hvilke tester som evt ble tatt og hvilke funn som evt ble gjort så har vi jo noe mer å gå ut i fra og kanskje vi kan komme med noen gode råd om det er noe du synes er uklart eller ikke forstår helt etter vetrinærbesøket eller prognoser/behandling eller lignende av dette her, om du vet hva det er. Jeg kan jo selvsagt gjette, og nei, min første tanke hadde ikke vært at dette er farlig, men det er ren gjetting, jeg har ikke peiling på hva dette er, om det er farlig eller hvordan det påvirker hunden eller hvordan man evt behandler det.

Lille gråmannen er 8,5 mnd og smashing

Jeg syns overhodet ikke det var greit det året jeg bodde på Østlandet. På den tiden hadde jeg ei fjordhoppe på 2 år og holdt på med tømmekjøringsturer for aktivisering. Dukket opp en ulveflokk som streifet rundt gårdsbygningene og vi måtte slutte å bruke store, tørre og fine luftegårder pga at ulvene kom midt på jordet og hestene brøt seg ut i panikk. Så vi måtte skvise alle hestene i mindre luftegårder der det stort sett var folk tilstede og kun 4 timers utetid på hestene som ikke kunne stå sammen. Flere ganger ble de som ridde på tur fulgt av ulveflokken, og flere ganger kom dem i full gallopp til stallen pga at ulvene ble for nærgående. Selv måtte jeg slutte å tømmekjøre hesten min på nydelige grusveier for hadde aldri hatt sjans til å kommet unna. Helt i starten da ulvene begynte å komme dit kom jeg over sauer på innmarksbeite med høyt gjerde og samtlige sau var revet ihjel evt enda pintes. Fikk heldigvis tak i sauebonden og vi fikk avliva de som fortsatt gikk rundt hardt skadd. Det er ikke enkelt å ha ulven tett på, og det provoserer meg så til de grader at folk ikke kan forstå det! Og at man ikke skal ha lov til å ta ut dyret som herjer i en buskap der og da er helt ufattelig.

Det er vell nærliggende å tro at dette er det samme som det du spurte om sist. Selv om det er en ny utvekst på en ny plass, så er det mest sannsynlig samme ting som forårsaker det enten det er et noe genetisk lidelse, virus eller bare naturlige uregelmessigheter i tannkjøtt eller leppe eller hvor det sitter hen. Så da er jo spm hva veterinæren sa om det sist du var der? Og ettersom du har vært til vetrinær så er det garantert ingen her inne som kan gi deg noe bedre eller sikrere svar en dem som har sett på dette i virkeligheten. Og for å understreke, det er nærliggende å tro at det er det samme, men det blir bare en ukvalifisert gjetting fra min side selvsagt, så er du usikker og evt redd for at det kan være noe farlig eller noe som trenger behandling så må du dra til vetrinær. For det første er det jo så mye som kan være en faktor som man ikke kan se på utsiden, for det andre så er det mange detaljer som kan forsvinne på et bilde så selv det man ser trenger ikke å være nok til å si noe sikkert selv om dette er kun overflatisk og all info man trenger ligger synlig, egentlig. For om det ikke vises på bildet så vet man det jo ikke. Ifht allmenntilstand så er det for det første veldig individuelt, noen er friske og spreke og i slaget helt til de faller om, omtrent. Selv med sykdommer som rammer hardt og normalt sett svekker hunden etter den har gått langt nok, andre viser kanskje fort tegn på at noe er galt, men oftest så er det nok et dårlig tegn når hunden evt viser veldige tegn til forandring og laber form, om det er sjukdom som ligger bak.da har det ofte gått langt. Så absolutt verdt å sjekke opp ting tidlig, selv om hunden virker fresh, om man har mistanke om at det kan være noe galt.

Spor har ikke skadet noen så langt jeg vet, dette er intet annet enn skremselspropaganda.

