Leaderboard

Etter det jeg har sett i Budapest her hvor jeg studerer så vil jeg virkelig ikke anbefale det. Organisasjonen jeg har erfaring med her har virkelig ikke imponert (tror den er startet av en norsk dame, og de eksporterer gatehunder/katter til så godt som hele Europa). Standarden er utrolig langt unna det man er vant med hjemme i Norge, og de har ikke de samme skruplene med å gjøre ting vi ville sett på som umoralsk. De har utrolig dårlig kontroll, de skriver hva som helst i denne biografien til hundene og anbefaler individer i hytt og pine, og de er generelt ganske ruthless når det gjelder hva som må til for å bli kvitt hundene. Vet bl.a. at det jukses med papirer og at hunder med hjerteorm har blitt adoptert eller hvertfall forsøkt adoptert til Skandinavia. Tror ikke de sier så mye om de positive resultatene for hjerteorm, eller så bagatelliserer de det til de som ønsker å adoptere. De behandles heldigvis med antiobiotika først hvis de skal adopteres til land de vet ikke har hjerteorm. Jeg synes personlig det er helt forferdelig likevel og er veldig sint for at sånt gjøres i det hele tatt. Synes IKKE noe om å utsette hele Norge for eventuell smitte av slikt vi er så heldige å ikke ha problemer med for å hjelpe andre land med å la være å ta tak i roten på løshundproblemet sitt. Tror dessverre ikke man kan garantere at hunden er 100% frisk fra hjerteorm og ikke vil kunne få tilbakefall etter behandling med antibiotika. Sier ifra når jeg ser at det blir forsøkt å sende hjerteormspositive/ellers syke hunder til Skandinavia, og jeg er heldigvis ikke den eneste. Hovedproblemet i mine øyne er at denne organisasjonen har en streng "no kill"-policy og insisterer på å redde alt som kan krype og gå. De bruker enorme ressurser på virkelig syke dyr (katter med knuste ben, hunder som trenger store operasjoner) og på å ha hunder stående på kennel i årevis fordi de er psykisk ugreie og ingen derfor vil ha dem, verken som foster eller adoptere. Men de skal altså heller stå månedsvis og årevis på en forferdelig billigkennel i Ungarn enn å få slippe, for det er jo så fælt med human avlivning... Er fælt å tenke på hvor mange oppegående og friske dyr de kunne reddet i stedet for å drive seigpining av én gammel katt med knust femur eller én hund som er så psykisk ødelagt at den ikke tåler å se folk eller andre hunder. Selvfølgelig er det bra å hjelpe en hund som har vært uheldig i livet men her mener jeg man må tenke større, og som noen over her sier så vil man heller ikke løse noe av hovedproblemet. Dette er på en måte å bedrive konstant brannslukning ved å redde noen få individer, men det vil hele veien komme nye hvis ikke noe grunnleggende endrer seg i opprinnelseslandet. I tillegg har de jeg kjenner som har adoptert eller fostret gatehunder samme erfaring; hunden er veldig tilbaketrukket, stille, snill og gjør ingen ting utav seg (rett og slett en drømmehund!) den første tida, før det gradvis dukker opp nye oppførsel etter hvert som den finner seg til rette og tør å gi mer av seg selv. Mange begynner da å utagere eller vise andre mindre sjarmerende sider. De blir selvfølgelig glad i hundene likevel, men mange av de har dem mest fordi de ikke har hjerte til å kvitte seg med dem, ikke fordi de gjør hundeholdet til den givende hobbyen det i mine øyne skal være. Litt som et slags veldedighetshundehold som gjøres kun for hunden sin del og ikke for sin egen. Dersom du ikke har noe imot et sånt hundehold så er jo det helt greit egentlig, men jeg synes fortsatt ikke noe om det å importere hunder med eventuelle uoppdagede eller skjulte problemer som kan gå utover andre i Norge/Norden. Det er trist og gjør meg sint, men min erfaring er at man absolutt ikke kan stole på det en blir fortalt og at reglene blir fulgt.

Hvorfor må valpen sove i bur?

