Leaderboard

Jeg har ei tispe med termin fra fredag og ut. Er det noe interesse for live hundefødsel? Det må isåfall være litt fleksibelt så nå være greit for den som egentlig har snappen den dagen at jeg kaprer den, når vi ser at fødselen er aktivt igang Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Husk at du har fått en baby. Den har akkurat forlatt alt som er kjent, og den har et stort behov for nærhet. Hunder er flokkdyr, og det er ikke naturlig for valper å sove alene. Husk at du har fått en baby. Den har ingen kontroll på blæra og tarmene sine ennå, og om den må på do mens den er stengt inne i et bur, så må den ligge i den den har gjort fra seg. Det er traumatisk for en liten valp, hvis instinkter sier at den ikke skal gjøre fra seg der den sover. Husk at du har fått en baby. La den få være baby en liten stund, det styrker båndene mellom dere. Ellers, her er hva Mattilsynet sier om burbruk: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/er_det_lov_aa_ha_hunden_i_bur.16453 Mange er skeptiske til fast bruk av bur, og med gode grunner. Hunder er ikke burdyr, og det finnes ingen gode argumenter for å gjøre dem til det. Hvis hunden skal sove hele natten i et bur, så er det faktisk 1/3 av livet dens som vil blir tilbragt i et bur. Det er mye. Burbruk inne har kun vært vanlig de siste 10-15 årene. Vi hadde ledninger og stikkontakter før det også, og hundene overlevde valpetiden likevel. De færreste her på forumet har brukt bur fast om natten, og ingen har, så vidt jeg vet, fått noen skadet pga ledninger eller stikkontakter. Så mitt råd er: Ikke ta sorgene på forskudd, spesielt ikke sorger som ikke vil komme. Og skulle mot formodning valpen interessere seg spesielt for ledninger, så kan de pakkes inn eller sprayes med ting som smaker vondt. Stikkontakter kan plugges igjen med barnesikring. Andre ting kan sikres på andre måter. La valpen få være fri til å følge instinktene sine

Men da får jeg vel heller lage meg en junior, da... Den må være født senest 14. september 2018. Og tidligst 14. desember 2017.

Ja d høres jo ganske fornuftig ut Kanskje jeg heller bare ska begrense området m grind om natten.. Han liker jo best å ligge på flisene i gangen som er kald, for valpehjørnet m pledd og puter blir ikke ikke brukt for d blir for varmt.. Så langt har jeg sovet i lag m han på gulvet om natten og blir nok å gjøre d en stund til

Når du føler at du trenger en ukes ferie etter en helg... Idde er forresten en veldig rar liten skrue av en hund. I natt var jeg på do og når jeg skulle legge meg igjen oppdager jeg et tyggeben i senga, jeg tar det og skrur på lyset for å finne et sted og legge det bort, og ser en sjokkert hund som bare WTF du tok benet mitt Han får tilbake benet og går fornøyd og legger seg i hundesenga (tygger ikke, bare plasserer benet fint ved siden av seg). En stund etterpå blir jeg vekket av en hysterisk lykkelig hund som bare skulle vise frem hvilket fint tyggebein han hadde... Ikke så glad i å bli vekket om natten, men kan ikke annet enn å le av raringen...

Jeg syns de aller fleste barn er flinke til å oppføre seg som små voksne ... så fort de er litt kreative og grenseløse er det pedagoger som blir bekymret. Det er ikke normalt lengre å fiske barn ned fra tak ol.

Kanskje noen rett og slett postet ca samtidig som deg? Eller så kan det hende at du ikke er paranoid, men at alle er ute etter deg likevel. Grovt, alvorlig, ja, men ikke rutine, og uhell og menneskelig svikt skjer noen ganger. Jeg tviler ikke på at det fra tid til annen skjer feil som koster dyr dyrt i all type mat-/slakteproduksjon, dessverre. Men på sett og vis synes jeg det er mye verre med de som har rutiner som går kraftig utover dyra som normalen.

