Leaderboard

Vi endte til slutt på 6 valper 2 svarte tricolor tisper (med lange stumper) 2 blue merle tisper (fulle haler) 2 svarte tricolor hanner (fulle haler) Alt står bra til med både mor og barn

Men det er jo ikke naturlig for hunder? Hundens naturlige habitat, er blant mennesker. Til og med ville hunder bor blant mennesker og spiser i stor grad avfall og avføring fra oss. Ville hunder bor ikke i flokk og valpene må ofte finne mat selv fra de er rundt åtte uker. Det er ikke et godt liv. Utrolig mange ville hunder dør fordi de ikke er laget for å ta vare på seg selv, de er laget for å bli tatt vare på av oss. Selvfølgelig er det mye hundene våre har lyst til som de ikke får lov til, men de er uansett lagd for å bo her, sammen med oss, i motsetning til eksotiske dyr i dyrepark. Det er absolutt mange hunder som ikke har et godt liv, men mange prøver så godt de kan å gi hunden et godt liv, og det blir flere og flere flinke til. Det er mer forskning gjort på hund de siste 20 årene enn tiden før det tilsammen. Det er mye fokus på hva vi kan gjøre for å gi hunden et bedre liv.

Jeg prøver meg én gang til, også får du heller overse meg (så skal jeg prøve å ta hintet, lover!). @AnkiogBonita er du enig i at alle dyr (også mennesker) kan ha mindre gode til veldig gode liv? Kanskje virker det dømmende, men det er ikke ment sånn, altså. Jeg er helt oppriktig nysgjerrig på hva andre tenker og mener, og spesielt hvorfor de tenker og mener det de gjør. Du tenker at livet i fangenskap er bra nok, også bare stusser jeg på det, da. For jeg har kommet frem til at de så åpenbart hadde hatt det bedre andre steder, og hvis man sammenligner, så blir livet i bur innmari stusselig. Også holder vi dyr fanget hovedsakelig fordi vi synes det er gøy å titte og peke, det har jo ingen reell nytteverdi. Og da blir jeg litt uvel. Hva gjør mennesker så overlegne? Hva er det som gjør oss bedre enn andre dyr?

