Leaderboard

Vinker innom bare for å vise dere at denne har blitt riktig så pen

Ceres (Hundhusets Ceres) ble født 21.04.18 og er en livlig og rampete Lagotto Romagnolo Hun kommer fra Hundhusets kennel fra Kimstad i Sverige, og kom hjem til oss i Oslo 16.06.18. Hun var litt mindre i størrelsen sammenlignet med de andre valpene i kullet, og etter den første dagen hjemme har hun vekslet på å være utforskende, rampete, rolig og trøtt. Ceres blir først og fremst vårt familiemedlem, turpartner og lekekamerat, men vurderer også å prøve meg på diverse aktivitet som lydighet, agility eller kantarellsøk etter hvert. Dette er vår første hund, så vi har lite erfaring fra før på disse områdene - men håper vi kan lære mye nytt!

Det er noe fantastisk vakkert med å se en god jakthund eller brukshund i arbeid. Det er så tydelig at for dem er det selve meningen med livet, de vet at de ble skapt til å gjøre dette. Å ta fra en hund den gleden den har av å utføre det arbeidet den er avlet til, er utenkelig for meg. Du kan bruke en spaniel til lydighet eller en setter til trekk, men se dem oppe på fjellet eller i skogen med fugl i nesa, og det er ingen tvil om hva disse hundene er ment til. Jeg skjønner ikke hva man skal med jakthunder om man ikke skal bruke dem til jakt. Med slike hunder får man instinkter som er til besvær i et vanlig hundehold. Å aldri kunne slippe hunden løs og hele tiden sørge for at den ikke har mulighet for å stikke av er noe man godtar fordi man skal jakte med hunden. Det er mye enklere med en hund som ikke stikker langt til skogs ved første mulighet eller som man må vokte rundt alle andre dyr. De fleste er selvstendige hunder med lite ønske om å samarbeide med fører. Når de gjør det er det fordi de har lært at fører er veien til det de vil mest i hele verden. Jakter man ikke med hunden får man raskt en hund ute av kontroll, de opplever eier som et hinder til å gjøre det de aller helst vil, og å jakte vil de gjøre ved første mulighet uansett fordi den driften er mye større enn å gjøre eier til lags. Så TS, finn heller en annen spisshundrase som passer bedre som selskapshund eller let etter en elghund med manglende jaktegenskaper.

Ser den altså. Samtidig så synes jeg det er litt rart at jakt som foregår bare noen måneder i året skal være så viktig for en hund at man ikke kan ha den i hus om man gjør noe annet disse månedene.

Moxie er vårt nyeste tilskudd i familien. Hun bor sammen med meg og gubbeluren, noen Dansk Svenske Gårdshunder og Hvit Dvergshnauzer. Moxie er ei vakker lita jente og planen er at hun skal bli med på utstillinger etterhvert. Til daglig skal vi drive med Smeller, Nosework, Rallylydighet og annet gøy!

Velkommen inn i dagboken til Smula! Den som trykker på tastene er 30 år og har i mange år hatt brukshund, drevet aktivt med spor,lydighet, kløv og trekk. Savnet etter en Papillon ble etterhvert stort da jeg er født og oppvokst med papillon, og vi begynte å se på mulighetene for at denne miniatyren kunne bli en del av livet igjen. Min mann har ingen kjennskap til rasen, og var med det første usikker. Etterhvert har jeg fått han med på det hele og vi begynte jakten etter den perfekte familiehunden som også skal kunne være med i sporten. Vi har omsider bestemt oss og valget falt på en søt liten tispe på Østlandet. Hun hentes hjem om to små uker og vi gleder oss veldig! Den eldste jenta vår på 4 år så bilde av henne og sa: " Mamma, det er den søteste valpen jeg har sett, den ser ut som en smule!" Dermed burde vi ikke tenke mer på navnet! Smula it is! Bilder og oppdateringer kommer så snart Smula er i hus!

Nei. De fleste elghunder jeg har vært borti synes "døde" blodspor er det kjedeligste i verden. De vil spore ferskt. Og har hunden først fått erfaring med ferskspor får du den sannsynligvis ikke til å gå blodspor etterpå, i hvert fall ikke i et område med vilt. Jeg har vært på utallige blodsporprøver med elghunder som nuller gang på gang på gang, fordi de heller vil på elgjakt. Skal man ha godkjent ettersøkshund blir man anbefalt å ta blodspordelen først nettopp av den grunn.

