Leaderboard

Nå har vi fått endelig beskjed om at vi fikk leie huset vi var på visning, åh så jeg er lettet og glad! Litt unna allfarvei, 3 sov og 2 bad, enebolig uten huseiere i samme hus, eget hunderommet, nesten 3 mål fritomt (inkludert cirka 1 mål 'hundetreningsbane'). Og best av alt, Så mange hunder man vil Nå kan jeg begynne tenke på inngjerding og eventuelt hundegård, jo. Bare en måned til innflytting Dette skal bli bra, kanskje man endelig føler seg trygg og komfortabel med å gå ut av huset

Har vært på bodyworlds utstilling (veldig interessant!) og på veggen i lokalene der fant vi dette, fakta fra en sonis:

Beste måten å forhindre flere besøk av Jehova på, er å åpne døren helt naken og be de inn. De ser ikke den komme. Helt seriøst.

Endelig! Etter 2-3 måneder med å henge ukesvis etter i akkurat nå tråden så er jeg nå ajour!! Å hoppe over noe er for pyser nemlig My trist som har skjedd på sensommeren, mange fine sonenhunder som har blitt borte Her har det ikke skjedd så mye. Jeg har kommet 2 uker ut i min 3 uker lange ferie, jeg håper den siste uka går saaakte! Vil ha ferie for alltid!

Trym har tatt helg...

Vi kom oss ut i skogen, men modellen var ikke så velvillig til å stille opp, og sola var lav og vrien. og gratulerer med fine resultater til avkommet @Perfect Image

Hjørundfjorden ja, må oppleves Mamma bor ca midt i mellom Ørsta og Sæbø, fint utgangspunkt for mange flotte turer. Likte det første, ikke det siste! Det skulle vi nok ha overlevd Aw, takk! Jeg tror nok ikke mine mobilbilder har så mye å gjøre ute i den store verden Men det er gode minner å ha for meg Nå måtte vi bare bite i det sure eplet, sola som skulle komme klokka 4 glimter med sitt fravær, så det ble på med regnbukse, frem med paraplyen og ut på tur. Surt, kaldt, tåke og regn. Jeg håper værmeldinga for i morgen stemmer bedre enn i dag!

Det høres ut som om dere har gått alt for fort fram, og startet med hjemme-alene-treningen mye tidligere enn det han er moden for. Jeg ville bare avbrutt hele treninga, tatt hunden med i bilen på jobb, også ventet til han har blitt eldre med å forsøke og la ham være hjemme alene. Som jeg sier til det kjedsommelige når slike problemstillinger dukker opp, så tror jeg alt maset med å trene dem på å være hjemme alene virker mot sin hensikt fordi folk stresser alt for mye med denne treningen og hundene antakeligvis ikke er modne for å bli forlatt hjemme når man begynner å trene. Noen hunder er trygge og sikre fra start av, og de trenger man sjelden å trene noe særlig med heller, mens andre trenger å bli mer modne før de blir forlatt alene. Den dagen valpen deres er moden nok for å være alene hjemme, så trenger han antakeligvis heller ikke å være i bur. Slik det er nå, vil han sannsynligvis bare forbinde bur med noe ubehagelig.