Pizzaen er bestilt, og skal være her om 10-15 minutter om de holder det de lover! Samboer skal være her om 5

Jeg er ikke helt sikker på om hun er bekymret for din uskyld, eller om hun mistenker at du er en massemorder. God bedring! Jeg skjønner frustrasjonen din, men herlighet så søt han høres ut! Litt sånn gullfisk i ham også, eller? "Wee, jeg fant et bein!" God bedring til Casper! Siden vi kommer ut av det hårete skapet i denne tråden for tiden, så kan jeg jo sjokkere dere med å si at jeg aldri har besøkt en frisørsalong. Bortsett fra den gangen jeg satt og leste i et blad mens @JeanetteH fikk en klipp. Mamma er riktignok utdannet frisør en gang i forrige årtusen, så jeg har alltid klippet meg hos henne. Men jeg regner med at hennes skills er ganske utdatert, selv om klipp av slitte tupper sikkert er ganske standard enda. Jeg har også krøller på boks og farge på boks. Egentlig har jeg glatt, fett blondt hår. Men har funnet ut at jeg trives best som krøllete redhead. Selv om det er på tide å få tatt en ny runde med permanent snart, det er lenge siden sist og det har grodd ut en del. Jeg foretrekker dette over tykt, tungt, glatt hår som ligger klistret inntil skallen og alltid ser fett ut. For øvrig er dette ikke samme rase, for de som lar seg forvirre eller ikke kan forskjell. Jeg fatter ikke at det går an å tro det, det er jo nesten ingen forskjeller. @QUEST - husker du, eller må jeg gjenta?

Selvfølgelig! Og gratulerer med dagen! Det ble kveldstur, begynte og snø istedenfor å regne Og jaggu hadde ikke årets julegenser kommet i posten

Sant det er lov til å bestille pizza når man har bursdag og føler seg litt trøtt og sliten? Bare si ja

Det må være stedsbetinget isåfall for det høres ikke ut som min 4 åring og hans medkompanjonger i grendebhg her De finner på ekstremt mye slik, både i bhg og hjemme hos hverandre. Er ting virkelig så ille som man skal ha det til, er overdriver man i slike diskusjoner? Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

God natt! Jeg har verdens beste pelsvarmeflaske.

Gleder meg veldig til å henge opp julegardinene på kjøkkenet! Og i morgen så skal vi på julekonsert med Kurt Nilsen. Litt i tidligste laget, men det var utsolgt rett før jul. Så da ble det det nest best Blir bare min mor, søster og meg ingen av mennene ville, så da blir det jentekveld

Vi skulle ikke ha valpen på soverommet og sov med den i stua et par dager. Jeg sov ikke så godt da, for jeg var redd det skulle skje en ulykke til tross for at vi har valpesikret så godt vi kan. Innså også at jeg ikke kom til å sove på mitt eget rom på mange, mange uker dersom målet var å ha henne alene i den store stua om natten. Nå sover den på soverommet med oss i stedet på et mye mindre område. Det går kjempefint! Hun trives godt på gulvet på sin egen madrass. Det er vel det som er viktigst; valpens trivsel. Så får vi tilrettelegge så godt vi kan.

Men bernere ligner jo til forveksling på gordonsettere, så det er da ikke så rart. Bare mye kraftigere, med andre farger og annen hodeform liksom? Og annerledes pels og ganglag? Jeg sitter på jobb og skriver ut MDG-greier. Men skolen skylder meg både tid og penger. Hvis de ikke er pirkete så er ikke jeg heller.

Det er Bern i begge raser

Her har vi ikke gjerde engang. Vi har en akebakke som er altfor bratt til at jeg tørr å ake i den, brannvesenet kommer hver vinter og lager skøytebane til ungene, og de får stå på ski så mye de vil. Sommerhalvåret får de klatre i trær, masse turer i skogen i eget tempo for å utforske, de får vasse i bekken og våre pedagoger i bhg er opptatt at unger får utfolde seg, at de skal få leke og at læreverdien finnes i leken. Synes overgangen til skolen derimot og alt som forventes at et 6 år gammelt barn skal klare på egenhånd var derimot mye hardere og vanskelig.

men er ikke alle som bruker panna da, jeg prøver å aldri bruke den for å forhindre rynker. Har gått ganske greit, men innser at jeg muligens må ta botox om noen år for at den skal fortsette å være glatt, det er noen spontane rynkereaksjoner jeg ikke kan forhindre, om jeg får vondt og sånn... men prøver å aldri la meg overraske iallefall. (Tull... kanskje... har en venninne som prøver å overbevise meg om at det er bedre å starte tidligere enn sent, men jeg anser meg ikke helt som en botox-type Vi pleier å ha gjettekonkurranse på ansiktet hennes når dosen kicker inn, "Prøver du å se sur ut nå? Overrasket?" "Rynker du panna nå?")