Finnes jo andre metoder å trene på som bruker feks utlagt eller kastet ball og slikt ? Ville uansett lagt ut belønning, så hun har er sted å gå. Ellers er det ganske håpløst. Evt lære henne å sikte på et hinder, men det kommer for mine hunder egentlig kanskje langt ut i utdannelsen, så jeg ville ikke gjort det selv. Tenker det brister i forståelsen, jeg. Evt at du går et for stort sprang fra sakte fart og tenking, til full fart og hodestups løping? Det må jo bygges opp veldig stegvis. Har du prøvd å legge nedgangen på bakken og bygge opp bakenden med en krakk/sandsekker eller noe? Og så sende henne på den? Først bare fra "toppen" og så etterhvert fra wrap på vinge som står lenger og lenger unna. Da får hun prøvd seg på øvelsen i fart uten å få hele bommen å løpe seg blind på. Svingtrening erfarer jeg at gjør underverker for forståelsen rett frem. Når de lærer seg å treffe samme kriterie selv i sving, blir det enda klarer for dem hvor kriteriet er selv rett frem. ?

Slenger med en video om vår utvikling fra 2013 til 2017, pluss en video fra siste trening nå i 2018 Det er den første hunden jeg har trent aktivt med i agility, og jeg har lært mye de siste årene. Det viktigste jeg har lært er at agility er verdens beste sport, spør du meg Kjempegøy å se dere andres innlegg også!

På lørdag reiser jeg og @mushitil Sverige for å besøke denne og seks til De er vistnok søte når de sover, ellers er de pirajaer på 5+ kilo

Tusen takk Huset fra utsiden, innsiden trenger bittelitt oppgradering, men er fullt beboelig. Plusset er drøye 1,5 mål som skrangleverkene skal få nyte godt av neste år

Hvor kjapt kjøper man et hus? Joa, man går på visning en ettermiddag og mindre enn ett døgn senere er man plutselig HUS-EIER!!! Jeg døøøøør på meg... Dette gikk bråfort altså...

I dag er Nemi 5 år I fjor var jeg redd hun ikke kom til å fylle 5 pga allergien, men heldigvis ser det(bank i bordet!) ut som medisinen fungerer ganske bra

Helt greit. Han er ikke med på de bratteste turene (da jeg ikke vil han skal løse ut skred over oss, eller over seg selv). Han har null problem med å henge med om det er hard snø, er det mye pudder løper han i sporene. Ikke sjelden han løper forbi heller i skogen osv. Sikkert ikke så bra for de å beinfly nedover. Men han virkelig elsker det, så jeg tenker ikke så mye på slitasjeskader. Han er 5 nå og i knallform. Her er fra en veldig enkel tur vi gikk (førsteturen til ei venninne). Eneste filmen jeg har fra topptur. https://youtu.be/eSXkGs7DqGs

Knallbra utvikling! moro å se! Tror det er den første hunden man lærer aller aller mest av! Bonzo er min første agilityhund og hei hvor mye jeg har prøvd og feilet, og lært! Men såå utrolig moro! Med Nemo, hund nr.2 har det grunnleggende gått en del fortere og bedre, hehe. Men han er en helt annen type enn Bonzo, så lærer utrolig mye av han også! Og ja! Agility er den beste sporten!!

jeg ville nok gått for en vorsteh, spm er vell bare om den går under kategorien "er lett å få kontakt med". Dalmatiner kan jo være et godt alternativ også, og evt flat. Det spørs jo liksom i hvilken grad du tenker at drive er viktig. De aller aller fleste hunder vil jo greie å henge med på slikt, men noen gir jo mer av seg selv enn andre. En bordercollie hadde sikkert både trivdes og vært godt egnet. Da har man jo egentlig det man trenger. En aktiv allroundhund. Eller en schæfer. Litt mer å holde kontroll på ofte, men absolutt egnet. Langhårsbelger (tervueren/groendael), eller collie(korthpret/langhåret)

Alle jakthundraser fungerer som vanlige familiehunder, - det er det de fleste er det meste av tiden. Hunden dør ikke av å ikke få jakte liksom. Men det er mye greiere, både for folk og hund, å ha en hund med ønskede egenskaper og som man slipper å ta så mange forholdsregler med. Ikke minst bidrar man ikke til at det blir et marked for ubrukelige jakthunder. Fuglehunder har mye samarbeid da sett i forhold til andre jaktraser, man styrer dem mye mer enn en band- eller drivende hund. Og så kommer det jo individer innen alle jaktraser som er skikkelig dårlige jakthunder. Greia er at man 1. ikke alltid vet hvilke når de står i valpekassa, og 2. oppdrettere som avler jevnt over dårlige hunder ødelegger for rasen.

