Leaderboard

Så nydelig! Lille krøllebøll begynner å bli stor gutt! 5mnd og 15 kg nå. Nesten alle melketennene byttet ut og noe mer fornuft er kommet inn ? Han er en fantastisk fyr! Avbalansert, vennlig, mild og tøff, treningsvillig og mammadalt

Uff for en ekkel hendelse! Vil tro hun dama ble redd selv og derfor kjeftet. Mange sier rare ting hvis de er oppskaket og redde, så mulig det var derfor. Ikke at det rettferdiggjør det på noe vis, for det var dårlig gjort ovenfor deg. Hun ble jo bitt også, så det gjorde nok ikke saken bedre. Sikkert ikke noe morsomt at hunden sin gjør noe slikt. Ingen tvil om at denne hunden burde vært i bånd, hvis den er såpass ustabil. Jeg er selv redd for å møte løse hunder. Mye fordi mine hunder utagerer veldig Jeg har møtt noen løse hunder og da roper jeg på eieren og sier at de må ta vekk hunden sin, mens jeg prøver å gå unna. Når jeg har syklet, har jeg holdt sykkelen som barriere foran hundene. De fleste som har vært løse og kommet bort har faktisk skjønt at mine ikke er særlig imøtekomne og da har de hold litt avstand. Men jeg holder mine hardt fast og håper på det beste. Til nå har det gått greit. Men jeg hater når det skjer!

Det er viktig å variere hverdagen, syns Ymse

Vet du, jeg synes faktisk det er litt rart at du ble bitt jeg. Jeg forventer faktisk at normale hunder klarer å skille mellom folk og hunder i en anspent situasjon. Hadde de vært midt i en konflikt så blir det noe annet, men at den klikket for at du tok tak i sela? Nei vettu hva, såpass skal de tåle. Jeg grabba en gang tak i en setter og løfta den flere meter etter sela og lempa den ned foran eier (som ikke gjorde mine til å komme å hente hunden sin som sto over min lille og knurra fra dypt nedi magen og gjorde seg klar til hogg), hunden sa ingenting. Hadde jeg blitt bitt til blods hadde jeg blitt rasende på eier og forlangt navnet for å kunne levere enn anmeldelse. Sist vi ble angrepet av en grinete hund var ved en trafikkert bilvei hvor jeg ikke kom meg unna, da langet jeg ut et par spark. Den beit etter meg, men traff bare skoa. Her er det ikke snakk om å slippe noen av hundene mine for å se om det går bra, det unner jeg dem ikke. Dessuten er Blaze liten og de fleste hundene som har kommet bort til oss og vært ufine har vært større enn mine. Felix er gammel og har ikke mye å stille opp med. Skoj er ung og skal slippe å måtte ordne opp i sånt selv, eller få erfaring med drittbikkjer. Benytt deg av spark/dytt med foten om du må (bedre enn å bruke hender for å dytte/holde), men som oftest holder det med truende kroppsholdning og litt streng stemme. Og neste gang må du kjefte tilbake, sånne folk gjør meg så sint! Uhell kan skje, men da legger man seg flat.

Jeg håper det første du gjør i morgen er å anmelde denne hendelsen. Slike hunder har ingenting ute i samfunnet å gjøre uten bånd, jo flere som sier i fra jo bedre. Maken til drital oppførsel fra eier har jeg ikke hørt om på lenge. Synes du handlet i tråd med hva jeg selv ville gjort. Jeg går alltid i mellom løse hunder og mine egne. De fleste løshunder stopper når jeg stiller meg foran mine og gjør meg "sinna" med streng stemme. De som ikke gjør det får jeg som regel tak i når de kommer nærme nok. For meg er det helt naturlig å ta tak i den som bøller for å unngå unødvendige skader.

Jeg går med dressurpisk på tur

Naboen min har to rottweilere, hanner, som familiehunder. De går en til to turer hver dag. De bikkjene er stort sett løse på tomta hans når de blir lufta ellers, og dem er begge sosiale og snille med folk. Går aldri på utsiden av tomta. Oppdragelse har utrolig mye å si. Og at man finner linjer med hunder som passer sitt bruk selvfølgelig..