En 10 uker gammel valp som overhodet ikke er tilvendt halsbånd eller sele? Hvorfor, er min første tanke? Uansett, jeg ville definitivt hatt på halsbånd og bånd ved lufting på fremmed sted ja. Lufting ute i hage/rundt huset før dere går inn. Men ikke for mye gåing/spennende, så valpen ikke får gjort det den må. Det kan antageligvis fungere fint å slippe hunden løs i hagen. Jeg ville hatt katten og valpen adskilt de første par dagene så de får vent seg til hverandres nærvær før nærmere introduksjon.

Godt nyttår folkens! Jeg starter året med å bli 20 (happy birthday to me), og jeg nyter de siste timene hjemme før det er opp til Gardermoen i morgen på nytt tjenestested?

Nei.

Dra til veterinær! Så får du faglig svar på hele listen du lurer på!

Ingen kan stille en god og sikker diagnose på din hund basert på usammenhengende opplysninger og nærbilder lagt ut på et internettforum. Kanskje det er noe farlig, kanskje ikke. Et bilde kan ikke avkrefte/bekrefte f.eks. en kreftdiagnose (det er umulig å se om noen er kreftsyk) – hunden må klinisk undersøkes. Hvis du faktisk er oppriktig bekymret for hvorvidt hunden din er syk: dra til veterinæren.

Hva sa dyrlegen du var hos nylig? Det kan være alt fra helt normalt, en ufarlig pigmentflekk, til symptom på enkelte sykdommer. Hvis hunden ellers er frisk og fin så ville jeg sett det an og ikke gjort noe mer med det. Det virker på meg som at du leter veldig etter sykdommer på hunden din. Hvis det virkelig er noe med hunden din som tilsier at den ikke er frisk (unormal bevegelse, flekker eller kuler som endrer form og/eller farge, dårlig form, lite matlyst, drikker lite...) så bør du ta med hunden din til et fysisk veterinærkontor hvor en dyrlege kan se og kjenne på hunden din og ta nødvendige prøver. Skriv ned alt du har spurt om her på forumet og ta med det og still spørsmålene til en fagperson som faktisk vet hva han snakker om og som kan sjekke hunden din, ikke spør tilfeldige personer på nett.

I dag dro jeg og søsteren min på tur for å ta litt bilder. Hun bor i Frankrike og er hjemme på juleferie. Hun kjøpte seg nytt kamera tidligere i høst og hadde lyst å ta litt bilder. Vi dro til stranda, jeg synes det er så fint der! Uheldigvis for oss var det litt mye folk i dag, så jeg turte ikke slippe whippetene der. Jeg hadde igrunnen mer enn nok med å holde styr på den sosiale schäferen, som ved et par anledning spurta av sted for å hilse på noen barn lenger borte. Heldigvis sitter fløyta som et skudd på henne, så hun fikk ikke løpt bort til noen. Whipsene er litt mer sine egne herrer, så jeg tok ikke sjansen på å slippe dem der. Vi dro heller til en fotballbane og fikk frese av litt løpesprut der i stedet Oscar fikk egen tur med sambo, da det er så få plasser hvor han kan slippes løs pga. jaktinstinktet hans. Cyan tok poseringsjobben med største alvor og stilte seg opp både her og der for å bli tatt bilde av, og såklart få litt lønn for jobben Happy bare digger balleken til Cyan, den er faktisk kjekkere enn vanlig ball.

Jeg vil lytte til de som har fakta om ulven. Ikke til de som er redd den eller som anser den som djevelens verk. Lytter heller ikke til de som kaller elgens formering for produksjon.

Det er ikke skremselspropaganda. Derimot er det en virkelighetsbeskrivelse av hvordan det er å bo i ulverevir.. I dette tilfelle i Risberget. Men for folk som ikke er berørt er det jo enkelt å avfeie det..