Du er ikke altetende fordi du ble tvunget til å spise ting du ikke likte som barn... De fleste mennesker er matglade og vil ende opp som matglade nærmest uavhengig av fremgangsmåte. Derimot kan tvang ved mat føre til betydelige problemer for barn som har et anstrengt forhold til mat, f.eks ved fordøyelsedproblemer, selektiv spiseforstyrrelse, ekstrem kresenhet, eller annen matangst. Jeg og min bror var i den kategorien, og jeg er så takknemlig for at mine foreldre la til rette for oss slik at mat og måltider ble mest mulig positive uten tvang eller ubehag. Jeg opplevde mattvang på andre arenaer enn hjemme, og den maten klarer jeg ikke en gang lukten av i dag. Mine foreldre så matangst hos oss svært tidlig - vi ville ikke smake på ting barn oftest vil smake på, mataversjoner, brekninger ved nye smaker, problemer med konsistenser/teksturer, osv. Vi var svært restriktive på hva vi spiste og foretrakk å spise den samme maten hver dag. Å si spis det du får servert eller gå sulten fungerer ikke i slike tilfeller. Da får man undervektige, underernærte barn... Som voksne spiser vi mye mer variert enn som barn, men er fremdeles kresne. Jeg har fremdeles angst for å smake på nye ting, men matrepertoaret blir stadig utvidet. Vi har forøvrig 3 andre søsken, som også ble møtt med samme tilnærming ovenfor mat. Orket de ikke mer var det greit og likte de ikke maten ble de selvfølgelig ikke tvunget til å spise opp. Disse var normalt matglade som barn, spiste det meste som ble servert, og de spiser alt som voksne og er glade i å prøve ny mat. En ting er å oppmuntre til å smake på mat eller oppmuntre til å spise mer dersom det har blitt spist lite, men regelrett tvang ved mat viser total mangel på respekt ovenfor barnet...

Jeg satte fram trimmebordet og la børster og annet utstyr pent og tilgjengelig på bordet ved siden av. Da gjensto bare å hente Symra og plassere henne på bordet. "NOPE!" sa Symra. "At du sa?" spurte jeg. Så løp vi noen runder rundt i huset, hun først og jeg etter. Opp og ned trapper og fra rom til rom. Jeg tror vi tar den børstinga i morgen, nå er vi nemlig slitne og jeg har ledd ganske mye. Dette har aldri skjedd før, og damen blir elleve til våren.

Fikk et innfall

Kjøp inn tørkepapir, eddik og mer tørkepapir. og vodka til deg selv. Og plaster. Legg bort alle klær du er redd for, ta frem maleklær, gamle joggebukser og sokker med hull. Og pysj til nattetissing de først ukene. Sett et par støvler det er enkelt å tråkke nedi samt en varm frakk/morgenkåpe ved utgangsdøra så det går superraskt å komme seg ut når valpen må på do. Gå over boligen med falkeblikk og gjem bort alt du er redd for, sett ting høyt eller bak skapdører. Ta bort tepper om du ikke vil ha tiss på dem. Finn et sted du kan sette opp en valpegrind eller lage et avgrenset område der du kan ha tissekladd, vannskål, leker og seng. Dermed har du et sted du kan sette valpen om du må gjøre sånne luksusting som å gå på do, dusje, åpne døra eller hente posten. Dypp slitte håndklær i vann, slå knute på og legg dem i fryseren, det og gulrøtter er billige tyggeleker for spisse valpetenner! Og sov alt du kan den her siste uka Ikke minst, prøv å huske at valpetida går fort. Ta masse bilder, kos deg masse, og vit at det blir bedre

Reven er en ekstremt dyktig predator som kan gjøre store innhugg i en rådyrstamme eller ta lam. Mange kommuner har skuddpremie på dem i samarbeid med sauebøndene (sånn er det i min kommune). Når man først har skutt reven så ser jeg ingen grunn til å ikke nyttiggjøre seg av pelsen - den er vakker og ikke minst varm og gjør seg godt som krage på jaktjakka di.

Da er C på besøk hos julenissen! Satser på at han forteller at jeg har vært supersnill i år!

Bur passer best i garasjen, sammen med alt det andre skrotet man ikke har fått kastet enda.. Du trenger ikke bir til hvalpen i det hele tatt, bortsett fra under transport. La hvalpen ligge i senga eller lag en god seng til han rett nedenfor senga. Hvalper som sover i senga sammen med eieren sover gjerne hele natta igjennom.

