Leaderboard

Når man har bestemt seg for at man ikke skal ha flere hunder, så dukker drømmekombinasjonen opp

men altså. skal en utrydde/fjerne alt som ikke passer med EN interessegruppe i Norge sin hobby? Nå skal jeg sette meg for å lese denne boken https://bok365.no/artikkel/i-disse-ulvetider/

Jeg slipper alle mine tre i Elverums skoger jeg. Ulven hører hjemme i norsk fauna og jeg klarer ikke helt å fatte at jakt, en hobby, skal kunne rettferdiggjøre utryddelse av en art.

Jeg kan forøvrig også dele bilde av min søte lille frøken, Lille Smula Vi henter henne om 12 dager og nedtellingen er i gang for fult! Ei herlig Papillon tispe. Navnet ble Smula etter datteren vår på 4 år utbrøt: "Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett,den ser ut som en Smule!" Fra før har vi Border Collie og Flat, Papillon har derimot vært i livet mitt fra jeg var liten og frem til jeg var over 20, når tiden nå var rett for å få papillon i hus igjen så begynte letingen og vi var så heldige å finne lille Smula Litt i valpetåke om dagen, og ender opp med å bestille ekstra hundemat (Orijen hadde kjempe fine tilbud på nett xD) Litt for mye treningsutstyr (som jeg allerede har fult av og vel så det) og ikke minst regndekken og annet dill som hun strengt talt ikke egentlig trenger -.- Forøvrig kjøpt 3 halsbånd også, bare fordi de var så søte.... kjempe logisk.

Endelig! Da er denne lille frøkena hjmme ^^ Hun har fått navnet Cyan

Whippeten kan dra ganske langt han og har vært borte i over lengre tid. Det er risken man tar av å ferdes i natur med rovdyr. Jeg skjønner at man ikke ønsker å slippe jakthundene sine i ulveområder, men da får man bruke båndhund, la være eller jakte med hund andre steder. Mener jeg.

Åh, det blir lenge og vente til september altså, og følelsesmessig er det en berg og dalbane som veksler mellom å virkelig glede meg og skikkelig angst for at det bare blir enda en som enten er syk eller har mentale utfordringer Alle tispene(8 stk) tror jeg er en favoritt på hver sin måte, sånn rent tatt ut fra bilder da siden de er så små enda uansett, men pene, liker utstrålingen, blikket, holdningen osv så det blir gøy å se hvem og hva det blir og hvordan de utvikler seg, først og fremst mentalt En av tispene, så vidt passert en mnd nå Bra jeg har glemt/fortrengt hvor forferdelige valpemonstre de kan være samme hvor søte de er En annen Og en til Og enda en Noen er kraftige, andre litt lettere bygd, noen er litt "lengre" og noen er mer kompakte/kvadratiske, men alle veldig pene og korrekte i grunn. Normalvariasjoner vil jeg si. Fine farger /tegninger med godt pigment på samtlige, fine uttrykk og så langt ihvertfall så tegner de veldig bra mentalt også, men det er jo veldig tidlig å si noe særlig der enda. Totalt 13 aktive, friske, livlige, utforskende, trygge og frempå små valper

Vært på besøk i barnehagen hvor jentene starter i august idag. Syklet for første gang, elsykkel med sykkelvogn. Gikk ganske greit, men måtte stoppe noen ganger pga krangling Gikk veldig greit i barnehagen da. Tror de vil få det fint der til høsten.

Norge har 146 000 aktive jegere (men mange flere registrerte jegere). Og det er blant dem du finner de sterkeste røstene. De sauebøndene jeg kjenner til (det er noen) er stort sett litt mer balansert i sitt syn. Unntak finnes, særlig de som har andre interesser i tillegg (salg av jaktrettigheter, egen jakt). Skal vi snakke om hunder som skades på jakt, står ulven for en brøkdel. Svenske Agria har en statistikk på det. Mange skades av andre ting, men det er det ingen som roper så høyt om (spark fra elg, drukning, påkjørsel, ramle utfor stup, etc). de hundene som blir revet av ulv har nok ingen trivelig avslutning på livet, da, men det har nok ikke de som blir alvorlig skadet og dør av skadene heller (men det er visst en risiko en er villig til å ta). Det er veldig trist at noen er så redd for ulv at de føler de må kjøre barna på skolen. Andre steder er det trafikken folk er redd for, og kjører barna. Poenget er at frykt må en jo ta hensyn til, men den reelle faren kan man kanskje se litt på. Personlig er jeg mer redd elg, og storfe på beite (har hatt mine erfaringer mht til det, både til fots og med spann). Denne diskusjonen er lite fruktbar- du (og flere andre) som jeger har steile meninger, og jeg også. jeg som ikke er jeger - og som egentlig befinner meg litt i midten av hele diskusjonen, blir såpass provosert at jeg omtrent føler jeg får hele jegerstanden i halsen og fremstår som mer forskjøvet mot "for" enn jeg egentlig er. Det er jeg ikke alene om, har jeg lest. Heldigvis kjenner jeg jo flere andre jegere også, som retter på inntrykket mitt (som nevnt før, jeg vurderte jegerprøven og har deltatt på jakt (med og uten hund) - vi kom hjem med både hare og rype, og også tomhendt. Artige opplevelser, og også en del av forvaltning). Jeg er ikke av dem som mener ulvebestanden ikke skal forvaltes- men hvordan og hvorfor det skal gjøres kan diskuteres, og nå har jeg egentlig sagt mitt.

