Leaderboard

GODE NYHETER! På grunn av en filmrolle som skal gjøres på vestlandet kan jeg ikke jobbe i Februar uansett plutselig - sendte en melding til teamleder, og det var null sure miner fra teamleder på det. Så da må jeg bare holde ut den siste uka (hvor de sikkert kjører meg litt ekstra hardt, men det klarer jeg), og levere en formell oppsigelse innen 1. (venter med det til jeg evt. har fått svar på den lange mailen jeg sendte sjefen), og så har jeg ikke gjort noe galt. Jeg vet fortsatt ikke hvordan jeg skal få betalt husleia mi denne måneden, men jeg slipper iallefall å jobbe der etter neste Onsdag <3 EDIT: OG jeg får vel da også lønn i februar! Om det så er en tusenlapp, haha.

... når feieren er mer opptatt av å kose på valp enn å sjekke ovn/pipe etc. Skjønner han godt jeg, valper er jo umulige å ikke kose med.

Tusen takk for mange gode svar, mammaer! Det er godt å lese at mange her sitter med samme oppfatning som meg, at barn og hund kan være en ordentlig fin kombo! Da beholder jeg planen om å reise til WDS i Amster med 5 hunder og baby på 8 uker, takk for hjelpen. Jeg gleder meg nesten mer til å ha baby enn å gå gravid, for helsemessig har dette bydd på mange utfordringer for min egen del. Jeg er definitivt ingen god avlstispe ihvertfall!

Vi deler søsterlig... Mandler på menyen Å lære at man ikke smatter når man spiser, er ikke en del av læreplanen for bortskjemte prinsesser

Sist jeg leste om dette, så har en forskning på at kastrering av tispe reduserer sjansen for å utvikle jursvulst - og livmorbetennelse, naturlig nok - men statistikken viste også at kastrerte tisper hyppigere fikk noen andre kreftformer enn intakte tisper, uten at jeg husker typen nå. På samme måte som at en ikke kastrerer friske tisper bare fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år, så har en heller ikke kull på ei tispe fordi det kanskje reduserer sjansen for sykdom om noen år. Om ei tispe skal brukes i avl, så er omtrent alle andre faktorer viktigere enn det. Jeg har hørt at en fødsel kan være med på å redusere sjansen for livmorbetennelse, fordi fødselsprosessen sørger for en utskylling og tømming av livmor, en slags renselse om du vil. Men det er også en risiko for å utvikle livmorbetennelse i forbindelse med paring, etter bakterieutveksling med hannhund og slikt. Det er jo også begrenset hvor lang effekt en fødsel kan ha, om en skal tenke på det på den måten - om ei tispe har et kull som treåring, så tviler jeg på at den fødselen er nok til å rense livmora for resten av hennes liv. Da virker det mer logisk at om ei tispe får livmorbetennelse som kan stoppes med medisiner, så vil en paring på neste løpetid bidra til å motvirke at livmorbetennelsen kommer tilbake på tredje løpetid i dette eksempelet. Men igjen - en parer ikke en hund med utgangspunktet at hun kanskje kan få livmorbetennelse, hvis kull ellers ikke hadde blitt vurdert. Til nå har vi hatt 14 tisper, hvorav en ble operert for livmorbetennelse etter at flere antibiotikakurer ikke tok det, og en annen tispe fikk livmorbetennelse som åtteåring og døde noen måneder senere av lungekreft - så jeg vet ikke om redusert immunforsvar gjorde at hun fikk livmorbetennelse. Det var den jeg oppdaget først, og deretter på røntgen så vi svulst i lungen, dermed ble det åpenbart ikke operasjon, men livmorbetennelsen forsvant med en antibiotikakur. Så bank i bordet, men 12 av 14 tisper i vårt eie (hvorav tre lever i dag) har aldri hatt livmorbetennelse. De som har hatt kull har hatt det fordi de var bra raserepresentanter og hadde noe vi ønsket å føre videre. I forhold til diskusjonen om at tispa utvikler seg av det, så er det klart at om jeg stiller aktivt min unge tispe fram til hun er 2.5 år, deretter er borte fra ringen med henne i et år fordi hun er drektig, har valper, er naken og trenger tid på å få tilbake pels og kondisjon, og deretter stiller henne 3.5 år gammel så vil mange kunne se at hun har utviklet seg, det skjer fremdeles mye i den alderen - i hvert fall på store raser, som ikke er ferdig før de er 4 år. Det betyr ikke at det er valpekullet som bidro til det. Jeg har selv sett det på egen tispe - hun stilte på en utstilling, hadde et års pause for valper, og var på nøyaktig samme utstilling et år etterpå. Da jeg skulle ta på henne utstillingshalsbåndet så gikk det ikke over skallen, og jeg måtte hive meg rundt og kjøpe nytt før hun skulle i ringen. Ikke pokker om jeg tror at et valpekull har gjort henne bredere i skallen Valpene endrer ikke på tispas fysikk, om en ser bort fra at noen tisper kommer tilbake etter et kull med svakere overlinje og hengende overlinje. Jeg har opplevd at en tispe fikk bedre pels etter et valpekull, men jeg vil ikke si at det er på grunn av valpekullet, det kan være andre årsaker og et tilfeldig sammenfall. Det verste jeg hører er de som tror at et valpekull vil gjøre tispa roligere og tryggere, det synes jeg er forferdelig trist at noen ikke forstår at ei tispe med dårlig gemytt slettes ikke skal i ei valpekasse.