Hva folk gjør innenfor husets fire vegger, får bli deres egen sak tenker jeg Derimot burde det være direkte forbud mot alle disse flerfargede og gjerne blinkende lysrankene som enkelte dekorer både hele huset og garasjen med.. En ting er at det ser ut som om de reklamerer for horehus av aller laveste kvalitet men er man uheldig å ha vinduene plassert slik mot hesligheten, då er det som om å være på tivoli non-stop i over en måned..

Casper har fått seg en god tur. Og vi hadde bare fantastiske passeringer av andre hunder etter å ha levd med en hund som jeg måtte ta spenntak og løfte framparten over bakken (med sele) for å klare å holde igjen under passeringer så er livet helt anderledes nå. Spesielt når jeg kan jobbe for å få bedre og bedre passeringer. Det er en så god følelse Hadde tenkt meg ut med Melvin også, men så ringte søster og ville ha med hundene på tur for å grille pølser. Er ikke langt å gå til der de skal, så helt perfekt for små puddelgutter som ikke er veldig imponert over fenomenet tur han liker å være ute da, bare ikke å gå tur Vi skal treffe noen venner og kose oss med god mat litt senere. Vi er noe barndomsvenninne (nå med menn og barn), som ikke gidder å styre med gaver til jul. Så da treffes vi heller og tilbringer tid sammen istedefor mye bedre enn gaver

Nei. 1. For hundens del. Den har sannsnyligvis kun levd på gata, kanskje med lite mennesklig kontakt. Så skal den hankes inn, "kjæles opp", for så å settes i en kasse på en lang flytur. Stakkars hunder. De få jeg kjenner med gatehundimporter har alle hunder med mentale issus for et eller annet. 2. Helseaspektet. Det er få regler man må følge for å importere et dyr ift. vaksinasjoner og kurer de skal ha. Det dekker ikke litt en gang, av alle de parasitter og annen smitte disse dyrene kan være bærer av og dra med seg til Norge. Sykdommer vi ikke ha i Norge, og som ikke bare påvirker våre egne kjæledyr, men også viltet i naturen. Er det greit at ville dyr i Norge skal lide av sykdommer(gjerne dødelige), uten mulighet til veterinærhjelp, fordi vi vil hente oss en hund fra gata i utlandet? Nei, det synes ikke jeg. I tillegg er det verdt å nevne at ikke alle driver legit og du har derfor få garantier for at de vaksiner og kurer som det blir sagt at er tatt, faktisk er tatt(og etter gjeldende forskrifter).

Husk at du har fått en baby. Den har akkurat forlatt alt som er kjent, og den har et stort behov for nærhet. Hunder er flokkdyr, og det er ikke naturlig for valper å sove alene. Husk at du har fått en baby. Den har ingen kontroll på blæra og tarmene sine ennå, og om den må på do mens den er stengt inne i et bur, så må den ligge i den den har gjort fra seg. Det er traumatisk for en liten valp, hvis instinkter sier at den ikke skal gjøre fra seg der den sover. Husk at du har fått en baby. La den få være baby en liten stund, det styrker båndene mellom dere. Ellers, her er hva Mattilsynet sier om burbruk: https://www.mattilsynet.no/dyr_og_dyrehold/kjaledyr_og_konkurransedyr/hund/er_det_lov_aa_ha_hunden_i_bur.16453 Mange er skeptiske til fast bruk av bur, og med gode grunner. Hunder er ikke burdyr, og det finnes ingen gode argumenter for å gjøre dem til det. Hvis hunden skal sove hele natten i et bur, så er det faktisk 1/3 av livet dens som vil blir tilbragt i et bur. Det er mye. Burbruk inne har kun vært vanlig de siste 10-15 årene. Vi hadde ledninger og stikkontakter før det også, og hundene overlevde valpetiden likevel. De færreste her på forumet har brukt bur fast om natten, og ingen har, så vidt jeg vet, fått noen skadet pga ledninger eller stikkontakter. Så mitt råd er: Ikke ta sorgene på forskudd, spesielt ikke sorger som ikke vil komme. Og skulle mot formodning valpen interessere seg spesielt for ledninger, så kan de pakkes inn eller sprayes med ting som smaker vondt. Stikkontakter kan plugges igjen med barnesikring. Andre ting kan sikres på andre måter. La valpen få være fri til å følge instinktene sine

Dette! Den stylinga mange driver med er jo virkelig ikke bra. Joda, smak og behag og sånt, men nei. Hver gang jeg er hos frisør presiserer jeg at jeg liker volum i håret og nesten like ofte ender de med å klistre håret til skallen min så jeg ligner på Høgger'n. Åh ja, AKKURAT sånn var det jeg mente når jeg sa volum!