Da er vi i gang Jeg startet med å minne henne på targeten igjen. Hun har ikke sett den siden i fjor sommer, men hun husket Deretter tok jeg henne såvidt oppå feltet og belønnet, så kjørte jeg lenger og lenger bak. Hun glemte seg noen ganger når farten gikk opp, men på forsøk nummer 2 konsentrerte hun alltid seg. Jeg er strålende fornøyd med dagens økt Men jeg må nok ha TT enda lenger unna! Har glemt hvor lang unna den pleide å være på trening. Jeg ser hun bremser litt for å "treffe" den.

Jeg har ikke en ren jakthundrase, men blanding som har to jakthund-raser i seg (elghund og setter). Han blir ikke brukt på jakt og fungerer helt utmerket i hverdagen. Han kan gå løs på tur og har forholdsvis kort radius. Han går løs i en hage som ikke er 100% inngjerdet. Jaktinstinktet hans er faktisk ganske dempet og han fungerer kjempebra som "bare" familiehund. Samarbeidsvillig med meg er han også og han gjør det meste for en godbit Nå skal det sies at jeg har jobbet MYE med å få han hverdags-lydig Poenget mitt er at man ikke skal slå alle jakthund raser over en kam. Noen fungerer faktisk som en vanlig familiehund. Det er ikke dermed sagt at TS bør skaffe seg elghund, bare fordi det er en elghund. Da finnes det nok raser som er bedre egnet.

Har 2 fra wippetix og 1 fra utzon. Jeg er mest fornøyd med Utzon, de har generelt fine whippeter syns jeg, og mye mykt gemytt. De jobber også mye med å holde de innenfor høydene, da mange av disse hundene deres konkurrerer i EM og slikt i lure coursing. Jeg legger vekt på gemytt, størrelse, og siden jeg liker de litt spinklere type, så ser jeg der også. Og så for min del som liker å trene og slikt, så vil jeg ha jaktlyst!

Gratulerer med nydelig valp @Paranomia og kondolerer med pusen Har jeg vært til dyrlegen med lille herr Loppe. Fått vaksine og sjekk for utvidet forsikring. Han elsket veterinæren og la seg for å duppe litt på bordet etter vaksinen var satt Han der altså Sånn ellers har han fortsatt de skarpeste og mest aktive pirayatennene jeg kan huske å ha vært borti (kan tenke meg en viss rødpels var minst like ille), så veterinærattesten som skal sendes inn til forsikringsselskapet kom med en liten desj med blod

mange andre raser som passer bedre, og er det "spisshundmentaliteten" du vil ha, finnes det jo mange flotte spisshundraser som passer bedre som rene familiehunder. EVT kan du jo kontakte elghundklubbene for å melde deg som intr i å overta en elghund som ikke er god nok eller har interesse for elgjakt (de finnes de også)

Takk for svar ang. det med rullestol på agility-NM, folkens. Det var forsåvidt på søndag, ikke lørdag, vi var der. Vi var der altså kun på en finale. Har skjedd en del her i det siste, deriblant en ny valp, så har ikke fått sendt noe enda. Men det skal absolutt gjøres. Han er nå ganske så fin, lille pirayaen på 20kg+ og 4 mnd. Han er så trygg på seg selv, en skikkelig herlig valp rett og slett. Vi kunne ikke bedt om en mer fantastisk valp. Fikk en ganske knusende nyhet i dag. Katten vår Amiga ble funnet drept (mest sannsynlig/forhåpentligvis) av et rovdyr. Med buken splittet opp og uten hale. Vi har lett siden påska, så det var godt, men samtidig vanvittig vondt å få et svar. De som fant henne hadde kastet henne i søpla, derfor det tok så lang tid før vi fikk et svar, selv om hun ble funnet allerede to dager etter hun forsvant.