På tirsdag får vi endelig dra hjem etter 8 uker på sykehus

Hei Sonen! Lille prinsen her i huset meldte sin ankomst 5.6, så han har allerede rukket å bli 16 dager gammel. Han var ikke av de største gutta i klassen, med sine 2955g fordelt på 48 cm, men helt perfekt! Nå etter litt over to uker har han fått deilige bollekinn, og er bare verdens deiligste lille varme klump. Men, hvordan man klarer å gjøre stort i huset med en nyfødt, det fatter jeg ikke Han sover jo konstant så lenge jeg bærer han, men jeg klarer altså ikke for mitt bare å liv å gjøre stort nytte for meg med bare en hånd. Henge opp klesvasken tar jo 15 minutter ekstra, bare fordi jeg står der med èn hånd istedenfor to! Nå skal det sies at vi har fått ett lekkert bæresjal, som nok kommer til å løse dette problemet, men jeg klarer enn så lenge ikke å knyte/bære han komfortabelt alene, så jeg tør ikke bruke det enda. Jeg har sett at det finnes sånne bæretreff i nærheten, så tenkte å komme meg på deres neste treff, så jeg kanskje blir litt trygget i bruken. Håpløst tilfelle av grønn mamma, altså! Jaja, så lenge alt man har å klage på er at man ikke får gjort husarbeid fort nok så er vel tingenes tilstand ganske bra skulle man tro

Jeg blir alltid deprimert når folk henger seg opp i husrenheten når de får valp... det er jo det minst viktige i den første tiden! Man bare regner med å være godvenn med vaskebøtta en stund, valpen blir husren når den er fysisk moden - og det varierer jo veldig når de er det - noen er husrene tidlig og andre tar det lengre tid med. Jeg har aldri giddet gå ut med valper om natten, blir det dam og sjokoladepudding om morgenen, so be it, nattesøvn er mye viktigere synes jeg (samt at valpen bør jo ikke få som vane at om natten da har vi pause fra sovingen så vi kan ha litt natte -raj-raj). Våre valper har blitt fort renslige om natten - men så får de alltid sove sammen med oss i seng (eller på madrass sammen med en av oss når de er så små at man er redd de skal falle ut av sengen). Og en sovende valp, lager ikke tiss. Og en valp som får sove inntil og være trygg den første tiden, den sover dypt og lenge den. Så klart at det var litt bråhast å komme seg ut om morgenen, og natten var gjerne slutt ved 6-7 tiden, men ulvetimen fikk man sove ihvertfall! Det viktigste man gjør, er å lære valpen hvor morsom man er, hvor lønnsomt det er å komme til sitt menneske, at da vanker det godteri/lek/juleaften&bursdag. Man legger grunnlaget for sitt fremtidige forhold simpelthen. Det er det viktigste av alt! Så er noen valper mer selvstendige og uavhengige enn andre med stor utfartstrang så man er henvist til langline de første par årene liksom - men det rokker allikevel ikke ved at man er en person som hunden veldig gjerne kommer til når man roper på den (såfremt man ikke har viktigere ting fore hvilket unghunder ofte kan ha - men når de roer seg og blir mer voksne så huskes det veldig godt dette grunnleggende forholdet). Jepp, har også en gang i tidenes morgen blitt anbefalt å gå og gjemme seg hvis valpen ikke er opmerksom nok for da blir den engstelig - og til det kan jeg bare si My ass! Var en superfin måte å miste bort valpen på.. (var tilfeldigvis en labrador det også.. han hadde det helt greit alene i den store verden han! ). Men også det er veldig forskjellig fra valp til valp og rase til rase hvor føreravhengige og oppmerksomme de er. Og man belønner med det valpen liker - ikke hva man synes valpen skal like (feks kos er ikke verdens beste belønning generelt.. senere kan det bli en belønning for noen hunder, men i førsten bruker man lek&godbit sammen med ros. Etterhvert kan man "delbelønne" med ros for rosen assosieres med noe positivt uten å være direkte positivt i seg selv). En viktig ting til, er å lære valpen å bli håndtert og få klippet klør uten vill-vest, bli undersøkt etc Lære den å ha på bånd, sele, dekken, potesokker. Valpen må få oppleve verden og lære at du beskytter den skulle det bli noe problemer som skremmer vannet av den. Så man lar den ikke leke med alle hunder, man går inn og stopper leken ser man at valpen synes det blir for mye. Og uteliv/mosjon - det tar man på valpens premisser. Min lille Shy feks var med på skiturer fra hun var 10 uker. Vi kjøpte pulk som hun skulle kunne sitte i skulle hun bli sliten - men aldri i verden at hun ville sitte i pulk! Av og til kom hun og satte seg på skiene ens, og da tok man en pause før man gikk videre. Mengden er helt avhengig av valpen! Valpebiting: mange tips her men primær-rådet mitt - ikke lag noe vesen av det (krever mye selvdisiplin når nålene klappes sammen rundt ens følsomme nese feks) for da kan det fort bli en vedvarende greie. Valpebitingen slutter når de har fått voksentennene sine (fine runde tenner som ikke er så vonde å bli bitt av). Og utover det, gjør som @Mari - kose seg med valpen! (Selv har jeg stortsett syntes at valpetiden var helt grusomt.. av alle hunder jeg har hatt, er det bare en jeg virkelig koste meg med, de andre har bare vært å holde ut til de ble eldre - for den voksne hunden i enden av valpetiden er vel verdt all verdens kjas!)