En hund som kommanderes til å legge seg på én fast plass ligger på lydighet. Tispa mi elsker lydighetstrening og kan ligge lenge i fellesdekk - men hun gjør det av lydighet og forventning om belønning. En hund som gjør det eier vil, framfor sitt eget ønske, gjør det på lydighet. Noen kan slappe av, andre ikke. Men jeg ser ingen god grunn til å ha en fast plass hunden må ligge på i heimen, framfor at hunden kan få velge mellom ulike alternativ ut fra humør, vær og dagsform. Mine hunder har ulike preferanser - hvorfor skal jeg bestemme hvor de må ligge over tid? De kan kommandoen "gå bort" hvis de har lagt seg i veien, og ellers løser de selv om de vil ligge kaldt, varmt, hardt, mykt, alene eller i selskap. Trådstarter har en fem måneder gammel valp som hun har eid i kun en måned, og den viser tydelige tegn på ubehag og uro når den må sitte i bur eller forlates. Løsningen er ikke å tvinge den til å bli liggende på en plass, men å gi den trygghet og tillit så den utvikler selvtillit og rom for å bli igjen alene på eget initiativ. En kan oppmuntre dette ved å gi valpen noe å tygge på mens en går i dusjen og bygge positive assosiasjoner - men holde åpen muligheten for at valpen kan sjekke hca som skjer. Valpen har relativt nylig forlatt alt den kjenner og flyttet inn til fremmede - gi ham en sjanse til å vokse inn i sin nye rolle som alenehund og å bli kjent der han nå bor. Da min fem år gamle niese hadde en periode hvor hun syntes at mine hunder var litt store og skumle, så stengte jeg ikke henne inn i et rom med dem og sa get over it. Vi tok det gradvis på hennes premisser, og sist jeg var på besøk ville hun gå tur med dem alene (ikke aktuelt, men det viser hennes endring i syn på hundene).

Det er forskjell på å ha muligheten til å bli med, og å stresse manisk etter eieren. Mine har aldri fått beskjed om å bli værende på en plass, men de slapper godt av for det. Noen ganger følger de etter, andre ganger ikke. Noen ganger ser de an om jeg bare skal på kjøkkenet for å hente mer vann, og kommer etter når de skjønner at jeg blir der en stund. Eller de forblir der de opprinnelig var. Hunder er flokkdyr, og særlig unge hunder (erfarer jeg i mitt hundehold) er mer ivrige på å bli med. Jeg ser ikke problemet, de legger seg jo ned og slapper av i det neste rommet også. Om ikke annet, så bidrar det til at de kjappere blir vant til husholdningsstøy, og de har frihet til å sjekke ut grytelokk jeg mister/"mister", støvsuger, langkost, drill og blender. Jeg liker at de er nysgjerrige og problemløsende, heller det en superlydige liggende på sin flekk. Med bevegelsesfrihet kommer trygghet og en følelse av kontroll. Jeg har ikke erfart på mine hunder at det gir stress og uro. Derimot har jeg sett hunder som må ligge på sin plass, som ikke slapper av, fordi de ligger på lydighet og venter helspent på frikommando.

Tusen takk, det var stas altså 3 championen i år og 8 championen totalt etter Arya så skikkelig morro, skal åpne litt bobler ikveld og feire Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Jeg betalte 12.000 for Aiko i 2009, Imouto fikk jeg gratis i 2010. Nå koster shibaer 16.000, trur jeg. Jeg synes rasehunder burde koste 12.000 kr. Det er en stor nok sum til at folk må tenke på det, og nøkternt nok til at sjøl unge folk har muligheten til å spare opp til hund. Da jeg parra Imouto brukte jeg rett i underkant av 8000 kr i prosessen, og det uten at det kom noen valper. Da teller jeg selvsagt ikke med øyelysing, hd- og ad-røntgen, knesjekk eller utstilling, for dette ville jeg gjort uansett. På shiba holder det å røntge hofter, og bikkja bør være fri, men må ikke. Jeg håpa hun ville få fire-fem valper, som på shiba er mye. Da kunne jeg beholdt ei tispe og solgt de andre, og fått nok penger til å betale for lappen i en fei. Hadde hun fått enda flere valper hadde jeg kunnet gjøre noe gøy, som feks å kjøpe en hund til eller dra på skikkelig ålreit ferie. Så digg det hadde vært! Jeg forstår ikke hvorfor det er så vanskelig eller kanskje tilogmed skambelagt for oppdrettere å snakke om pengene en kanskje sitter igjen med. I stedet leites det med lykt og lupe etter utgifter som er mer eller mindre relevante, og det virker nærmest som vi forventer sympati fra andre når vi har uflaks, tviholder på håpet om at tispa tar seg den fjerde gangen vi prøver, bruker 50.000 kroner på en hund fra utlandet eller bruker ferien på et lugubert motell i Nederland på parringstur. Fordi vi liksom er så noble og edle at vi bruker tid og penger på den viktige gjerningen det er å avle bikkjer. Ærlig talt. Det er fint at noen gjør en innsats for rasen sin, men raseavl er pr definisjon en idiotisk idé, og ikke minst: Det er helt valgfritt å holde på med.