Jeg ville valgt noe annet, finnes en del aggresjons/usikkerhetsproblemer på rasen, mange stikker jo til skogs bare man glepper båndet på tur, selvstendige hunder som vil jakte og ikke minst regner keg med oppdrettere helst selger til folk som vil jakte med dem. En elghund kan for all del være en grei og forholdsvis enkel hund så lenge den er stødig og man er inneforstått med de ulemepene som kan følge med, men ja, hvorfor elghund? Har du sett på de andre spisshundene som finnes som ikke er tiltenkt jakt? Ganske likt gemytt og væremåte på dem bare minus den ekstreme jaktlysta og kanskje litt bedre gemytt og ? buhund feks? Er jo relativt likt i str og utseende, bortsett fra fargen.

Det kommer mer an på individ og deg, hva du foretrekker og er i stand til å håndtere, tipper jeg. Sånn bortsett ifra at hannhundene jevnt over blir større og tyngre å kontrollere rent fysisk OM de skulle bli litt ukontrollerbare. Det jeg tenker gjør den krevende er; vaktinnstinkt, det kan jo slå ut på forskjellig vis, men til forskjell fra en labrador feks som mest sannsynlig løper bort i glede og hilser om den møter noen på tur i skogen(både hunder og mennesker), så kan en rottweiler kanskje heller løpe i mot å bjeffe(skremme) og evt sloss med hunder. Det krever noe annet av deg enn om du eier noe mildere. Det er jo forholdsvis harde og egenrådige bikkjer så man får jo jobbe litt for samarbeidet kontra feks gjeterhunder hvor man ofte får litt mer gratis. Og pga nevnte hardhet så har det lite effekt å brøle nei feks i en uforutsett situasjon, der en gjeter kanskje hadde gitt seg da vil rottisen mest sannsynlig ikke bry seg om det. Man bør akseptere at man ikke får en hund som går overens med andre hunder av samme kjønn, det kan jo sette noen begrensninger ifht å ha en mer omgjengelige hund. I tillegg til at de som sagt er relativt store hunder som i blant er veldig glade/voldsomme så man får nok jobbe litt med generell hverdagslydighet osv. Sånn enkelt forklart. Nei, da bruker man andre virkemidler. Feks så bruker man positiv forsterker (mat/lek) og bygger opp et godt sammarbeid med hunden, hvor hunden har masse motivasjon og forventning oppimot fører(deg)så den har lyst til å høre etter og ikke bryr seg med alt annet. Og man bygger opp forventning til de tingene man ønsker at hunden skal høre etter på. Når hunden da evt ikke gører etter så kan man for all del korrigere med positiv straff, men dropp nakketak eller andre basketak med hunden, ta heller et napp i halsbåndet eller noe slikt om du må. En korrigering skal uansett være kort og pressis, ikke langvarig og ikke sinna. Men nå finnes det mange andre veier til rom å. Man kan rett pg slett bare vente ut hunden, gjør man det hber gang i starten og hunden må gjennomføre så spiller det ingen rolle hvordan dere ender opp der eller hvor lang tid det tar. Og når hunden er overbevist om at du gir deg ikke og du mener det du sier, da tar det ikke så lang tid uansett. Ellers har man virkemidler som avledning, timeout, betinging av adferd, man kan hindre hunden i å gjøre det som er feil, feks via et bånd, heller enn å la den gjøre feil også ta den for det. Lær inn det du vil ha av adferd heller enn å straff det du ikke vil ha. Hjernevasker du hunden på ting med godbiter og positive forventninger så sitter det like godt det som å straffe bort noe. Og da unngår du gjerne hele problemet. Nei kan man selvsagt og si eller andre korrigeringsord med stemmen, men det avhenger nok veldig av hvilket samarbeid dere har hvor tungt det veier. Du skremmer ikke en rottis til å høre på deg.

Tihi, like store som mine voksne jo! Heldige du, så søte • Jeg nyter roen etter å ha passet min søsters unge corgigutt i helgen, pjuh! (Jentene mine er høyløpske, it’s been a challenge).

Akkurat nå veksler jeg mellom å rydde litt og å trene litt små moment med Fetter ute i hagen. Må le av Fetter som følger med i alle vinduer når jeg går ut i hagen uten ham. Ellers må jeg si at selv om jeg elsker irsksetteren, så er det utrolig deilig å ha en hund du kan ha løs hele tiden, uansett, og føle deg trygg på at han aldri vil tenke tanken på å stikke av en gang. Det samme kan jeg ikke si om Nevø.