Tomt for jomfruer i nabolaget?

.. eller bestemor..

Når du går tom for mel mens du baker ut rundstykker

Jeg flådde og garva 9 reveskinn ifjor vinter og skrotten fikk fuglene. Skinna ble solgt på marked, fikk greit betalt. Jeg flådde over 400 kji, og garva/tørka rundt 250 av de skinna. Resten ble kasta til reven. Skrottene fikk bikkja. Skinn/lær/pels er det mange som vil ha, de færreste samler på de men lager bruksgjenstander av de.

Jeg husker allerede da jeg gikk i barnehagen, at "friheten" ble innskrenket pga sikkerhet. Utenfor barnehagen hadde vi et lite "fjell" med bratte kanter, buskas, tornebusker, gjemmesteder, løse steiner ol der de eldste fikk lov til å leke innimellom (i dag er det sikkert gjerda inn pga livsfare), men allerede da fikk vi plutselig ikke leke der, fordi de var redde for at vi skulle skade oss. Og ja, man hadde sikkert fått vondt om man skled ned en tre meters steinskrent eller rispet seg opp på en tornebusk, men det er også endel av å være barn. Man kan ikke beskyttes mot absolutt alt, og det er så viktig at unger lærer at det ikke er livsfarlig om man slår seg litt eller får et skrubbsår, samt at de får oppleve mestring. Og mestring er vanskelig å oppleve i beskyttede omgivelser der man blir "curla" mot målet av bekymrede foreldre og andre.

Ja, hva ER greida med styling og frisører? Jeg ser jo alltid ut som en ribba kylling når jeg kommer fra frisøren... Først bruker de en evighet på å føne håret flatt og livløst, før de klæjser oppi noe paste UTEN å engang forsøke å lage LITT løft i håret. Jeg har hår som er kjemisk fritt for krøller, det har aldri hatt en floke, jeg bruker aldri balsam for det er så glatt uansett... så gjør de det bare ENDA flatere? Hjemme etter weekendopphold på Galterud og Hvam Det var litt småguggent å tilbringe to hele dager utendørs i litt varierende, småkaldt vær, men det var veldig moro da

Et lite sekund her så glemte jeg at du kaller kjæresten for C. Tenkte at du snakket om pupper, og at du savnet C-cupen

Tenkte meg det Det er en luksus forbeholdt dere småbrystede, det å kunne gå uten bh!