La oss gjøre det offisielt! Jeg blir valpeeier! Helt på ordentlig! Mange av dere har vært en del av oppkjøringen til det her. Skravling om Chihuahuaavl, scanning av DogWeb, roing av valpenerver, kjærlighet på EFIT og ikke minst "Kjæresten liker ikke hunder"-tråden. Og her er vi, altså. På søndag besøkte jeg kull og mor, i går bekreftet jeg at jeg ville ha ham, og i dag betalte jeg depositumet. Så, selv om det føles uvirkelig og skummelt, er det vel helt innafor å nå si at jeg får valpen min hjem om et par uker!! Marvin kom helt ut av det blå. Det var egentlig ingen ting som klaffet da jeg ble gjort bevisst på denne lille herremannen - jeg skulle bli samboer med en mann som ikke ville ha hund med det første, jeg skulle tilbringe hele "ferien" min med å spille teater oppe på fjellet i lite valpevennlige omgivelser, jeg visste ikke hvor mye penger eller hvor lang ferie man måtte ha for å være en god valpemamma. Men bildet av den lille, sorte valpen hadde prentet seg inn i hodet mitt. Helt siden Tinka døde har jeg scannet Facebook og hjemmesider og forumer og tittet på valpekull og planlagte valpekull, men jeg var innerst inne overbevist om at jeg ikke kom til å like noen annen hund på flere år - det har bare vært meningsløs drømming. Men det var noe med den lille. Så jeg sendte en mail til oppdretteren, hvor jeg var pinlig ærlig og kvalm om det å føle en "connection", og om hvor tullete overtroisk jeg ble da jeg møtte Tinka og bare visste at det var riktig selv om jeg var seksten år og alle omstendighetene sa at hund var en forferdelig dårlig idé. Tinka er jo det beste valget jeg har tatt hele mitt liv, og følelsen jeg hadde nå var noe av den samme. Hun svarte forståelsesfullt, langt og ganske vakkert, og etter det var dialogen gående. Jeg sa det ikke til noen, men da hun spurte om hun skulle holde han av til meg til jeg hadde møtt han og de andre hundene hennes sa jeg ja uten å blunke. De rundt meg hadde glemt bildet jeg hadde sendt dem litt sånn i forbifarten, tenkte at dette var det samme som finn-annonsene jeg har sendt dem av Phaléne etter Phaléne, men så var det jo ikke sånn. Jeg holdt det for meg selv en liten stund. Jeg ville kjenne ordentlig etter, og ikke lure meg selv inn i noe som var kompensasjon for sorgen over Tinkelink, eller bare en teit fantasi. Etter at valpen dukket opp har jeg egentlig hatt det ganske jæ*lig. Å ikke vite hva jeg skal gjøre, og å gå rundt med et så stort valg, rakk å tære skikkelig på psyken min. Jeg var redd for å skuffe kollegaer, redd for å gjøre noe skikkelig dumt uten å vite hva som var skikkelig dumt. Jeg følte meg som en dust som følte så mye rundt en valp jeg ikke hadde møtt. Jeg var så uendelig forvirret, enda magefølelsen min sa at jeg egentlig godt kunne sende den kjipe mailen til produsenten med en gang. Selv etter at alle rundt meg var inneforstått med og gira på at det kanskje ble valp istedenfor forestilling, syntes jeg det var vanskelig å måtte ta sånne store, voksne valg selv. Jeg er da bare 23, kan ikke noen bare komme inn og fikse det for meg! Så kom endelig dagen jeg skulle møte ham, som dere kan få vite alt om i verdens beste EFIT, og, nei, ja, altså. Jeg ante ikke hva jeg gikk til, altså. Har aldri møtt så små valper selv, og det at jeg ikke fikk møtt Tinka som valp var alltid et savn for meg, og jeg ble altså så overveldet. Vi kom kjørende ut til VERDENS vakreste småbruk. Der møtte vi først to nydelige og tillitsfulle hester, før vi ble møtt i hagen av to voksne Chihuahuaer. Jeg har stalket så mye i det siste at jeg visste med det samme hva de het og hvem de var, og at den ene var mammaen til Marvin. Det var ikke et bjeff på dem, og ingen hopping, bare glede og kjærlighet. Så møtte jeg oppdretter for første gang. Hun sa at valpene akkurat hadde sovnet, men at vi fikk gå inn og titte og håpe de våknet senere. Joda, alle valpene sov. Untatt en. Jeg kjente han igjen bakfra, så mye har jeg tenkt på han. Han strakk seg og ristet seg da han hørte noen komme inn. Så snudde han seg søvnig mot oss, og stavret mot meg med en hale som gikk i hundre. Hun sa at han nesten ikke hadde vært ute av kassen i dag, så det var bare å løfte han opp. Med skjelvende hender plukket jeg han opp og la han inntil brystet mitt. Mammaen la seg ved siden av meg, han la hodet rett på puppen min og døste av litt. Av og til strakk han det bitte lille hodet sitt opp mot meg og susset meg på haken eller leppene hvis jeg så ned, og så la han seg til igjen. Plutselig gikk halen, også sovnet han litt igjen. Og jeg satt nå der og gråt, da, haha. Jeg var helt slått ut av noe jeg beskriver som et motsatt angstanfall. Jeg ville bare aldri slippe han, jeg gruet meg til å dra fra han, og jeg satt og stirret på han og venninnen min, som sa rolig: "Ja, men da var det valget tatt, da!" Etter hvert kviknet han litt til. Vi godsnakket og tullet litt med han og moren, før jeg la han tilbake i valpekassen i frykt for å overdrive. Vi koste på han når han orket, og skravlet med oppdretter, og sånn var det bare. Enkelt og greit. Jeg trengte å se at moren og helsøsteren hans (født for et år siden) var herlige hunder jeg gjerne kunne eid, og å se at hun avler for helse og gemytt, ikke sitte-i-veske-evne. Jeg tenkte det var fornuftig å sove på det. Noe som resulterte i at jeg sov to timer den natten tross NULL søvn helgen i forkant. Og det var alt jeg trengte å vite og mer! Så jeg sendte mail til produsenten min, og så til oppdretter. Det var tidenes største lettelse, det føles så utrolig riktig, og hjertet mitt bare hamrer av glede! Når han endelig kommer hjem til meg har vi nesten fem uker sammen i fred og ro før hverdagen begynner, og det er den beste ferien jeg kunne ønsket meg. Dagen etter, altså i dag, betalte jeg depositumet. Så nå føler jeg at jeg kan lage tråd! Og da er det vel bare å la det synke inn! Jeg er nervøs, forfjamset, men absolutt aller mest glad! Her er Marvin! På dagen 5 uker: Jeg kan ikke tro at dette er på ordentlig. Jeg gleder meg SÅNN til å følge han fra baby til voksen, og gjennom livet. Jeg er forferdelig sentimental rundt dette, haha. Tinka var syk så lenge, og nå gleder jeg meg sånn til å trene igjen, leke igjen og lære sammen med hunden igjen. <3 Håper dere vil følge oss på reisen! Hvis noen er nysgjerrige på rasevalg, forresten, er det bare å sende PM. Har ikke så lyst til at denne tråden skal handle om det. Kanskje jeg legger ut et innlegg om det, men antageligvis ikke. Er så mange fordommer, og mange av dem er sanne, men vit at dette er et godt gjennomtenkt raseønske og at han ikke er kjøpt som pynt. Har vurdert Chi som rase i årevis, og skrekkhistoriene har liksom satt en stopper for tanken om det, men dette er hunder som avles frem med fokus på helse og gemytt, ikke championater og en rasestandard som blir mer og mer usunn (selv om de er innenfor standarden, altså!). På Marvin sitt kull er det 0.0% innavl, som er veldig uvanlig på Chihuahua, og jeg har ikke klart å finne et eneste faresignal verken på DogWeb eller hos alle valpekjøperne jeg har snakket med (jeg har stalket dem alle stakar, haha). Vet ikke hvorfor, men jeg føler sånn for å forsvare valget. Men dere kjenner meg jo, og vet at jeg ikke ville kjøpt hund for å ha den i vesken hele dens liv. OKEI! La oss begynne denne reisen, da, dere!

