Leaderboard

Jeg er så lykkelig nå! Det første som møtte meg da jeg og søsteren min dro for å lete i dag var nøklene mine som hang på et gjerde rett ved bilen!!! [emoji3][emoji3][emoji3] Hadde egentlig mistet håpet om å finne dem, og håpet at noen hadde levert dem til politiet, så synet av nøklene mine er det fineste jeg har sett på lenge! Sent fra min SM-G903F via Tapatalk Var skikkelig spent på om bilen min sto der i dag og, men heldigvis er jo folk flest ganske ordentlige. Gah så mye styr det hadde vært om jeg ikke hadde fått tilbake dem. Flaut å miste jobbnøkkel og svindyrt å få ny bilnøkkel...

I dag bestemte Symra og jeg oss for å gå Lauvtjønna rundt. Da vi kom til enden av tjønna fant vi ikke noen sti på andre siden, bare en veldig uveisom skrent. Derfor gikk vi samme vei tilbake, men vi nekter å kalle det noe annet enn Lauvtjønna rundt! Lenge siden jeg har gått så langt i skogsterreng, spent på hvordan det kjennes ut i knærne i morgen tidlig, men det skal uansett ikke bli siste gang vi går den turen!

Jeg gjorde det der når jeg overnattet hos en venninne etter fest. Vi var sikkert 7-8 stykker på kjøkkenet og jeg sto ved benken og smurte brødskive. Skar av en skive ost og lobbet den over skulderen... snur meg og ser at alle står og stirrer på meg med åpen munn... måtte jo bare plukke opp osteskiven etter meg da...

Turer tar litt tid, men veldig koselig da

Akkurat nå er jeg veldig fornøyd med at jeg har klart å gå en 2-timers lang tur i strekk, uten pause og uten å bli helt ødelagt. Skikkelig skikkelig deilig at formen har blitt så mye bedre. Jeg var jo et vrak i vår og tildels vært det gjennom sommeren også. Har i snitt gått 10 000 skritt om dagen den siste uka. Veldig fornøyd med det. Hundene er også fornøyde, de har jo vært heller understimulerte (godt hunder er tilpasningsdyktige altså!!) og nå har vi hatt jevn og fin aktivitet i flere uker (bare økt på litt mer siste par ukene siden formen gradvis har blitt bedre). Jeg håper bare ryggen til Decoy holder, men han trekker ikke lengre og vi har jo trappet opp så det ikke brått er veldig mye aktivitet. Og stort sett så trekker han ikke i båndet. Litt kjedelig om jeg må gå to turer og sette han igjen på en av dem. Mentalt vil han jo veldig gjerne være med. Fra en av turene denne uka, der Decoy oppdaget en elg som jogget inn i skogen (fikk ikke elgen med på bildet) og det illustrerer veldig godt hvordan han fortsatt er mellom øra. Beina i bakken er nemlig oppskrytt, og livet er en lek!

Angående punkt 3, så trenger man vel egentlig ikke uttale seg om vekta til noen, uansett hva de veier. De aller, aller fleste er jo veldig klar over hvordan de ser ut, uansett om de er undervektige, normalvektige eller overvektige...

Mitt poeng med å påpeke økt trim/fysisk mosjon for bikkja, var vel at den skal få et generelt bedre liv og få gjøre mer av det den er avlet fram for... ikke at den nødvendigvis skal få mindre trang til å bryte seg ut og massakrere høns. Bikkja trenger mer mosjon i andre former enn den får pr i dag - enten den virker fornøyd med det den får, eller føler behov for å massakrere andre individer.

Gubben ville være med på tur i dag, og han ville gå tur med Lysekloster. Ikke viste vi at det førte opp til Lyshornet, og at opp dit var det bratt Hadde melkesyre fra rumpeballene og ned til knærne, før det fortsatte i leggene. Og på vei ned så var jeg så sliten at lår og legger dirret for hvert steg jeg tok. Men sett bort i fra det så var det veldig fin tur og gubben min var med ja, og Casper da han er en sånn en fin hund å ha med på tur. Aldri noe krøll med han Vi ble belønnet med veldig fin utsikt på toppen! Ingenting er bedre enn det

For en absurd diskusjon dette har blitt... Nei, det er ikke helsefremmende for fysisk helse å være overvektig. Det er heller ikke helsefremmende for den mentale helsen å bli møtt med nedlatende kommentarer og holdninger Om du MÅ uttale deg om overvektige mennesker, les punkt 2.