Jeg gidder ikke finne ut om de er lite hyggelige :/ Møter jeg løs hund ber jeg alltid eier koble eller rope til seg sin. Om ikke det skjer noe direkte tar jeg med meg mitt og strener motsatt retning. Jeg orker ikke finne ut om de er greie eller ei. Møter sjeldent løse hunder men når jeg gjør har jeg faktisk aldri opplevd at eier får stopp på / klarer å kalle inn på første forsøk ihvertfall. Jeg venter aldri ut for å se .

Skal legge ut noen bilder av mine og etterhvert. Jeg ble veldig overrasket over at mora tok dem med ned og ut i bekken første dag etter klekking altså. TEnkte at hun kom ikke til å fikse jobben, men jaggu, hun er råflink! Ungene finnes ikke tamme da, mamman har lært dem opp til å løpe ut i bekken og gjemme seg når jeg kommer. Regner med det går seg til etterhvert.

For en fantastisk dag det var å være oppdretter i dag Pakket bilen full av valper både fra i år og i fjor og dro på øyelysning med hele 10 hunder - samtlige fri

I dag har noen av guttene slengt seg på småvalpenes øyelysning, og også Mischa var nylig på øyelysning i forrige uke Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" Sunlily's Fire And Blood "Theo" Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" Alle ble øyelyst fri uten anmerkninger <3 Halvparten av kullet er dermed øyelyst etter 12 mnd, og er frie uten anmerkninger! Vi venter også på Mischas røntgenresultater, så det blir spennende! Neste måned er det Theo, Akai, Peek-A-Boo og Talisas tur til å røntges også Mischa prøvde seg også på MH i helgen som var, men måtte dessverre bryte ved skramlet. Dommeren hadde sagt at hun var den beste aussien han hadde hatt på MH helt fram til skramlet, så han var oppriktig lei seg for at hun ikke kom seg videre fordi hun hadde gått en så fin MH fram til da. Han mente at hun trolig hadde bestått MH-en dersom hun var litt eldre, og det tror jeg selv også at det ligger noe sannhet i, men Mischa og familien hennes flytter til USA i begynnelsen av neste måned så det finner vi ikke ut av Jeg setter umåtelig stor pris på at de har gjennomført alle kravene jeg har til valpene mine, og vet at hun har kommet til sitt perfekte hjem selv om jeg synes det er forferdelig trist at hun skal flytte så grusomt langt unna Og så litt bilder av de røde små Sunlily's Hear Me Roar "Reidar" Sunlily's Brave And Beautiful "Akai" Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" Sunlily's No Song So Sweet "Mischa" & Sunlily's The Sun Of Winter "Peek-A-Boo" Sunlily's Fire And Blood "Theo" Sunlily's Ours Is The Fury "Yjossi" Sunlily's Winter Is Coming "Polly" Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa"

JEG HAR KJØPT MEG BIL! En Toyota RAV4 2006-modell

Man gjør det man må gjøre... Desverre. Du prøvde å løse det med å ta tak i den og resulterte i at du ble bitt, det er ikke så rart i en sånn setting, selv om det ikke på noen måte er din egen feil syns jeg, en slik hund burde ikke gå løs. Eier burde lagt seg paddeflat og beklaget og håpet at du ikke anmelder... Jeg har hunder jeg ikke kan slippe i en slik setting, for da smeller det garantert, så jeg ville bare prøvd som du, å dra med meg mine egne hunder og få bort den andre. (Går heller ikke med de løse på plasser der vi kan møte hunder, en og en er uproblematisk). Man må nesten kjenne sin hund for å vite hva som er riktig medm dem. Min mor opplevde noe lignenede da hun turet gutta i fjor høst. Hun kommer gående med mine to, ser en løs hund inni en hage, mine bryr seg ikke før han kommer løpende og skal oppi dem, da får han klart og tydelig beskjed av gutta om å pelle seg vekk hvorpå han svarer og kaster seg over dem, resultatet er da at min mor står med to hunder som slåss med en, hun dro bare med seg gutta så godt hun kunne, og håpte at den løse ikke ble for mye skadet. Jeg ringte eiern etterpå, for å høre hvordan det gikk med han, det hadde gått bra - men de trodde han hadde blitt påkjørt fordi han var så møkkete. Og de unskyldte seg masse, og jeg har ikke sett han løs etter det. Eier kom faktisk opp hit og unskyldte seg direkte til min mor dagen etter.