Hallo! Her ser det jo ut til at det går pent og pyntelig for seg Etter noen måneder nedkjøling, så gir jeg hundesonen en ny sjanse. Har tatt meg i å savne å ha muligheten til å stille hundefaglige spørsmål ved flere anledninger. Strategien ellers er å holde seg unna alle tråder som lukter trøbbel. Brukte alt for mye energi på å irritere vettet av meg Kan vel hende jeg irriterte vettet av andre også, riktignok Jaja. Har forsøkt å sende melding til administrasjonen flere ganger som ikke innlogget, hvor jeg ba om reaktivering av den gamle kontoen. Fikk aldri noe svar, så mistenker at systemet ikke er helt korrekt satt opp. Får håpe denne strategien virker bedre og at gammel og ny konto automagisk blir slått sammen! God natt til alle tillien

Herregud som tiden flyr med valp i hus ? Luna er nå 6 mnd gammel,og en skikkelig bedagelig valp. Vært husren fra dagen hun kom, aldri bitt eller ødelagt noe og klarer seg fint alene hjemme. Øver enda på å gå fint i bånd,og jeg ser bedring for hver dag omtrent. Men hun er jo som tibber flest,kommer jeg ikke i dag så kanskje jeg kommer i morgen ? herlig denne valpetiden ?

Hun har fått navn! Presenterer prinsesse Poppy, bare 6 dager igjen nå!

Pga avbestilling er det to ledige hannvalper etter Damir og Blondie. Irema Curto linjer, flott gemytt og alle har veldig lovende eksteriør. Født 11/5-2018, ta kontakt for mer informasjon

Er det "fri oppdragelse" du leser når det som står er "ekstrem kjønnsdrift"? Uavhengig av oppdragelse så er det slitsomt nok å måtte styre med. Det at hunden vil jokke og tisse på alt er slitsomt, selv om den ikke nødvendigvis får lov til det. Og når det gjelder hormonproblemer så tror jeg labrador topper lista blant de jeg kjenner ihvertfall. Samme grunn til at jeg vegrer meg for rasen.