Om man ikke kjenner det litt i magen så er det ikke på ekte Det å ta til seg en hund er en ganske stor beslutning, så da synes jeg man skal kjenne en liten panikk i magen. Jeg gjør alltid det når jeg henter valp. Kommer jeg til å kunne trene den rett, gi den det den behøver, blir den totalknepp eller kjedelig eller syk eller psyk eller eller... også roer det seg med en gang valpen er i hus.

Det ironiske er at jeg skrev ned det avsnittet, og da falt poletten på plass. Så nå er ølvotten ferdig strikket, i morgen får jeg tovet den så jeg kan faktisk se om resultatet ble vellykket. If so - fingers crossed - kan svoger få den og noen øl i bursdagsgave på onsdag. Hvis ikke må jeg improvisere noe annet, som jeg gjorde i fjor da jeg ikke ble ferdig å strikke :-P Funker ølvotten etter toving, så blir det også julegave til ei venninne. Nå som jeg vet hvordan den strikkes bør det jo gå fortere enn et år.

Det har jeg aldri opplevd. Jeg drar rett hjem, ser i speilet, spør: tuller du?! Og så hopper jeg i dusjen.

Bur passer best i garasjen, sammen med alt det andre skrotet man ikke har fått kastet enda.. Du trenger ikke bir til hvalpen i det hele tatt, bortsett fra under transport. La hvalpen ligge i senga eller lag en god seng til han rett nedenfor senga. Hvalper som sover i senga sammen med eieren sover gjerne hele natta igjennom.

Som et ledd i et psykologisk forskningsprosjekt håper jeg dere kan bruke 10 min av tida deres på å gjennomføre denne testen. Dere må kunne lese engelsk (fordi teksten er på engelsk), og gjøre testen på en pc/tablet. Det foregår sånn: Du leser instruksjonene og trykker videre, og får da opp en rekke ord i ulike farger. Her skal du lese opp fargen på ordene høyt (dette gjør du selvsagt på norsk om du er norsk). Når du er ferdig, trykker du videre og gjentar lesinga to ganger. Det er mulig du får noen spørsmål til slutt, og det hele tar under 10 min. Ingen persondata oppgis eller lagres. Takker for all hjelp! Dere finner testen her.

Takk! Da er det bestemt, det blir pizza Må bare vente litt før jeg bestiller, så den kommer omtrent samtidig som samboer kommer hjem fra jobb Edit; og selvfølgelig takk for gratulasjoner! Det glemte jeg helt. Pizza er åpenbart viktigere

Inspirert av denne tråden så dro jeg i dag og kjøpte julelys til å ha i hagen. Yey! Kjenner at julestemningen kommer krypende allerede.

I dag fikk jeg gjort unna en del småtteri på jobb som har blitt utsatt lenge, godt og endelig kunne stryke det av lista Måtte le litt av unghingsten da, han er nemlig helt overbevist om at han ikke kan bevege seg uten sko på Brukte en halvtime på turen fra stallen til paddocken.

Familien. For meg hadde det ikke blitt jul uten dem.

Er kaldt inne, men orker ikke å gå ut å hente ved. Så da får jeg bare sitte her å fryse da Tror kanskje jeg henter ved når Melvin våkner igjen og vi likevel må ut. Ser på Harry potter blir aldri lei

