Leaderboard

Finn er vel ikke verre enn andre steder - det er forarbeidet til den som kjøper som avgjør uansett. Ræl får man tak i overalt, selv på NKK sin kjopehund.no annonseres det valper som ikke følger klubbenes anbefalinger.

Kendra, som så fint heter Sunlily's Voice Of The Forest, er en australian shepherd født 5. juli 2018 30. august ble hun hentet hos @Sunlily og vi tok fly hjem til regntunge Bergen, hvor hun skal bli en skikkelig vannhund (til nå er hun ikke overbegeistret, men det kommer seg). I dag er hun 12 uker gammel og det er på tide med en egen tråd! Nå har hun altså bodd hos oss i fire uker allerede. "Vi" er forresten meg, Silje, og min samboer Christer. Jeg er masterstudent og dermed mye hjemme, mens Christer er lærer på barnetrinnet. Til nå har Kendra vært litt hjemme alene (1,5 time på det meste), er litt husren (3 uhell på den siste uken), kan noen kommandoer (sitt, sitt+bli, stå, dekk), er påmeldt sin første utstilling (10. november!) og er påmeldt valpekurs som vi starter på om en måned Hun er full i liv og holder oss i aktivitet fra morgen til kveld. Tidenes matvrak, kjempeglad i å leke, løpe/hoppe i høyt gress, og å tygge på ALT. Heldigvis er hun supersøt, så man blir ikke sur på henne når hun er en pøbel. Vi har vært hos veterinæren og fått 12-ukersvaksinen, og nå er hun bikket 9 kg allerede Hun blir med andre ord tyngre og tyngre å bære opp og ned trappene til leiligheten vår i fjerde etasje.. Obligatorisk bildedryss: Vi finnes også på Instagram, så de som vil kan følge oss der. Der heter vi kendra.the.aussie

Det er da mange seriøse oppdrettere som også annonserer på Finn? Ser ikke noen grunn til å ikke kjøpe hunder som er annonsert der, ut fra de samme forutsetningene som alltid ellers (raseklubbens anbefalinger, helse, registrert, eller i tilfelle omplasserings/blandingshund bakgrunn, tidligere eier, referanse fra hundetrener, veterinær e.l.).

Fikk aldri filmet (ups), men se hva vi har fått til! Vi er ikke helt på genseren enda, men dette var et stooooort steg! Første tur med dekken i dag morges ❤️

"Stor" gutt på 6 mnd blitt.

Man kjøper jo strengt tatt ikke valpen/hunden på finn.no. Man kjøper den hos oppdretter. Som kan, av en eller annen grunn, ha funnet ut at det er supert å annonsere på finn. Og det er det jo - generelt sett. Så kan man sikkert spekulere i om gode oppdrettere trenger å annonsere på finn, og om det er den beste plassen for å effektivt finne gode valpekjøpere. En ting er sikkert - det kan nok generere en del «støy» med mengder med useriøse henvendelser. Men jeg klarer ikke å se at det skal være noen diskvalifikasjonsgrunn at oppdretteren har valgt finn. Noen er for eksempel kanskje i startgropa for oppdrettet sitt og bare velger den annonseringskanalen de er vant med. Hva vet jeg. Det blir urimelig å legge for mye i det, synes jeg. Man må uansett gjøre hjemmeleksa si som valpekjøper.

Nå har du fått svar på at det er normalt, men jeg ville bare tipse om en ting Mulig jeg misforstår det du skriver, og i så fall får du bare se bort fra det, men det høres ut som du tar fra valpen ting uten å bytte med noe annet ganske ofte, eller bytter med ting hunden anser for å være et dårlig bytte (kul sokk mot kjedelig godbit). Både for å unngå ressursforsvar og fordi du vil ha en god apportør, er det lurt å gjøre det kjempegøy å komme til deg med ting. Om min retriever kommer med en sokk, tenker jeg "jaja, en sokk er ikke så dyr" og så leker vi litt med den. Kanskje sier jeg slipp, og starter leken igjen på signal etter han har sluppet, og lar han få den igjen til slutt. Eller jeg bytter med noe han syns er kulere enn sokk, f.eks. en tom eggekartong eller en ball. Slike ting gjør at når han finner ting han absolutt ikke skal ha, kommer han villig med det til meg, og jeg slipper å løpe etter ham og tvinge det fra ham. Det gjør det også gøyere å komme til meg med dummyer, selv om dummyer er noe av det kuleste som fins og han gjerne skulle beholdt dem selv. Han har så mange erfaringer med at det lønner seg å komme til meg, så da går avleveringene mye lettere enn om jeg ikke hadde gjort slike ting i hverdagen. Jeg anbefaler boka Apportering till vardag och fest til alle med retriever (og de fleste andre) Der er det gode tips til slike ting som jeg beskriver her - lure ting å gjøre i hverdagen for at retrieverjakttreninga skal gå mye enklere