Du er en smule i overkant positiv, om jeg skal si det slik.. 'Elsker alt og alle'..veeel..det anser jeg ikke som rasetypisk, en noe mer laidback holdning og liten interesse for fremmede anser jeg som ønskelig. Dette er IKKE og skal ikke være en rase som ukritisk hiver seg på alle. 'Fantastisk gemytt'...Tja..tja..de hadde engang fantastisk gemytt, mye søppel nåtildags pga av ukritisk avl og veldig økning i registreringstall ( dessverre..! ) Tror rett og slett mange som møter/har whippet nå,ikke vet hvor bra en bra whippet kan være. Når jeg leser diverse beskrivelser fra whippeteiere nå, så er det direkte trist å se hvordan rasen har gått ad undas gemyttmessig. Mye av det jeg leser er IKKE ok på en god whippet. Ikke vaktinstinkt? Nei, det burde ikke være det men igjen, gneldrewhippets er dessverre ikke ukjent lengre.. 'Litt jaktinstinkt'?? Eh..du får hunder med moderat jaktinstinkt og du får de med full pott..'Litt' jaktinstinkt er langt fra en korrekt beskrivelse..! Røyter ikke mye?? Sweet..når det røytes , så merkes det! Og siden hårene er korte og stive, eter de seg inn i alt. Forøvrig er ikke tisper på 50 og mer, ikke noe særsyn , for ikke å snakke om schvære hannhunder, det har hendt at jeg har sett på bilder og vært usikker på hva slags rase det var., Helsebiten kan man også diskutere men klart, sett i forhold til mange andre raser der man må nærmest forvente sykdom, så er de friskere, sånn sett ( enn så lenge..med den vettløse avlingen som foregår nå, så endrer det seg nok) Separasjonsangst er ikke et helt ukjent fenomen lenger og forbausende mange whippets er til omplassering, på diverse nettsteder. Sikkert fordi de er så 'enkle og uproblematiske'.. Pelsen, eller rettere sagt tynn pels er et problem, som jeg ser det. De fryser når det blåser, regner og på vinteren. Nå kommer det garantert noen og sier , 'neida, ligger i telt med sine whippets i 20 minus! ' Ja..godt mulig det men det betyr ikke at den gjengse whippet trives under slike forhold. De ER varmekjære og vil gjerne ligge un der teppet, også i stua. Slik overpositiv og ukorrekt anbefaling/ raseinfo gagner ikke rasen i det hele tatt. Om noe så trenges det adskillig! færre kull pr. år, ikke flere!

Da har det tikket inn 2 karakterer til. Det ble C på begge. Den ene var ekstrafaget mitt som jeg ikke skjønte en dritt av dagen før eksamen. Jeg klarte visst å karre meg til en C der og det var målet mitt der. Veldig fornøyd med den ? Den andre var eksamen hvor vi fikk en skikkelig dritt beregningsoppgave som jeg nok mistet masse poeng på. Men i det faget fikk vi også B på en prosjektoppgave, så jeg var en smule misfornøyd med C. Så jeg har spurt om grunnlag på den eksamen. 2 karakterer igjen å vente på! ?

Labrador er ikke aktuelt pga størrelse og at jeg per dags dato ikke har møtt noen hanner uten ekstrem kjønnsdrift samt det endel sykdom. Vannhunder har jeg titta på litt nå, men velger da heller puddel da det for meg er mer kjent farvann. Løwchen har jeg ikke tenkt på enda jeg kjenner en oppdretter av de. Kule små hunder. Får ta den med på lista som er langt som et vondt år Toller, kortis, lundehund og andre "flaskehals" raser blir også uaktuelt. At rasehunder har sykdommer med i pakka er jeg klar over, men greit om den kan få leve en god del år før vi blir stamkunde på dyreklinikken igjen.

med null respekt for dyr...så lenge bikkja får jaga no fugl så er alle midler tillatt og ingen hensyn tas?? Bra de faktiskt SØKTE om å få sette ut fugl i år da, og at det settes en frist for når de skal settes ut. Har de rydda opp i dette også? Eller synes de fleste det er greit å trene sånn? https://www.nrk.no/vestfold/varsler-om-ulovlig-hundetrening-pa-innestengte-fugler-1.14022862

En liten pose kjøttboller på 560g koster rundt 40-50kr og en pose på 2,5kg koster rundt 160kr

Jeg plasserer vingen noen meter lenger bak, for å få fart inn i øvelsen. For jeg sender fra toppen av stillestående 2 meter planke til den jobben du gjør nå ? Litt annen måte å jobbe på bare. Men ingenting i veien å sette vingen hvor som helst for å hjelp deg å sende henne dit du vil, så slipper du å sende henne rundt deg selv ? Ok, lurt ? Du som trener med target kan jo gjøre en del svingarbeid helt fra bakken av også ? Men jeg anbefaler faktisk å starte med skarpe svinger i stedet for svake! Man skulle kanskje ikke tro det først, men det er stort sett mye lettere for dem. Da får de en dypere forståelse for hvor de egentlig skal svinge ? Jeg bruker ven og høy for svake svinger, og left og right for skarpe (mer enn 90 grader). I tillegg har jeg fram, rundt og kom. Sistnevnte er den eneste som ikke har en fast retning.

den tispa jeg skulle ha valper på fikk ikke løpetid når hun skulle, og nå er det for sent for i år (det er en av lederhundene mine og jeg trenger henne til vinteren).