Jeg har fra Beautystaff design og Minipina

I år er jeg faktisk nesten ferdig med julegaver allerede. Mangler bare to stykker. Det tror jeg aldri har skjedd før. Og det frister til gjentagelse. Utrolig deilig å vært tidlig ferdig. I utgangspunktet synes jeg gaver er pes, fordi en skal føler at mottager like gaven og at det er på nesten samme prisnivå som en får tilbake. Sitter mest i mitt hode så jeg prøver å jobbe med det issuet. Ofte føler jeg at gaveinnkjøp ikke er noe koselig av den grunn, men jobber med saken. Føler meg fornøyd med det jeg har kjøpt nå, selv om en liten stemme hvisker og tisker likevel. Jobber med å være fornøyd og fortrenge den stemmen. I fjor kjøpte jeg litt ny julepynt så gleder meg til å finne frem og pynte. I år har jeg faktisk nok feriedager til at jeg skal ta en fridag i neste uke og ta julevasken. Kjøkkenet hjemme ser ikke ut, så trenger virkelig en vask. Så får en se hva en rekker i resten av huset. I år skal datterbarnet på 3,5år få kalender for første gang, så det blir spennende. Har utsatt det så lenge vi kan, siden hun ikke skjønner noe. Men siden favorittserien kommer i kalender så måtte jeg bare ha den. Håper det blir gøy. Ofte synes jeg jula er pes men akkurat i år gleder jeg meg. Føler meg forberedt med gaver, får (endelig) vasket huset skikkelig og ikke har jeg blakket meg helt heller. Julaften pleier alltid være hyggelig, det er tiden før jeg ofte opplever som mas. Men i år tror jeg den blir koselig - det er ihvertfall målet mitt. Jo, også er julekort laget og skal snart sende de ut. Synes julekort er koselig. Når pleier folk å sende ut julekort?

Høres ut som min siste erfaring med permanent også... Endte opp som en litt mer feminin utgave av Dan Børge Akerø... Han er jo litt søt da Sitter på kontoret og får ei fin og lav vintersol inn vinduet... herlig! Også ser jeg at de har kjørt løyper på Budor i dag, så da er det vel nok snø til at vi kanskje kan ta sesongens første skitur i kveld?

Jeg har en hund som kunne blitt tatt for tidlig. 2 år senere skulle man ikke tro at den hunden egentlig hadde fått en dødsdom. Hun hadde hatt ymse smerter i ryggen i nesten 6 måneder. Til å begynne med viste hun det bare på agilitytrening, men etterhvert begynte hun å vise det på vanlig tur også. En dag hadde hun så mye smerter at hun nesten ikke klarte å gå. Veterinæren sa at vi enten måtte operere eller avlive. Jeg ville ikke ta henne gjennom flere operasjoner da hun allerede hadde hatt 3 jursvulstoperasjoner og hun var blitt en eldre hund. Jeg fikk med sterke smertestillende til henne for å tenke på hva jeg ville gjøre. Etter noen dager på smertestillende drog vi til en annen veterinær hvor dommen var her annerledes. Hunden kom ikke til å dø av dette, hun kom til å dø med det, og slik det så ut nå mente veterinæren at hunden ville leve et lykkelig liv i en god stund til. Jeg skulle bare gi smertestillende når jeg så behovet for det. Nå lever hun helt fint, hun får smertestillende et par dager i året når hun viser at hun har vondt, men ellers skulle man aldri tro den hunden noen sinne hadde vært så dårlig at avliving ble vurdert. Men sånn ellers har jeg jo selv en grense på hvor mye de skal gjennom. For henne er det nok nå. Det blir ingen flere operasjoner på henne. Jeg tror hun helt fint kunne levd med en amputert fot. Da hun knakk foten løp hun kjempefint rundt på 3 bein. Jeg tror nok uansett hva det gjelder, så ville jeg sett an individet og saken. Men det er selvsagt kjempe skummelt å tenke på at det kan hende man tar det for langt, og det håper jeg at jeg ikke gjør.