Chinese Crested, bytter beite helt kan man si

Ups, melder meg inn her jeg Satse på at det ikke tørner for gamla når valpen kommer i hus

Nå er vi vel hjemme fra hovedkurs ettersøkning nord norge hvor vi skulle på 1-regodkjenning. Vi reiste en dag før fordi jeg enda ikke hadde hatt mulighet til å ta A-prøvene, og måtte ta de første dagen på kurset. Dette var kanskje det jeg var aller mest spent og litt nervøs for, spesielt runderingen. A-prøvene er 800 m rundering med inntil 3 figuranter og 1000 m spor med 4 gjenstander + slutt, sporoppsøk 100 m, og du må finne minst to gjenstander + slutt for å bestå. Man begynner alltid med sporet. Sporoppsøket gikk bra, men så rota vi litt med starten av sporet og jeg begynte å lure på om det ikke skulle gå veien, men så fant hun sporet igjen og ikke lenge etter fant vi 1 gjenstanden. Da var jeg letta. Vi fant til sammen 3 gjenstander + slutten, så vi gikk over en, men det var bra nok og vi besto! Så ble det en del venting før runderingen. Det ble ikke helt det gråværet jeg hadde bestilt, og min største frykt for runderingen var at hun skulle bli veldig varm og sliten etter hvert. Derfor fikk jeg bada henne et par ganger før det var vår tur. Vi hadde en haug med instruktørelever etter oss sammen med de to dommere som dømmer prøven, men jeg gjorde så godt jeg kunne med å bare koble dem ut, og klarte igrunnen det. Så var vi i gang. Aska jobba helt supert. Blindslag etter blindslag løp hun rett ut, langt ut kom fint inn til meg, for så å være like ivrig ut på andre siden. Jeg ble nesten litt stolt. Men så følte jeg etterhvert at vi hadde rundert kjempelenge uten å finne noen. Det bruker ofte å være tre figuranter, og nå syntes jeg det var rart at vi ikke hadde funnet en. Kunne vi ha gått over en? Kunne hun ha vært hos noen uten å melde? Jeg ble litt stressa, og begynte å "sy litt tett", men Aska jobba på. Plutselig kom hun inn med melding! Da hadde vi rundert 500 m uten å finne noen. Jeg kobla på påvisningslinen i tilfelle hun hadde løpt lagt, men det viste seg å være en stående figurant som sto bare ca. 30 m fra midtlinjen. Endelig fant vi noen. Litt vann og pause før vi fortsatte. Aska begynte etterhvert å bli litt trøtt. Liten pause til, og ga vann. Tenkte at jeg skulle la henne ligge litt og ha pause, men hadde glemt å se på klokka, så jeg ante ikke hvor god tid jeg hadde (du har 40 min på deg) og med den gjengen med instruktørelever og dommere som sto og så på oss så ble pausen ganske kort. Jeg begynte istedenfor å sende henne ut med litt påvirkninger fra meg (ropte "hallo" før et slag, og ropte "hooo hoo" før et annet). Det fikk henne ut når hun egentlig var trøtt og begynte å gå litt kort spesielt på den siden hun hadde litt vind fra. Så vi fortsatte, og plutselig ser jeg hun slår bakover på et slag, og melder på noe. Der fant hun en figurant under en duk. Påvisning uten line og belønning. Spurte dommerne om jeg skulle fortsette. De svarte at det var ikke nødvendig at jeg runderte lengre enn 800 m. De spurte meg hva jeg syntes om runderingen selv, og jeg sa at jeg var fornøyd og følte vi hadde dekket godt, men