Jeg gikk i barnehagen fra jeg var 3 år. Kan aldri huske at det var noe jeg gruet meg til, eller syntes var så slitsomt. Jeg elsket barnehagen, jeg. Men da var jo ikke barnehager så inni hampen pedagogiske som de er nå, vi fikk leke mest fritt, klatre i trær, ramle og slå oss, og alle fikk blåmerker og plaster minst en gang i uka. Vi utviklet fantasi og kreativitet via leken, fordi vi måtte finne på ting selv, og vi lærte hvor smertegrensene går. For min del fant jeg den da jeg ramlet ned fra en 2 meter høy stein og plaska rett ned i masse brennesle Nå hadde vel den steinen enten blitt flytta, sprengt i filler eller gjerdet inne, for fysj og fy, ungen kan jo få vondt. Nettopp det der tror jeg er noe av problemet for tiden. Ungene skal pakkes inn i bomull helt fra barnehagen, og de skal underholdes til enhver tid. Jeg tror det gjør mer vondt enn godt. Klart, et sted skal grensen gå, litt må unger beskyttes mot seg selv, men jeg tror man lærer å takle motgang på en annen måte når livet er litt utfordrende fra start av. For enten man liker det eller ei, så vil unger møte motgang. De blir utfordret av andre unger, og ting går ikke på skinner på skole og i fritidsaktiviteter. Jeg vet ikke om det har noen sammenheng, jeg bare tenker høyt her, men i takt med at man skal pakke unga inn i bomull for å beskytte dem mot skrubbsår og kuler i panna, så har det blitt mer og mer populært for ungdom å ta ut egne negative følelser i form av selvskading. Det fantes sikkert tidligere også, sikkert mye mørketall, men jeg kan ikke huske å ha verken sett eller hørt om kutting før etter at jeg ble voksen. Jeg tror uansett at man er bedre rustet til å takle skikkelig motgang dersom man møter letter motgang fra tidlig alder. Nå rota jeg meg egentlig litt bort, for det jeg egentlig ville skrive om var penger. Den største bjørnetjeneste man kan gjøre barn og ungdom er å ikke lære dem verdien av penger. En jeg ble kjent med som voksen vokste opp på Oslos vestkant, og fikk det han ville ha. Også etter at han ble voksen, betalte foreldra masse for han, og reddet han ut av økonomiske kniper. Så fikk foreldrene plutselig dårligere råd, og kunne ikke hjelpe han lenger. Da var han tredve, og ante ikke hvordan han skulle ordne opp i noen ting. Foreldrene hadde jo alltid fiksa opp i alle floker. Blir ikke mindre psykiske problemer av det. Altså, jeg ser at det er fristende å gi ting, og hjelpe til i alle mulige sammenhenger, men det lærer folk ingenting av. Unger bør lære at penger ikke magisk dukker opp på kontoene våre, eller at det er en utømmelig brønn. Og ungdom bør begynne å lære i praksis. Mangler de praktisk erfaring med pengestyring, så får de en real trøkk før eller senere. På et eller annet tidspunkt, så treffer de på virkeligheten, og da blir den både voldsom og hard. Bedre å lære det med ubetydelige ting som å spare til ny bukse, enn å oppdage at man ikke kan bruke halvparten av det man har på kontoen på fancy jakke når man skal betale husleie, mat og masse annet med det lille som er igjen. Det er vel sånn folk tar opp kredittgjeld, og ender på Luksusfellen. Den andre siden av dette skal heller ikke glemmes: Mestringen. Man får ingen glede av å ta ting for gitt, men mestringen ved å få til noe helt selv er uvurderlig. Jeg synes faktisk det er direkte dårlig gjort å frata ungdom muligheten til å få til ting selv. Og det er dårlig gjort å mer eller mindre garantert sørge før at de vil havne i situasjoner de ikke har forutsetninger for å takle fordi de mangler verdifull og gradvis erfaring.

Det er samme om det er hund eller rev. Man flår ikke et dyr og lar skrotten ligge igjen rundt husene til andre folk. Eller i et populært turområde for barnefamilier. Uansett hvilket dyr det er så er det en rimelig skrudd person bak dette..

Hjelper ikke hva man forteller Julenissen, fordi: He sees you when you're sleeping He knows when you're awake He knows if you've been bad or good So be good for goodness sake Stumpen kjennes vesentlig bedre nå, så da skal jeg tusle en runde rundt kvartalet med Smulemor. Hun synes dagen i dag har vært skikkelig kjedelig

Altså - er det i praksis forskjell på å flå en hund og en elg? Så lenge dyret har blitt avlivet (eller har dødd av seg selv) på korrekt vis, så spiller det da ingen rolle hva som skjer etterpå. Bak enhver biff har man en flådd, hodeløs okse. Med mindre vi snakker om en eller annen sadist som har pint dyret til døde for så å skjende kroppen, så kan dette være rimelig harmløst.

Lurer litt på hvordan de kan se at det er en liten hund, og ikke en rev...

De bruker klippemaskin, ikke helt ulik den jeg bruker til å klippe hunder og katter. Det avholdes jo konkurranser i saueklipping også - aldri hørt om at noen har klart å sprette opp buken på dyret i en slik setting. Verken på sau, hund eller katt for øvrig. Så her vil jeg jo tro at det er noe ALVORLIG galt med utstyret. La oss i alle fall håpe det. Er utstyret inntakt så vil feilen ligge på menneskelig håndtering, og da snakker vi fort om svært grov uaktsomhet. Det blir ikke bedre av at dette foregikk ved et av Norturas egne slakterier.