Dette blir jo litt på siden, men en ting jeg har merket etter å ha gått ned i vekt, er at folk plutselig mener at "jeg har blitt så tynn"... Jeg er normalvektig, 168 høy og har en BMI på 23, og bruker M/str 40 i klær. Dvs en helt normal norsk kvinne. Likevel er det noen som mener at jeg ser "avmagret" ut og det høres omtrent ut som jeg snart må legges inn pga spiseforstyrrelser hvis jeg skulle gå ned en kg til. Jeg fikk også beskjed om, lenge før jeg var kommet ned i normal BMI, at jeg måtte slutte å gå ned i vekt, ellers ble jeg for tynn. Man er ikke TYNN når man er over 14 kg over normalvektig BMI. "Nei, nå ser du så bra ut at du må ikke gå ned noe mer nå!". Det er helt sikkert fordi folk er VANT til at man ser stor ut og at det da er rart når man plutselig blir mindre, men jeg begynte faktisk tidvis å lure på om folk "liker" å ha godtjukke folk rundt seg, sånn at de ser slankere ut?!? Har man vært overvektig, så skal man tydeligvis fortsette å være litt overvektig for at folk skal være fornøyde. Folk er også ekstremt glad i å fortelle meg at "NÅ må jeg slutte å gå ned i vekt!"... Som om de har noe å gjøre med min vekt. Det er hyggelig med komplimenter osv, men det er faktisk ingen andre enn meg selv og evt helsepersonell som har noe med min vekt å gjøre, men vektnedgang åpner tydeligvis opp for at alle kan si akkurat hva de mener om hvordan man så ut før, hvordan man ser ut nå og hvordan man bør se ut.

Du vet du har hund når du hiver pølsebiter over skuldra mens du lager mat. En vakker dag kommer jeg til å gjøre noe sånt når jeg står og smører mat på personalrommet på jobben!

Å kjøpe brukt trenger ikke å være negativt det altså! Det meste vi har er kjøpt brukt. Selv om jeg fint hadde hatt råd til å kjøpe nytt

Mr Bates på skrammelet i går, flinke guttungen

Nå skal jeg ut og treffe naboer. Vi skal diskutere utbyggingsplanene på nabotomta. Tolv boenheter i den fabelaktig koselige hagen som naboen solgte. Livet har lært meg at fortetting er miljøvennlig på flere måter, men det er noe som heter "not in my back yard!"

Jeg merker at nå som høsten er her så kommer også lysten til å finne frem garnnøster og strikkepinner. Jeg har et stort prosjekt som har ligget på vent i hele tre år nå. Fikk litt sjokk da jeg innså hvor lenge det har ligget urørt. Noen av dere husker det kanskje. O store prosjekt pledd. Nå har jeg funnet det frem igjen og skal gå løs på det med symaskinen før jeg skal klippe det opp og strikke en kant rundt. Iiik! Det kommer til å bli en kjempejobb, men blir godt å få det ferdig. Omsider. På bildet ligger det oppå et tørkestativ. Er ca. like langt som tørkestativet utslått.

Galskapen lenge leve, denne dagen trodde jeg aldri skulle komme Meldt meg inn i lokal hundeklubb med intensjon om å trene regelmessig. Oida!

Ikke alltid det hjelper med tak heller

Gått en fin skogstur i høstsola og nå lager jeg masse lasagne som jeg skal fryse ned. Blir middag i dag, også har jeg til 8-9 til [emoji3] Grønnsakene er fra en økologisk gård her i området og er sååå gode. De har helt fantastiske tomater nå så må nok lage meg litt salat! Er greit å ha noe hjemmelaget i fryseren, er inne i en periode der jeg synes det er ok å lage middag og er inspirert, men har lange perioder der det bare er kjedelig og jeg ender opp med brødskiver eller havregrøt til middag [emoji14] Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Men hva skal gjøres da? Skal en ha en maks BMI for ansatte i barnehager og skoler? Og hvor skal grensen da gå? Ref. dette med at usunne idealer ikke skal fremmes... Har vekt noe som helst å si for omsorgsevnen? Og tror man at svært overvektige automatisk overfører usunne matvaner til barn i barnehage? Spesielt mtp at her til lands er det retningslinjer på mat i barnehager. Egentlig skjønner jeg ikke helt hva som diskuteres her nå, men.

Grusomt vondt! Vi ble enige om å sende inn et høringssvar da. Jeg skal selvsagt ikke være med å behandle denne saken, altså kan jeg være rabiat nabo i stedet.

Nå bør jo de aller fleste hundeeiere ha øynene med seg når de er på tur, det er ikke unikt for husky. Det er soniser som lufter sine hunder med munnkurv fordi de ellers spiser så mye drit. En må jo følge med på omgivelsene, i fall det dukker opp folk eller andre hunder. Min forrige hund var ram på å stjele mat, og forsvant rundt en sving og ut av synsfeltet i et område vi sjelden traff folk - men den dagen satt en familie med niste og bål. Dritpinlig. Hun tok ikke noe, men hadde en ganske så oppsøkende tigging. Å ha hund innebærer en del ansvar, uansett rase, men en må tilpasse seg etter hva slags rase en har og ikke skaffe seg mer hund enn en trenger. Det er 400 raser, husky er ikke for alle, men det er ikke chihuahua eller berner sennenhund heller. Vil en ha arbeidsevnen og egenskapene til en husky, så kommer det med vilkår. Vil en ha kosebamsefaktoren til berneren, så kommer det med vilkår. Vil en ha chihuahua, så kommer også de med vilkår. En må ta hele pakka, en kan ikke nekte å akseptere ditt og datt som er trekk ved rasen. Men ansvar, kontroll og oversikt følger med enhver hund.