Fikk ei kjempefin treningsøkt med Skoj i dag og Blaze fikk tasse rundt som forstyrrelse. Filmet oss og synes FVF hans begynner å bli ganske fin. Litt finpuss må til så klart, men han er bare 9 mnd gammel og vi har god tid Etter treninga ble det tur med hele gjengen og vi slapp unna regnet i dag også. Da kan det regne så mye det bare vil når jeg sitter inne og ser på det gjennom vinduet.

På min rase er det ihvertfall sånn at også de seriøse oppdretterne annonserer kullene sine på Finn.no, i tillegg til egne hjemmesider og raseklubbens side.

Fant valp på finn. Super oppdretter, super hund. Rasen min er ikke så vanlig og det var flere som hadde kull samtidig på det tidspunktet hunden min ble født. Har ikke sett at hun har trengt det på senere kull. Synes ikke det er useriøst å legge ut annonse der.

Ikke uenig i at det i utgangspunktet er et viktig rettsprinsipp! Jeg er bare usikker på hvorvidt det strengt tatt bryter med grunnloven at bevisbyrden tilfaller den tiltalte/saksøkte. For når jeg søker rundt så ser ikke jussen ut til å være enig med deg i at det er så enkelt. Det kan til og med veksle mellom de to partene underveis i en rettssak. Anywho, det er jo litt (veldig, vil kanskje noen si) unødvendig flisespikking. (Men for andre som liker sånt, så kan jeg anbefale denne!) Når det er sagt, så synes jeg det er nokså idiotisk at en eier må bevise at en hund ikke er en bestemt rase. Spesielt siden det vel fortsatt ikke egentlig lar seg gjøre ved f.eks. DNA-tester? Hunder er jo, tross ekstreme variasjoner i utseende, fortsatt en og samme art. Og ja, jeg synes at det er uavhengige eksperters vurderinger og uttalelser som bør vektlegges når det kommer til hvorvidt faren for gjentagelse er stor (både eier og politiet vil åpenbart ikke være egnet for å si noe om akkurat det). For det er helt riktig som du påpeker, eksperter blir da hørt i de fleste andre saker! I de tilfellene hvor skaden er stor nok til at kravet om avliving/omplassering åpenbart er oppfylt ved én enkelt hendelse så er det jo greit nok. Ingen grunn til en lang rettslig prosess hvis hunden har skambitt barn eller voksne, liksom. Men akkurat det tror jeg de aller fleste er enige om.

Helt enig. Kan aldri forestille meg hvordan foreldrene har det. Så fikk jeg så ufattelig stor medfølelse for faren til fetteren som kjempet så hardt for sønnen sin, og endte opp med PTSD og som arbeidsufør pga saken. For en fantastisk mann

Angående saker med urettferdig saksgang og rettsgang, så må dere se Paradise Lost dokumentarene, er vel tre deler på ca to timer hver tror jeg. Tre ungdommer ble dømt for drapet på tre små barn, basert på musikksmaken deres. Det var ingen DNA-bevis eller bevis generelt for at de hadde gjort det. Jesse var som nevøen i Making A Murderer, lett psykisk utviklingshemmet og utsatt for de samme elendige avhørsteknikkene. Det likner litt på Making A Murderer på det punktet. Jeg gråt en del mens jeg så Paradise Lost, den er så utrolig trist og hårreisende. En fikk dødssdom, de to andre livstid.