@Pixie vodka var dog et godt råd, da blir alt mye morsommere

Det var lurt å kalle det vinterpynt, vi trenger jo litt ekstra lys i mørket. Jeg har noen kuler som henger i et vindu, de får alltid henge lenger enn jula, siden det bare er hvite kuler med snøkrystaller. Det hender at adventsstake og stjerne får henge en stund også, for det blir så mørkt uten. I år har jeg også sprayet adventsstakene fra rødfarget til sølv. Rødt er jo ikke afventsfarge i min bok. Så da testet jeg med sølv med lilla pyntebånd, og falt helt for det. Jeg kan godt melde neg frivillig som pyntedame :-D Jeg stresser heller ikke med vask, men det blir jo automatisk støvtørking av alle hyller og flater når jeg sprer utover nisser, engler, snømenn, reinsdyr og alt annet. Jeg lurte på å lage julestrømpe til meg selv i år... Jeg skal feire alene i huset for første gang, og hvert eneste år har det vært strømpe på morgenen med litt snop og lesestoff for å døyve ventetiden. Nå er det jo lettere å fylle ventetiden som 36 enn 12 når jeg skal lage middag og dessert, ture hunder OG rekke alt på TV. Men det er noe med å sitte i pysjen med den strømpa og snop mens jeg ser Tre nøtter. Det er IKKE det samme å hente snopet fra kjøkkenskapene. Jeg har bestilt julekort - jeg er en utdøende rase som sender julekort i posten. Jeg er langt etter med julegaveinnkjøp, men har noen planer. Mormor og morfar fikk julegavene i høst, siden de bor langt unna og det var lettere å levere samtidig med et besøk enn å sende i posten. Et tantebarn er i boks, de to andre løser seg. Pappa vet jeg hva jeg vil gi til, om jeg finner det. Kjæresten hans skal jeg vel også klare å finne noe til. Vennegavene er sånn mer eller mindre ferdige i hodet, noe er også på plass. Jeg har ingen ideer for mamma med samboer, søster og mann (jeg kan finne masse til søster, men jeg er litt usikker på om han blir like glad for julepynt og interiør, og har lyst til å gi noe til ham som individ, og ikke at han bare blir med i ektepardragsuget), samt min søsters svigermor og svigerinne. De to sistnevnte synes jeg det er litt kunstig å gi julegave til, jeg kjenner de jo ikke utover at de er fra samme bygd og familien til min svoger. Hyggelig å utveksle noe symbolsk de årene vi har feiret sammen, men ellers synes jeg det er litt rart. De er jo rimelig perifere i min sosiale sirkel. Julegave er for meg forbeholdt nær familie og venner. I kveld har jeg siklet på en juletredekorasjon i en tysk nettbutikk, selv om den virkelig ikke er verdt 45 euro, med porto. Men det er gratis å sikle... Det er en glassfigur av Jon Blund fra Skomakergata Jeg kunne akseptert å betale 19 euro for pynten. Kanskje jeg må til Tyskland en gang, og besøke den julebutikken...

Jeg er litt over gjennomsnittet opptatt av manikyr, så her er mine nylakkerte negler i dag Og ja, jeg vet at det er litt flekker utenom neglen, men det er litt vanskelig å unngå... Går uansett bort om et par dager

Hva folk gjør innenfor husets fire vegger, får bli deres egen sak tenker jeg Derimot burde det være direkte forbud mot alle disse flerfargede og gjerne blinkende lysrankene som enkelte dekorer både hele huset og garasjen med.. En ting er at det ser ut som om de reklamerer for horehus av aller laveste kvalitet men er man uheldig å ha vinduene plassert slik mot hesligheten, då er det som om å være på tivoli non-stop i over en måned..

@Tonje, november stinx! Snart jul, og så går det jaggu mot vår etterpå. Tenker jeg. Så en reklame for "weekend bag" på FB. Det er et sånt ord som setter igang drømmer. Hvor kan man dra på weekendtur? I romaner drar man til pensjonater i naturskjønne omgivelser, der man spiser i frokostsalen mens man planlegger dagens utflukt. Jeg vil på weekendtur! Kanskje jeg har lest for mange amerikanske romaner fra førtitallet i det siste.

Reven er en ekstremt dyktig predator som kan gjøre store innhugg i en rådyrstamme eller ta lam. Mange kommuner har skuddpremie på dem i samarbeid med sauebøndene (sånn er det i min kommune). Når man først har skutt reven så ser jeg ingen grunn til å ikke nyttiggjøre seg av pelsen - den er vakker og ikke minst varm og gjør seg godt som krage på jaktjakka di.