Det gikk greit å kjøre hjem nybil, jeg fant for eksempel både rattet og gasspedalen. At jeg holdt på å svette ihjel fordi jeg ikke fant knappen til varmereguleringen og at jeg hadde skitten frontrute fordi jeg bare fikk til å spyle frontlysene er bare sånt som man må regne med. Nå har jeg kikket litt i manualen, så i morgen skal jeg til og med få til å åpne vinduet. Veldig god bil å kjøre da, og kjempegod plass til hundebur!

Tja, jeg synes det er helt topp å kunne jakte/trene i områder uten ulv. Uten bekymring for å få hundene drept. Klart det er herlig. Det betyr hverken at jeg hater ulv (det er dyr, man hater ikke dyr) eller ønsker den utryddet fra jordens overflate. Det betyr at jeg nok er litt misunnelig på de som slipper å ha fått tredd et reservat over hodet. Og at forvaltningen kunne sett anderledes ut, også av hensyn til ulven.

Fordi jakt skjer ikke i affekt.. det er ikke sånn at man kan bare ta med seg et gevær og løpe uti skogen som en lynsjemobb man ser på film og plaffe ned alle ulvene man kommer over.. Hvis man skal klare å skyte en ulv, så må man være konsentrert, tålmodig, stille, rolig og gjennomtenkt. Høres det ut som noen som lar følelsene ta overhånd?

Fikk hundeburet fra kela i dag passet perfekt i bilen, og Melvin har kjempe god plass, får bare krysse fingrene for at han ikke blir en stor dverg/liten mellom Casper fikk ikke større plass enn i det gamle buret, men dette tror jeg uansett vil gi han bedre rom. Så håper han vil like seg bedre i det nye buret bedre enn i det gamle. Tror ihvertfall gubben min er mer fornøyd med denne løsningen, enn å ha et bur i baksete

I sta lurte jeg på hvorfor du ventet på bonden (det står på sjakk på tv'n her, så ja...) Nå leste jeg at du hadde gravd fram bonden Nei, fôre bikkjer kanskje...

Klart det er forskjell på raser. Men det vil nødvendigvis også være forskjeller innad i raser. Kanskje særlig i litt nyere skapte raser, med manglende homogenitet? Hos flere av disse vokterene, har man kanskje større mulighet til å påvirke en del selv også. Dogoen vår hadde flere både hel og halvsøsken som ikke var helt i vater. Mange hundeagressive, og andre... tja.. Selv var hun en super hund på alle måter. Ville hun vært en drittbikkje om hun ikke hadde vokst opp i en stor flokk, samt fikk trening som passet individet? Helt sikkert. Så kan man selvsagt sammenligne med feks støverene. De er det vel umulig å gjøre til drittbikkjer, uansett manglende trening og miljø.

Det er en sannhet med store modifikasjoner, ganske mange studier viser klare forskjeller mellom raser også. Feks en ny en der de har sett på labrador og schäfer med tanke på orientering mot eier og det å følge fingeren til eier med blikket. Og en som så på jaktavlede og showavlede labradorer og gjeteravlede og showavlede border collier - der varierte det med egenskaper om de var mest like rasen eller avlsgrupper... Det er klart at om man plotter mange nok individer av hver rase opp mot hverandre med tanke på ulike egenskaper så vil man det være store overlapp og outliere, men vi har også avlet ganske heftig med tanke på å modifisere enkelte egenskaper hos hunder også. Og hvis man ser på MH feks så ser man jo at rasegjennomsnittene varierer ganske mye på de enkelte områdene. Jeg mener at det er raser som ikke er avlet for å fungere i det samfunnet vi har i Norge. Som er avlet for å ta selvstendige avgjørelser om trussler og holde fremmede ute av eiendommen, det fungerer dårlig om man bor tett på andre mennesker.

Vel, mye av denne forskningen på hund man kan stusse litt over. Etter å ha eid, trent og brukt mange forskjellige raser i over 30 år, er jeg ikke helt enig i dette. Min erfaring er at det er til dels meget stor forskjell på rasene. Ikke bare mellom hundetypene, men også mellom rasene innenfor hver hundetype. F. eks. så erfarer jeg at det er meget stor forskjell fra vorsthere, som jeg har hatt 3 stk av og til settere som jeg har hatt 7 stk av. Og ikke minst himmelvid forskjell fra polarhunder til fuglehunder til border collie osv. Denne forskningen vil jeg tro har foregått etter et bestemt mønster hvor hundene har blitt testet på en viss mengde egenskaper i et kontrollert miljø. Tviler på at så mange forskere har levd med mange ulike raser og individer over mange, mange år.