Gratulerer med nydelig valp

nei, alt er ikke opp til oppdragelse, spesielt ikke når det kommer til aggresjon og snapping osv. Usikkerhet, redsel, aggresjon osv er veldig arvelig/genetisk. Evt så kan det bunne i at hunden har vondt eller noe slikt. I noen grad kan riktig oppdragelse bedre problemet, om det ikke handler om smerte, men det handler ikke om å "ta" hunden. Konsekvent derimot bør man jo være og man bør gjennomføre det man sier. det er ingen hunder som skal være aggressive (uten grunn), men det er forskjell på hunder, hvordan usikkerhet kan slå ut, hvor utbredt det er med dårlig mentalitet på rasen, og forskjell på trenbarhet, stahet, hardhet osv. Og nei, det er ikke forskjell på store og små hunder og hunder stritter ikke i mot om man er konsekvent. Konsekvent handler jo bare om å gjennomføre det man sier og at de reglene man har gjelder hele tiden, ikke bare annenhver gang. Å gå i fysisk konflikt derimot er selvsagt forskjell på store og små hunder sånn rent fysisk, men det er sjeldent hverken nødvendig eller fornuftig. Selv om man er mer en tradisjonell trener som bruker positiv straff i treningen sin så burde man ikke starte basketak og maktkamper på det viset. Spesielt ikke med en rottweiler. Ikke er det god læring og man kan få svar på tiltale fra slike hunder om man er dum og urettferdig. Nå er vell ikke rotweiler akkurat det heftigste man får av hund lenger, sånn jevnt over, så det er fult mulig å ha i hus uten å trene hundesport mange dager i uka. De er nok mest krevende ifht det å ha kontroll, lydighet, oppdragelse. De liker ofte ikke andre hunder av samme kjønn når de blir voksne, de kan jo helt sikkert varsle/bjeffe bår det kommer folk på døra osv, de er jo store og kan vøre litt viltre. Ikke nødvendigvis vanskelig å trene, de fleste liker jo både mat og lek og med en god forsterker får man tgreit til et godt samarbeid og førerfokus, men å begynne å skal være hard/tøff med en slik hund, det er ofte ikke smart eller enkelt.. Og en stor hund med et dårlig rykte krever jo sitt ansvar, samme hvor snill hunden er. Man bør tenke på at det kan vøre vanskelig å få pass, den kan være vanskeligere å ha med rundt på besøk osv fordi folk kan være redd for den bare fordi den er en rottis osv. Og det er jo selvsagt en hund som krever en del, som da kan gå utover andre fritidsaktiviteter. Ifht skole så er det jo mange som får det til og synes det er kjekt, så det er jo mest avhengig av den enkelte tenker jeg, men man må ihvertfall tenke igjenom ting. Det er jo også forskjell på studier, noen har mye fritid ila dagen og kan lese hjemme osv, og da blir ikke de like påvirket ifht fritidsaktiviteter ellers, fordi om de har vært sammen med hinden hele dagen så kan man jo dra fr den igjen, men har man vørt på skolen en full dag så må man nesten bruke resten av dagen sammen med hunden. De er flokkdyr og bør jo ikke være for mye alene. Praksistiden må man definitibt ha en plan for, og også starten på skoleåret. To mnd ferie er ikke nok til å la valpen være hjemme alene en full skoledag(om dere har det). Og nå er det jo heller ikke sikkert at det er en passende valp ledig akkurat i feriestart. Bosted er jo også no, det kan være veldig utfordrende å finne noe å leie med hund, og jo mer sentralt jo verre, ofte. Noe finnes jo som regel, men man må kanskje regne med å bo en annen plass enn man ønsker og kanskje dyrere enn det må være for en student. Og det i kombinasjon med at det er vanskeligere å få jobbet noe særlig pga hunden som trenger selskap, pluss ekstra utgifter til mat, forsikring, dyrlege osv. Kanskje må man ha bil ifht hvor man bor, lengse på reisevei kollektivt etc. Ja, mye å tenke over og du bør være flink til å spare før hundekjøp så du har en buffer både ifht skade/sykdom og andre uforutsette utgifter s du ikke har like stor mulighet til å jobbe inn med hund. Det bør og vøre avklart med hundepass osv, så du slipoer å betale for kennel. Og det er nok en fordel å ha hundepasser i nærheten då man kan få med seg det som er viktig av happenings.