Det gleder jeg meg til å høre om! ....Synes jeg det er utrolig deilig å være på jobb igjen, kroppen er nesten 100% og jeg trenger ikke å be om hjelp til alt mulig. Store jenter liker å klare alt selv nemlig

Meldte meg på tirsdag 19 i påmeldingstråden Håper det blir fint vær, hvis ikke blir det ikke så mye å se på, med to stk som helst vil være inne i regn Er det vanlig å legge ut bilder/film på my story også? La til hundesonen nå, så har ikke fått deltatt noe enda.

Så lenge man vet hva man har er det ikke noe problem å ha polarhunder for folk flest. Problemet er at veldig mange ikke aner hva de har skaffet seg, og det gjelder ikke bare mosjonsbehovet. Jeg kunne ikke bedt om en bedre familiehund enn Toddy og jeg føler meg så trygg på han som det er mulig å få blitt rundt barn og mennesker. Han er en kosegutt uten like , enkel og ukomplisert , sjarmerende , morsom etc. Han er bare søt i hverdagen og blir fort alle barnas drømmehund. Men jeg slipper han ikke rundt veldig små hunder, jeg går over utstyret jevnlig for å se etter slitasje, jeg er på konstant utkikk etter katter som kan ligge i grøftene og han er ikke alene ute uten jevnlig tilsyn etc. Sannsynligheten for at han bare løper bort til nærmeste menneske for å tigge kos om han får seg løs er stor ( Det er det han har gjort før ), men møter han en katt på veien er løpet kjørt. Jeg har ingen problemer med å anbefale husky til en aktiv familie, så lenge de skjønner at bikkja sannsynligvis aldri kan være løs som voksen og så lenge de innser at det desverre kan være litt mer komplisert å sikre at enkelte huskyer ( ikke alle) enn hunder av mange andre raser. Ironisk nok. Skulle tro de hadde avlet de litt dummere på det området der , sånn for enkelheten skyld

Gjør det vondt når standpunktene kommer og biter deg i rompa?

Det er ingen som sier at en husky ikke trenger mye mosjon. Men igjen : Det hindrer den ikke fra å stikke av. Det er skummelt hvis folk undervurderer huskyens evne til å bryte seg ut. Min åpner dører med den samme selvfølge som et voksent menneske. Jeg tror ikke det falt han inn at det ikke var lov en gang før han fikk beskjed. . Det var jo så enkelt. Han trenger ikke bruke mye energi og kreativitet på å få seg ut av hindringer mine tidligere hunder aldri hadde klart å forsere. Han bare gjør det. Lett som en plett. At jeg synes hunden til TS får feil mosjon har ikke nødvendigvis så mye med at hunden bryter seg ut å gjøre.

Nei , Jeg tror faktisk ikke en husky nødvendigvis slutter å bryte seg ut selv om den er sliten heller jeg. Spesielt ikke en unghund. Min har roet seg på det med årene fordi han har erfart at det stort sett er umulig , men han har hatt noen tilfeller tidligere hvor jeg nesten har begynt å lure på om han blir mer kreativ når han har fått mye mosjon. Det spiller ingen rolle hvor mye du trimmer en husky av den typen når det kommer til viktigheten av å sikre den. Du kan ikke gå 5 timer på ski og tro at bikkja IKKE prøver å låse opp den døra, vri seg ut av det halsbåndet eller smette ut det vinduet når du snur ryggen til fordi den har fått brukt seg. Det var i hvertfall ikke tilfelle på min, og han hadde ikke begynt å jakte enda når han var ung og vågal en gang. Og det er - etter hva jeg har fått med meg - ikke tilfelle hos veldig mange andre huskyer. Sikring, sikring og sikring er hovedingrediensen i å holde kontroll på en husky. Og når du har sikret så mye at du tror bikkja aldri i livet kan klare å komme seg ut, så sikrer du litt til. Hadde flere fått med seg den biten når det kommer til huskyhold så hadde vi lest mindre om huskyer som går amok i saueflokker etc.. Desverre kan uhell skje uansett hvor påpasselig man er og etter å ha hatt en utbryterhusky i hus et par år har jeg sluttet helt å dømme de som har huskyer på rømmen, og heller konsentrert meg om å sikre min egen og krysse fingrene for at han aldri får seg løs igjen nå som jaktinstinktet har våknet i tillegg..

Jeg har konkludert med at man alltid MÅ ha hund. Hvordan skulle man ellers få vekk de matrestene som faller på gulvet?