Jeg hører stadig folk si det; at man må være såååå streng med at hunden ikke får følge etter, IKKE får være med, IKKe får ditt og ikke får datt. Og det hjelper svært sjelden på problemet. Så jeg mener at man skal gi hunden lov til å få den nærheten den åpenbart trenger når den er valp. Jeg tror man gjør problemet verre med å nekte dem samvær og nærhet. Jeg mener også jeg har lest at en av de mer anerkjente adferdsekspertene nevnte det en gang.

Jeg ville kalt det deleie om man betalte halve valpeprisen. Vurderer selv deleie på en potensiell fremtidig hannvalp, men da står jo også denne andre personen som eier av hunden, men jeg som hovedeier. Forskjellen på å være "deleier" og "heleier" er at jeg som hovedeier vil kunne ha visse rettigheter til å ta med meg hunden på utstilling eller trening, og jeg som den parten som var mest interessert i oppdrett (med annet det var oss begge) ville lagt ut for alt av helsetester. Og med en slik avtale så vil hunden kunne bli værende deleid hele sitt liv. Jeg deleier en innkjøpt hund pr i dag, og vi deler på veterinærutgifter + selvsagt innkjøp osv. Det er meningen denne hunden skal være deleid hele sitt liv og vi har en kontrakt oss i mellom om hvor mange kull vi hver har rettigheter til, hva vi har rettigheter til med henhold til utstillinger, treninger osv osv. En fôrvertshund derimot ville jeg fullt og helt eid, og fôrvert kun betalt daglige utgifter for + at hunden da måtte vært enda mer tilgjengelig for meg som eier når det kommer til ting jeg ville hatt den med på. Den ville også blitt skrevet over på fôrvert seinest ved et gitt antall år for en hannhund og år + kull for tispe (det som kom først ville vært gjeldende). Er jo ikke fôrverts feil om jeg ikke brukte hannen eller tispa innen x antall år. Det er heller ikke fôrverts feil om jeg finner at hunden ikke holder de krav jeg ønsker i min avl, og dermed ikke brukes.

Fordi det kan fortsatt være en god kombinasjon som tilfører rasen noe godt, uten at oppdretteren nødvendigvis har mulighet til å beholde en valp bestandig. Ikke alle raser passer like enkelt til forverthundshunder heller fordi det er vanskelig å finne gode nok forverter.. og sånn mtp genetisk mangfold osv, så ser ikke jeg noe galt i det. Men oppdretter må jo ha trua på kullet da..

Åh så herlig og fin hjelp da. God bedring til deg også Det var det jeg også tenkte... Gnagsåret faktiskt Formen- nei vet faktisk ikke.... Jeg lever hvertfall, det er jo noe.. Hadde så store planer for i dag, men nå føler jeg bare for å sove, se netflix og spise snop- men det gjorde jeg jo i går også...Men det var jo meldt sol... Ellers har jeg drømt at jeg dro til hun sonisen i USA med kelpier, og kjøpt meg dalmatiner- for hun hadde valper. Så jeg kom hjem med en nydelig dalmis med patch. Blir liksom ikke helt ferdig med den rasen Men jeg ser jo ikke noe forbedring på det jeg er opptatt av- så det varer nok noen år før jeg får meg dalmis igjen. Men i kveld får jeg besøk av en date, så får vi se hvordan det går...

Joda, det går an. Har hoppet over flere dager i både sept og oktober nå. Hei sonen! Litt sliten om dagen, håper kropp og hode kvikne til snart. På vei hjem fra jobb nå. Forrige helg var vi på stevne i Ølen, stakkars både Harly og Lykke måtte slite med en tidvis udugelig fører. Kan bare skylde på meg selv, og mtp hvor mye jobb det er lagt ned i trening av lille gærningen så var det deilig å kjenne på at disk bare var min egen feil og ikke ett stk fyrverkeri med egne meninger om alt og ingenting. Neste helg skal vi til Stavanger, samme hotell som i fjor, det blir bra. Drømmer fortsatt om både sengen og frokosten der

Hun kan sikkert svare selv, men Hjørundfjorden, Norges vakreste fjord! Dit jeg egentlig skulle flytte og bli sauebonde helt til en rik kødd tok fra meg den muligheten Jupp, enda ikke avreagert!