Mine egne klær impregnerer jeg hvertfall med nixwax. Bruker både vaskemiddel og impregnering. Fås kjøpt på blant annet xxl og stormberg vet jeg

Håper det bare er noe ufarlige greier Tror sommeren har gjort meg værsyk, etter 4 mnd uten regn kjenner jeg at å bevege meg ut i regnet ikke frister. Var aldri noe problem før! Jaja, valpen er lufta og nå trimmer hun seg selv med godbitball.

Omg så søøt

Min gamle ble i tilegg til på hjemmeside annonser på finn som valp. Oppdretter som hadde sitt 1 kull og ikke var kjent. Viste seg å være en oppdretter som hadde gjort alt riktig mtp helsesjekk av foreldre, sosialisering av valper osv. Endte med en fantastisk hund

Endelig fikk Kendra sin egen tråd Jeg gleder meg så til å følge dere i årene som kommer

Nydelig

Det hørtes jo ikke så dumt ut! Tror nok også problemet ligger veldig i at hun må lære å underholde seg selv i tillegg. På stua har jeg bur med åpen dør og seng og masse leker, men hun har sittet mye på sofaen sammen med oss siden vi fikk henne og forventer nok da å være med på sofaen hver gang vi sitter der. Tenker kanskje at jeg med fordel kan stenge av stua slik at hun har tilgang til mesteparten av den unntatt sofakroken, slik at hun må lære seg at hun ikke alltid kan ha nærkontakt? Vi har åpen kjøkkenløsning så grind er nok veldig upraktisk hos oss :-) I går var hun faktisk alene i 5 minutter mens jeg hentet posten uten en lyd. (Satt opp kamera) Håper nok det er slik at hun har hylt mye nå i begynnelsen men plutselig går det opp for henne at vi alltid kommer tilbake

Så fine jenter, med fine halsbånd

Usikker på hva du mener i fomuleringen din, men helt fritt for sykdom finnes ikke? Din hund har rundt 10 felles slektninger med han jeg hadde... Men så skal det sies at dette er hunder som går igjen i de fleste tavler. Men det betyr jo ikke at alle er/blir syke. Men det er verdt å tenke på at det er mye av de samme hundene som går igjen både hos de friske og de som et syke ( da allergier, epilepsi osv). Blir vel butcha nå, men det er lett å bli blendet av all fremsakkingen av kortiser. Og de ER virkelig fine hunder, men det er mye grums som ikke blir snakka om.

Ja, du har lov. Personlig ville jeg først bare sagt vennlig i fra til ham. Bare gjør ham oppmerksom på at dere kjente lukten og at det ikke er greit. Selv om dere hadde sagt nei på forhånd - noe dere jo selvsagt kan minne ham på. Hvorfor? Fordi ting kan eskalere (som i dårlig forhold og kommunikasjon) om ting blir for alvorlig, og det er ikke morsomt for noen av partene å gå rundt å skule på hverandre. Men ville ikke gitt ham mer enn en sjanse til...

Har selv måtte avlive allergi hund. Han var alvorlig syk, huden hans løsna bokstavelig talt i store flak med gule værkeblemmer under som ble hudbettenelse, hudbettelese og mer hudbettenelse. Han fikk kortison, kortisonsalver, antibiotika, immunterapi, atopica, sopp og midd drepende shampobehandliger, spesial for m.m. Til slutt ble han tydelig irritert under stell, han stivna til når vi måtte smøre sår og r han måtte vaskes. Han hadde det tydelig ubehagelig på slutten, selv om han også logra og var glad gutt til siste sekund. Dersom man har prøvd behandling og hunden likevel lider, er det ikke egoistisk å avlive. Kanskje hunden din kan få et godt liv på kortison? Noen trenger ikke store dosen for å være symptomfri. Vi var veldig uheldig med vår som responderte lite på behandling og fikk mye bivirkninger av medisin. Min andre hund er også noe allergisk (pollen) er over ti år gammel, er stort sett symtomfri (barberes i pollensesong)og bades ofte.