Har jeg noe sted skrevet eller på noen som helst måte uttrykket at man skal slutte å forske på fedme? Hvorfor prøver du å fremstille meg som om jeg ignorerer helseutrfordringer knyttet til fedme? Og før du skriver at jeg fremstiller meg selv slik, så kan du klargjøre sitater fra meg som passer til den karakteristikken. Jeg er en del av de 20%ene med over 40 i BMI, i følge kalkulatoren som ikke tar hensyn til forhold mellom muskler, skjelett og fett for øvrig. Tror du jeg er stolt over dette, tror du jeg trives med å puttes i en kategori som om jeg var slaktefe? Jeg er rimelig sikker på at vi befinner oss på helt ulike planeter. Slik jeg tolker dine innlegg er det altså hensiktsmessig, faktisk nødvendig, å pøse på med informasjon rundt forskning som støtter oppunder dine synpunkter og fjerne tjukke folk som fremstilles som vakker i mediebildet. Ja, det kan være helseskadelig, og det er ikke uviktig å fokusere på hvilke sykdommer fedme kan føre til eller forverre. Men vet du, jeg kan ikke se at det er for lite informasjon rundt tema. Tvert i mot. Likevel blir folk tjukkere, til tross for tiår på tiår med sannheter rundt fedme og helserisiko. Mens når noen endelig begynner å fokusere på det å elske kroppen sin, at den er vakker, uansett fasong, da blir det ramaskrik. Og ikke minst påstander om at dette fører til at folk spiser mer og enda mer usunt. Hva er det du ikke har fått med deg her egentlig? Det er nettopp slanke til undervektige mennesker som har blitt glorifisert i media de siste 50 årene. Kall meg gjerne arrogant her, men jeg har ikke lagt merke til at kritikk rettet mot slanke mennesker er like akseptert og ikke minst like utbredt, som mot overvektige mennesker. Dette er påstander med meget begrenset hold i. Ja, noen få overvektige mennesker tør å legge ut bilder av seg selv, iført begrenset mengde tekstiler, men de blir IKKE bare hyllet. Det samme gjelder også de på "andre siden av gjerdet". Personlig synes kroppshets er forkastelig, uansett hvilken kropp som kritiseres. Mote, media, fitness, skjønnhetsindustrien generelt. Problemet mitt er ikke at noen kanskje er sykelig tynne, mitt største problem er at mangfold har vært tilnærmet fraværende. Frem til nå. Jeg har ikke lagt merke til denne siste "trenden" du nevner her. Det jeg derimot har sett er at man fronter det å elske og akseptere seg selv for den man er og den kroppen man har. Og det mener jeg er udiskutabelt viktig, i den grad man mener at god psykisk helse essensielt for å kunne oppnå en viss livskvalitet. Jeg tror du misforstår konseptet her. Det handler ikke om å idealisere sykdom. Noe overvekt og fedme for øvrig ikke er - sykdom. Det burde være unødvendig å påpeke at det her handler om å se det vakre i oss alle, uansett hvordan man ser ut. At det eksempelvis går an å være tjukk og vakker, og at det er lov til å være stolt over egen kropp. At spørsmålet om "helse" må reises i denne sammenhengen er for meg helt ubegripelig. Jeg må jo spørre, tror du, helt seriøst, at dette er en overbevisning alle plutselig får bare fordi tjukke folk tar på seg fine klær og sminke og poserer på lik linje som andre modeller og kjendiser? Og sånn på siden, det er ikke helt feilaktig heller at tjukke folk kan være sunne folk. Nå er du ute på dypt vann. Jeg har ikke skrevet at det ikke er opp til meg selv å finne lykke. Som om jeg gir fullstendig blaffen i å ta ansvar for mitt eget liv. Det er rimelig provoserende å få denne "talen" på bakgrunn av det jeg har skrevet tidligere i tråden, flere meget vonde og personlige detaljer. Jeg valgte å dele dette for å sette dette med "fat acceptance" litt i perspektiv. Et slags forsøk på å få folk til å forstå hvordan det er å være overvektig i et åpenbart kaldt samfunn. Og det at det dukker opp tjukke rollemodeller kan gjøre livet til mange litt enklere, litt bedre. Jeg ser at jeg ikke lyktes med det. Det er ****** kjipt å få høre at "nå må du se å ta ansvar for eget liv og egen lykke", etter å ha delt traumer fra barndommen. Jeg er voksen og fullstendig klar over hvordan verden fungerer. Som barn visste jeg ikke dette. Den verden jeg møtte som liten var også den gang, full av urealistiske idealer. Men det var heller ingen som stod opp og sa at det er greit å se "annerledes" ut, det kan til og med være vakkert. Ingen. Og jeg opplever at samfunnet sviktet meg. Og samfunnet har faktisk et visst ansvar for oppvekstvilkårene til barn og unge. Istedenfor å takle traumet lærte jeg meg at jeg var stygg og motbyelig, det var sannheten for meg, opplest og vedtatt. Jeg lærte meg å leve med store psykiske smerter og skjule dem for alle, jeg tenkte at jeg ikke skulle være til ytterlige belastning og fremstå som et slags offer. Selvbildet mitt ble ikke knust, for det fikk aldri tid til å etablere seg. Det er deformert og sykelig. Jeg vokste opp i et hjem med begrensede midler, men vi spiste utelukkende sunt og næringsrikt og svært lite kjøtt. Idealene var slanke og "pene" og på skolen lærte vi at sukker, fett og fastfood førte til overvekt og sykdom. Likevel ble jeg feit, helt uten disse "sykelige" idealene. Igjen. Det er ikke greit med mobbing, men at overvekt ikke får plass i et skjønnhetsperspektiv, er faktisk med på å legitimere mobbing av tjukke folk. Og det gjelder for øvrig alle som ser annerledes ut. Det burde faktisk være plass til alle. Og igjen, jeg har aldri sagt at det er opp til noen andre å "fikse" meg. Aldri. Så hvorfor føler du at du må fortelle meg det? Jeg kommer ikke til å dele flere intime detaljer om hvordan jeg jobber med meg selv, men jeg kan skrive her og nå, det er ikke alt som kan fikses, selv med iherdig jobbing. Men det er jo kjempeflott at du har klart det. Tommel opp!