Hva i alle dager er da gyldig? Laminert med rett kopi-stempel fra Politimester Bastian? Glam og jeg har vært ute og jobbet litt med veden, men jeg ga meg da jeg så og hørte at Foenix sto i sofaen og ulte. Hun var helt stille i går når jeg forlot henne for å gjøre ting i andre etasjer, men det ble vel for vanskelig å se at vi var ute og hadde moro. Stakkars lille Jeg var for så vidt dyvåt av svette og fikk sånn rallende, surklende hostekule av å stable ved, så det holdt lenge med tre kvarter. Det er mer enn ingenting, i det minste, og Glam fikk brukt litt energi.

Jeg trodde ikke det var vanlig og be hunden ligge på plassen sin når man er hjemme. De er flokkdyr og vil selvfølgelig være med flokken sin, noen ganger følger hundene mine etter meg, andre ganger blir de liggendes der de ligger.

Arrangøren av agility vm hadde nok ikke tatt høyde for SÅ høy diskprosent. Tipper store deler av agility verden er passe lei av "Always looks at the bright side of life" nå. Vurderer snart å kalle min neste hund for "Life of Brian"

Foretrekker helt klart helt korthåret. Dalmatiner, whippet, staff etc. Vedlikeholdsfri pels, alt som trengs er en dusj i ny og ne, samt børsting i røytetidene. Dalmatineren er og omtrent selvrensende, kan være brun av et gjørmebad på tur, og hvit igjen når vi kommer til bilen. Ulempen er jo røytingen, men synes egentlig det er helt greit, foretrekker det fremfor hunder som må bades og ordnes etter hver tur i drittvær.

Ååh, ja den også [emoji38] Mest glad på eieren sine vegne, dette var stort for dem Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Grattis med gode resultater på oppdrettet i Harstad i dag Hadde latterlig lyst på pottis, og tenkte det hjalp å få i seg litt mat. Ok da, det hjalp litt, men fremdeles lyst på pottis...

Det er så mange varianter av fôrvertsavtaler at det er mye som er normalt i den forstand at det er utbredt. Jeg har selv to tisper på halvfôr, hvor de kjøpte valpen til halv pris, og jeg har krav på halvparten av det jeg ville ha skissert i en helfôravtale. For min del er det ett valpekull på halvfôr, med mulighet for et kull nummer to om det bare blir en eller to valper i det første kullet, og tispa skal uansett overføres på fôrvert når hun er senest fem år. Jeg har da betalt røntgenfotografering, eventuelt DNA-tester, MH, utstilling og forsikring. Det er ikke andre enn meg som står som eier, fordi det er en fôrvertsavtale hvor jeg har ordinær råderett over tispa (som avtales med de hun bor hos, for jeg ser det som et samarbeid), men i et redusert tidsrom og med redusert antall kull sammenlignet med ordinær fôrvertsavtale. Hva som er riktig? Tja, jeg fikk henvendelse på min fôrvertsannonse fra folk som ikke aksepterte betingelsene - de ville ha helfôravtale, fordi de ikke hadde råd til halv pris. Jeg trengte derimot ikke mange kull på tispa, derfor halvfôr. Jeg fikk også henvendelse fra noen som ville være fôrvert under forutsetning av at tispa aldri hadde valper, for de orket ikke tanken på å gi fra seg tispa for en periode. Hvorfor skal jeg sette på fôr uten å planlegge valpekull? Eller de som ville være fôrvert, men bodde i motsatt ende qv landet selv om jeg hadde geografiske spesifikasjoner i annonsen. Raringer finner en i begge ender av en slik avtale, det viktigste for meg er å finne noen en kan samarbeide med, som er enig i avtalen, og at jeg er klar på mine plikter som juridisk eier - ikke bare rettigheter. Jeg beholder heller en valp litt lenger for å finne det rette hjemmet. Jeg har ikke kapasitet til å ha drøssevis av kull, så for min del ser jeg for meg i framtiden at halvfôrsavtale kan være aktuelt hyppigere enn helfôravtale. Neste kull håper jeg derimot å beholde fra, uten at det betyr at den tispa skal ha fem kull.