jeg var jo litt nervøs for om vi hadde gått over en figurant likevel. Da kunne han røpe at han var enig med meg, og vi hadde ikke gått over en fig, og vi hadde bestått. Jippi! Så ventet en uke med "ukas arbeid" hvor du skal vise frem forskjellig. Vi begynte med 3 km spor hvor jeg fucket det skikkelig. Vi fikk en flokk rein springende inn etter at vi hadde funnet to gjenstander. Rota kjempelenge inkludert fulgte antakelig et reinspor ganske lenge også. Så gikk jeg tilbake til der hvor vi fant den siste gjenstanden, og fant sporet igjen, og fant to gjenstander til etterhvert. Så kom vi på toppen av fjellet etterhvert, der fant vi også en gjenstand. Så fulgte vi sporet bortover fjellet med vinden rett i mot oss. Etter en stund ble hun litt høy i nesa, og jeg tenkte at her så vi jo reinen kom springende ned, nå går hun sikkert reinspor. Så jeg gikk tilbake til der vi fant gjenstanden og tok nytt sporoppsøk. Hun fulgte et spor akkurat samme vei. Jeg snudde og tok nytt sporoppsøk, vi endte opp samme vei, dette gjorde vi sikkert 6 ganger. De siste gangene jeg snudde henne så satte hun seg bare ned og var motvillig til å snu da jeg stoppet henne. Kan det være sporet likevel? Nei, det er rein, tenkte jeg. Vi fant ikke noen andre spor, og jeg, rimelig frustrert ga opp og snudde for å gå mot veien. Etter en god stund så plukket hun plutselig opp sporet igjen og vi fant slutten. Da vi sjekket gps-loggene viste det seg jo selvfølgelig at hun hadde fulgt det rette sporet der oppe på fjellet. Så det var sporet jeg dro henne av igjen og igjen. For en dust hundefører! Enn at hun til og med satte seg ned i et forsøk på å fortelle mor at sporet går jo faktisk her. Jeg er enda frustrert! Men men, vi fikk beskjed om at vi hadde vært mye på sporet, og hvis vi bare viste god sporatferd resten av uka så gikk det nok fint. Resten av uka gikk kjempebra. Dagen etter hadde vi teigsøk. Da må man finne 2 gjenstander + en figurant innenfor et gitt område. Jeg fikk en langt fra firkanta teig. Jeg skulle søke av noen odder rundt vannet. Vi fant først en genser, hun slo så fint på noe ned mot vannet og meldte fint. Så fant vi figuranten på samme måte. Så hadde vi brukt opp plassen hvor vi bare kunne gå bortover med sidevind, og jeg måtte ytterst ut på oddene med vinden i ryggen. Tenkte først å ta den nærmeste først, men så ser jeg Aska er veldig ivrig på å ta den ytterste, så ut som hun fulgte et spor, så jeg fulgte på. Vi fant sekken ytterst på odden ganske tidlig og bruke resten av tiden på å bare dekke teigen der hvor vi ikke hadde vært. Ellers sto stisøk, teigsøk, forskjellige sporoppsøk, urbane søk, øvelser m.m på programmet. Vi hadde det kjempegøy uka gikk innmari fort! Vi besto ukas arbeid og er dermed godkjent ekvipasje i Norske Redningshunder på ettersøkning i 2 år til. Jeg ble også "tidligere hundefører" som betyr at neste gang jeg skal regjodkjenne så trenger jeg bare ta A-prøvene, og ikke ukas arbeid. Og med fremtidige hunder så trenger jeg også bare A-prøvene (+ appell, mørkesøk og teigsøk). Man trenger altså ikke ta B-godkjenning eller ukas arbeid med mindre man vil.