Det du beskriver her har jo vært gjort i mange, mange år av moteindustrien. Noen reagerte jo på det, men siden de har holdt på med disse magre modellene så lenge, så må det jo ha funka. Veldig enig i dette! Man ER faktisk den eneste som kan gjøre noe med ens egne tanker og følelser. Ingen andre kan gjøre det for deg. Ingen kan gå inn i ditt hode, og forandre på det som foregår der inne. Det er selve essensen i kognitiv terapi; hjelp til selvhjelp. Og tro meg, jeg vet veldig godt hva jeg snakker om, etter å ha levd med angst i snart 30 år. Jeg vet også at det ikke er enkelt. Jeg har lenge visst at kun jeg kunne fikse meg, men jeg hadde ikke de rette verktøyene. Da jeg fikk dem, og klarte å bruke dem på rett måte, så løste mye seg. Ikke alt, og ikke helt, men det går fremover i et forrykende tempo. Det er mange veier til Rom, men jeg har stor tro på at det finnes en vei for aller fleste. Men det kan ta lang tid, og mye jobbing, å finne det som funker for akkurat deg. For meg viste det seg at verktøyet jeg trengte var såre enkelt å bruke. Du har ikke et valg når det gjelder hva du har blitt utsatt for, men du har faktisk et valg om hvor lenge og hvor mye det skal få ha makt over deg. Du har valget om å legge deg ned og akseptere hvordan det påvirket deg, eller å kjempe for å stoppe påvirkningen. Bestemmer man seg for å kjempe, så kan det ta tid før man finner akkurat det verktøyet som passer best, men når du gjør det, tro meg, da går det fort. Det har jeg sett om og om igjen, både hos andre og nå sist med meg selv. Jeg ønsker så gjerne at du og andre finner det verktøyet. Det viktigste er å være åpen for å prøve seg frem. Jeg gikk nesten glipp av mitt verktøy fordi jeg var skeptisk. Det virket så simpelt at det kunne da umulig funke, tenkte jeg. Det krevde trening for å få det til, men når jeg først fikk det til, så var det så effektiv at det nesten var skremmende. Jeg fikk hjelp til å lære å bruke metoden, men den eneste som kunne bruke det for å hjelpe meg var meg selv. Og det er nok det Elisabeth sikter til, slik jeg oppfatter henne

Kokebok for late jævler - jo, det er nok et segment i befolkningen Jeg fikk klippet litt, så får jeg se om jeg kan fortsette i morgen. Plukket masse rips også, litt til kjøleskapet og resten i fryseren. Og i et innfall ble det sjokolademuffins med rips til dessert etterpå. Høres deilig ut! Når jeg blir voksen skal jeg lære meg hvilke sopper jeg kan plukke. Så koselig dere har hatt det! Håper kneet er på godt humør i morgen. Så godt å høre at du har det bedre, og fortsatt god bedring! @Stella så grusomt! Håper det ikke blir noen etterdønninger for dere etter dette. ...ler jeg meg fillete av Coupling og lar middagen synke.

En av bonusene med å gå en skikkelig skogtur som inkluderer myr og gjørme med langhårete hunder er at de må dusjes etterpå. Så har man liksom gjort unna det også. Symra dufter!

I tillegg nevner noen at man må ha 360° syn, være på vakt hele tiden og vite hvor hunden befinner seg for at den plutselig skal ha noe den ikke skal i kjeften. Sikre både med sele OG halsbånd, gjerne dobbelt kobbel tilfelle noe ryker. Ikke bare låse døra, men også ha sikkerhetslås/krok for dobbel sikring. Jeg for min del synes det høres veldig slitsomt ut, men da er det jo bra det finnes andre raser som passer meg mye bedre

Jeg bryr meg egentlig ikke så hardt om de tekniske forklaringene jeg, bare om det funker eller ikke

Noen står i en halv dag, andre i nesten to uker Nei, selv om han tilsynelatende mister interesse er det fortsatt ikke trygt å la dem være alene sammen. Her hjemme får de gå sammen under strengt oppsyn og med truse på noen dager etter Keo mister interesse, men lar dem ikke være alene på en god stund