Og så har man godt drevne oppdrettere og utdannet ekstriørdommere som anbefaler at noen hunder må ha et kull før de har utviklet seg godt nok.. jeg lurer dog på hva som hadde skjedd med hunden hvis den fikk bli feks 4-5 år før et kull..

For ikke å snakke om kvinne 50 kg med 2 x stor vokter på 50 kg som klikker på ankelgnager 5 kg, men i stedet går til angrep på ankelgnagers eier... Realiteten er dessverre at en del av eierne av stor vokter 40-50 kg overhodet ikke har verken fysisk eller psykisk kontroll på hunden, og det er potensielt ganske farlig. Skal man ha sånne hunder, så må man ha kontroll på dem, og det virker dessverre å være en mangelvare, spesielt i miljøer hvor disse brukes som penisforlengere...

Sov over 10 timer i natt. Deilig! Her er det øs pøs regnvær og vind i dag.. Om 1,5 uke reiser vi til Gran Canaria

Angående gemytt; "the proof is in the pudding", som det heter på nynorsk. Sørg for å treffe mange goldens for å få et inntrykk av hvordan de skal være, og sørg for at du får treffe flest mulig slektninger til en eventuell valp. Kullets far kan jo bo langt avgårde, men treff i hvert fall kullets mor, sjekk om det finnes tanter og halvsøsken og besteforeldre som du kan få hilse på, snakk med folk som har hund fra den oppdretteren og fra den hannhunden. Et annet viktig aspekt ved gemytt er den pregningen som tispa og oppdretter sammen gjør i valpekullet fram til levering - kjøp en valp som blir sosialisert og miljøpreget, og ikke fra noen som har kullet i et rom for seg selv til de blir levert. Spør oppdretter hva de legger ned av innsats når de har valper, om valpene får være med på ting eller om de bare "eksisterer". En dårlig tispe og en uengasjert oppdretter kan gi et valpekull et dårligere og vanskeligere utgangspunkt for å bli en trivelig familiehund. Det finnes egentlig ingen fasitmal, for en dårlig valp kan du få fra oppdrettere som følger de formelle avlsreglene til raseklubben (seriøse oppdrettere kan ha uflaks med en kombinasjon, og avlsregler klarer uansett bare å demme opp for så mye) - men de som ikke følger reglene bør ha gode argument for hvorfor den kombinasjonen var så viktig å gjøre. DogWeb er selvfølgelig en gratis kilde hvor en kan sjekke røntgenresultat bakover i linjene, samt eventuell øyelysning om det er et tema på rasen. Men i det store og det hele så er det få hunder som dør av HD eller AD. Spør oppdretter om levealder på linjene, spør hva de dør av - om "alle" dør fire år gamle av nyresvikt så er det kanskje ikke den kombinasjonen du ønsker valp fra. Spør om allmenn helse, om det har vært operasjoner og veterinærbesøk - en hund kan leve lenge, men likevel ha et usunt livsløp. Sett deg inn i rasen, les RAS, og se hva som går igjen av helseutfordringer på rasen slik at du kan spørre om det. Har mor hatt våteksem 20 ganger, har far stadig prostataproblemer? Og ikke bare spør om mor og far, en seriøs oppdretter kan fortelle deg om familien bakover og til siden, det er ikke bare foreldrene som preger valpene. Jeg er personlig ikke enig i alle punktene du har fått i tidligere svar, men det viktigste er at du stiller spørsmål og virkelig lytter til svarene du får - er det genuine svar med innhold, eller er det luftslott og venteboller? Ingen oppdretter er perfekt, men folk flest er hyggelige og engasjerte som oppdrettere, og jeg tror at mengden bevisste løgner er høyt overdrevet - men det kan være at de glemmer å gi info som de ikke tenker på som relevant, men som er det for deg. Så tenk over hva slags hundehold du vil ha, og hva slags hund du vil ha. Det er mye sjalusi og misunnelse i hundeverdenen, så om du spør en oppdretter om en annen oppdretter kan det være at du får helt feil svar fordi akkurat de to er konkurrenter og ikke liker hverandre. Jeg selv er oppdretter, og synes det er ubehagelig å skulle anbefale andre oppdrettere når noen spør, fordi det er ikke slik at alle valper hos en seriøs oppdretter er bra, de kan ha uflaks eller plutselig ta en høyrisk-kombinasjon. Jeg kan ikke nødvendigvis stå inne for alt som en oppdretter-venn gjør, og ikke kjenner jeg nødvendigvis alle hundene deres like godt. Jeg vil ikke stå i den posisjonen at jeg har anbefalt en oppdretter hvor valpekjøper ble sittende med mandagsvalpen - jeg forsøker å fokusere på meg og mitt oppdrett, og gjøre det så redelig jeg kan. Snakk heller med valpekjøpere - men jeg har også sett mange valpekjøpere som blindt anbefaler sin egen oppdretter til gud og hvermann, fordi de er så godt fornøyd med sin tre måneder gamle valp som ikke har rukket å bli noe annet enn søt enda. De har neppe et perspektiv for å kunne være kritisk enda. Se litt på kullfrekvensen hos oppdretter også - hvilke grunner har de til å pare ei tispe fem ganger, eller at en tispe har to kull i året? Hvorfor bruker de den hannhunden som allerede har 50 valper? Det er ikke nødvendigvis noe mer riktig å pare ei tispe for fjerde gang med flavour of the year (selv om det har vært andre fedre på de andre kullene) enn å pare to debutanter. Jeg har selv paret førstegangsfødende tispe med hannhund uten valper, fordi jeg gransker linjene bakover og ser hva som ligger der. Det er ikke noe mål at alle skal være søskenbarn, og da må en av og til bruke hannhunder uten valper for å få nytt blod. Det er fordeler og ulemper ved begge deler, men det viktige er at oppdretter har en reflektert vurdering av hvorfor denne kombinasjonen ble gjort. Er det fordi det var komfortabelt at hannhunden bare bodde tre mil unna, er det fordi hannhundeier er en god venn, eller er det fordi den hannhunden og hans linjer har det tispa og hennes bakgrunn trenger? Lykke til! Det er ikke meningen å gjøre dette til hjernekirurgi og overveldende forskningsarbeid, jeg tenker du kommer langt med sunn fornuft, is i magen og evne til både å stille kritiske spørsmål og å høre hva som faktisk svares. Les deg opp på rasen, så du vet hvilke tema som er potensielle minefelt, ta deg tid til å bli godt kjent med oppdretter og deres hunder, bli med på lokale treff for å hilse på flere goldens, og invester litt tid så du har et bedre utgangspunkt.