Det går an å trene på, men kan som de over her sier, være vanskelig. Først og fremst vil jeg si det hørtes ut som en litt rar ting å si av hun dere kontaktet? Hunden har det jo greit når hun er med i bilen, og at hun får det bedre hvis hun blir omplassert er ikke sikkert. Jeg ville prøvd å kontakte noen andre, kanskje dere faktisk får hjelp der. Noen hunder er mer avhengige av menneskene sine enn andre. Da kan det være skikkelig vanskelig å lære hunden å være hjemme alene, selv om man begynner når den er valp og gjør alt riktig. Å være i bilen er ikke verre for hunden enn å være hjemme, så fremt den har nok plass og det ikke blir for varmt eller kaldt. Ettersom hun får en luftetur annenhver time tror jeg nesten hun har det bedre enn andre hunder, som er alene og ikke får luftet seg i løpet av en hel arbeidsdag! At hun dere kontaktet sier dere skal kjefte på hunden når hun blir redd (det er jo det piping og hyling betyr) tar jeg som et dårlig tegn. Hvis du er redd og noen kjefter på deg, blir du jo ikke mindre redd? Hvis dere vil trene på det, ta kontakt med noen andre, som trener uten bruk av straff. Tilbudet kommer an på hvor dere bor, alle har ikke et bra tilbud i nærheten, dessverre. Ellers er det bøker som tar opp denne problemstillingen, og tråder her på forumet hvor det er temaet. Ikke bekymre deg for at hunden har det fælt i bilen, da ville dere nok merket det. Lykke til!

Da var vi i gang To sorte tisper med lange NBT

Det har kommet en rapport om villsvin i Norge. i denne fant jeg skadestatistikk for jakthunder, for svenske jakthunder. Er det på tide å slutte å rope så høyt om ulv? Selvfølgelig er det noen faktorer her som burde vært justert nøyere, feks er det vanskelig å vite hvilke ville dyr "drept skadet av ville dyr/vilt". Vil drept/skadet av elg/viltet den jakter komme inn der? En annen faktor er rase. I tillegg, det kunne også være intr å se statisikken per region i Sverige. (om noen er intr i rapporten, kan den leses på www.agrianalyse.no)

det ble frøken hvit, som forespeilet. Og det høres veldig bra ut ? jeg har jo ikke vært nedover selv og det kryr ikke av bilder/video, så jeg må jo ta oppdretters ord for det, men magefølelsen er god ifht henne. Og jeg vet hun sa ifra om en annen valp som var mindre selvstendig og trengte mer støtte og tid. Så da får man håpe at det er bra. ? og foreldrene er veldig bra da, liker spesielt mor og kullet hennes, fulgt med på henne og en søster lenge. oppdretter selv sto litt fast ifht hvem hun selv skulle beholde og det sto da mellom hvit og rosa, hun gikk for rosa og jeg fikk hvit. Det er jo neppe noen ulempe å få 2 valget til oppdretter tenker jeg. Det er hun som har oppdrettet mor, og bestemor også. Veldig gode hunder. hun beskrives som trygg, ikke utpreget hverken hard eller myk, reservert/førerorientert, rolig fast bitt, god lek, god utholdenhet/konsentrasjon, glad og nysgjerrig. Gjorde en fin valpetest, og er fin både i nye miljø og med nye mennesker uten resten av kullet å støtte seg på. Pen er hun vist også, men det er dårlig med gode oppstillingsbilder osv så bygning får være en overaskelse ? får vell ta det som et godt tegn at hun er aktiv og ikke har tid til å stå pent på bilder ? de var til dyrlegen i går for chip og vaksine, og hun hadde bare logret og lekt gjennom det hele. Ikle noe brydd av noe, ikke en gang det som var ekkelt, bare glad og leken. Og det liker vi ? ganske nøyaktig 7 uker gamle nå, så noen reiser vell hjemmefra neste uke, jeg må nok vente litt lengre men 2 mnd går vell fort det og ? Mor?, tjenestehund og mondioringshund: Far, mondioringshund. far, mor og mormor ? lille hvit, Opale, som jeg ikke har noen nye bilder av og som mangler kallenavn ? så nå gleder vi oss ???