Første gang jeg var med å avlive en hund, så var hunden så syk at det ikke var noe å gjøre. Hunden var allerede halvdød da vi kom til veterinær. Det var kjempetrist, men jeg følte ingen anger verken ene eller andre retningen. Kanskje jeg hadde dratt til veterinæren tidligere, om jeg hadde hatt mer kunnskap og foreldrene mine ikke hadde feid det bort med "han er bare matlei". Andre gangen jeg måtte ta det tunge valget, har jeg i ettertid tenkt at det gikk noe for langt. Her var det ikke snakk om sykdom. Hunden var klinisk frisk, men de mentale bristene var store. Når jeg bestemte meg for å avlive henne hadde hun hatt et stort tilbakefall på dette med å takle verden. Jeg følte lettelse når jeg hadde avlivet henne(og var så klart lei meg). Tredje gangen var det pga. kronisk syk hund(allergi). Hun utviklet allergi før hun var 3 mnd. gammel og levde med plagene til hun var 4,5 år. Her var jeg veldig oppsatt på at jeg ikke skulle ta henne for sent og at jeg skulle ta henne før hun mista livsgnisten. Jeg satte en dato et halvt år fram i tid og sa at hvis hun ikke var vesentlig bedre til da, så var det slutt. Selv om jeg gjorde mye for hunden, og veterinæren var helt enig i avgjørelsen, så lurer jeg innimellom på om jeg faktisk gjorde nok. Hun var en spesiell hund for meg. Den der once in a liftetime-hunden. Og jeg tror det er derfor jeg plager meg selv med om jeg gjorde nok. For det er alltid _noe_ man kan prøve. Jeg var bare så utrolig sliten av å ha så syk hund som i tillegg var ganske så lettstressa pga. plagene sine. Jeg kan med hånda på hjertet si at det var den hunden som var vanskeligst å slippe taket på.

Iraia fikk raptus ute ista, inne i en busk av alle ting. Men på en eller annen måte så greide hu å koble av kobbelet fra halsbåndet. Hørte hu rope "FRIHEEEEET" idet hun forsvant bortover jordet Men heldigvis er bølla mammadalt, så når jeg ropte og hun sa "**** YOU", begynte jeg bare å gå inn. Hun tok meg igjen innen jeg kom til inngangsdøren.

Jeg ville ikke gjort det, men det er ikke fordi jeg ikke vet hvordan gemyttet til hunden er. Det er langt verre og alvorligere konsekvenser som kan komme med slike hunder, konsekvenser som også får ringvirkninger for andre enn en selv og om feks parasitter eller nye sykdommer får feste her i landet så er de kommet for å bli og kan påvirke oss alle så lenge vi har hund. Altså langt mer omfattende enn den ene hunden. Ønsker du å hjelpe hunder i utlandet så doner penger til hjelpeorganisasjoner. Ikke bare er det mye mindre risiko, men sannsynligvis vil du også kunne hjelpe mer enn en hund for samme prisen. ?

Som et ledd i et psykologisk forskningsprosjekt håper jeg dere kan bruke 10 min av tida deres på å gjennomføre denne testen. Dere må kunne lese engelsk (fordi teksten er på engelsk), og gjøre testen på en pc/tablet. Det foregår sånn: Du leser instruksjonene og trykker videre, og får da opp en rekke ord i ulike farger. Her skal du lese opp fargen på ordene høyt (dette gjør du selvsagt på norsk om du er norsk). Når du er ferdig, trykker du videre og gjentar lesinga to ganger. Det er mulig du får noen spørsmål til slutt, og det hele tar under 10 min. Ingen persondata oppgis eller lagres. Takker for all hjelp! Dere finner testen her.

Nå ble jeg plutselig skikkelig sentimental her, savner C faktisk Noen ganger blir jeg så glad at jeg har et så fint liv, også blir jeg litt trist siden ikke alle har det så bra som meg