Ang klistremerkene.. Om noen har disse på bilene sine så er det jo ganske tydelig hva de mener om ulven. De trenger ikke nødvendigvis HATE den, eller være ekstremister, men de vil absolutt ikke ha den i norske skoger. Og da kan jeg se for meg at de synes ulvejakta er fint å drive med. Og med en slik holdning synes jeg ikke man burde få delta i jakta fordi jeg mener alle parter burde vært nøytrale i forhold til om de liker ulven eller ikke. Og ja det er vanskelig å oppdrive mange nok jegere som "ikke misliker ulven" - den tar jo tross alt opp kampen om jakta på elg og villt. Men hvorfor var det slikt et hastverk med å få skutt mest mulig ulver på kortest mulig tid da? Da kunne man heller ha utsatt jaktfristen istedet for å omtrent drive med "stress"jakting, slik jeg føler det har vært under denne jakta. Jeg synes virkelig man kunne hatt mer respekt for naturen. Hadde det vært slik at flokkene hadde skabb så hadde det vært noe HELT annet. Nå var det vel EN ulv som ble funnet med skabb? Og å bruke det som en unnskyldning til at det er greit å skyte så mange blir litt feil. Og forebygge smitte ved å ta ut dyr som allerede er i overflod er jeg med på. Alle her synes nok ikke noe om ville dyr, uansett art, som dør en pinefull død pga sykdom. Men å ta ut hele flokker fordi deres revir nå går utenfor grensene VI har satt opp til dem synes jeg ikke mye om. Og at de nå kanskje åpner for å drepe de siste ulvene de misset, som går der inne og leter etter flokken sin synes jeg ihvertfall er drøyt... Det er altså måten jakta ble utført på de fleste reagerer på. Og at begrunnelsene for at de utvalgte dyrene ble gitt dødsdommen er helt på jordet, og gir lite mening. Det kunne blitt planlagt mye bedre, utført mye bedre og håndtert bedre generelt. Det er sterke følelser i sving fra alle parter i en slik sak, og det vil nesten alltid finnes folk som går langt utover det som er grei oppførsel. Jeg er for ulv i Norge - absolutt! Jeg mener den tilhører norsk natur på lik linje med bjørn, rev, jerv, gaupe og hele pakka. Jeg synes vi skal forvalte ulvebestanden forsvarlig og med respekt, ikke med en massakre. Jeg synes det er flaut å være norsk for tiden når jeg ser folk i andre land demonstrere for våre ulver. Land som har mange ulver og som klarer å leve med disse...

Strengt tatt så er det vel nesten kun du som hisser seg irrasjonelt opp fordi ikke alle har samme mening som deg. Om du velger å ikke tro på at feks skabb er en lidelse for dyra, får du nesten ta på din kappe..

Da har Aya rukket å bli to år! Nesten voksen jente nå Og i dag har jeg funnet frem motivasjonen igjen og trent lydighet med begge to. Får prøve å fortsette med det. Kommer ikke helt over hvor forskjellige de er å jobbe med. En jeg må gjøre alt for å gire opp, og en jeg må gjøre alt for å roe ned. ? Her er litt bilder fra siste måneden.

Vet du, det føler jeg meg veldig trygg på. Ekstreme folk, med ekstreme holdninger er ikke noe man ønsker i et jaktlag. Og når noe er så gjennom overvåket som denne ulvejakta, så er det klart at tullinger er uaktuelt. Ellers er den gjengse holdningen, som jeg leser i diskusjoner daglig, at jegere har samme holdning til ulv som annet vilt: ingen unødig lidelse. Senest i dag var det linket til et Svensk innlegg hvor en mente at skabb var naturens måte og ordne opp (sant nok) og at skabbulv måtte få gå. Samtlige svar jeg så i farta fra jaktfolk, gikk på at ulven ikke fortjener et grann mer lidelse enn andre dyr, og at skabbulv selvsagt må tas ut.