I dag ble det bestemt at denne prinsessen skal flytte til oss om en uke! Kanskje noen av dere kjenner henne igjen? Måtte den neste uken gå FORT!

Man syr ikke 23 sting etter litt kosebiting, så ordet skambitt kan fort være innafor, og vel så det. Folk flest vet hva en rottweiler er, og schäfer, golden og labrador. Resten er enten terrier eller kamphund eller veskehund.

Ikke klapp på hodet om ikke valpen åpenbart liker det. Klapp heller på skulder og bryst. Min er veldig glad i folk og veldig kontaktsøkende, så mange vil klappe på henne hele tiden. Spesielt barn. Da er det hodet det går i - noe hun ikke alltod synes er like kult. Det er vel det jeg har sagt i fra til oftest til folk.

Jeg ga smertestillende ved all endring som kunne tyde på smerte, og så kvalitetsikret jeg vurderingen ved å se etter om det forsvant. Bedre å være litt for generøs med smertestillende enn å la hunden gå rundt med vondt. Min hadde også en misdannet virvel med påfølgende halting. Hun hadde mye vondt og gikk mer eller mindre fast på smertestillende fra hun var 5-6 år.

Ikke sant Når hunden ikke er med, så har man jo mulighet til å legge ting inni buret også

Det kommer litt an på hvor i Sverige. Se feks her: https://svenskjakt.se/start/nyhet/sa-blir-2018-ars-algjakt-besluten-lan-for-lan/

https://jagareforbundet.se/jakt/jakttider/jakttid-for-enskilt-djur/?animalId=623 Står om det her, kommer an på hvor i landet man er

Gratulerer! Toyota skal jo være evighetsmaskiner, sies det. Det kan skje den beste.

Slippe egne hunder hadde jeg aldri ville gjort i en slik situasjon. Du vet aldri hva som skjer, egen hund kan bli angrepet og skremt og stikke til skogs med angripende hund etter. Da kan man ende opp med en skadet/drept hund, som det kan bli vanskelig/umulig å finne igjen. Har ingen som helst betenkeligheter med å holde annen hund unna med alle tilgjengelige midler, hvis det er snakk om en angripende hund av en størrelse som jeg anser kan være farlig for mine. At eier til den angripende hunden kjefter TS opp..jøsses, her er det bare å anmelde! Uhell kan skje den beste men da bør man også være ydmyk og beklage, eventuellt betsle for skade.

Den jeg har ble sydd på mål fra Helsitar, så det burde vell være mulig å få til? Skal høre med dem angående det jeg også ——— Lyn halter. Og det ser ikke ut til å være de vonde tredeputene hun svidde av seg på grusen for en eller to uker siden. Aida...

Jeg anbefaler deg egentlig å lære inn fløyte, og jobbe med å få denne automatisert slik at du kan bruke det som nødinnkalling. I tillegg til dette bør du belønne hunden når den svinser innom deg på tur, for å vise at det lønner seg å holde seg i nærheten. I tillegg til å alltid belønne når du roper på henne f.eks. med navnet eller kom. For å lære inn fløyte, og få denne automatiser (at hun kommer uten å tenke seg om) gjør du følgende: Kjøp en god fløyte, ikke en slik stille fløyte som kun hunden hører, da vet du ikke om den virker eller ikke. Begynn i hagen eller et sted med lite som skjer. Ha klar superbelønningen(som nevnt i forrige innlegg). Blås i fløyta og med EN gang du ser en reaksjon fra hunden, kan bare være at hun letter på øret, så roser du masse og belønner. Leker du bør du leke en stund, 15-30 sekunder hvert fall. Gjør dette 1-2 ganger per tur, men pass på at det går minst en halvtime mellom hver gang. Dette fordi man ikke kan reagere automatisk på en lyd flere ganger på rad. Start i miljøer med lite forstyrrelser i starten. Når du ser hun kobler fløyta med belønningen, kan du begynne når hun er litt lengre unna, kanskje lukter på en tisseflekk eller noe sånt. Øk gradvis vanskelighetsgraden. Hvis hun ikke skulle reagere på fløyta, har du gått for fort fram. Bare blås når du er nesten 100% sikker på at hun kommer. Når du har gjort dette daglig 1-2 uker, kan du prøve i en vanskelig situasjon, f.eks. når hun hilser på folk, leker med en annen hund eller noe sånt. Det du tror er en vanskelig situasjon for henne. Sitter det da, så er den automatisert. Da skal hun reagere med å snu på femøringen med en gang hun hører fløyta. Da er den klar til bruk i situasjoner du har brukt for fløyta. Ikke bruk fløyta i en vanskelig situasjon før den er ferdig innlært og bruk alltid mye stemme og ros når du har blåst. Innkallingssignalet er hellig, noe som vil si at du ALLTID skal belønne maks hver gang du blåser. Det vil alltså si at du må ha med deg superbelønningen på hver tur. Edit: Det er også viktig å belønne hunden når du tar på båndet, slik at den lærer at det er noe positivt. Mange opplever at hunden ikke vil komme helt inn om den opplever at båndet må på hver gang og så er det slutt på morroa. Så kall gjerne inn og slipp henne fri igjen etter en innkalling hvis det er mulig. Og igjen, gi alltid belønning når du knipser på båndet. Bruker du leke, kan du knipse på båndet mens du leker, eller leke videre etter at båndet er på.