Det er alltid lov til å himle med øynene for seg selv og mumle dømmende ordelag i bilen når en kjører forbi ting en ikke liker :-P Jeg er med i ei Facebookgruppe for oss som er hekta på jul - for jeg elsker jula, men det har aldri falt meg inn i oktober at jeg lengter etter å pynte. Men det er folk i gruppa som gjør det. Dem om det. Jeg er derimot den som har julepynten stående lenge, utover i januar, mens noen av de som starter tidlig vil ha alt ut 1. januar og synes folk må forstå at jula er over :-D Så, taus fordømmelse i privaten er lov. Plantasjen har ofte tilbud på enkle julestjerner til en tier - billig om du trenger påfyll, det blir frodig og fargerikt om en setter sammen noen. Lys gjør alltid noe med kosefaktoren, enten det er elektrisk, batteridrevet eller levende. Utvendig hensyn bør en jo ta hele året. Jeg har hatt en nabo med blinkende, fargerik belysning som skinte inn på soverommet. Det plaget meg betydelig mer den naboen som satte bilen på tomgang grytidlig hver morgen for å avise og varme opp bilen en halvtimes tid hver eneste dag - og det varte lenger enn adventstiden. Jeg nyter når det blir mer belysning, det er så koselig å kjøre forbi og å komme hjem til. Det lyser også opp når snøen glimrer med sitt fravær. Jeg skal få på plass noe belysning der veden er, så jeg ser hva jeg gjør - og den skal få henge oppe gjennom vinteren, tenkte jeg. Jeg fyrer jo lenger enn julepynten er framme, så det får erstatte manglende utebelysning.

Jeg går som ei 80 år gammel kjerring med leddgikt og nyoperert hofte, så ingen fare

Mange retrievere iallefall som ender opp med 3 på skudd fordi de påviser skytten og ser etter viltet som blir felt - vet om flere som blir brukt til aktiv jakt som har det på MH. Men da er det igjen å kjenne rasen og kjenne MH og vite hvem MH ble laget for og hva som er styrker og svakheter ved testen. Jeg har hatt skuddredd hund, skuddberørt hund (milevis forskjell mellom de to kategoriene for meg) og skuddfast hund. Utrolig mye enklere å ha en hund som er skuddfast i både hverdagen og arbeid. Jeg håper og tror at alle de som velger å ta kull på hunden sin velger å avle på hunder som i dagliglivet ikke reagerer på høye skarpe lyder. Det kan være andre grunner til at en hund får 5 på skudd på MH, lagt på seg stress, dagen, umoden osv, men da håper jeg at om man velger å ta kull på hunden så vet man at den er skuddfast/ikke lydredd og kan vise det ovenfor valpekjøpere. Etter å ha levd med en skuddredd hund (som tilslutt ble avlivet for det) så kommer jeg aldri til å ta lett på akkurat den delen igjen, det formet hele hundeholdet mitt og gjorde hverdagen til tider svært vanskelig...

Laget smultringer Ble nok da, omtrent 70 stykker

Dette er et mye bedre alternativ om du vil hjelpe : http://galgosdelsol.org/sponsor-a-hound-1/

Nei, der kan du jo også følge med på evt graving

Jeg lurer litt på hvor alle disse gatehundene er hen. Vi har vært mye i Spania de senere årene, fra nord til sør. Ser jaggu ikke mye gatehunder der. Ikke sett all verden av de i Ungarn heller, og vi har vært i både Budapest, og mindre byer. Samme gjelder de Baltiske statene og Polen. Derimot har de et enormt problem med gatehunder i Montenegro og Bosnia. Aldri sett så mye hunder før som da vi var det i høst. De var over alt. Til sammenligning til andre deler av Balkan, hvor vi stort sett ikke har sett en eneste en. Ville aldri henta en gatehund fra utlandet, Norge flommer over av uønskede hunder, som er friske og faktisk vant til å leve i en familie. Men jeg har støtta et prosjekt for gatehunder i Bosnia nå nylig. Synes det er ok å støtte de der de er.

@Tonje, november stinx! Snart jul, og så går det jaggu mot vår etterpå. Tenker jeg. Så en reklame for "weekend bag" på FB. Det er et sånt ord som setter igang drømmer. Hvor kan man dra på weekendtur? I romaner drar man til pensjonater i naturskjønne omgivelser, der man spiser i frokostsalen mens man planlegger dagens utflukt. Jeg vil på weekendtur! Kanskje jeg har lest for mange amerikanske romaner fra førtitallet i det siste.

Gi nå valpen en sjanse før han blir buret inne da. Om man ønsker å begrense plassen så kan man heller bruke kompostgrinder.

På ingen måte. Selv om det er litt sært, finnes det jo de som tar vare på skinnet fra yndlingsbikkja. Men da ville de sikkert gravd ned resten. Så, tipper nok på rev i dette tilfellet.