" Fire glade gutter fra Glommen Skogeierforening (Torstein Solberg, Harald Nordthun, Jon Kristian Høye og Lars Rundfloen) vendte nesen mot Estland i usluttet orden tidlig i februar 00. Målet for turen var å få en bredere bakgrunn for å mene noe i vår egen rovviltdebatt ved å besøke et land som har erfaring med å huse et stort antall av de store rovdyra. Vi vil her gi et kortfattet referat fra turens faglige innhold. Universitetet i Tartu – Harri Valdmann, mandag 7. februar Mandag morgen la vi av gårde fra vårt hotell i Tallin retning Tartu. Med på reisen var Nils Solberg (Solberg Reiser – vår tilrettelegger) og Aksel G Skjervheim, skribent i Jakt Hund & Våpen. Målet for reisen var Universitetet i Tartu der vi skulle møte Estlands utgave av Petter Wabakken, Harri Valdmann. Tartu er universitetsbyen i Estland, og universitetet har lang historie. Det ble bygd på 1600-tallet (da svenskene hadde herredømmet). Universitetet ble bygd som det andre universitetet i Sverige (Uppsala var det første). Tartu ligger ca 20 mil sør-øst for Tallin. Harri Valdmann arbeider ved institutt for Zoologi og hydrobiologi, og er den forskeren i Estland som for tiden arbeider mest med de store rovdyrene. Han er i ferd med å ferdigstille en forvaltningsplan for ulv, bjørn og gaupe. Valdmann gikk bl.a igjennom bestandsestimater, bestandsutvikling, tellemetodikk og kom i tillegg med noen betraktninger i forhold til den situasjonen vi står over for. For øyeblikket opererer Valdmann med følgende bestandstall: Ulv ca 150 Bjørn ca 230-250 Gaupe ca 500-600 Ulvetettheten over landet er for tiden ujevn. Tettheten er høyest i midtre- og vestre deler av landet. Dette samsvarer også med tettheten av byttedyr. Når det gjelder ulv har det vært to markerte bestandstopper etter annen verdenskrig, den ene i de første årene etter krigen og den andre midt på 90-tallet. Valdmann relaterer dette til menneskelig aktivitet. Når det er dårlig struktur på samfunnssystemet får ulven i større grad gå i fred, noe som igjen starter bestandsvekst. Krigen og skifte av styresett får altså mye av skylda for bestandstoppene. Under slike forhold mener Valdmann at stammen har vært opp mot 1000 individer. Det er også stor innvandring av ulv fra Russland og Latvia. Det er fri jakt på ulv i Estland. Eneste muligheten for å kunne drive noenlunde effektiv jakt, er under stabile vinterforhold med sporsnø. Valdmann mener at en vinterstamme på ca.100 individer vil kunne være akseptabel, men det byr på store problemer å skyte stammen ned til et slikt nivå. I matfatet foretrekker ulven villsvin, og da ung-gris. Som nr. to kommer rådyr. Elgen utgjør en liten del av matfatet til ulven. Det var reveskabb på ulv sist stammen var på topp. I følge Valdmann har det ikke vært rabies på ulv i Estland, men på russisk side av grensen har det vært flere tilfeller. I Pskov-regionen ble 11 mennesker bitt av rabiessmittet ulv i 1997. På spørsmål om hvordan Valdmann så på situasjonen i Norge, kommenterte han at vi kom til å få svært store problemer med å holde bestandsnivået på det nivået rovviltmeldingen antyder. Han begrunnet dette med størrelsen på matfatet (elgtetthet) og svært vanskelig jakt (han antok at jakta ville være ennå vanskeligere i Norge med vår topografi). Harri Valdmann uttalte at gjennomsnittlig flokkstørrelse på ulv i Estland var 1,7 individer. Dette synes å være en helt annen situasjon enn den vi har i Norge og han mente en forklaring kunne være at ulven i Estland ble jaktet på. Vi spurte han om ulven i Estland og Norge var av samme genetiske art. Dette mente han var tilfelle og han refererte til en større genetisk undersøkelse som Landbruksuniversitet i Uppsala nå holdt på med. Vi forklarte Valdmann om forslaget til å opprette en ulvesone i Norge. Dette stilte han seg uforstående til. Han mente det var urealistisk å klare å holde ulven til et bestemt område. Når det etter hvert ble mindre med mat inne i ulvesonen ville ulven vandre ut. I tillegg ville en hele tiden ha utvandring av ungulv på jakt etter nye revirområder. Han antydet at tilveksten, dvs den årlige bestandsøkningen, på ulvebestanden i Norge ville ligge mellom 30 og 50% hvis ulven ikke ble regulert gjennom jakt. Jegerforbundet i Estland – Anti Levandi m.fl., tirsdag 8.februar Friske og opplagte stilte vi til avtalt tid tirsdag morgen for besøk i jegerforbundet i Estland. Jegerforbundet har hovedsete i Tallin. Her ble vi møtt av lederen og to øvrige ansatte. Den ene