Du er ikke altetende fordi du ble tvunget til å spise ting du ikke likte som barn... De fleste mennesker er matglade og vil ende opp som matglade nærmest uavhengig av fremgangsmåte. Derimot kan tvang ved mat føre til betydelige problemer for barn som har et anstrengt forhold til mat, f.eks ved fordøyelsedproblemer, selektiv spiseforstyrrelse, ekstrem kresenhet, eller annen matangst. Jeg og min bror var i den kategorien, og jeg er så takknemlig for at mine foreldre la til rette for oss slik at mat og måltider ble mest mulig positive uten tvang eller ubehag. Jeg opplevde mattvang på andre arenaer enn hjemme, og den maten klarer jeg ikke en gang lukten av i dag. Mine foreldre så matangst hos oss svært tidlig - vi ville ikke smake på ting barn oftest vil smake på, mataversjoner, brekninger ved nye smaker, problemer med konsistenser/teksturer, osv. Vi var svært restriktive på hva vi spiste og foretrakk å spise den samme maten hver dag. Å si spis det du får servert eller gå sulten fungerer ikke i slike tilfeller. Da får man undervektige, underernærte barn... Som voksne spiser vi mye mer variert enn som barn, men er fremdeles kresne. Jeg har fremdeles angst for å smake på nye ting, men matrepertoaret blir stadig utvidet. Vi har forøvrig 3 andre søsken, som også ble møtt med samme tilnærming ovenfor mat. Orket de ikke mer var det greit og likte de ikke maten ble de selvfølgelig ikke tvunget til å spise opp. Disse var normalt matglade som barn, spiste det meste som ble servert, og de spiser alt som voksne og er glade i å prøve ny mat. En ting er å oppmuntre til å smake på mat eller oppmuntre til å spise mer dersom det har blitt spist lite, men regelrett tvang ved mat viser total mangel på respekt ovenfor barnet...

Jeg valgte å avlive Amigo mens han fremdeles hadde en bra hverdag. Det siste året han levde spiste han smertestillende og var pigg, hadde godt humør og bra appetitt. Jeg nistirra på ham daglig på jakt etter tegn på forverring - jeg har alltid vært helt klar på at når en hund mister appetitten og ikke lenger vil gå tur eller får smerter - da er det slutt. Den siste tiden så jeg en liten endring i retning av at han ikke hadde helt kontroll over bakparten når han skulle hoppe ned fra sofaen - han vingla litt før han kjapt henta seg inn igjen - og at han ble merkbart kaldere på beina. Han viste ingen tegn til smerte. Sånn sett kunne han glatt han levd flere år dersom jeg hadde økt medisindosen og begrenset hans aktivitetsnivå ytterligere. Men hva slags liv er det for en hund som var vant til å være ute og gå lange turer og jobbe og trene spor til å bare gå rundt nabolaget og ikke få lov til å bruke kroppen fordi han da vil få vondt? Jeg tok en avgjørelse på at han skulle slippe å komme dithen at han ville slutte å være den stolte, sterke Amigo og bli redusert til en skygge av seg selv - så derfor tok jeg den vanskelige avgjørelsen å la ham gå mens han fremdeles hadde verdigheten i behold. Vi gikk sammen til gravstedet og han ante aldri at dette skulle bli hans endestasjon - han var happy og glad for å være på skogstur med meg. Jeg har tenkt mange ganger etterpå om det var rett det jeg gjorde - han kunne jo hatt flere gode år for han var jo bare 12 år gammel og det eneste som feilet ham var spondylose. Men samtidig vet jeg at det var rett avgjørelse sjølv om det var beinhard å plukke ut en dato for når våre veier skulle skille seg. Når jeg ser på TV alle disse som blir holdt liv i som åpenbart burde vært avlivet for lenge siden så skjønner jeg selvsagt at det er fryktelig vanskelig å sette det punktumet men på den andre siden så må vi klare å tenke forbi våre behov.