Svart tri gutt med hale til

Her får vi dobbel kontantstøtte. Dessuten sparer en jo penger ved å ikke betale for barnehage.

Svart tri gutt med full hale

Burde i hvert fall forby bilkjøring under jakta!

Blue merle tispe full hale

Min blir hjemme til han er minst 2. Har jobba i bhg lenge nok til å vite hvor lite tid som egentlig går til de yngste. Så fremt det ikke er overbemannet eller en veldig god småbarns avd. At andre må ha barna i bhg pga jobb osv, er fullt forståelig og ikke foreldrene sin feil. Ja til en bedre bemanningsnorm i bhg! I dag er det superlangdag og vi skal til byen å se

Det er nettopp dette som er min interesse også; å prøve og forstå hvordan folk som tenker veldig annerledes enn meg selv resonnerer. Jeg går alltid inn i en sånn diskusjon som metodisk relativist, og da er det veldig leit å se at man heller velger å ta problemstillingen som personlig kritikk Selv om det forsåvidt er en interessant observasjon, det og.

Rallyoppdatering: sist helg var vi på stevne arrangert av Sarpsborg hundeklubb. En ny opplevelse å starte på Østlandet for meg som er bosatt på Vestlandet. Første gang med to ringer, noe som fikk stressnivået opp da oppmøte for klasse 1 ogelite var på samme tid. Et koselig, men sabla varmt stevne? Så resultatene da: Iba tok 2 1. premieringer i klasse 1 og har nå fått sin første mellomtittel. Fineste beibien min Milli - dronninga - tok 3. certet i elite og ble med det RALLYCHAMPION???? Jeg er så imponert over henne! Vi debuterte altså i elite i april dette året, og så har hun sannelig knallet til på alle tre stevnene vi har vært på. Superduoen:

Sagt mitt så får folk bare være nyskjerrige. Kommer som sagt overhodet ikke til å ha dårlig samvittighet dersom jeg en gang drar til dyreparken i Kristiansand.

Jeg forstår ikke hvor du vil med dette innlegget. Jeg sa jeg likte å gå i dyreparken og ikke følte for å forsvare meg selv. Men du drar inn forsøkskaniner, jakt og fiske etc. Jeg skjønner ikke sammenhengen. Hvorfor jeg syns det er greit å dra til kr.sand? Fordi jeg syns ikke dyrene der virker til å ha det så fælt som enkelte her påstår. Simple as that. MEN...det som irriterer meg mest er at man aldri i livet kan skrive her inne at man skal reise på ferie til dyreparken feks uten å nærmest bli beskyldt for å støtte dyremishandling. Alt skal være så ****** ekstremt hele tiden, gjør man ditt så støtter man dyremishandling, og gjør man datt støtter man dyremishandling. Det er fint å sitte der på sin høye hest og dømme andre? (snakker generelt nå, ikke om deg direkte) mer enn det gidder jeg ikke å bida til denne diskusjonen. Jeg skal i hvertfall kose meg i dyreparken så få resten gjøre som de vil ?????

Tidligere, før jeg fikk barn, så syntes jeg hele tiden det ble sett på som positivt å ha barna hjemme lengre om man kunne. Men nå synes jeg det bare snur Selvfølgelig noen som er positive, kanskje også flertallet. Det er bare det at de som er negative er så sinnsykt negative når de først setter i gang. Så de tar liksom litt over. Vi er ute hver eneste dag, uansett vær. Er det drittvær holder vi oss til kjøpesenterne, er det pent går vi gjerne innom barnehagen slik at K kan leke litt når de andre barna har dratt hjem, f. eks. Hun er jo sammen med meg og/eller pappaen sin hele dagen, og jeg tror iallfall at en ett-åring har mer utnytte av det, enn å være sammen med andre barn hele dagen, hver dag Edit; Også lurer jeg på... K fikk en gave i størrelse 5 år(!!!) her om dagen. Hun bruker enda 74 liksom... HVORFOR GJØR FOLK SÅNT?!

Jeg ser ikke det som naturlig at rovdyra søår ihjel alt dem kommer over. Og nei jeg er overhodet ikke enig i din konklusjon. Og hvorfor i alle dager dras mennesker inn i diskusjonen?

Det ble Opale. Hadde ikke så mye tid på meg og ble egentlig ikkr helt gotnøyd med noen av alternativene, bortsett fra ett, men det er mer et hannhunfnavn, egentlig, så da måtte jeg bare velge ett? hannhunden kommer fra cote d'opale så da gikk jeg for opale ? takk for forslag alle sammen ??