"han er tross sin unge alder allerede far til mange flotte avkom" Jah, for det er jo et kvalitetsstempel Start tidlig, bruk dem på så mange tisper som mulig, og når de har nådd maksgrensen for kull her til lands er det bare å selge ham til utlandet. (det blir gjort i stor stil)

Ikke rart det er dyrt å forsikre da, hvis man egentlig bør forvente sykdom. Det jeg gjerne skulle visst er om forekomst av ymse sykdom (annet enn de tingene man registrerer, som HD, AD, øyelysinger etc.) har økt de siste... 20-30 år ifht hvordan det er i dag. Jeg personlig tror ikke bare små genpooler er grunnen til høy sykdomsforekomst i mange raser, men det er jo ikke noe jeg kan påstå er sannheten. Tror bare det at det er marked for å selge vanvittige mengder valper bidrar til avl hvor man i enkelte tilfeller er flink til å se forbi en del svakheter hos avlsdyrene. Noen er nok der at de hjelper til med å mette markedet mer enn at de prøver å fremme rasen. Det finnes da absolutt raser med mindre forekomst av sykdommer enn andre, så jeg skjønner godt at man vil lete etter en av disse, og særlig om man har opplevd sykdom og tap av ung hund pga dette.

Jeg har skaffet skjerm nå, men vil nok ikke la han ha den på i timesvis hjemme alene for den er av plastikk og kan lett ødelegges slik at han kutter seg opp på den o.l.. Den vil foreløpig bli brukt når han er med i bilen og jeg ikke får stoppet han. Time til veterinær er bestilt da jeg la merke til at han akte seg på rumpa i går for andre gang denne uka. Jeg tror ikke det er så enkelt at det bare er det som er problemet dog. Han har jo hatt tendenser siden jeg fikk han. Håper allikevel det kan være en trigger og at det blir lettere å jobbe med etterpå. Han kan ikke holde på sånn og jeg kommer til å kjøre naziregime på ro innendørs fremover.

Det er ikke så lett å ta bilder av han her Maui har klippet seg så nå er pelsen jevn over hele og snuteklippingen går bedre og bedre med god hjelp av leverpostei. Han synes ikke det er skummelt, det er bare så fryktelig kjedelig å stå stille Han er helt vidunderlig søt og kosete og god Og såklart elsker han enhjørninger ?

Mentalitet og helse er helt avgjørende for om en hund er til glede eller ei. For meg er hundene både familiemedlemmer, en hobby og de utfører en jobb på jakt. De gir meg mye glede, og det er derfor jeg har hund; fordi de er en berikelse, ikke belastning. Når hunden begynner å begrense livet mitt i stor grad er det ingen glede lenger. Jeg har ikke urimelige krav til en hund, med utgangspunkt i tidligere hunder kan jeg visst fint leve med en god del mangler i både lynne, helse og egenskaper. Det jeg ikke kommer til å finne meg i å leve med igjen, er en hund med dårlig mentalitet. Jeg har brukt 7 år på å trene og å tilrettelegge for en slik hund. Livet er for kort og jeg ønsker å bruke tiden min på mer kontruktive ting. Å være hundeeier byr på både opp- og nedturer, de fleste har vel et realistisk bilde på det? Jeg tror ikke noen tror at hundehold er plankekjøring. Man må legge ned arbeid i å få hunden slik man vil, akseptere at noen ting aldri vil bli som man vil og takle alle de ulike utfordringer som kommer ens vei. Spørsmålet er hva som er innenfor normalen av utfordringer, og når det begynner å gå på store mangler hos hunden? Vi har alle ulike forutsetninger for å håndtere ulike problemer. En barnefamilie har andre forutsetninger enn en enslig person, en person med erfaring fra tidligere adferdsproblemer har andre forutsetninger enn en person som aldri har hatt hund eller kun har måtte håndtert normale greier. Det en person kan leve med av diverse greier, er svært vanskelig for en annen. Uansett, når hundeholdet begynner å bli til mer fortvilelse/belastning enn til glede, da er det på tide å si stopp. Kommer man til det punktet er det bedre for både hund og eier at man skiller lag. Hunden kan få det bedre i en ny familie, eller på de evige jaktmarker hvis den har store helse- eller adferdsproblemer. Man skal ikke være så selvoppofrende at det å ha en hund blir selvdestruktivt, det må være tillatt å sette egne grenser. Heldigvis har vi kommet så langt i dag at det er blitt et mye større fokus på at mentalitet og adferd er arvelig. Det er ikke så mange år siden den gjengse oppfatningen i diverse hundemiljø var at ”man fikk den hunden man fortjente”. Jeg omgir meg tydeligvis ikke med slike personer som det indirekte siktes til i et par poster her. De som har hatt store problemer med sine hunder har ikke tatt lett på avgjørelsen om å avlive eller omplassere dem, de brukte mange år på å komme dit. Årsaken var ikke at hundene ikke (bare) var til glede for sine eiere, men at de måtte snu opp ned på livet sitt for å tilrettelegge for en hund som ikke fungerte andre steder enn innenfor husets fire vegger.