Supersøt! Gratulerer så mye med familiemedlemmet ?

I dag er det 7 år siden denne frøkna flytta inn Det var en lang tur fra Tromsø til Folldal for å hente henne, og vi reiste mange timer med både bil og fly. Jeg husker det var enn annen valp på flyet også som hyyylte hele veien, mens min bittelille skatt var trygg og god fra første stund. Og bitteliten var hun virkelig, det var såvidt jeg turte å ta i henne i redsel for å ødelegge noe "Every once in awhile a dog enters your life and changes everything", sies det, og det kunne ikke passet bedre. Hun er virkelig min "once in a lifetime"-hund

Valpen er herved i hus! Den lange kjøreturen i går gikk veldig fint. Hun sov for det meste. Natten ble tilbragt på soveromsgulvet, sammen med meg på madrass. Der sov hun frem til ca kl 3, da jeg våknet av at hun lekte. Tenkte jeg skulle utnytte situasjonen og ta henne med ut, og hadde ikke før tenkt det før hun hadde tisset på gulvet ? Så innser hvor rask jeg må være for å unngå det. Endte opp med å stå opp med henne nå kl 5, og fikk til at hun holdt seg til jeg kom ut denne gangen. Føler det er en liten utfordring med tissing og drikke vann, for hvertfall i går kveld tok hun små slurker innimellom og like etter tisset hun en liten skvett. Så da må man liksom ut med henne hvert 10. Minutt. I tillegg tror jeg ikke hun liker helt å tisse på det våte gresset, Hehe. Så tror vi får prøve å gi henne vann mer innimellom, og ikke at det står framme. Eller er det noen innspill på dette? Nå fikk jeg noen minutter for meg selv, ettersom hun er opptatt med å rive i stykker en våt vaskeklut som jeg frøys ned i går! Det var en stor suksess :-) Legger ved litt bilder av lille Ceres fra gårsdagens henting:

Dagens hopp konkurranse! Jeg glemte banen helt Jeg hadde noen ting jeg skulle fokusere på, og det husket jeg. Alt annet, not so much. Fokuset mitt var på at jeg skulle være rolig på start. Jeg har en tendens til å starte henne alt for tidlig på konkurranse fordi jeg har nerver. Jeg syns jeg klarte det bra! Jeg kunne sikkert ventet enda litt til, men jeg syns det var bra. Så etter dette løper jeg alt for langt fremover, vi skulle jo svinge ved hinder nummer 3, men jeg hadde glemt det, så det var min feil. Deretter hadde jeg fokus på at hun ikke skulle løpe mot den fristende tunnelen, det gikk jo bra. Så var fokuset at hun skulle ta slalåmen, og det var målet mitt for dagen, og det gjorde hun jo Om enn en veldig rolig, bjeffete, litt stresset slalåm hvor man ser på henne at hun helst har lyst til å løpe avgårde til neste hinder, så fullførte hun den Deretter glemte jeg helt banen i min ekstase på grunn av slalåmen. Jeg var fremdeles opphengt i at jeg skulle huske å hjelpe henne å ikke løpe inn i den fristende tunnelen. Men nå skulle vi jo inn i den fristende tunnelen Men jeg er fornøyd! Tidi gjorde som jeg sa, jeg må bare lære meg å huske banen OG de tingene jeg har tenkt til å fokusere på neste gang.

Takk! Ja Foreløpig har hun mange likhetstrekk med pappaen og det gjør ikke noe om det fortsetter

Frøken rosa blir min, akkurat som jeg håpet Forrige gang hadde jeg bulldoserhunden (Monti), det er spennende, men tungt å jobbe med til tider Denne gangen har jeg ønska meg den litt roligere valpen. Trygg, stødig og fin men ser litt mer tenkende ut. Så får vi se om det stemmer - spennende blir det i alle fall! Innmari søte er de også - bare en drøy uke igjen nå!

Gratulerer med ny hund. Så søt hun er

Ett lite bilde av Smula mens vi venter på å få henne hjem Nå er 6 kg Orijen bestilt, i tillegg til endel *kremt* hundeutstyr. Dersom noen har gode tips til nettbutikker å kjøpe utstyr til papillon fra så si gjerne ifra under her

Da har vi hentet lille nurket <3 Hun heter Moxie og blir nok ei skikkelig kosejente. Alfred gårdshund lurte fælt på hva dette pelsede greiene var for noe, men måtte snuse snute for å sjekke dyret.