Det håper jeg du har rett i. Jeg håper inderlig at samtlige som er uskikket (uansett hvilken art de jakter på) blir luka ut i det øyeblikket noen observerer uskikk. For som overalt ellers i samfunnet finnes det "skittstøvler" også blant jegere.

Ja, jeg er helt enig med deg i at holdninger er viktige blant jegere som blant andre folk. Men nok en gang; å ønske at ulven skytes betyr ikke at man utøver jakten på en dårligere måte enn ved annen jakt.

Du kan ikke sitte og si at alle med et viss klistremerke på bilen sin mangler empati ovenfor dyr innenfor en viss art.. det vil jeg nesten påstå er personangrep ovenfor jegerne..

Men ulvejegerne er jo kompetente? Jakter du noe? Har du noen forutsetninger, faglig, å påstå at jegerne ikke har gjort ting riktig?

Vaskemani...får så sykt fnatt etter jeg har vært syk. Spesielt omgangsyken da. Så nå er sengtøy skiftet, og satt på kokevask (kan ikke legge seg i et ekkelt sengtøy fullt av spysyke basselusker), alle tepper og pynteputer i sofaen er vasket, badet er vasket ned med klorin, og alle benkeflater i hele leiligheten er egentlig skrubbet. Nå gjenstår bare å støvsuge å vaske gulv, men det tror jeg at jeg tar i morgen..

! Men du! Apropos ingenting, så i en annen tråd at du sier man ikke kan ødelege støvere - hva krever en støver? Jeg vil ha en støver, de er så fine!

Jeg gikk ut med hundene, men orket bare tyve minutter. Det regner små isbiter, og er altså bare vondt og kaldt Typisk å ha fri når det er dårlig vær, det synes jeg har vært en ***** gjenganger. Jaja, får fortsette med husarbeid litt til, før det blir rally-trening i ettermiddag. Jeg har fått pakket ned nesten all julepynten, så kanskje jeg skal gjøre det ferdig. Ei maskin med juleduker og julegardiner er ferdig, og har blitt hevet i tørketrommelen. Og jeg har gredd av Glam uante mengder pels. De som sier at tisper røyter mer enn hannhunder har kanskje rett, siden tisper slår på knappen og kjører fullt strippeshow to ganger i året hvor alt bare raser av. Men en hannhund røyter hele tiden, det er alltid mye pels som skal av Glam. Og jeg har gredd gjennom ham tre dager på rad nå, og enda er det mer å ta av. Han er god, da, når han ligger på rygg i fanget mitt mens jeg grer gjennom brystkassa, sidene og frambeina. Han er en go'ing. Jeg har blingset på matinnkjøp, så jeg har ingenting i hus å spise nå som kan regnes som mat eller som til sammen kan bli mat. Gikk tom for knekkebrød til frokost. Så det ble en marsipangris til lunsj... Får handle når jeg likevel skal på rallytrening etterpå, jeg har treningsansvaret i dag, ellers hadde jeg neppe giddet. Kan se for meg at det er spennende kjøreforhold. Med en særegen definisjon av "spennende".

Det virker på meg som at folk mener at når en får barn så skal en legge resten av livet på hylla. Jeg konkurrerte med Midas frem til tre uker før fødsel, og dro på min første trening når lille var 3 uker gammel. Jeg har ikke så mye å gå på, så jeg har aldri orket å ha henne med meg på trening/konkurranser. Da har jeg hatt nok med Midas. Men ungen har da heldigvis en far, så det har aldri vært noe problem. Ser at mange jeg trener sammen med har med seg barna både på trening og konkurransehelger, og det virker ikke som det er noe problem. Jeg trillet/bar henne på turer, så vi var mye på turer sammen alle tre. Jeg har sittet i komité frem til for 1,5 år siden, og da var jeg borte hele dagene når vi arrangerte stevner. Da kom lille og mann innom på besøk der vi hadde stevner. Det har ikke bydd på noen problemer, og helt ærlig så har hund vært fristedet mitt. Jeg har ikke jobb da, så jeg kan kanskje ikke uttale meg, men med dager som består mye av å være hjemme og være mamma og kone, så har hundelivet vært et sted der jeg kan gjøre noe for meg selv og ikke tenke på alt det andre. Siden jeg ikke har jobb så kunne jeg trene/ture med hunden når hun er i bhg, men når vi har vært på kurs og treninger så er jo det på kveldstid og det har alltid gått fint. Mange som sa til meg at når jeg fikk barn kom Midas til å synke i kurs og jeg måtte justere hundeholdet til et minimum for da ville det bli barnet som var viktigst og følelsene mine til Midas ville blekne. Jeg er enig i at barnet skal ha første prioritet, men bortsett fra det så ble ikke mitt hundehold noe dårligere når jeg fikk barn, og jeg elsket Midas like høyt som før jeg ble mor. Det er overdrevet, men det er jo noen som lever ene og alene for ungene sine og ikke har behov for noe annet i livet sitt. Det er supert det, men sånn er ikke jeg. Edit for å si at Marie har rett i at dette innebærer at man får et friskt barn. Det blir noe helt annet om man får et barn med store utfordringer som må tas hensyn til.