I natt har Smula på nytt sovet hele natten, til vår store forbauselse! Luksus-valp Vi sto opp i 08.30 tiden i dag tidlig og brukte en del tid i hagen vår. Vi har 2 mål tomt og 20 frittgående høner som har ca 0,3 mål å gå på i tillegg til ett stort isolert hønehus, med andre ord en hel verden for Smula og utforske. Til slutt la hun seg rolig i gresset og syns hønene var helt ok Etter en god stund ute reiste vi til byen for å kjøpe en grind hun kan ha ute og på natten, i tillegg måtte vi ha litt flere leker og en kjølematte Tok også med frossene v&h "kjøttboller" til henne som hun kunne kjøle seg ned med. Vi har nærmere 30 grader her og det er helt tydelig at hun syns varmen er slitsom, forståelig nok. Da vi kom hjem la hun seg rett på kjølematten og koste seg med en frossen bit med vom Hun har brukt kjølematten masse hittil i dag så den var virkelig verdt hver krone! Smula er herlig og vi nyter dagene med henne på nye eventyr!

Trenger jeg å si at han her er en ramp? ?? nettopp raidet trampolina.

Ble plutselig en del av denne gjengen, hils på Katthsone`s Je M´appelle Tristan! Til daglig heter han Ludde, og er 14 uker gammel.

Små tøffinger trenger også litt pause ❤

https://www.dyrebeskyttelsen.no/aerlig-talt/

Må lage en kull-tråd . Vi venter valper (hvert øyeblikk, faktisk! Så da kan man lage kulltråd så lenge) etter vår amerikanske import N UCH Valeska Ambigous Smile, "Danara" og INT NORD UCH NJV-11 NV-16 Tzartaig Cool Victory, "Tony" (for de som er interessert i borzoihistorie, så er denne stamtavlen en godbit!). Vi forventer en hel haug sunne valper i alle regnbuens farger, med et mer klassisk utseende enn det man kanskje ser i ringen dag. Danara er DM fri etter foreldre, har normalt stoffskifte og hjerte u.a

Statistikken må leses med omhu... Det er ikke noe rart at det er flere skadde og drepte jakthunder av villsvin enn av ulv i Sverige. Det er jo en langt større bestand av villsvin, (flere tusen), enn det er av ulv. Og det er jo snart ingen som jakter med drivende/ losende hunder i ulveterreng lenger. Hunder som brukes aktivt på villsvinjakten blir skadd og drept av grisen, selv med beskyttelsesvest, men i følge jegere som jakter på annet vilt i områder med villsvin så utgjør ikke grisen noen fare for disse typer jakthunder. Det kan man dessverre ikke si om ulven... Og en fordel til med villsvin kontra ulv; vi kan ete grisen, god mat er det også, og den er også såpass stygg at ingen går i tog for den ?

Tusen takk for et langt og fint svar - jeg fikk helt tårer i øynene her, ønsker absolutt ikke å omplassere hunden! Nå er vi såpass heldige at jeg skal ut i permisjon neste uke, og fra da vil en av oss alltid være hjemme det neste året (det kommer en liten baby). Tenker at det må jo være gull å bruke tiden til å trene på dette på en god og riktig måte, med mål om å få det til! Vi ringte faktisk det samme senteret da vi fikk hynden, for å få råd til nettopp alenetrening - og hun sa det samme da. Kjeft på hunden når dere hører at hun piper/hyler. Vi har aldri gjort dette, da det strider mot min fornuft og tanker rundt hundetrening. Vi startet med å bare ta på jakkene og klirre med nøklene, og gikk ikke videre derfra før hun ikke reagerte på at vi gjorde oss klar til å gå. Det lengste vi har kommet var vel at jeg kunne gå kjapt med søpla uten at hun pep - men det positive her er at dette nå går fint! Det hun reagerer på nå, er når ytterdøren låses. Da går det ca 10 sekunder før hun er i gang. Har tatt tiden med stoppeklokke og brukt kamera. Skal se om det fins andre her i nærheten som kommer med gode skussmål, som kanskje kan hjelpe oss.

Det synes jeg hørtes ut som en veldig dårlig idé. Hunden får jo ikke noe mindre angst av å bli snakka strengt til. 30 sekunder kan faktisk være for mye helt i begynnelsen, ihvertfall når hunden allerede har separasjonsangst. Da jeg alenetrente min begynte jeg med å gå ut, lukke døra og så gå rett inn igjen. Så økte jeg til ett sekund, så to, og sånn gikk det sakte men sikkert fremover. Men jeg var aldri så lenge borte at hunden ble urolig, da har man gått for fort frem. Det skal ikke oppleves ubehagelig å være alene, så man må alltid ta det i hundens tempo.

Jeg er i permisjon med lillesøster og hadde vært hjemme uavhengig av om K gikk i barnehage Edit; Ellers får man jo kontantstøtte. Den burde hjelpe iallfall litt på at folk har mulighet til å være hjemme litt lengre, i enkelte tilfeller

Gratulerer!!