Jeg fórer med det på valpen nå. Kjøpte en 14 kg sekk med provit storfe som er i terninger. Det var en pose oppi posen med vitaminer som skal drysses over fóret. Jeg blander det med litt vann eller kokte moste grønnsaker. Tar fóret direkte fra fryseren oppi skåla og gir det enten fryst eller lar det tine litt før han får det. Han liker det veldig godt, men det er så som så med vitaminene som blir blandet ut i vann, så jeg tror jeg må finne en annen løsning på det. Kanskje blande det med litt leverpostei eller noe så han spiser det sammen med maten. Han får i tillegg litt svinekjøtt, kylling og fisk sånn at han skal få flere enn én proteinkilde. Synes det er veldig praktisk med at det er fryst i terninger, fremfor v&h som må tines i pølsen og som blir veldig klissete.

Første to dager i jobb som radiograf overstått. Er ekstremt sliten! Kjekt å jobbe, men samtidig føler jeg at jeg ikke har kontroll på ting. Ikke så rart etter bare to dager, kanskje, men tror jeg skal være alene på lab allerede torsdag! Satser på jeg blir mer trygg på meg selv etterhvert

Veldig ofte går man litt i fella og tror valpene må slites ut fysisk for å bli fornøyd, også er egentlig sakens kjerne at de må lære seg å finne "avknappen" (med hjelp til å begynne med, som dere gjør nå med timeout i valpebingen, gi henne en kong med noe godt mens du stryker henne rolig osv.) i tillegg til at de fleste raser trenger mental stimuli i høyere grad enn mange tror. Mange tenker at så lenge man hiver ball eller har mange pipeleker/hundeleker fremme så er valpen fornøyd. Ofte er det motsatt. Mye leker og stimuli=overstimulering da valpen ikke selv har lært å finne ro. Når jeg har valper/unghunder på kurs eller egne valper/unghunder så er mye av planen min å "gjøre veldig lite" i den forstand at jeg lar valpen utforske og undersøke omgivelsene, gjerne leke med en leke som ligger fremme, kose på gulvet, bli strøket på ryggen forsiktig når den spiser på kong med noe i (da lærer den også at det jeg har gitt den skal jeg ikke ta tilbake, med mindre jeg bytter med noe) byttelek er også noe jeg gjør en del av. Så fokuserer jeg på flere runder med rotrening hver dag, enten at hunden ligger inntil meg og får beskjed om å ligge rolig til annen beskjed er gitt, time out i valpegrind eller lignende. Utover dette har jeg alltid noen korte økter med mental trening av valpen, det vil si innlæring av klikker i første omgang, deretter forskjellig target trening og etterhvert mer systematisk trening med shaping,baklengskjeding osv osv (da er vi litt frem i tid) Jeg har gjerne en gang eller to hver dag med litt klikker trening (2-3 min pr.økt er nok når de er så små) i tillegg tar jeg gjerne en av porsjonene med mat og hiver ut i gresset eller gjemmer det inne under diverse ting så hunden faktisk må lete. for eksempel under forskjellige kluter eller annet. det rent fysiske for en valp består i all hovedsak av å oppdage verden. Ta den med ut i hagen og la den snuse,lukte,leke og finne ting. Kjør til en skog og la den gjøre det samme. Sett deg ned og ta med deg en stor kopp kaffe. la valpen være i sele og langline og styre rundt som den vil selv Det er også smart å ta de med i ulike miljøer, ikke for den direkte fysiske treningen sin del men for at de skal oppleve verden som en trygg arena selv om det betyr brygger,båter,buss,bil osv. Nå skriver jeg avhandlinger her. Dette er absolutt ting som opptar meg i stor grad, da ender det opp med at jeg ikke helt klarer å stoppe og skrive

Jeg slutta å røyke før jul. Når vi var på ferie nå så sprakk jeg så det sang etter...følte meg passe teit og viljestyrke er tydeligvis noe jeg ikke eier. Så i dag måtte jeg ut å kjøpe askebeger, men på ferden ramla det plutselig et par sko oppi posen min (jeg har 3 svarte sekker med sko i boden). Jeg tørde nesten ikke å gå hjem etterpå i frykt for at samboer skulle oppdage at jeg hadde kjøpt enda mer sko. Nå er de plassert pent og pyntelig i skoskapet, så kanskje han ikke merker det

Hvor kjapt kjøper man et hus? Joa, man går på visning en ettermiddag og mindre enn ett døgn senere er man plutselig HUS-EIER!!! Jeg døøøøør på meg... Dette gikk bråfort altså...