En god oppdretter står som hovedregel oppført hos raseklubben og følger både raseklubben og NKKs etiske regler og krav for avl. Mange raseklubber har en valpeformidler som ofte kan gi noen tips og råd (men ikke hør utelukkende på denne, folk i rasemiljøer har ofte sine konflikter og greier). Alle hunder og raser har styrker og svakheter. Om oppdretter hevder at deres hunder er feilfrie så skjuler de noe. Selv om du ikke har så mye peiling bør en oppdretter kunne fortelle hvorfor de har valgt akkurat denne hanhunden til den tispa (og si at de er en bra kombinasjon er et åpenbart ikke-sigende svar, "hvorfor" er spørsmålet). Har hundene hatt tidligere kull (sammen eller hver for seg), se på statistikk på valpene deres, er de helsesjekket og hvordan er resultatene der? (og har de hatt MANGE tidligere kull bør det være en særdeles god grunn til det. Det er også uvanlig å bruke to hunder der ingen av dem har hatt kull før, sammen. En seriøs oppdretter vil gjerne vite at en av dem har gitt gode avkom tidligere.) Be om å få snakke med tidligere valpekjøpere. Spør oppdretter om hvordan hunden fungerer sammen med andre hunder, dyr, barn. Har hunden hatt noe sykdommer, eller tegn til usikkerhet eller aggresjon i noe tilfelle? Hvordan bor og sosialiseres valpene før de er leveringsklare? Om du snakker med folk som er aktive i miljøet og flere oppdrettere så vil du få informasjon fra flere kanter. Seriøse oppdrettere bør heller ikke ha noe problem med å anbefale andre gode oppdrettere. Du kan selvfølgelig ikke ta alle uttalelser og rykter for god fisk, men snakker du med mange så vil du ofte få en oversikt. Besøk aktuelle oppdrettere, se hvordan de behandler hundene sine og hvordan de bor. Du bør også besøke valpekullet før henting og se hvordan de lever og om valpene bor inne, er friske og virker fornøyde. Sikkert flere her som kan legge til ting jeg har glemt å nevne, men dette er ihvertfall noe av den listen jeg hadde sist, som jeg ikke finner igjen akkurat nå... Lykke til!

Da har en vært ute og hengt opp ny mat til fuglene. De har spist opp i løpet av natta, så fra kontorvinduet at de var henne og sjekka og fløy igjen. Da måtte de jo få opp noe nytt. Det er kaldt og trekkfugl å være fugl for tida...

Tusen takk ! ? Moro er seks år gammel og kunne så og si ingen ting da han kom hit for ett år siden. Han er en ekstremt impulsiv, nysgjerrig og vimsete hund, så tar laaang tid å lære han små ting som å sitte pent før han får gå igjennom en dør. Men han blir flinkere og flinkere for hver måned. ? De har lekt sammen noen ganger. Men Moro er veldig intens og litt ufin (fordi han er så ivrig) med henne. Og hvis de to først smeller så smeller det nok ordentlig. Så jeg har dem heller adskilt. Da får de selskap i hverandre men uten å få noen konflikter. Jeg er alltid better safe than sorry med disse bikkjene. Har jo heller ikke den kontrollen og lydigheten på Moro som jeg har på Aya, noe jeg føler en bør ha på begge når man skal ha to av de sammen i tilfelle det oppstår en situasjon. Moro er litt spesiel En annen normal presa hanne hadde jeg nok helt sikkert kunne hatt løs med Aya hele tiden. Før Moro flytta hit var det jo det som var planen, men han var «litt» mer krevende enn jeg trodde.

Men som de er veldig anti ulv, så betyr det ikke at de ikke er voksne folk som kan å oppføre seg og gjøre en jobb skikkelig...? Ang at ting skal skytes så raskt som mulig er vel ikke bare opp til jegerne? Men jeg vet det at hvis intensjonen er å skyte ut en flokk, så bør dyrene bli skutt så raskt som mulig for at ikke flokken skal bli skremt og spredd for alle vinder.. om selve avgjørelsene rundt jakta er riktig, skal jef ikke verken si det ene eller det andre på.. for det er neppe en fasitsvar på dette. Dere som er imot har heller ingen god forslag på alternativer.

Noen hunder røyter etter årstid, og noen røyter etter hormonell syklus. Hvis det er ei tispe, så kanskje hun gjør seg klar for løpetid etter hvert? Jeg har ofte hatt nedrøytede hunder på vinteren, de har røytet i forhold til når de har løpetid og ikke ut fra gradestokken.

Storfegryte med ris. Strimlet biffkjøtt ( hjemmeoppdrettet ) stekt med sopp og løk. Lager saus av kraft fra tidligere kraftbeinkoking fra fryseren, fløte, sennep, brunost, pastinakk i terninger, litt einebær, timian, salt, pepper, lauvbærblad og rømme. Blandes alt i hop. Servert med ris og rundstykker.