hadde ansvar for forbundets tidsskrift, han kjørte båndopptaker hele veien, noe som i alle fall ikke påvirket engelsken i positiv retning. Etter hvert ble det svært åpen og god dialog på styrerommet. Styrerommet var verdt et syn alene, med sine mange jakttrofeer. For i det hele tatt å få jaktlisens i Estland, må en estlender kunne vise til at han har, eller har avtale om å bruke et areal på min. 50000daa. Har du 45000daa har du altså ingen jaktrett. Jakten innenfor hvert område er som regel organisert gjennom jaktklubber/jegerforeninger. Jegerforbundet organiserer medlemmene i disse jaktklubbene. Jegerne teller selv alt jaktbart vilt innenfor jaktområdet, og får tildelt lisenser/kvoter fra myndighetene på grunnlag av disse tellingene. Her luktet vi både litt bukk og litt havresekk, og vi fikk vel bekreftet at tellingene kunne tøyes noe for å oppnå den avskytning jegerne ønsket. Det var likevel et kontrollsystem gjennom viltansvarlig hos lokale myndigheter, så strikken kunne ikke tøyes for langt. Jegerforbundets syn på rovvilt- og rovviltforvaltningen. Forbundet ønsket ulvestammen ned til 60 dyr. Med en slik bestand mente de at det ville oppstå en gunstigere balanse mellom rovvilt og annet jaktbart vilt. Spesielt nevnes at ulven da ikke vil kunne ta ut villsvinproduksjonen i store områder slik den gjør i dag. Bjørnen oppfattes ikke som noe stort problem, mens gaupestammen etter forbundets mening bør kunne reduseres betraktelig. Ellers er det også stor bekymring i forhold til mindre rovvilt som rev, mårhund, mår og mink. De klarer ikke å få opp skogsfuglbestanden selv om f.eks orrfugl har vært fredet i lang tid. Pelsprisene er så lave (ikkeeksisterende marked) at det er svært laber innsats for å regulere de mindre rovdyrene. Vi blir igjen møtt med hoderistning når vi presenterer hovedpunktene i vår egen rovviltmelding. Jegerforbundet kan ikke forstå hvordan vi mener at ulvestammen skal kunne holdes nede. Vi antyder at vi ikke har samme innvandring som i Estland, men dette blir avfeid med at ulven hos oss er ny-introdusert i et stort matfat. Vi aner også en viss skepsis til våre tradisjoner som ulvejegere. Miljøministeriet/Skogsministeriet – Karel Roht, tirsdag 8. februar Fortsatt friske og opplagte. Turen gikk videre til skogsministeriet. Der traff vi Karel Roht, som er leder for viltseksjonen i departementet. Organisering og forvaltning Ministeriene i Estland er under omorganisering og det foreligger forslag om at Skogsministeriet skal organiseres under Miljøministeriet. Skogsministeriet vil da ikke lenger være et selvstendig ministerium. Skogsministeriet er øverste statlige fagmyndighet for skog og viltforvaltning. Skogsministeriet forvalter også den statlige eiendommen. Estlands utmarksområder/jaktareal er på 4 mill ha og av dette er ca halvparten skogareal. Estland er inndelt i 15 forvaltningsområder for vilt og jakt og i hvert av disse områdene har Skogministeriet ansatt en jaktspesialist. Jaktspesialisten har ansvaret for bestandsovervåking og forvaltningen av viltet i sitt distrikt. Bestandsregistreringene foregår som sporregistreringer i perioden januar til mars. For hver av disse artene er det et generelt registreringssystem. Forvaltningen er konsentrert om Bjørn, elg, rådyr, svin, hjort, ulv, gaupe og bever. Jaktretten tilhører grunneieren. For å kunne jakte på noen av disse 8 viltartene må en ha et jaktområde som minimum er på 50.000 daa. Hvis eiendommen ikke er stor nok eller ikke har fått organisert opp store nok jaktområder, kan en ikke utøve jakt på noen av disse 8 dyreartene. Ulveforvaltningen Det er uenighet mellom myndigheter, jegere og forskningsmiljøer om hvor mye ulv som finnes og hvor mye ulv som en kan ha. Harri Valdmann, ved Universitetet i Tartu, mente bestanden av ulv våren 1999 var på 150 dyr. Det estiske Jegerforbundet mente bestanden var på 300 ulver mens Skogsministeriet mente bestandsnivået lå en plass mellom disse to anslagene. Bestandsanslagene gjelder for senvinteren/vårparten og er således det antall dyr som kan danne basisen for kommende sesongs yngling. Det vil si bestanden etter jakt men før yngling. Ulvejakta foregår på sporsnø. Skogsministeriet hadde som mål å skyte 150 ulver denne sesongen. Det synes som om man ønsker en avskytning som omtrent tilsvarer bestandsanslaget fra forrige vinters registreringer. Det er stor innvandring av ulv fra Russland og Latvia. Myndighetene forvalter ulv som en del av den ordinære