Vi omgås mer enn jeg ønsker for å si det sånn? men det er litt opp og ned. Vedkommende kan være sur på meg i mange måneder fordi jeg ikke tar kontakt og når det går over så er det evig mas om å finne på ting. Så blir vedkommende sur igjen fordi jeg alltid sier nei. SÅÅ evig runddans for å si det sånn? Får skylde på at jeg «kom borti» unfriend knappen eller noe? @Annik gratulere med ny bil! Toyota er alltid et bra valg?

Gratulerer! Toyota er bra biler, kjører det selv

Et kurs er ofte greit for å komme i gang med treningen og ha et opplegg å forholde seg til Ang. innkallingstrening så blir sitt og bli, for så å kalle inn en veldig kunstig måte for hunden å trene innkalling på(om du tenker på hverdagsinnkalling og ikke lydighetsinnkalling). Da er det bedre å spontant kalle inn når dere du har hunden løs eller i langline. Belønn henne skikkelig bra når hun kommer på innkalling, hvis du bruker mat, kan det være en fordel å bruke mat hun ikke får til vanlig. Der er f.eks. disse porsjonspakkene med leverpostei gode å bruke. De kan du ha i lommen og de blir ikke dårlige av å ikke være i kjøleskap så lenge de ikke er åpnet. Eller bruke leke som belønning, gjerne en leke hun ikke får til vanlig.

Hånda går det bra med heldigvis :-) tåler en trøkk gjer eg. Men må vel vurdere å få ei stivkrampesprøyte, er 10 år siden sist

Nå har jeg sendt mail til oppdretter om interesse for et valpekull som er planlagt sommeren/høsten neste år (skrev bl.a. at jeg kom til å ringe neste år når det begynte å bli mer seriøst/virkelig). Det har tatt nesten en måned og manne meg opp. Håper litt at jeg ikke får noe respons

Godt med gode andemødre som passer godt på babyene sine Når våre var mindre var det en måke og to som ble kjeppjagd, foråsidetslik. Holder til på Bømlo, liiten kystkommune ca midt mellom Bergen og Stavanger Fant disse bildene fra første bad i provisorisk badekar, og helledussen jeg blir jo helt pudding jeg

Så feil kan man ta. Joda, de er faktisk ganske veloppdragne sammen, ihvertfall så lenge det ikke er andre hunder inne i bildet. Og de siste årene har Odin også blitt grei nok til at det så godt som aldri er noe bråk (nå er det også ytterst sjelden at vi er mye sammen med andre hunder, og siden jeg er ufør går jeg jo også tur på dagtid når andre folk er på jobb, så det er få møter der også). Men Odin kan si fra ganske kraftig, og HVIS den andre da skulle svare så tenner nok Kovu. Så det er en litt dårlig deal...

Jeg ville nok heller sluppet hunden min og håpet at det løste seg, det å ta tak i en hund som er anspent er en oppskrift på utagering. Men den burde såklart ikke gått løs i utgangspunktet, og det må være legitimt å gjøre det man kan for å unngå konflikt.

I følge de, er det de som kommenterer negativt på innleggene/statusene som er synderene selv. De som driter i båndtvangen og bare tenker på seg selv. For det et nemlig flere som har kommentert typ: Nå igjen??? Trenger vi flere innlegg om dette nå?? Etc jeg var så forbanna i går at jeg meldte meg ut av gruppa og slettet vedkommende som venn på face. Ved nærmere ettertanke tror jeg ikke det var et sjakktrekk siden vi faktisk er i familie, men men?

Er ikke noe utpreget vintermenneske, kanskje det er derfor det passer meg så fint nå Å, fy! Kommer nok til å sette hjertet i halsen, ja. Har vært i et par situasjoner hvor jeg må bruke alt jeg har av viljestyrke for å ikke løfte han opp. Selv om hundene da har vært lagt unna og gjerne i treningssituasjon. Er ikke så lett! Men ja, små er bra! Jeg er jo nå på randen av å skaffe meg 10 små til og drive oppdrett så jeg kan ha minivalper rundt meg for alltid. Neida (joda), men en dag må jeg nok legge en tispe til i flokken. Er litt lei meg for at Tinka tilbragte dagene alene med meg, tror hun hadde likt å ha "småsøsken" om hun ikke hadde blitt syk. Så når Marvin er voksen, trygg og krever litt mindre oppmerksomhet tenker jeg at en liten Phaléne eller Chi-frøken er på sin plass. Men først skal han få alt han kan ønske seg en stund!