Både gammel og ny bil er Honda cr-v, så logikken er mye av det samme, den nye er bare litt mer sofistikert, og det er jo uvant for en gammel kjerring.

Dette er da Symras og min sin nye beardomobil.

Bursdagsbarnet er fornøyd med dagen! Nå blir det avslapping resten av helga, tror vi er like slitne alle sammen

Da sees vi der[emoji16] Dere kan jo spørre om de kan se på han først hvis det er best, så drar dere bare når det evt. blir for mye? Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Passe komisk at det var tispa som var på ferd ja Jaa, herlig altså! Tore er jo helt vanvittig herlig og flott også, så veldig bra at resultatene så langt er topp Jepp Tipper det blir for mye for Ori og at vi må dra relativt kjapt da, men vi skal nå prøve hvertfall! Kan hende det er nok hunder til at han glemmer å stresse pga folk Dere skal også?

Høres fint ut. Går det greit å sende?

Har besøk av denne frøkna i dag det er rundt -15 så jeg tør ikke være så mye ute pga lungebetennelsen. Blir en liten tur etterhvert og så skal vi opp og ordne til hestene. Er ferdig med den første av fem mariusgensere. Tipper jeg blir rimelig lei etterhvert

Jeg sier bare: Naturen er verdens beste stylist altså...

Må bare innom å skryte litt av de fine hundene mine for en helg! i går hadde vi siste kursdag på den 1-årige klikkertrener-utdanningen til Canis. Aron jobbet kjempebra skyndte meg hjem, inn med Aron og ut med Skills, for så å kjøre tilbake på spesialsøk-kurs. Skills var kjempefin nå var det veldig tydelig hvor mye han har kommet seg i forhold til usikkerheten sin! i dag hadde vi eksamen på trener-utdanningen, igjen var Aron kjempefin og vi fikk BESTÅTT! Tørr å påstå at han er verdens første drever som består en trenerutdanning fine lille etter endt eksamen var det bare å hive seg rundt å kjøre hjem for å hente Skills igjen. Siden eksamen var ferdig, så fikk også Aron være med på spesialsøk-kurset i dag. De jobbet som noen helter begge to Taipa har kosa seg hjemme i sofaen foran peisen med samboer i helga hun. Venter på vår og sporsesong igjen så nå er jeg sliten. Kurs fra 10-20.30 i går, og 10-19 i dag! Gleder meg ikke til å stå opp før 6 i morra tidlig

I dag har jeg måtte måke av småbuskene/hekken rundt fuglemateren, er visst ikke bare hakkespetten som har bidratt til høyt forbruk av meiseboller

Tja, det er jo forskjell på et godt liv og et ekstremt godt liv, er noen av de livene kjipe? Et ekstremt godt kaninliv vil jeg påstå er koloniholding på store områder, beskyttet mot rovdyr, med nok mat og begrensning av antallet så de ikke blir overbefolket og syke. Det er ganske langt fra det livet kaniner har generelt som kjæledyr. Nærmeste man kommer er kolonioppsett med mindre grupper på mindre plasser. Jeg tror ikke liv i en binge, hvor de får servert mat, er beskyttet mot rovdyr, får grave i underlag, får utfolde seg "relativt naturlig", med sosial omgang er et spesielt kjipt kaninliv, kaniner er enkle sånn - mat, formering, beskyttelse, bevegelse er prioritet. Sånn omtrent i den rekkefølgen. De er jo langt mer domestiserte enn mink og rev foreksempel. Så jeg bestrider vel påstanden din om "mindre kjipt, men likevel kjipt liv". At ting alltid kan bli bedre, gjør det ikke alltid mulig å gjøre det bedre, og det er jo da man må finne en "godt nok" terskel, og lande på om man kan forsvare det man driver med. Jeg har jo landet på det - men streber alltid etter å finne bedre løsninger. Det utgjør en dråpe i havet om jeg ikke støtter kyllingproduksjonen, men det gjør det jo uansett hva man gjør. Så alt hjelper? Eller ingenting hjelper? Prior og co merker nok ikke at de taper min familie som forbruker, men om mange forsvinner så merker de det jo. Og det blir økt fokus på å være selvforsynt for de som kan det. Om jeg stopper en person fra å importere kinesisk kaninskinn, er ikke det bra? Eller er det waste? Det ER interessant å diskutere. Og det er jo dette jeg mener med at man kan bli innhabil når man driver med ting, og derfor jeg også mener at flertallet av pelsdyrbønder ikke nødvendigvis er onde mennesker som gikk all inn for å påføre dyrene mest mulig smerte. Der er saken at terskelen hvor man ikke kom lenger i velferd kontra profitt for dyra ikke nådde opp til "godt nok" målet for dyrevelferd. Derfor legges det ned. Jeg tror på at pelsdyrbøndene stort sett har gjort det de syntes var så godt de kunne. Kanskje kommer vi dit at min "godt nok" terskel også viser seg å ikke være bra nok. Jeg håper jo ikke det, men hva som kommer vet jeg jo ikke. Det er endel motstand i norge mot å ha kanin som slaktedyr, fordi det er det mest populære kjæledyret etter hund og katt, og man "spiser ikke kjæledyr". Mange som spør seg om hva noah og sånt skal gå etter nå når de har fått "has" på pelsdyrbøndene etter 25 års kamp.