viltforvaltningen, men det legges opp til en mer liberal avskytning for ulv enn for de andre viltartene. Ulv har jakttid hele året og det er ingen kvotebegrensninger. Dette skyldes at det er en art med høy reproduksjonsevne og at det er svært vanskelig å jakte på ulv. I tillegg vil det også være mye innvandring til Estland fra nabolandene. Myndigheten mener at dagens ulvebestand er for høy. Ønsket bestandsnivå er 40 til 50 dyr. Dette vil gi en riktig balanse mellom ulv og byttedyr. Gaupebestanden er på ca 1200 dyr mens ønsket bestandsnivå er 500 dyr. Bjørnebestanden er på ca 600 dyr mens ønsket bestandsnivå er 400 dyr. Årsaken til at myndighetene ønsker å redusere ulvebestanden til et lavere nivå synes først og fremst å være knyttet til å få en bedre utnyttelse av villsvinbestanden. I følge Harri Valdmann, ved Universitetet i Tartu, er villsvin det viktigste byttedyret for ulv og det byttedyret som ulven foretrekker. Elg er derimot ikke noen preferert byttedyrart mens rådyr kommer mellom villsvin og elg i preferanse. Vi ble forelagt beskrivelse av et område på 400.000 daa der det var 4 – 6 ulver. I dette området var det ikke lenger grunnlag for å drive jakt på villsvin. Når det gjaldt elgstammen så var det et klart mål å holde denne på et lavt nivå grunnet skogskader. Elgen hadde en klar tendens til å gnage bark på gran. Dette forårsaket råteskader og stor økonomisk forringelse av tømmerstokken. Ønsket bestandsnivå på elg er 8 – 10.000 dyr. Dette tilsvarer omtrent 250 dyr per 1000km2. Vormsø – Ants Varblane, onsdag 9.februar Onsdagen var viet besøk til øya Vormsø. Vår vert var kommunalråd Ants Varblane, som er høyeste administrative myndighet på øya. Varblane er jägmestare og var tidligere ansatt i skogministeriet, hvor han bl.a. arbeidet mye med tilbakeføring av eiendom til opprinnelige eiere/slektninger av opprinnelige eiere. Temaet for dagen var historie, kultur, jakt, skogbruk. Om Vormsø: Vormsø er den 4. største øya i Estland med 93 kv.km. Korteste avstand til fastlandet er ca 3 km og avstanden til Sverige er ca 250 km mot vest, mens Finland ligger ca 90 km mot nord. Øya har fergeforbindelse med fastlandet to ganger for dagen (ut om morgenen og tilbake om kvelden eller omvendt). Øya er flat, det høyeste punktet er 12,8 m. Mer enn halve arealet er skogkledt, dominert av tilnærmet rene furubestand eller gran, bjørk og furu i blanding. Vi så også noen rene edelløvskogbestand. Drøye 10% av øya er dyrka. Fra det 13. århundre har øya vært befolket av svensker. Kalt svensk-estere eller kyst-svensker. Det har vært mye dramatikk i denne 700-års perioden, men svenskene har holdt stand hele tiden. Jordbruk og fiske var hovednæringsvei. I folketellingen i 1922 var Vormsø en av de tettest befolkede områdene i Estland. Det bodde da 2395 svensker og 161 estere på øya. I 1944 emigrerte svenskene til Sverige med berettiget frykt i forhold til hva Stalin kunne finne på. I dag er det igjen to gamle damer som fortsatt snakker svensk av en svensktalende befolkning på 2800 i 1939. Da russerne tok over øya gikk denne inn i det strengt bevoktede grenseområdet mot Østersjøen. Det er fortsatt flere vakttårn, med lyskasteranordninger osv, langs stranda. I russerperioden ble jordbruket og fisket kollektivisert. Kollektivbruket framstår i dag som en moderne ruin over denne tida. I dag er befolkningen ca 330, hovedsakelig estere. I våre øyne et typisk utkantstrøk, som virkelig kjemper for tilværelsen (skole, post, butikk, egen kommune etc) Noe av håpet ligger i å kunne starte småskala industri basert på øyas egne produkter innen jordbruk og fiske. Videre er det forhåpninger til turisme og sommeraktivitet nå når svenskene får sine eiendommer tilbake. Det er ønsket at svenskene kommer tilbake, om ikke annet med sommerhus. Varblane har gått i bresjen for å stifte en skogeierforening på øya, nå som svenskene får sine eiendommer tilbake. Den første virkeskontrakten var nå skrevet. Skogeierforeningen skulle levere 1200 m3 massevirke på kai. Det vil nok ta noe tid før det blir leveranser av spesialsortimenter. Vårt inntrykk var at det så langt bare hadde lykkes å få salg på massevirke ut av øya. Varblane antydet at et årlig hogstkvantum på 10000 m3 burde være innen rekkevidde. Varblane hadde selv fått kjøpt ca 500 mål skog på øya. Prisen på dette var ca. 500000 kr, hvilket må være dyrt estiske lønninger tatt i betraktning. Dette skulle betales til staten over 50 år. Jakta på øya var organisert i en