Maui er helt lik. Han er min 5. Valp og jeg tror ikke jeg har opplevd en valp som er så oral som han ? Tror det @Malamuten sier om å holde seg til en ting er lurt. Vær i forkant av henne. For eksempel når jeg skal kle på meg så vet jeg at han synes det er gøy å bite i klær og armer og bein. Så da har jeg en neve med godbiter liggende, og kaster en og en til han så han er opptatt mens jeg kler på meg. Har du øvd på lekeregler med henne? Jeg holder på å lære Maui at passiv leke betyr slipp. Det fungerer også sånn når han henger i leggen min. Hvis jeg stopper helt opp så slipper han. Maui biter mest når han er sliten eller må på do. Så når han blir frenetisk så tar jeg han ut om det er en stund siden sist og så setter jeg han i valpegrinda så han får hvile. Bitingen skjer ofte når han for eksempel er veldig sliten, men så har jeg ting jeg må gjøre, han følger på med det jeg gjør og så blir det for mye. Derfor er det bedre for han å være i valpebingen med seng og tyggebein enn å traske etter meg i tusen ærend og bite ved hver mulighet. Sover hun nok? Kanskje hun trenger mer hvile? Med Maui er det sånn at hvis han blir sliten så bare blokkerer han empatisenteret i hjernen ( ) og biter omtrent det han er god for. Hvis jeg setter meg ned ved siden av han og stryker han rolig på bryst og skuldre mens jeg snakker med rolig til han så blir han helt avslappet og slutter å bite. Ha en godbitveske med deg hele tiden. Når du ser at hun vil begynne å bite så kast godbiter så hun finner på noe annet. Ikke kos eller snakk med henne når du trener ro. Hvis hun ikke klarer å legge seg til å sove selv så ha henne i valpebingen når hun er sliten. Hvis hun blir veldig urolig så kan du sette deg i nærheten av bingen, uten å se på henne eller ta på henne. Avledning med leker eller bein funker ikke her heller når han først er i gang med å bite, jeg må reagere før det har gått så langt og det har gjort det veldig mye bedre. Sårene på hendene mine er ikke bitt opp på en stund nå og har nesten grodd Han har hele tiden tilgang på ting å bite på, og alt er egentlig greit så lenge han lærer seg å ikke bite meg så hardt. Han biter heller ikke hverken datteren eller mannen min som han gjør med meg. Det blir bedre, men prøv å vær i forkant og mat er et lurt og hemmelig våpen I forhold til det med bjeffing i valpebingen. Det har også Maui gjort endel av. Så lenge jeg vet at han har vært på do, fått mat og jeg er i nærheten så han ikke føler seg forlatt, så tar jeg han ikke ut om han bjeffer. I starten bjeffet han ganske iherdig, men han får ikke komme ut da. Jeg sitter ved valpebingen og ser ikke på han, men er der rett ved så han ikke skal tro at han er alene. Det tok et par kvelder med protester før han innså at det ikke ble noe mer aktivitet fordi om han bjeffet. Det blir litt som med overtrøtte barn som ikke vil legge seg og hyler selv om de egentlig er fryktelig sliten. Vi må bare være trygg i at vi vet hva som er best for de. Nå trenger vi ikke valpebinge lenger for han slukner selv. Hold for ørene og vær en trygghet for henne i at hun trenger hvile om de andre behovene er dekt.

Prøv å ikke bry deg om det. Til meg er det litt motsatt. Jeg er ufør og har datteren min i barnehage. Hun har korte dager hver dag, men det er ofte jeg får kommentarer på om hvor ofte jeg har henne hjemme og sånn. Altså noen synes det er drøyt at jeg har henne i bhg når jeg selv er hjemme. Hun er 4 år nå og kjeder seg om jeg har henne hjemme uten å ha planer. Jeg klarer ikke å ha henne hjemme og aktivisere henne i tillegg til å ta meg av husarbeid og hund. Hun lærer mye av å være i barnehagen. Jeg prioriterer å hvile og gjøre ting jeg vil og må når hun er der sånn at jeg har krefter til å være sammen med henne når hun er hjemme. Mange mener så mye om alt mulig, det blir så slitsomt å skulle forholde seg til det. Gjør det du føler er riktig for ditt barn og deg. Det er ingen andre som vet noe mer om det enn du. Jeg smiler og nikker og rusler videre når jeg får sånne kommentarer. Uansett synes jeg det er direkte ufint å liksom snakke til ungen om det, sånn at h*n blir involvert i den andres synspunkt om hvor ille det er uten barnehage.

Siden du spør meg... Så sier jeg deg at min mening om Kristiansand (hvem sa vi skulle dit forresten?) eller om noen annen park, er ikke relevant for deg, like lite som din mening er relevant for meg. Blir litt sånn, 'care', for dette er et tema jeg ikke gidder å bruke tid på å diskutere med "dyreverns ekstemister". Like lite som jeg diskuterer kosthold med en veggis f.eks.