Som tidligere eier av allergihund synes jeg ikke det er egoistisk å vurdere avliving. Det er DU som skal leve med hunden, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er HUNDEN som skal leve med plagene, ikke alle som har x antall gode råd og meninger. Det er selvfølgelig mulig å prøve en god del ting, før man eventuelt gir seg, men det skal føles greit å utsette hunden for dette. Mange ting vil ta eviglang tid, og kanskje fungerer ikke tiltaket som ønsket uansett. Det vet man jo dessverre ikke før man har prøvd. Jeg kan liste opp alle ting vi gjorde, både det som fungerte, og det som ikke fungerte, men det vil egentlig ikke gi deg noe mer enn kanskje mer på lista over ting å tenke på. Min hund og din hund er ikke samme sak, til tross for at min hadde fôrallergi og atopi (husstøvmidd, lagermidd, katteepitel, loppespytt). Det eneste jeg kan si jeg med sikekrhet ville vurdert å gjøre igjen, er å ta en Heskatest, og se om utslagene på de atopiske plagene er høye nok til å få laget immunterapi. Dette funka nemlig utrolig godt på min, som fikk fryktelig stygge bivirkninger av kortison (men som klarte seg med bare immunterapi og medisinsk shampo, samt et vanvittig renholdsregime i huset m.m.). Det er forferdelig slitsomt og belastende å være eier til syke hunder, og derfor er jeg helt klokkeklar på at det ikke er egoistisk å vurdere å avslutte. Grunnen til at det er så belastende å være eier til disse sjuklingene, er gjerne i hovedsak det at man faktisk går rundt og ser at hunden ikke har det godt. Og i noen tilfeller klarer man ikke å finne en god nok løsning. Jeg kjenner ikke noen som har valgt å avlive hunden sin uten grunn, og jeg vet med meg selv at når man begynner å tenke at man kanskje bør avslutte, så er det ikke ubegrunnet. Uansett hva du velger for hunden din, så er jeg rimelig sikker på at valget er et bevisst valg for hundens beste. Om du har lyst på smørbrødliste over alt jeg prøvde med min (som ble avlivet av andre årsaker enn allergien, primært), så send meg en melding. Dette blir langt nok uten. Sender over en solid dose medfølelse, både til deg og til hunden din.

Det er ikke for sent, og du må prøve å slappe av selv Hvis du sitter og tenker på at nå blir det kaos når du skal gå, så utsondrer du sikkert stresshormoner allerede og da lurer valpen iallefall på hva det er som skal skje. Gå ut av døra mange mange ganger om dagen, oppfør deg helt normalt. Du er jo tryggheten hennes så det er ikke så rart hvis hun blir bekymra i starten. Kong med mat er fint, som de andre her har foreslått Og gjerne øv når hun er litt trøtt.

Ja, det er nok helt naturlig så det må hun bare igjennom også får du prøve å sikre godt så hun ikke får til noe hun ikke skal Spørs om du med fordel kunne ha forlatt henne litt lengre i gangen. For å prøve å skape en forventning om at dette tar tid, slik at hun ikke bare blir stille litt, men at hun legger seg ned å slapper av. Så det blir forventningen hennes når du går noen plass.

Ingenting å stresse med, det er ikke for sent Tvert i mot er det ofte en fordel bare å vente, jo eldre de blir jo tryggere blir de som regel. Men nå har jo din nettopp kommet til en ny plass og rundt 4 mnd får de ofte den første "perioden" sin hvor hormoner herjer og de kan bli litt på tuppa. Begge disse tingene kan jo være grunn til at det er litt utfordrende akkurat nå. Mange piper eller lager litt lyd akkurat når man går uansett (i starten), det trenger ikke å ha noe med at de er usikre eller redde og gjøre heller, men rett og slett at de vil bli med pga forventninger. Det går seg nok til Sier ellers som over her, viktigste er at du ikke gjør noe utav det, ikke styr med å si hade og ikke vær overlykkelig når du kommer hjem, bare lat som ingenting. Gi gjerne en kong e.l. selv om hun slipper den med en gang, hun går jo sikkert og koser seg med den etterpå

Gratulerer så mye med dagen, snupp! Vi gleder oss til neste gang vi sees, især den på fire bein