Ja, der kan jeg jo være tydeligere. Det gikk forbi oss en hund av samme rase på gaten, og han kom med en morsom kommentar (den var rett og slett litt rar, noe de er). Da passet det fint å ta det opp, at jeg hadde vært i kontakt med en oppdretter som uventet fikk en ledig valp, at dette ikke var planlagt fra min side men at det som kunne være drømmevalpen hadde dukket opp, og at jeg hadde forferdelig lyst til å gripe sjansen. Han tok det ganske pent, og var helt klar på at dette var noe jeg måtte avgjøre selv. Så la han frem at han da ville vente med å flytte inn. Dette er første gang han skal ha samboer, noe det ikke er for meg, og selv om han gleder seg fryktelig tror jeg samboer+hund føles litt overveldende for ham. I tillegg er det aspektet med at han gjerne vil være "ung og fri" litt til, som egentlig stritter litt imot hvem han er. Alt han ønsker i livet er kone og barn, haha, men han vil nok gjerne utsette alt det så lenge han kan. Jeg stilte spørsmål ved når den perfekte tid ville vært, da han personlig jo ikke ønsker seg noe mer hund om et år, og jeg ikke får noe bedre tid (tvert imot, tror jeg) når jeg er ferdig utdannet, og veldig sjelden kan planlegge ferie etter egne behov. Jeg har fritatt han fra alt ansvar, men han er alt for snill til å ikke lufte hvis jeg blir sen fra jobb og slikt, så vi vet begge to at litt blir det. Han er på ingen måte en "bad guy" i dette, og jeg synes det er flott av ham å være ærlig med en gang. Han sier rett ut at han går ikke fra meg selv om han får hund, han vil bare roe ned innflytningen. For meg ligger det absolutt en sorg i det at dette er en glede og en kjærlighet vi ikke kommer til å dele. Han HATER jo ikke hunder, og jeg er overbevist om at hvis man ser en valp vokse opp blir man til en viss grad glad i den, men den valpegleden og valpetåken vil jeg stå alene i. Det synes jeg er trist, men det er også en sorg jeg ikke kan ta på forskudd - kanskje han overrasker. Han koste jo tross alt på Tinka av og til, han likte det bare ikke så godt når hun bæsjet på gulvet. Hver dag. Det er også en tilleggsgreie som har skjedd: Guttene han bor i kollektiv med har nå kanskje funnet en som kan ta over for ham i august. Egentlig skulle han flytte inn i oktober, etter tre måneders oppsigelsestid, men nå kan det da være han slipper denne. Men da har han jo heller ikke noe "valg", hvis roomiene erstatter han, og det blir enda vanskeligere å skaffe hund uten at det føles som tvang og manipulering. Så det må jeg også snakke med ham om. Hoihoihoi. Takk gud for at denne oppdretteren har tilbudt meg delbetaling, for det ser mer og mer ut som om jeg skal bli valpemamma 23. Juli <3 Iiiiiiiik!!!

Jeg henter mitt nye håp om litt over en uke ❤ Gleder oss veldig til å få en liten muttebølle i hus!

Fikk besøk av en svart huggorm på platten i dag. Minte om en kongesnok, helt kullsvart, og etter min mening et vakkert vesen!

Kondolerer med pusen og grattis med valpen. Livets ups and downs... Fikk i går vite at en av mine favoritt "ikke i mitt eie" aussier måtte avlives- 12,5 år gammel. Fra mitt C kull... Tiden flyr, og det er ekstra vondt å tenke på at min eldste her hjemme er 11,5 år- og jeg vet hun ikke kommer til å leve evig. Grusomt å tenke på Og en annen ting: hvordan er det mulig å hovne så mye opp av ett kleggbitt

https://www.thekennelclub.org.uk/press-releases/2018/june/french-bulldogs-overtake-labradors-as-uks-most-popular-dog-breed/ French Bulldogs have overtaken the Labrador Retriever as the UK’s most popular dog breed for the first time since records began French Bulldog, owned by celebrities, has seen an astronomical 2964 per cent increase in the last ten years and is likely to be 2018’s top dog – a title held by the Labrador for almost three decades Dette er bare katastrofe...