Så du tenker at dyrene har det bra nok, rett og slett? Har jeg forstått deg riktig da? Personlig synes jeg ikke at ikke-domestiserte dyr har noe i fangenskap å gjøre. Vi sliter nok med å gi et helt ok liv til de som er domestiserte. Selv om dyrene i parker rundt omkring er født i fangenskap har de definitvt instinktene sine i behold, det tar flere generasjoner med målrettet avl å "temme" ville dyr (og de fleste dyr lar seg aldri domestisere, viser det seg). I en perfekt verden hadde man brukt penger på store nasjonalparker, hvor dyrene som er i dyreparker kunne få levd litt mer slik de er ment å gjøre (om enn noe begrensa, fortsatt). Inntil videre kommer jeg nok til å stå over sirkus, dyreparker o.l. Sist jeg var innom ble jeg i grunn bare deppa. Dyrene hadde det åpenbart ikke bra. Det virker drøyt å sammenligne dyr i bur med mennesker i bur. Men det er nok hovedsakelig fordi vi er lært opp til å tro at vi er bedre enn andre dyr. Jeg synes det er et poeng å minne meg selv på, av og til, at vi er dyr. Pattedyr, med alt det innebærer. Som nevnt ovenfor, med noen linker, er det mye som tyder på at en haug av de egenskapene vi liker å tenke er unike for mennesker ikke er det. Kanskje med unntak av at vi vet at vi frarøver dyrene et verdig liv, og gjør det allikevel, først og fremst for egen fornøyelses del. Det er ganske drøyt, spør du meg. Vi er dyr som gjør langt større skader på våre omgivelser enn noen andre dyr før oss og rundt oss nå. Vi klarer oss ikke uten våre omgivelser, omgivelsene (de ikke-menneskeskapte) hadde klart seg langt bedre uten oss.

Jo, rovdyr som slår ihjel en hel haug med buskap er skadedyr. Hadde enda rovdyret tatt ett dyr og spist opp det hadde det vært noe helt anna. Og det er ikke bare sauen skadedyra går på men hest og storfe er også utsatt.

Det er da man enkelt og greit tar ut skadedyret!!! For rovdyret er ikke noe anna enn ett skadedyr når det herjer i buskapflokken. Enkelt og greit!

Du fikk med deg at Bardu kommune søkte om å jakte på bjørnen fra helikopter? Uansett kjempebra innsats fra både bønder og lokalmiljøet der oppe. Ang dette med å ta hjem sau - jeg er ikke sikker på om du kan forstå hva det innebærer. Kan bruke meg selv som eksempel, vi holder på med siste rest av slåttonna nå - dvs at alt gresset vi har hjemme er borte - det ligger i siloen. Hadde jeg plutselig blitt pålagt å ta ned alle mine dyr pga ett skadedyr så aner jeg ikke hva jeg skulle gjort. Hva skulle jeg gitt dem av mat når det ikke er mat her? Skulle jeg foret av det de skal ha i vinter? Samtidig som de tråkker ned alt av jorder her hjemme slik at det ikke blir noe 2 slått (som vi er avhengig av for å få nok fôr til vinteren?) Kjøpe fôr ser ikke ut som ett alternativ i år da det er krise sørafor og i Sverige og Danmark, skal man kjøpe for må man feks til Latvia. Hvor skal man få penger til det i ett yrke der vi knapt får betalt for råvarene fra før? Og hvor bra for jordkloden er det å hente trailer etter trailer med fôr så langt borte når de kunne beitet rett oppi fjellet her? Og det handler ikke om at man ikke har planer eller tanker om hva som kan skje løpet av en beitesesong men det handler om at det er umulig for de alle fleste sauebønder å ikke ha dyra i utmark. Det er i utmark de produserer det mest miljøvennlige kjøttet i hele verden - de produserer tonnevis av kjøtt av gress og urter som ikke kan utnyttes til noe annet enn kjøttproduksjon!

ikke bare i mitt hode Mye spennende lesing rundt om kring. Feks at de fleste som ble tatt for tyvjakt (12 stk) og som skrek høyt ut om tap av beitedyr- vel de var faktisk ikke bønder

Er du sauebonde? Hvis ikke, teller ikke din negative mening mer enn vår positive Poenget her er at naturen berører oss ALLE, det er ikke en sak som angår kun noen få. Naturen er faktisk vårt levebrød, alle vi som bor på denne kloden, vi er dønn avhengige av at den fungerer for at vi skal overleve. I all hovedsak vil jeg si at når man møter motgang, så har man to valg: Man kan la det ødelegge så mye som mulig, og klage over det, med det resultat at man selv går til grunne, eller man kan endre det man kan (i dette tilfelle bør) endre, og leve videre med god frisk. Jeg er ikke religiøs, men jeg liker veldig godt den bønnen AA bruker: "Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og forstand til å se forskjellen". I dette tilfellet, så ER ulven et rovdyr, og den VIL ta sau. Det kan ingen forandre. Den hører også naturlig hjemme i vårt land, det gjør ikke sauen, dette er også noe ingen kan forandre. Da synes jeg at bøndene bør ha mot til å forandre på det de faktisk kan forandre, hvilket er seg selv og sine metoder. For selv om de klarer å bli kvitt ulven, så gjenstår de rovdyrene som faktisk tar mest sau, og hva skal da bøndene klage over? Kommer de til å innrømme at de tok feil, at de overreagerte?