jaktforening, og det var noe usikkert hvordan dette skulle ivaretas i forhold til de "nye" skogeierne. De var så langt ikke interessert i å selge jakta. Estlenderne har andre tradisjoner enn oss når det gjelder å dele jakta i forhold til arter og arealer. Foruten jegerforeningen besøkte vi også det lokale statskogkontoret. Jakt, torsdag 10 – lørdag 12. februar Under oppholdet i Estland fikk vi også anledning til å være med på ulvejakt. Onsdag kveld reiste vi fra Tallin og østover til Rakvere. En biltur på ca 15 mil. Hovedformålet med jakta vår å se og lære hvordan ulvejakta foregikk. Foruten ulv hadde vi også mulighet til å jakte på villsvin og gaupe. Vi var totalt 12 tilreisende jegere pluss tre lokale yrkesjegere. Vi ble innkvartert på en gård, som etter Estlandsk standard antagelig var veldig bra. Ulvejakta foregikk ved at yrkesjegerne reiste ut i grålysningen for å lokalisere ulv. I Estland er det et tett og systematisk skogsbilveinett og dette veinettet benyttes flittig under jakta. Lokaliseringen av ulven foregår derfor hovedsakelig ved bruk av bil. Drivstoffutgiftene til denne kjøringen blir i mange områder subsidiert av de lokale myndighetene. Når ulven er lokalisert til et forholdsvis lite område, 2 – 5000 daa, settes det ut poster rundt området før en mann går inn og begynner å spore ulven. Et spesielt atferdsmønster ved ulven i er at den aldri får panikk. Den ruser aldri ukontrollert fram i terrenget, men tar seg den tiden den trenger for å bevege seg sikkert. Det ble ikke brukt lappegjerder under jakta som vi var med på, men denne formen for jakt forekommer også. Ulven viser imidlertid varierende adferd i forhold til gjerder og ofte kan dem passere gjerdene med en gang. Hvis ulven ikke krysser gjerdet kan jakta foregå i ukesvis i det samme området uten at en klarer å få ulven fram til en post. Denne jaktformen krever en intensiv innsats for å passe på gjerdene. Plutselig er gjerdet tråkket ned av en elg og da vil ulven smette ut med en gang. Det mest slående inntrykket fra jakta var hvor utrolig viltfattig dette området var. Det var omtrent ikke spor å se av noen dyrearter. Det vi så mest av var elgspor, men sammenlignet med norske forhold var det lite tråkk å se etter elg. Vi så heller ikke spor etter en eneste elgkalv. Ulven var det andre dyret vi så mest spor etter. Våre inntrykk av vilttettheten i området ble også bekreftet av statens ansvarlige forvalter for dette området. På grunn av ulven hadde det ikke vokst opp villsvinunger i dette området de siste tre årene. Rådyrbestanden var også svært liten. På alle de milene med skogsbilveier som vi kjørte så vi kun spor etter en håndfull rådyr. Etter vår vurdering burde dette imidlertid være glimrende rådyrbiotoper. Ikke bare ulven, men også gaupa er nok en viktig årsak til denne situasjonen for rådyrbestanden. Sammenlignet med Hedmark burde det være en helt annen vilttetthet i disse områdene. Dette er langt mer produktive områder med et langt mer gjestmildt klima enn det vi har. Oppsummering: I Estland er ikke hovedmålet å øke ulvebestanden. Forskere, myndigheter og jegere ønsker en kraftig reduksjon av stammen. Dette gjelder også for gaupe. Hovedbegrunnelsen er å få en større høstbar stamme av andre viltarter (villsvin og rådyr). En bjørnestamme på dagens nivå ble ikke betraktet å være noe problem. Predasjonstrykket er meget stort. Ulven tar ut hele villsvinproduksjonen over store områder. Rovdyrene tar også ut store deler av rådyrproduksjonen. Overført til norske forhold er det en svært liten del av rådyrproduksjonen som kan tas ut i form av jakt. Lav elgstamme har lite med rovdyrbestanden å gjøre. Den holdes kunstig lav, blant annet med høy kuavskytning, for å unngå skogskader. (Det er et problem med barkgnag på gran, hkl 3-4) Overført til norske forhold: Vi har fått mindre tro på at det går an å holde ulvestammen nede på det nivået rovviltmeldingen forutsetter (8-10 familiegrupper i Skandinavia). Vi har fått mindre tro på at det går an å holde ulven innenfor bestemte soner. Villsvin er ulvens viktigste byttedyr i Estland. Hele villsvinproduksjonen er borte i ulveområdene. I Norge vil rådyr og elg være hovedbyttedyr. (en må forvente at villrein kan havne i denne gruppen) Der det ikke er tette rådyrbestand, slik situasjonen er i Hedmark, vil elgen være det viktigste byttedyret. Som undersøkelsen fra Evenstad viser, vil ulven i elg-områder kunne ta ut hele produksjonen og på sikt redusere bestanden."