I en ideell verden hadde ingen dyr vært i fangenskap men det er kanskje like greit å forholde seg til at vi neppe kommer dit på en stund.. Jeg syns det er en smule forskjell på å holde dyr i fangenskap bare fordi det er 'gøy/hobby/whatever' og å holde dyr for konsum. Så lenge man ikke forventer at alle er veganere så 'må' vi konsumere kjøtt og siden det ikke finnes nok vilt i Norge for å dekke etterspørselen, så må nødvendigvis en hel del av kjøttet komme fra husdyr. Da anser jeg det for vesentlig bedre at man holder dyr for eget konsum, under forutsetning av at disse har det bedre enn i storproduksjon, enn at man støtter opp under kjøttproduksjon fra type 'fabrikkhold'. Ikke minst blir dyrene slaktet hjemme her og ikke utsatt for lange og skremmende transporter.

En liten update. Begge hundene har vært på ny mentaltest. Aya kjente nok igjen mye av testen og gjorde det bedre enn sist. Hun er veldig trygg på elementene som har med mennesker og gjøre, og hadde kortere avreaksjonstid på de andre elementene enn hun hadde sist. Hun viste også litt høyere kamplyst enn sist. Moro var også veldig trygg på momentene med mennesker, men hadde litt større reaksjoner enn Aya på de andre elementene som feks. skrammel og kjeledress, og brukte litt lengere tid på å avreagere. Men han har jo også levd et mye mer skjerma liv, og er mindre miljøtrent. Det var iallfall morro å teste dem. Vi har fått svar fra NKK på at Moro har perfekte albuer og B hofter Så det var morro. Når det kommer til trening av bikkjene så har motivasjonen min vært i bunnen de siste ukene.. Jeg sliter jo med lydighetstrening på begge to. Aya er treigere enn hva jeg hadde ønska, og har ikke det samme drivet som jeg har hatt i de andre bikkjene som jeg har hatt før, så jeg kjenner at det skal veldig lite til før jeg bare mister helt motivasjon. Hun er litt for rolig,treig og forsiktig i forhold til hva jeg ønsker. Og Moro er jo helt stikk motsatt, alt for impulsiv og ivrig/urolig. Skal veldig lite til før det koker over for han og han napper etter belønninga eller hender for eksempel. Jeg har jo fått til litt med han, men det tar laaang tid å lære han at han må følge visse regler for å få det han ønsker (belønning/lek). Og bare det å feks sitte i ro mens jeg beveger meg eller det skjer ett eller annet er en utfordring. Det går fremover, men utrolig treigt. Så de siste ukene har det blitt til at jeg bare ikke har trent noe særlig med noen av dem. Men har vel kommet frem til at nå som jeg har disse to hundene, så får jeg bare gjøre det beste ut av det og gjøre så godt jeg kan med dem. Og Moro har jo et stort potensiale. Jeg er bare usikker på hvor mye jeg kan klare å få til med han. Moro brakk forresten ulvekloa for et par måneder siden også. Vi var i hagen og lekte, og plutselig halta han litt. Den var heldigvis ikke helt ødelagt, og jeg slapp å bandasjere og styre ( Heldigvis! Ikke en enkle hund å drive og stelle sår på ) Etter ti dager med rensing og antibiotika var kloa helt fin.

Masse bilder fra turen vår i går

En liten oppdatering fra oss ? Metlatesten gikk i grunn som forventa, og det er jo hyggelig å se at man kjenner sin egen hund ? Kort oppsummert; hun var åpen og tilgjengelig, hadde stor jaktkamplyst, liten/middels sosial kamplyst, hun var livlig, nysgjerrig og lettstartet. Hun hadde liten skarphet og forsvarslyst, noe ukonsentrert og sen avreaksjon, hun er noe vek/underdanig og uselvstendig, krevde førerstøtte i de fleste situasjoner, godtagbar konsentrasjon, noe langsom avreaksjon, og berørt av skudd men ikke redd. Ting som selvstendighet, mot og skarphet/forsvarslyst regner jeg med vil øke med en viss grad når hun blir 2-3 år og er helt voksen i hodet. Men hun vil nok alltid være en myk/forsiktig og litt treg hund ?❤️ Men testleder synes at hun alt i alt var en flott og balansert hund, og både han og ei av figuranten blei ganske betatt av henne, så det var jo veldig hyggelig ? Er jo også litt morsomt når vakthunden skal bort å nusse på alle figurantene når hun skjønner at de bare er vanlige mennesker ? Hun hadde mest reaksjon på ting som ikke hadde med figurantene å gjøre, som kjelke og kjeledress . Spøkelsene brydde hun seg overraskende lite om og avreagere ganske kjapt på. Et par bilder av tøtta som endelig har lagt seg ut litt i bredden. Også noen av Moro. Ikke bare bare å trene lydighet med en smågal hund ? Men han har da lært noe ?