Ble innstilt som nr 3. Nr 1 og 2 fikk tilbud om jobb. Han sa jeg var helt i toppsjiktet, og absolutt godt nok kvalifisert, så det var snakk om små marginer. Han ville gjerne ha meg på lista hvis det åpner seg muligheter for å ansette flere etterhvert. Så fikk jeg i dag vite at jeg har jobb videre fra 1. september der jeg er nå. Er jo i et vikariat fra 01.06 - 31.08, så hadde ikke trodd jeg skulle få vite det enda. Det hadde vært nedkuttinger i kommunale midler, så var to vikarer som ikke fikk forlengelse etter august, og jeg regnet med å være en av de. Men neida. Vikariat videre fra 1. september, over fra kommunale vilkår til statlige. Så det var en positiv overraskelse

JEG HENTER MARVIN OM UNDER TRE UKER

Da er vi på vei hjem med denne fantasiske frøkna?

Har kjørt over grensa fra Finland utallige ganger de siste fem årene, tollerne har ikke gidda å se på meg engang. Nå blir jeg plutselig stoppa to ganger på rad Tror de er ute etter meg

Jeg har fått tilbud om å være ekstrahjelp der jeg har sommerjobb nå! Fått kontrakt for et år, men vet jo ikke hvor mye det vil være snakk om. Ble forespeilet rundt 100% hvertfall de første 2-3månedene. Så det er en start tenker jeg, og jeg er kjempeglad Har jo vist seg å være vanskelig å få seg jobb som radiograf, så kjempeglad for at jeg har fått noe

I dag har lille bøllekrøll gått sitt første blodspor Sporet var 80m langt og rett, det lå i ca to timer. Jeg la slepespor med skanken innsmurt med blod, blod og karbonadedeig blandet med blod i sporet. Det var helt tydelig at han fulgte sporet, han var forsiktig og hadde litt lav haleføring innimellom, men han gikk rolig og konsentrert fremover. Det som var veldig gøy var å se at en så liten valp har signaler som viser når han har vært av sporet sitt. Han snøftet og ristet seg flere ganger i løpet av sporet når han hadde vært av en tur. Det var et par plasser i sporet han naturlig kunne valgt og gå av sporet, men han fulgte det likevel. Det var utrolig gøy å se at han med andektighet tok fatt på oppgaven Jeg gjorde minst mulig, men roste han rolig når han gikk på sporet, ellers lot jeg han finne ut av det selv. På sporslutt var det både 17. Mai og julaften og bursdag med leverpostei, pølser og kjøttdeig Han kunne spare seg for skanken da. Den kunne han til nøds bære litt når vi nesten hadde gått helt tilbake til bilen. Da hadde jeg lekt med den hele veien fra sporslutt, men han synes den var litt ekkel og ville helst bære i tauet. Jeg håper jeg får bygd opp forventningen til den etterhvert. Flinke lille bøllisen min

Han er helt nydelig @Midas? elsker fargen. Det er alltid sånn ? Jeg ville tenkt at hun har drukket mye, evt sovet veldig tungt og ikke merket at hun må på do tidsnok. Evt at hun faktisk har tosset på seg i søvne. Jeg ville også sett an, og om hun skal lihge i sengen så går det an å ha sånn tisselaken eller noe i bunn så man er sikret i tilfelle. Åh, i helgen blir valpene fordelt. Så spent på hvem det blir og hvordan hun er og beskrives osv. og er hun heldig får hun selskap av en til på flyturen hjem ? jeg har allerede blitt forespeilet en som oppdretter har sett seg ut, for en ukes tid siden, men hun skulle se an litt til og bestemme seg nå til helgen.

I dag har vi kommet til dag 44 og magen vokser så det knaker. Hun har gått opp 3 kilo fra sin normalvekt og er i dag målt til 67 cm om magen. Første måling ble gjort på dag 36 og da var hun 56,5 cm, så det er ganske spennende å se hvor stor hun blir før hun sprekker. Vi ser så stor vekst bare fra dag til dag at det er direkte skremmende For å være ærlig så er det et veldig spesielt syn å se Tirith i lubben form, for hun har alltid vært så smidig og i god og riktig form siden hun ikke er noen utstillingshund

I dag var tiden inne for å pakke sakene og sette kursen mot Østerrike Krysser fingrene for vellykkede paringer og at de liker hverandre godt, og at det bærer frukter