Jeg fant min hjerterase på 2. forsøk. Den første hunden min ble kjøpt sammen med familien da jeg bodde hjemme (golden), men da jeg flyttet ut tok det ikke lange tiden før jeg turte å satse på min daværende drømmerase. Det ble full klaff, og om en uke henter jeg mitt eksemplar nr. 4 av rasen (malamute). Jeg var inne på tanken nå om å kjøpe meg en annen polarhund, men det klarte jeg rett og slett ikke da jeg fikk tilbud om en valp av rett kombinasjon. Er usikker på om jeg klarer skifte ut malamuten i fremtiden om jeg har samme ønskene som i dag. Vi tok inn en annen rase for litt over et år siden (shiba). Jeg var spent på om jeg ville engasjere meg like mye for den rasen, men nei. Det gjør jeg rett og slett ikke. Jeg digger de, men de er ikke drømmehundene for meg. Super "tilleggshund" da riktignok. Vi digger shibaen vår, og kunne ikke fått en bedre "maskot" i tillegg til malamutene. Jeg kan likevel ikke tenke meg å gå for å bare ha shiba.

Jeg fikk meg ny hjerterase, jeg. Men mer enn noe så fikk jeg hjertehunden, eller hva jeg skal kalle det. Once in a lifetime-hunden. Så jeg er ikke 100% prosent sikker på at det blir samme rase neste gang. Kanskje jeg må forsøke noe annet først. Men det blir definitivt flere på et eller annet tidspunkt.

Min hjerterase er whippeten! Valgte ikke whippet ved forrige anskaffelse, av flere grunner, men det blir garantert whippet igjen. Når det passer. Èn gang, alltid, osv.. Dette hjalp deg sikkert ingenting

Jeg må bytte ut hjerterasen nå når min gamle dør, grunnet min egen allergi. Har brukt et par år på å venne meg til tanken på en krøllehund, men nå kjenner jeg at jeg gleder meg! Tror det viktigste er å ikke sammenligne ny og gammel hund for mye, uansett om det er samme eller ny rase.

Jeg har min hjerterase nå og kunne kun tenkt meg rasen videre. Men det ser ut som at hvis det blir mer hund i fremtiden må jeg velge annerledes pga sambers allergi. Så da må jeg gå bort ifra hjerterasen. Men jeg er sikker på at jeg kommer til å bli glad i den hunden også Bedre enn å ikke ha hund, uansett.

Det finner jeg og ut snart (håper jeg). Riesen er jo hjerterasen over alle raser, men pga livsituasjon og sånt så føler jeg ikke at det passer inn, så går for en annen favoritt (collie), og ser ikke på det som "nedgradering" på noe vis, er ikke å ta til takke med noe "dårligere" om dere skjønner, det er bare litt mer passende for oss nå og en rase jeg er veldig glad i. (Og har hatt før.) Da vi fikk, og bestemte oss for å beholde, Hottie så ble det på "bekostning" av valp, og jeg angret ikke på det - i gode perioder så kjente jeg på at jeg ønsket meg en hund å trene som nr 3, men ville ikke bytte bort H for alt i verden. Nå har jeg sagt nei til saluki igjen som nr 3 fordi nå skal jeg ha noe mer førerorientert, men jeg ønsker ikke skarpheten og tyngden som kan være i riesen. Pluss pelsstellet. Så litt kompromiss blir det, ikke følge hjertet blindt, men følge både fornuft og hjerte. Men jeg drømmer fremdeles om en ny riesen etterhvert... om 20 år eller no.

spent på det selv. Har et par raser til jeg gjerne skulle hatt, iallefall noen jeg føler jeg vil teste. Men jeg vil helst ha de som hund nr to/i tillegg til, ikke istedenfor. Selv om bølla forhåpentligvis henger med lenge enda så blir hun ji ikke det jeg ønsket /ville å sånn sett skulle jeg hatt en til hollender, på sikt. Men av praktiske årsake og fordi det hadde vært greit med en pause fra hollenderproblemer så vurderer jeg ånkjøpe collie istedet, neste gang. Men vi får se ? jeg tror jeg kommer til å trives med rasen, men jeg tror ikke den vil vøre en fullgod erstatter for hollender.

Da vil jeg bare si TAKK til alle som har kommentert med både raser og tips ift hva jeg burde tenke på - for det var enkelte ting som ikke hadde falt meg inn... trommevirvel ..... neste hund blir 99% garantert en collie. Desto mer jeg tenker og vrir på det jo mer sikker blir jeg ?