Edit; Ble litt surr, var ikke meningen å quote

Sa meg ikke så mye, ikke sett lignende hos tyskere med min rase. Kan det ha noe med OCD å gjøre? Det ser jeg er normalt å røntgenfotografere for nedover i Europa, særlig skuldre og albue, siden det står sammen med ED? Jeg sovnet på sofaen. Jeg tror kanskje jeg bare makulerer dagens to do-liste, og holder alt på et minimum. Jeg har fremdeles lyst på sjokolade, da, så jeg tror jeg skal dra på Kiwi. Ta med Glam, og teste at Foenix er rolig før hun skal være hjemme alene en hel arbeidsdag? Så virker det litt praktisk, og ikke bare snopdesp.

Herregud for et herlig høstvær!!

Vi har gått litt tur og kjørt og kastet glass og metall. Og kjøpt snop.

I hear ya Holdt på å gå på snørra da jeg øste opp mat til jentene i sta, skikkelig bråsvimmel. Det har gitt seg men fremdeles uggen. Og når høstferien startet med tre grader og plaskregn i tillegg, så tror jeg dette blir en rolig dag Men jeg gikk på vekta da, for å se om det var noe positivt å ha med seg inn i ferien - og det var det

Ett år er minstekravet, og det er vel ønskelig at hunden er voksen i både hode og kropp før den brukes i avl, selvfølgelig i tillegg til å oppfylle diverse helse- og utstillingskriterier fra raseklubben (igjen som et minimum). Hvis du har planer om mer avl så anbefaler jeg på det sterkeste å gå det kurset som NKK holder hvert år om arv og genetikk, og lese boken deres som du har fått anbefalt her tidligere. Det er mye avl i Norge (og verden for den del) som går over stokk og stein, og hundene har ikke noe igjen for at vi avler på alt som er av hunder, selv om de er søte og snille og friske, om de ikke er gode kandidater av rasen som kan videreføre sunne gener. Særlig chihuahua er jo en av rasene som har blitt veldig populære og har mye sykdom på grunn av uvettig avl.

Raseklubben sier at hannhunder skal være minst et år og ha oppfylt klubbens krav vedr. helse og eksteriørpremiering. http://www.nchk.no/index.php/avl/avelsetiske-retningslinjer-for-norsk-chihuahuaklubb

Når slike ting som forsikring, mat, shampoer, utstilling, hd/ad-sjekk blir dratt inn i bildet. Hadde man ikke foret hunden om den ikke skulle avles på? Eller forsikra den? Eller vasket den? Utstilling, virker mer som noe man liker som eier. At du faktisk liker den delen med å suse rundt å vise frem bikkja. Eller? HD/AD røntga bikkja mi likevel om hun ikke skulle avles på. Synes det er kjekt å få status på helsa før harde treninger/turer. Er det ikke flere? Eller kun mtp avl? Jeg, personlig synes feks hundesport er gøy, og konkurrerer i det fordi JEG synes det er gøy. Ikke fordi jeg skal merittere bikkja mi mest mulig før avl. Er det da fear å regne dette inn i potten for utgifter til kull?

Det er ikke så mange som går tur der oppe når det ikke er vinter eller bærsesong tror jeg Det er mange løyper man kan gå, og det er ganske langt mellom folka tror jeg. JeanetteH og jeg var på tur der for noen år siden på omtrent denne tida, og det var ikke mange folka vi møtte da

Det som er skremmende med hundeloven generelt er jo at bevisbyrden ligger på eier og ikke på systemet. Dvs at en privatperson må bevise uskyld istedet for at påtalemakten må bevise skyld. Det er mye vanskeligere for en privatperson å bevise at noe ikke har hendt eller kommer til å skje, enn for politiet å bevise at noe har skjedd...