@Artemis @Nemi1 hvordan strikkes kanten da? Er det riller før i-cord? For i-cord synes jeg er ganske greit selv når det er over lang strekning. Bruker som regel settpinne da, for å slippe få så mye tyngde fra prosjektet på rundpinnen på høyrehånda. For en jobb, Artemis! Men resultatet blir jo helt fantastisk også. Rett og slett kjempefint! Fikk fancy garnet mitt i posten og disse Skal blir til en Find Your Fade

Det er viktig å huske på at det er forskjeller mellom raser, ikke minst individer. Trikset med terriere er å lure dem til å tro at dette er noe de selv vil, som regel gjennom belønning og å bygge opp stor verdi for seg selv som eier. Det er ikke mer hokus pokus. Men! Dess mer stri, selvstendig og drifter hunden har, jo vanskeligere er det å finne gode nok belønninger. Ikke sikkert det er dette du mener, @Bjornal, men vil bare presisere: Jeg vil ikke at noen skal få inntrykk av at de kan skaffe hvilken som helst terrier, og få en i nærheten av like lydig og grei hund som en retriever eller gjeter bare man vifter nok med belønninger. I en treningsituasjon og kontrollert miljø? Jo da. Som sagt, utfordringen er ikke å lære dem noe. Det er lydigheten rundt forstyrrelser og i hverdagen som ofte vil trumfe lysten på belønning. I noen situasjoner og for noen hunder, finnes det ikke gode nok belønninger til at hunden velger deg over hva enn den fant ut at den vil gjøre. Når rette terrier har bestemt seg for å sjekke ut området for tisper og rådyr, gir den både innkallingen, deg, kjøttkakene, pipegrisen og hareskinnet på båten (been there, done that). Jeg tenker det er hverdagen med en stri og selvstendig rase, en hund som er pågående med mange meninger om mye og mangt, som er den største greia med disse hundene. Alt utenom er håndterbart ved å ha hunden i bånd og å bruke hodet på hvor du slipper den løs. På dårlige dager, når man er sliten eller har dårlig tid, er det praktisk med en hund som har respekt for regler og bare gjør det man ber om. I stede har man en hund som nekter å være med på løpetur fordi det ikke passer akkurat i dag. Aldri kan slippes på trening fordi man ikke kan stole på at den ikke bestemmer seg får å gi Mattis Lapphund, som den ikke liker, en omgang juling. Vil leke erteleken i stede for å komme på innkalling. Ser på deg med et blikk som sier ”hvem er sitt?”, enda man har hatt samme rutine ved ytterdøren siden den var valp. Titt finner på nye sprell, enda bikkja er godt innenfor definisjonen "senior". Som går til streik fordi den ikke får gjøre som den vil. Som kan finne på å beordre deg til å gjøre ting ved å være ufin. Og sist, men en hverdagslig rutine med unge hunder, finner ut at nå er det på tide å sjekke om eier har ombestemt seg siden i går på en eller annen rigid husregel den finner urimelig. Det er det ovennevnte som gjør at man burde sette seg godt inn i hvilken type terrier man skaffer seg, for dette ser man ikke når man bare ser dem utendørs eller et par timer inne. En mild og rolig rase vil ha mye mindre av dette enn en aktiv og stri rase. Jeg digger bikkjene mine, jeg digger den typen terrier. Det er veldig mange terriere jeg ikke kunne hatt fordi de ikke har de egenskapene jeg liker. De har lært meg mye og hverdagen er ikke den samme uten, men selv jeg har perioder og øyeblikk der jeg har vurdert å selge dem grisebillig på finn.no for heller å skaffe meg en retriever. Det er gøyale hunder, men de krever andre forventninger og et annet type hundehold enn en BC eller setter gjør.

Endte opp med å sette på Emil i Lønneberget, nostalgi på høyt nivå Da jeg var barn så vi nesten bare på Emil og Pippi når vi så tv

Mtp du vil ha en hund som kan hjelpe deg rundt anfall osv, så er ikke det noe hvermannsen kanskje vet noe om.. så kan du ikke kontakte de som trener servicehunder og høre hva de foreslår du går videre med?