Vel, Aussie er jo rasen i hjertet Men en Aussie krever også sitt. Da vi skulle ha hund nr 2 falt valget på kortis. Fortsatt krutt, men ikke i aussiesjiktet. Det fungerte jo, ble veldig glade i Yoshi og vi ble engasjert i miljøet og innad rasen. Nå har Yoshi snart vært død i 1 år. Og mannen vil ikke ha kortis igjen. Selv vet jeg om et par ærlige og gode oppdrettere, men det blir med drømmen. Helsa og det generelle miljøet rundt rasen er big no-no for meg nå. Orker bare ikke mer uærlighet, drama og utskjelling på privaten... Helst vil jeg ha Aussie igjen. Men fornuften i meg sier at hverdagen ikke vil gå opp for hunden. Den vil ikke få nok aktivitet med det livet vi lever nå. Så Aussie må det bli når barna er større og mor har med tid til hund. Neste hund blir antakeligvis av en mindre modell reint fysisk og ikke et fullt så aktivitets nivå som Aussien kan ha. Men hva slags ?... Får lage rase valg tråd

Er litt der jeg også, selv om ny hund er i fremtiden og langt unna. Det er fortsatt tibetansk terrier jeg vil ha, men det er sannsynlig at jeg må velge noe som er litt mer selvstendig og trives bedre som alenehund.

Jeg er i samme situasjon, vingler daglig. Rasjonelt sett vet at jeg hadde trivdes og blitt veldig fornøyd med et godt eksemplar av alternativrasen, men så ser jeg Blade eller en annen presa og hjertet sier at at næææh, det går ikke an å ha noe annet vel . Samtidig, det er jo ikke over og ut for presaen selv om det kommer en annen rase i hus. Jeg har landet på et solid "vi får se" og tenker at det var skikkelig hjelpsomt

Jeg har hatt flere hunder av min favorittrase, men det var en rase med store helseutfordringer og etter råd fra dyrlege fant jeg meg en ny rase. Da jeg skulle finne ny rase hadde jeg friskt i minne hvor tungt det var å bære hunden opp alle trappene etter en operasjon, så størrelse og vekt ble viktig. Jeg trodde ikke at en ny rase ville føles like perfekt som drømmerasen, men da tok jeg feil. Jeg er superfornøyd, og veldig tilfreds med nye rasen. Men når det er sagt, så er det forskjeller innen alle raser, så selv om rase er viktig er individet enda viktigere, tror jeg. Nå har jeg den perfekte hunden: litt sær og rar, akkurat som meg;)

@Kristin_nord min opofstninger er nok at folk langt oftere sliter med adferd, væremåte og/eller generell grensesetting å at hundeholde sånn sett blir krevende. Selv om hunden ikke nødvendigvis mangler aktivitet. Jrg skjønner at ikke alle raser er for alle, av forskjellige årsaker, men jeg tror nok aktivitetsnivået ditt, om jeg oppfatter deg rett, er helt innafor for de fleste. Hva du orker og ønsker av egenskaper og trekk burde vektlegges langt mer enn hvor krevende man regner rasen ifht aktivitet ? Vet ikke på hvilken måte du tenker at berner og rottis er lik, men jeg ser ikke helt den koblingen.

Enig med over her. Eurasier er ikke det jeg først og fremst tenker på når jeg leser din beskrivelse av hva du ønsker deg. Kan absolutt være fine hunder, men selvstendige, egenrådige osv. Vær og vind tåler de da Ifht forslag spørs det jo veldig hvilken type du ønsker da. Men jeg tenker collie, kanskje langhår først og fremst pga pels. Beardedcollie, om man orker pelsen, noen av de store, om man liker det, nuffe, st bernard, berner feks, flere kjekke spanieler i div str, puddel(selv om de kanskje må kles på litt, mulig et par andre av forslagene her og), golden retriever, og sikkert mange flere. Dog må jeg spørre, har du tenkt igjennom feks konsekvensen av å potensielt ha en hund med dårlig lek feks? Og som i tillegg ikke nødvendigvis er spesielt selvgående? Det kan kreve langt mer av deg på dårlige dager, for det at en hund er ganske laidback/lav intensitet betyr ikke nødvendigvis at de bare vil ligge på sofaen(sånn bare for å få frem et poeng), og der man da kanskje kunne gått ut i hagen/på et jorde/egnet område etc og slengt litt ball eller noe har man kanskje ikke noe alternativ til en hund med mindre interesse for slikt og som i tillegg er sparsom og liksom ikke akkurat brenner opp kruttet i starten av turen heller ? som kronisk dårlig så er det noe av det slitsomste jeg har levd med iallefall. Nå mener jeg altså ikke at du nødvendigvis skal gå opp i aktivitetsbehov, mwn det kan være greit å tenke igjennom behovet ifht lek osv og evt velge rase(r) som har litt lek og samarbeidsegenskaper kontra veldig rolige, egenrådige og selvstendige med dårlig lek osv.

Vi skal hente denne lille skjønne jenta i midten av juni Jeg GLEDER meg, spennende med ny rase