Hjemme i sofaen fra fine dager i Sølen Fine turer, spor og felttrening og godt selskap. Nå er Pigg opp ned i sofaen, han var rett ut i bilen hele veien hjem også. Tar på å være selskapelig på kveldene og snusehund i skogen på dagene...

Jeg har virkelig sperrer på hvor mye jeg vil betale for noe jeg virkelig vil ha. Om det er for dyrt etter min mening, så dropper jeg faktisk å kjøpe det jeg virkelig vil ha. F eks synes jeg det er hårreisende å kjøpe en jakke til 5000 kr fordi jeg vet at jeg finner like bra jakker til langt under den prisen. Det kan virke som om det koster en formue å mentalteste avlshunder, f eks. Men en mentaltest gjør man EN gang, sant? Nå vet jeg ikke prisen på MH i Norge, men den koster kanskje rundt en 1000-lapp? Og det er EN gang i løpet av hundens liv... De fleste raseklubber krever heller ikke mer enn en eller to premieringer på utstilling for å godkjenne kull for formidling gjennom klubben. Det trenger heller ikke å koste så mye mer enn en 1000-lapp... en dobbeltutstilling på Letohallen gir kjapp uttelling for den som bor sentralt til Det blir feil å legge kostnadene for x antall utstillinger for avlshunden, på valpekjøperne... greier ikke hunden å oppnå avlskravene til klubben uten at man må bruke en formue på utstillinger, da er kanskje ikke bikkja egnet for avl heller? Og helsetesting gjøres stort sett bare en gang i løpet av avlshundens liv - bortsett fra øyelysninger. Jeg tenker at utgifter man ville hatt på hundeholdet uansett om man drev avl eller ikke, må holdes utenfor regnskapet (da tenker jeg også vaksiner hos veterinær, forsikring - men om man har ekstra avlsforsikring, så kan jo den ekstra kostnaden for det, telle inn i regnskapet). At JEG synes det er moro å merittere hundene mine, trene, gå kurs, stille ut, reise land og strand rundt for å få enda flere unødvendige (men veldig morsomme) titler, skal da ikke andre betale for.

Høres veldig fornuftig ut. Takk for svar

Ok, takk for tips

Etter mitt inntrykk så er de ikke nødvendigvis aggressive, dvs ikke uten grunn ihvertfall. Men det er dominante hunder som ikke trenger å bli bedt mange ganger før de blir med på "leken" om det ligger an til å bli bråk (med samme kjønn). Og det er helt klart ikke bare opp til eier. Det er en rase som har en del samkjønnsagressjon, det kommer man ikke bort fra, det er litt opp til det individet man får også selvsagt. Også kan man jo alltids påvirke selv med sosialisering og trening, men deres genetiske utgangspunkt ligger i bunnen der uansett. Det sagt så er det for det meste ingen problemhunder e.l. men det er kanskje ikke hunden man skaffer om det er veldig viktig å gå i hundeparken eller at hunden på andre områder må kunne gå sammen med "alt og alle". Sånn på det jevne, så finnes det unntak i begge retninger, de som er snille som lam uansett og de som er aggressive uansett. Ved å velge en oppdretter med fokus på det med mentalitet og omgjengelighet så vil du kunne øke sannsynligheten for å få en som er litt mildere i temperamentet ovenfor andre hunder.

En del hunder skiller ikke kjønn, men reaksjonene er kun rettet imot feks oppførsel..

Jeg unner alle seriøse oppdrettere å gå i pluss etter kull, for stort sett vil jo det si at ting har gått etter planen sant? Men kjenner selv at jeg har en smertegrense for hva jeg er villig til å betale, eller basically istand til å betale. Hundehold er ikke noen billig hobby, enten går penger til kurs, konkurranser, utstyr, veterinærutgifter osv osv... men det er enklere å håndtere i hverdagen siden det kommer i mindre posjoner. Hvis prisene på den type hund jeg ideellt vil ha stiger så mye at de kommer over den grensen, så må jeg enten se meg om etter en annen hobby eller legge hundeholdet mitt på et annet nivå så jeg kan ha andre raser...