Jeg skjønner ikke hvor du vil hen i forhold til mitt opprinnelig innlegg - det har jeg ikke gjort fra starten av. Jeg skriver et innlegg der jeg tar opp helseutfordringene ved fedme, der du kommenterer at du er uenig i min påstand om at fedme ikke bør normaliseres. Hvordan skal jeg tolke deg da? Hva er det du vil? Hva mener du er løsningen? Deretter vrir det jeg skriver over til at jeg skal antyde at fedme er selvforskyldt, noe en selv ønsker, og at det rammer personer som følge av vond vilje, latskap eller dovenhet. Dette til tross for at jeg i ett av mine første innlegg refererer til en dokumentar som viser at det slettes ikke er sånn... Du har gode poenger når du påpeker at fokus på det helseskadelige ved fedme er økende, samtidig som fedme hos befolkningen ikke går ned. Dette er interessant. Da tolker du meg feil. Jeg syns det er bra med mangfold. Det jeg mener er problematisk er glorifisering av usunn vekt - uansett om det er undervekt eller fedme. For å sitere meg selv: "Generelt i media har derimot trenden snudd de siste årene. Det blir ikke lenger kun frontet ett kropps ideal - mennesker i alle former og fasonger (utenom undervektige) blir nå stort sett vist. Og slik bør det være, spekteret for hva som kan regnes som en sunn kropp er relativt bredt. Derimot er jeg fullstendig uenig i at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk." Hvordan du herfra trekker slutningen om at jeg ønsker å fjerne tjukke folk som fremstilles som vakre i media er fullstendig absurd. Jeg har heller ingen fastlåste synspunkter angående fedme, jeg forholder meg til forskning. Dersom forskning viser at tidligere synspunkt var feil, så endrer jeg selvsagt det synspunktet. Det er nok lettere for alle å legge merke til kritikk som indirekte eller direkte rammer en selv. Fullstendig enig, og jeg tror det er få som er uenig i det! Som poenget mitt var, er det ekstremt mye drittslenging i sosiale nettverk generelt. Jeg er helt enig i alt dette. Jeg misforstår ikke konseptet, men vi snakker om to forskjellige ting - og det har vi gjort fra starten av. Jeg snakker om helsesiden ved fedme, du snakker om selvfølelse og at alle bør føle seg bra med seg selv, noe jeg selvsagt er helt enig i. Det eneste jeg ikke er enig i er at en skal fronte skadelig vekt som helsemessig positivt, sunt, eller som fullstendig uproblematisk. Nei, som sagt tror jeg ikke dette er særlig utbredt i Norge. Jeg pekte bare på en problematisk side ved Fat Acceptance Movement. Det er trist at du har opplevd dette, det må ha vært ufattelig vanskelig for deg. Det var absolutt ikke min intensjon å ufarliggjøre eller nedtone dine opplevelser og dine problemer. Jeg er lei for at du tok det jeg skrev sånn opp, som jeg har skrevet flere ganger var det slettes ikke sånn ment. Min intensjon var absolutt ikke negativ. Se @Lene_S sitt innlegg.

Det er så sant! Særlig når en har små barn. Hundene var med mannen på fjelltur mens jeg og de to minste var hjemme. Og jeg satt seriøst og tenkte - "må jeg virkelig rydde opp, eller kan det vente til hundene kommer hjem"

Jeg har faktisk vurdert å innføre laptopfri sone på peisestua. Når den står foran meg på sofabordet så må jeg jo sjekke ditt og datt hele tida! Hva er det på tv etter dette? Hvordan blir været i morgen? Han noen svart på det litt frekke innlegget mitt på FB? Hva betyr diafragma? Skjer det noe på sonen? Hvor lenge må Visir oljegrunning tørke? Hva skjer i verden, må sjekke Dagbladet. HJELP!

Syns denne så så fristende ut at jeg også måtte strikke den. La til en sliten splitt i halsen. Den var så lettstrikket at jeg måtte lage enda en, da byttet jeg ut hullmønsteret med fletter, dumt med to helt like. Når jeg laget flettekant i halsen og rundt ermene, så ble det jo en helt ny genser. Og det beste av alt, brukte bare garn fra garnlageret.

Jeg har teppe i hus for første gang siden Aiko var 1.5 år.

Husker jeg var på Hundejordet i Frognerparken for en stund siden, det var én annen hund der, ei tispe, som Kuro lekte fint med. Så kommer en hund til, som ikke lar tispa være i fred, og plutselig går han på Kuro. Jeg ble kjempeforvirret, for det hadde ikke vært antydning til sure miner før det plutselig smalt. Så sier han som hadde tispa, at "åh, men de krangler sikkert bare om hvem som skal få parre henne, he he he!" Jeg bare ... tuller du? Neida, hun var HØYLØPSK. Kuro var jo kastrert, så det var greit det, men å slippe hunden sin på et ikke-inngjerdet frislippområde? Den andre hunden som kom, var jo IKKE kastrert. Nei, det er såpass mange idioter i verden at jeg tror det er helt greit at høyløpske tisper ikke får være med i hundeparken.