Selvsagt er det forskjell på barn. Jeg er en av de som ikke er tilhenger av å se på barn som en ensartet 'masse'. Det irriterer mg faktisk ikke så rent lite det synet, barn er individer, akkurat som voksne. Hvor ofte får man spørsmål om; 'Forslag til gave til mann 30 år' uten noe mer informasjon enn det.. Derimot er følgende spørsmål ikke helt uvanlig; 'Gave til 10 år gammel jente?' Bare for å ta et enkelt eksempel. Like selvfølgelig er det da at man ikke kan oppdra ulike barn etter samme mal. Ja, selv 'veloppdragne' barn oppfører seg ufyselig til tider , det har jeg aldri benektet. Det er levende individer vi snakker om , ikke roboter. Jeg baserer ikke min påstand om at endel barn blir oppdratt på en helt idiotisk måte, bare på tilfeldige barn som man møter på sin vei.. Det ville vært litt vel lettvindt.. Jeg vil tro at de aller fleste har fått anledning til å 'studere' en eller flere familier noe mer inngående over tid.. Og som jeg sa tidligere i tråden, det er ikke snakk om adskilte enkelt episoder, det er et gjentagende mønster. Du kan gjerne benekte det men noen barn blir oppdratt på en måte som overhodet ikke gavner dem selv senere. Som allerede nevnt flere ganger før; hvis du blir oppdratt i den tro at du er tilnærmet feilfri og alt galt som skjer IKKE er din feil, uansett hva, så gir ikke det den beste plattform for å fungere greit i samfunnet.. Jeg skal ikke uttale meg om andre 'kyr' men denne kua har ikke glemt at den har vært kalv..

Mamma tok meg med til lege flere ganger som baby pga mistanke om allergier da jeg spydde av visse typer mat. Men ingen allergier har blitt påvist før eller siden, og jeg får enda brekninger bare av lukten på enkelte matvarer(ketchup...) Edit; bare for å legge til det også. Jeg er i midten i søskenflokken

En dunk?!? Er du helt på styr..prima vare i den mengde er jo nesten like mye verdt som en valp..

– Kan være en rev En veterinær NRK har snakket med sier skrotten kan være av en rev. NRK har også blitt kontaktet av en jeger som sier bildet viser en typisk skrott av rev. – Bildet viser et langlemmet dyr med lyse negler og svart/mørk pels nede på labbene. Det er slik enhver jeger ser dette som en rev og ikke en hund. Helt påpeker at det er vanlig å flå rev og la åtselet ligge som åte eller mat for fugler. ..Oppdatert: Kan være en rev

På veterinærhøgskolen fikk vi avlivede hunder til disseksjon dersom eier samtykket i at hunden kunne brukes i undervisningsøyemed. Da vi dissekerte hund hadde vi mange tjenestehunder, men også noen private hunder. Ellers går hundene til felles- eller separatkremering alt ettersom eier ønsker. Jeg vet ikke hvordan det er i Ungarn, men i Norge skal man i alle fall være trygg på at hunden ikke havner på et eller annet disseksjonsbord med mindre man samtykker til det. Forøvrig så er det viktig for veterinærstudenter at man har tilgang på dyr til disseksjon, da det er utrolig viktig å dissekere for å bli god i anatomi, så om man velger å "donere" kroppen til et slikt formål, så bidrar man til en veldig samfunnsnyttig ting.