I teorien betaler jeg det oppdretter ber om for valpen jeg vil ha. I praksis er det ikke så enkelt når man har begrenset intekt og ikke kan prioritere valp over barn og alt annet. Heldigvis finnes det andre muligheter som foravtaler og deleie Når jeg selger hobbyproduktene mine for penger så lukker jeg GLATT øyene for alle arbeidstimene og utgiftene som ligger bak og tar i mot pengene og tenker WUHUUU jeg har tjent så og så mye! Hadde nok garantert gjort det om jeg solgt valper også. Man regner ikke på sånt Er bare deprimerende.

Til neste år har jeg tenkt å tjene penger på et valpekull, faktisk. Det blir valper som skal selges for hele 10k pr snute. Jeg regner med at det bør gå i pluss. For nei, jeg teller ikke med prøver, trening, utstilling, rtg, fôr osv på tispa. Det er penger som går ut uansett, når man driver med en HOBBY. Så ja, inntjente penger blir fint å spe på uføretrygda med

I England har de gjort det mer for å gjøre assistansehunder tilgjengelig for flere. Men det er ikke snakk om offentlig finansiering som her i landet, midlene skaffes via innsamlinger og donasjoner, ideelle organisasjoner og egenfinansiering. Brukere av assistansehunder har fått rettigheter til å ta med seg hunder der hunder ellers er nektet og noen hevder at ordningen blir misbrukt for å skaffe seg rett til å ha med seg hunden hvor man ønsker. Men altså, har man her i Norge på eget initiativ trent sin egen assistansehund vil man alikevel ikke kunne ta den med seg der man føler behov for det, regelverk er like strengt som for ordninære hundeeiere. Du kan lese litt på disse sidene, kanskje få ideer om valg av type hund og opptrening ved å finne forum og facebookgrupper. https://supportdogs.org.uk/ https://www.dogsforgood.org/ http://www.assistancedogs.org.uk/law/

Jepp - det er derfor det fortsatt regnes som en hobby. Det er det man bruker fritida si til

Jeg skjønner hverken det eller hvorfor det skal være så sabla vanskelig og innrømme at man faktisk tjener penger på oppdrett noen ganger?

Hadde valpeprisen vært ennå høyere enn den er i dag, hadde jeg faktisk revurdert kjøpet. Uansett hvor seriøs jeg er eller hvor viktig er det er med hund, så kommer det alltid til et punkt hvor man må ta realistiske avgjørelser ift økonomi. Hilsen aleneforsørger i deltidsjobb. Betalte 15 k for forrige hund, det er 3 K mer enn i 2009. En helt grei økning og en helt legitim pris. Når det drar seg mot 20 K og mer syns jeg det begynner bli drøyt.

Det som vel litt er problemet her er at de seriøse, som legger tid og arbeid i å stille ut, konkurrere, reise langt for parring osv., tjener så mye mindre enn de useriøse som kjøper en billig omplasseringshund av hvert kjønn (eller en omplassert tispe og lar en tilfeldig nabohund kose seg litt). Er du ufør i tillegg og ikke har noen tapte inntekter pga fri fra jobb (og bemerkelsesverdig mange oppdrettere ser ut til å være helt eller delvis ufør, og kanskje særlig enkelte som har MANGE kull i enkelte raser jeg har lagt merke til, dette er ikke et sleivspark mot visse sonenoppdrettere), og holder deg til en vanlig vetsjekk på valpene, så står du igjen med en fin slump hvis det blir noen valper. Det er vanskelig, men jeg tror dessverre at å justere prisen enten opp eller ned ikke er noen løsning. Blir den for høy går folk etter billigere blandingshunder, og blir det for lavt skaffer (enda) flere seg hund som kanskje ikke burde det, og flere produksjonsmaskiner til valpefabrikker. Holdningsarbeid og arbeid internt i raseklubber og NKK tror jeg er en viktig faktor. Og aksept for at det alltid vil finnes kjipe folk.

Briard har myk pels