Sitter med sånne teite tårer i øynene etter å ha oppdatert Marvin-tråden. Trodde genuint at jeg aldri kunne bli glad i en hund igjen da Tinka døde - også kommer han her og bare graver seg inn i hjertet han også. Jeg skulle ikke ha hannhund, ikke ha røytehund, ikke ha hund før om noen år, har aldri likt B&T noe særlig og skulle alltid bare adoptere. Også sitter jeg her med en renraset og registrert black&tan Chihuahua-hannhund, og han er bare ALT jeg kan ønske meg. Så feil kan man ta, haha! For dere som hjalp meg i vinter da livet var litt håpløst (både med penger og jobb og syk hund): Takketakketakk! Nå har jeg samboer, valp og fast jobb ved siden av studiene. Merkelig hvordan livet fungerer noen ganger.

I dag er det en måned siden jeg hentet lille frosken! Jeg har ikke fått tatt fine ute-sitte-pent-bilder denne uka, men det overlever vi! Den siste uken har vi oppdaget noen nye greier. 1. Marvin ELSKER å bo i byen. Heldigvis, for nå har vi flyttet tilbake til Grünerløkka. Han har faktisk begynt å ville ut på tur, det er deilig! 2. Han blir mer og mer nysgjerrig og modig, og har spesielt en merkelig fascinasjon for vann. Her om dagen gikk vi tur i botanisk hage, og plutselig hørte jeg et "plump", og der var Marvin uti bekken og svømte rolig av gårde med halen i full fart. Angret litt etterpå, da, er litt sent på sommeren, men han har ikke blitt noe redd for vann. Han skal også helst være med inn i dusjen, og driter i om han blir helt gjennomvåt. Bare leker med vannet og er generelt happy. 3. Å være alene hjemme er egentlig litt deilig. Han blir glad når vi kommer hjem, men ikke mer enn han blir når vi har vært på do, liksom. Stort sett er det en døsig Marvin som kommer tassende mot oss, revet ut av søvnen sin. Ellers er livet mye fryd og mye gammen. Vi koser oss bare masse, og han er no joke dobbelt så stor som han var for en måned siden. Veldig bra, sier dyrlegen, sett på pause, sier jeg! Men ja. Her er bare noen random bilder fra hverdagen den siste uken: Åja, og pappa er fortsatt det beste som finnes: Tror ikke han har en bekymring i verden, annet enn den dumme selen og at han ikke kommer seg opp i sofaen selv. Han sover alene, er alene på dagtid, og alt uten problemer. Alle er kule, men han er høflig mot både hunder og mennesker. Vil gjerne hilse hvis de vil, på en måte. Føler jeg har fått drømmehunden kastet på meg, og håper han vokser opp så fin og rolig som foreldrene er. Virker jo sånn! Fikk et bilde av helbroren hans i dag, nå 2,5 år gammel, og det er som å se inn i fremtiden, de var så like! Liten bonus på slutten av innlegget: Marvin møter cherrytomat for første gang:

Helt sant, naken, står i mellom to valper i et kull. De er foreløpig så små at det ikke er bestemt hvem av de det blir. Maskot, tja... Usikker på om den kan kalles det. Jatzy er jo pensjonist og brukes ikke til noe. Yoshi lever ikke lenger.. Så den blir min nye vestresvinghund og kosebisk og hva vi enne finner på for noe rart hund Veldig spennede med rasebytte kjenner jeg, var på nippet til kortis 2 ganger men fornuften seiret. Et år med hjernevrenging mtp rasevalg endte opp på CC. Så sjanser på at jeg får en oppegående normalt frisk hund

Endelig! SÅ klar for 8 mnd uten bånd (og hei forresten)

jeg har mistet troen jeg. Folk jeg anser som relativt oppegående skjønner ikke at det de har i andre enden av båndet faktisk sliter med å puste, klarer ikke gå ordentlig eller har konstant hodepine. De ser bare en søt hund. Er ikke fransk bulldog den mest populære hunderasen i UK?