Jeg gikk i barnehagen fra jeg var 3 år. Kan aldri huske at det var noe jeg gruet meg til, eller syntes var så slitsomt. Jeg elsket barnehagen, jeg. Men da var jo ikke barnehager så inni hampen pedagogiske som de er nå, vi fikk leke mest fritt, klatre i trær, ramle og slå oss, og alle fikk blåmerker og plaster minst en gang i uka. Vi utviklet fantasi og kreativitet via leken, fordi vi måtte finne på ting selv, og vi lærte hvor smertegrensene går. For min del fant jeg den da jeg ramlet ned fra en 2 meter høy stein og plaska rett ned i masse brennesle Nå hadde vel den steinen enten blitt flytta, sprengt i filler eller gjerdet inne, for fysj og fy, ungen kan jo få vondt. Nettopp det der tror jeg er noe av problemet for tiden. Ungene skal pakkes inn i bomull helt fra barnehagen, og de skal underholdes til enhver tid. Jeg tror det gjør mer vondt enn godt. Klart, et sted skal grensen gå, litt må unger beskyttes mot seg selv, men jeg tror man lærer å takle motgang på en annen måte når livet er litt utfordrende fra start av. For enten man liker det eller ei, så vil unger møte motgang. De blir utfordret av andre unger, og ting går ikke på skinner på skole og i fritidsaktiviteter. Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, jeg bare tenker høyt her, men i takt med at man skal pakke unga inn i bomull for å beskytte dem mot skrubbsår og kuler i panna, så har det blitt mer og mer populært for ungdom å ta ut egne negative følelser i form av selvskading. Det fantes sikkert tidligere også, sikkert mye mørketall, men jeg kan ikke huske å ha verken sett eller hørt om kutting før etter at jeg ble voksen. Jeg tror uansett at man er bedre rustet til å takle skikkelig motgang dersom man møter letter motgang fra tidlig alder. Nå rota jeg meg egentlig litt bort, for det jeg egentlig ville skrive om var penger. Den største bjørnetjeneste man kan gjøre barn og ungdom er å ikke lære dem verdien av penger. En jeg ble kjent med som voksen vokste opp på Oslos vestkant, og fikk det han ville ha. Også etter at han ble voksen, betalte foreldra masse for han, og reddet han ut av økonomiske kniper. Så fikk foreldrene plutselig dårligere råd, og kunne ikke hjelpe han lenger. Da var han tredve, og ante ikke hvordan han skulle ordne opp i noen ting. Foreldrene hadde jo alltid fiksa opp i alle floker. Blir ikke mindre psykiske problemer av det. Altså, jeg ser at det er fristende å gi ting, og hjelpe til i alle mulige sammenhenger, men det lærer folk ingenting av. Unger bør lære at penger ikke magisk dukker opp på kontoene våre, eller at det er en utømmelig brønn. Og ungdom bør begynne å lære i praksis. Mangler de praktisk erfaring med pengestyring, så får de en real trøkk før eller senere. På et eller annet tidspunkt, så treffer de på virkeligheten, og da blir den både voldsom og hard. Bedre å lære det med ubetydelige ting som å spare til ny bukse, enn å oppdage at man ikke kan bruke halvparten av det man har på kontoen på fancy jakke når man skal betale husleie, mat og masse annet med det lille som er igjen. Det er vel sånn folk tar opp kredittgjeld, og ender på Luksusfellen. Den andre siden av dette skal heller ikke glemmes: Mestringen. Man får ingen glede av å ta ting for gitt, men mestringen ved å få til noe helt selv er uvurderlig. Jeg synes faktisk det er direkte dårlig gjort å frata ungdom muligheten til å få til ting selv. Og det er dårlig gjort å mer eller mindre garantert sørge før at de vil havne i situasjoner de ikke har forutsetninger for å takle fordi de mangler verdifull og gradvis erfaring.

Det er samme om det er hund eller rev. Man flår ikke et dyr og lar skrotten ligge igjen rundt husene til andre folk. Eller i et populært turområde for barnefamilier. Uansett hvilket dyr det er så er det en rimelig skrudd person bak dette..

Casper har fått seg en god tur. Og vi hadde bare fantastiske passeringer av andre hunder etter å ha levd med en hund som jeg måtte ta spenntak og løfte framparten over bakken (med sele) for å klare å holde igjen under passeringer så er livet helt anderledes nå. Spesielt når jeg kan jobbe for å få bedre og bedre passeringer. Det er en så god følelse Hadde tenkt meg ut med Melvin også, men så ringte søster og ville ha med hundene på tur for å grille pølser. Er ikke langt å gå til der de skal, så helt perfekt for små puddelgutter som ikke er veldig imponert over fenomenet tur han liker å være ute da, bare ikke å gå tur Vi skal treffe noen venner og kose oss med god mat litt senere. Vi er noe barndomsvenninne (nå med menn og barn), som ikke gidder å styre med gaver til jul. Så da treffes vi heller og tilbringer tid sammen istedefor mye bedre enn gaver

Serverte mitt siste julebord i går, litt vemodig egentlig siden det var en så hyggelig gjeng.Var ikke hjemme for kl 2 i natt, så sov helt til 10.30! Så da måtte jeg drikke litt kaffe og få oppdatering på skijentene, før vi ruslet en halvtimes tid på jordet så nå er vi klare for skigutta etter hvert