I dag er Ceres 8 måneder og stor valp! I går tok vi oss en etterlengtet juleferie, og reiste til Stranda på Sunnmøre etter jobb. Her skal vi bli en ukes tid, før det blir deler av romjula og nyttårsfeiring i Oslo. Den siste måneden har vi virkelig følt at Ceres har blitt mer «unghund» og mindre valp. Hun er roligere og mer balansert, og treningen går fremover. Hun er veldig glad i å gå turer i snøen, og særlig hvis hun får løpe fritt. Derfor har det blitt mange fine desemberturer i marka. I tillegg har vi nå klippet henne for andre gang. Dette med stell og klipp er vel et område vi ser vi ikke har vært gode nok og konsekvente nok på. Hun vrir jo seg unna, og vi har tenkt vi bare må gjøre litt og litt, men samtidig har det blitt veldig halvveis resultat. Derfor måtte vi fullføre jobben med hundefrisør og det var nok et lite sjokk for hunden og stå fastbundet på bord og tåle at hun ble klippet både i og under øret, og på hodet. Noe vi ikke har fått gjort hjemme! Så fra nå av skal stell og klipp få et annet fokus, og hun skal oftere på bordet. Skal nok gjøre det hos frisør et par ganger til, men vi har jo også egen maskin. Ble veldig bra resultat hvertfall! Vinterturer: Hjemmekos og førjulstid: Resultat av klipp:

Hva er kilden her da? Orginalkilden altså, ikke facebookgruppen for fri jakt og skuddpremie på ulv ... Prøvde et omvendt bildesøk, men de ga ingen resultater. Det er vanskelig å mene mye om de tallene der uten å vite hvor de kommer fra, metode og hva forskerene (formodentlig) selv sier om tallene.

For meg sier det noe om manglende kompetanse hos instruktør dersom man ikke klarer å trene hund like godt i sele som i halsbånd. Min erfaring er at denne type instruktører bruker halsbånd fordi det gir bedre kontroll gjennom å kunne påføre hunden ubehag ved rykk og napp (hva oppnår man ellers med halsbånd som ikke kan trenes med sele?), og for meg er det i alle fall helt uaktuelt å ha noe ned den type trening å gjøre.

Vi starter likesågodt året med en lysende motorlampe, så morgendagen som egentlig skulle brukes på å reise til Danmark blir verksted-dag istedet

Hei. Men trur du det er dødelig? Eller er det normalt at det blir sånn?

Etter åtte år med min fantastiske Lupin så var det slutt. Takk for alt min fantastiske Lupilu Noen ganger tar livet noen vendinger som man ikke helt klarer å henge med i. Pga samlivsbrudd og flytting til liten plass, og Kaskos og Lupins evigvarende feide som bare ble verre, så valgte vi å prøve å se om et miljøskifte ville gjøre han godt. Det gjorde det ikke, ting vi hadde klart å kontrollere greit hos oss kom kjapt ut av kontroll og hverken han eller nye eiere hadde det bra. Det kombinert med mistanke om hjertelidelse og generelt mistanke om noe helsemessig galt så ble besluttningen tatt i samråd med oppdretter, ny eier og veterinær, og Lupin fikk sovne inn på NVH 29. november. Min fantastiske Lupin som elsket å løpe og elsket å kose, som ønsket seg et menneske som han kunne være borrelås på 24/7. Min gode snille Lupin som godtok høns, kaniner, hester, katter - alt jeg presenterte han for. Mitt gode skrangleverk... Du er savnet intenst. Nå håper jeg du har evigvarende jorder å løpe på og kongeplassen i sofaen med undersotter som varter deg opp og koser på deg, hele tiden. Trioen min er atter igjen blitt til to... Løp, Lupin, løp...