Kan ikke si det var videre oppmuntrende lesing... Denne loven vil sikkert fungere like "godt" som den vi har her i Norge, dessverre. Slike lover fungerer ikke når myndigheten som liksom skal håndheve denne nekter å kalle en spade for en spade.

Den dama som har laget den og bloggen er fantastisk. Hun gjør en så viktig jobb.

Quest: Det stemmer at jeg er et godt voksent menneske, m,en det er ikke så fryktelig mange år siden jeg hadde rottweiler. Grunnen til at jeg gikk fra rasen, var helseissues og ikke mentalitet. Er fullstendig og smertefullt klar over alle avisoppslagene , spesielt de senere årene, om rottweiler som skader og til og med dreper andre hunder. Synes det er trist å lese slikt om gamlerasen min, som jeg hadde så utrolig mye glede av. Rasen har blitt veldig populær, det popper opp useriøse oppdrettere som driter i klubbens avskrav, og stadig flere bruker denne staute brukshunden som ren kose.og sofahund. Derfor må nye kjøpere gjøre god reseach før de kjøper, og de må være klar over de negative sidene ved rasen, som kan gi seg utrivelige utslag i feile hender. Men likevel synes jeg rasen er overdrevet negativt fremstilt i denne tråden. For en oppgående, målbevisst kjøper er det fremdeles fullt mulig å få seg en fantastisk, stødig og lojal følgesvenn !

Er forresten ferdig på PHS og nå venter en nervepirrende tid hvor jeg ikke aner om jeg får jobb eller ikke... En avgjørelse om å flytte til Lofoten er tatt, og vi flytter i midten av August. Min samboer har fått jobb på barneskolen på Gimsøya som lærer, så der skal vi bo. Jeg gleder meg veldig, har lenge vært en drøm å bo i Lofoten. Litt vemodig å forlate en trivelig jobb hjemmetjenesten, en trivelig stall og gode treningsvenner i NRH Bodø lag, men vi flytter ikke så langt, og jeg tror Lofoten blir vel så bra! Vi kjenner allerede noen av dem i NRH der også.

Takk for alle gratulasjoner da Aska ble godkjent lavinehund! Nå har Aska snart vært godkjent redninghund på sommer (ettersøkning) i 2 år og vi skal regodkjenne i år. På søndag prøver vi oss på A-prøvene for første gang i år. De fleste andre har prøvd andre steder allerede, men jeg har ikke hatt anledning pga. jobb. Så jeg håper at vi består på første forsøk søndagen før hovedkurs. Deretter følger en uke med testing på hovedkurs, da må vi gjennom det samme som når vi godkjente første gangen. om vi består denne "første re" så blir jeg titulert som "tidligere hundefører" og trenger aldri mer å måtte gjennomføre ukas arbeid på hovedkurs for å godkjenne verken med Aska eller fremtidige hunder. Det samme gjelder om vi godkjenner første re på vinteren i 2020. Vi har hatt en helt uvanlig varme også her i Nord (Bodø) de siste dagene. Hundene har takla det overraskende bra, og jobba godt på trening. Nå får hun ikke jobbe noe særlig fordi jeg ønsker at hun er ordentlig uthvilt til A-prøvene. For de som ikke vet det så er det altså først 1km spor og deretter 800 m rundering.

"Ønske å staffordshire tipe" (Jeg tipper det betyr at vedkommende ønsker en staffordshire bull terrier tispe, men er også åpen for at kanskje "staffordshire tipe" er en ny aktivitet kanskje ungdommen holder på med i Staffordshire?) Forøvrig venter jeg med spenning på hvordan det vil gå med alle de herlige designer blandingene. Spesielt den hvor far eller mor var Shituz. (Shih tzu). For ikke å snakke om de herlige Peking neser blandingene. Sistnevnte må vel være den sunne varianten av Pekingeser, med neser?

Microbully til 28 000

Jepp! Hun påpeker det selv også: " Progress has been made in raising awareness of the health deficits associated with particular breeds, but the popularity of some of our most deformed and disabled breeds - Bulldogs, Pugs, French Bulldogs - has soared. The Frenchie is now the UK's most popular KC-registered dog - knocking the far more sensible (and more sound) Labrador off the top-spot it has held for decades."