Ja, en hel del folk trener på alle momentene faktisk.. når man som testleder står og ser at hunden stuper inn imot skrammelet og leter etter godbit, nesten før momentet er ferdig, så skjønner man at det ekke første gangen hunden er borti momentet..

Jeg vet ikke hvordan det dømmes, men har jo hørt om jaktretrivere (som brukes i praktisk jakt) som har fått dårlig på skudd fordi de får skyhøy forventning og vil ut i arbeid når de hører skudd. Jeg har også hatt hunder som har koplet skudd/fall, og tar helt av når de hører skudd. Dette er vel så motsatt av skuddredsel man kan komme, men rolige og uberørte er absolutt ikke disse hundene

Jeg valgte å avlive Amigo mens han fremdeles hadde en bra hverdag. Det siste året han levde spiste han smertestillende og var pigg, hadde godt humør og bra appetitt. Jeg nistirra på ham daglig på jakt etter tegn på forverring - jeg har alltid vært helt klar på at når en hund mister appetitten og ikke lenger vil gå tur eller får smerter - da er det slutt. Den siste tiden så jeg en liten endring i retning av at han ikke hadde helt kontroll over bakparten når han skulle hoppe ned fra sofaen - han vingla litt før han kjapt henta seg inn igjen - og at han ble merkbart kaldere på beina. Han viste ingen tegn til smerte. Sånn sett kunne han glatt han levd flere år dersom jeg hadde økt medisindosen og begrenset hans aktivitetsnivå ytterligere. Men hva slags liv er det for en hund som var vant til å være ute og gå lange turer og jobbe og trene spor til å bare gå rundt nabolaget og ikke få lov til å bruke kroppen fordi han da vil få vondt? Jeg tok en avgjørelse på at han skulle slippe å komme dithen at han ville slutte å være den stolte, sterke Amigo og bli redusert til en skygge av seg selv - så derfor tok jeg den vanskelige avgjørelsen å la ham gå mens han fremdeles hadde verdigheten i behold. Vi gikk sammen til gravstedet og han ante aldri at dette skulle bli hans endestasjon - han var happy og glad for å være på skogstur med meg. Jeg har tenkt mange ganger etterpå om det var rett det jeg gjorde - han kunne jo hatt flere gode år for han var jo bare 12 år gammel og det eneste som feilet ham var spondylose. Men samtidig vet jeg at det var rett avgjørelse sjølv om det var beinhard å plukke ut en dato for når våre veier skulle skille seg. Når jeg ser på TV alle disse som blir holdt liv i som åpenbart burde vært avlivet for lenge siden så skjønner jeg selvsagt at det er fryktelig vanskelig å sette det punktumet men på den andre siden så må vi klare å tenke forbi våre behov.

Det er også helt sant, og et viktig aspekt! Ser ekstremt mange med f.eks. helt utovervridde forben (short ulna syndrome?), patellaluksasjon, HD, skeive ben etter mulig tidligere brudd som har grodd skjevt osv. Virker ikke som om folk tenker noe over dette heller, mer som at det bare er sånn den ser ut og at dersom den bare får seg et hjem så trenger den ikke noe mer annet enn mat og kjærlighet :/ De tenker ofte ikke over at den kanskje har vondt eller ubehag i det hele tatt, og mange gatehunder er så vandt med å skjule smerte eller leve med det at de ikke viser så mange tegn heller. Dersom hunden har levd med problemet lenge vil den jo heller ikke vise noen endring i atferd som kan gi hint etter at den er adoptert. Her hjemme ville man aldri overtatt en hund med slike problemer fordi man ville tenkt over dyrlegekostnadene som kan komme senere, men det virker som at så lenge hunden adopteres fra utlandet så glemmer folk at dette er ting som opereres på hjemme i Norge og at det fort kan bli dyrt hvis det er tilfelle at hunden trenger operasjon. Ikke får du noe god forsikring på en slik hund heller, med ukjent sykehistorikk og genetisk bakgrunn...

Men hvordan opplevde du de situasjonene? En ting er å smake og det samme med å si at "dette er maten vi har i dag", men å tvinge barn til å spise ting de faktisk ikke liker, altså ikke smake, men spise opp, det er jo bare slemt. Og jeg ser ikke helt hva det er godt for? Med mindre dere forsynte dere selv og derfor måtte spise opp maten (for å lære å ikke ta for mye å ikke kaste mat).