C hadde med seg julekule til meg fra Bergen, nå begynner jeg å få mange fine julekuler

Magebilde dag 38

Se så koselig det er utenfor hønsehuset vårt

Ja, klart de kan det. Naboen din kunne faktisk med loven i hånd ha avlivet hunden din der og da. Dere har vist at dere ikke klarer å ha kontroll på hunden deres og at han utgjør en fare for både vilt og husdyr. Sist gang gikk det 19 liv til spille fordi dere ikke får til nettopp det. Hvor mange høner/sauer/katter tenker du kan gå med før dere klarer å kontrollere bikkja? Dette må være siste gang, det tror jeg du er enig i. Dessverre er det slik her i Norge at det er ikke eier som straffes for sin uansvarlighet, det er hunden som må svi. Jeg har hatt hund med voldsom jaktlyst selv og har full forståelse for at uhell kan skje, det har skjedd meg selv det, men dette er et stort uhell å forvente at andre skal svelge altså. Jeg forstår hønseeier godt, spesielt om det ikke er første gangen de har sett hunden deres løs. Jeg vil anbefale deg å gjennomføre tiltak som overbeviser hønseeier om at du tar ansvar for hunden din. Ha dobbelt og trippeltsikringer, låste dører og slusevirksomhet i hjemmet. La hunden gå med munnkurv. Bind hunden til deg selv når dere er hjemme. Et fengsel av en hundegård. Whatever it takes. Vær frampå og åpen med alt dette, forklar hva du skal gjøre og hvordan. Ha en gjennomtenkt plan hvor du tar høyde for (helt vanlige) ting som barn i hus og slepphendte gjester. Legg deg flat, tilby kompensasjon før de rekker å be om det, gjerne før de rekker å anmelde. Vis at du tar dette på alvor og du gjør ditt ytterste og mer til for at dette ikke skal skje igjen. Vis nok respekt for hønseeiers ståsted og slutt å se på dette som "lekt seg med høner... hehe...", for du framstår som om du synes dette er litt sånn pytt pytt ha ha og slik ønsker du ikke å oppfattes. Det er ikke riktig framgangsmåte for å holde hunden din i live. Får du politiet på døra ønsker du å signalisere at dette var et engangstilfelle, at du allerede har forstått alvoret, og at de kan stole på at det ikke kommer til å skje igjen. Det tror jeg er beste framgangsmåte for å holde hunden din i live om hønseier velger å anmelde. Enten det, eller å omplassere hunden om politiet aksepterer det som en løsning.

Selvfølgelig er muslimer en minoritet. Her i landet er de fortsatt både kulturelt og religiøst i mindretall. Jeg sliter med en del ting med det du skriver. Det viktigste er: Hvorfor bås-sette? Vi snakker om mennesker, individer. Noen slenger dritt > mennesker slenger dritt. Noen er slemme med dyr > mennesker er slemme med dyr. Evt. menn eller kvinner. Det er ikke snakk om å finne seg i og tåle all mulig dritt fra immigranter, det er snakk om å ikke finne seg i og tåle all mulig dritt fra folk. Uavhengig av opphav, religion, etnisitet, seksuelle orientering, kjønnsidentitet osv osv. Så når noen slenger dritt etter bloggeren og hans mann, så bør ikke fokuset være på hvilken hudfarge de har, men AT det faktisk slenges dritt. Og det samme gjelder plaging av hunden. Etniske nordmenn slenger da vitterlig også nok dritt, og plager dyr over en lav sko. Å kategorisere plagsomme/slemme folk etter etnisitet eller noe annet, flytter fokuset bort fra handlingene, hvilket er de som skal fordømmes. I stedet blir det en "dem mot oss" greie ingen er tjent med, og det styrker bare gapet mellom grupperingen. Et godt eksempel er ABB. Der hadde vi ingenting å skylde på, så handlingen fikk den forsømmelsen den fortjente, men hadde han vært muslim, så hadde det blitt fokuset, det som ble diskutert og snakket om, fremfor handlingene. For å svare på spørsmålet, så nei, selvfølgelig skal ikke bloggeren og hans mann tåle å få dritt slengt etter seg, eller aksepter plaging av bikkja. Så absolutt ikke. Men han skal ikke generalisere på den måten han gjør. Å beskrive de som plager som muslimer, er det jeg reagerer på. Det er for det første antakelser. Og for det andre, så hadde han nok ikke beskrevet folka som "kristne" dersom det hadde vært etniske nordmenn. Da hadde han kun omtalt dem som "menn". Og det er poenget her, at religion ikke definerer mennesker, det er det handlingene som gjør. Du har forøvrig et godt poeng, og det er at misforstått snillisme ikke hjelper en dritt, det heller. Ingen skal finne seg i å bli plaget, uavhengig av hvem som plager, og terskelen skal ikke være høyere for å reagerer når plageren tilhører en "sårbar" gruppe. Det skal reageres, verken fordi eller på tross av hvem som står for plagingen, fordi vi alle har rett til å stå opp for oss selv. Og det gjelder for alle, også uavhengig av grupperinger. Å forvente at folk skal tåle mer fra minoriteter, eller ekstra hensyn skal tas, er bare med på å skape splid, og føre grupperingene lenger fra hverandre. Det ser man jo tydelig på svarte og hvite i USA, og på hvordan gjenger av etniske grupperinger har fått sterkere hold, spesielt i Oslo. Vi kan skylde oss selv for sånt. Ved å kreve mindre av disse etnisitetene enn av oss innfødte nordmenn, skapes en avstand, hvilket tvinger dem inn i setting der de kun har hverandre. Den enste løsningen jeg ser er at vi alle krever det samme av alle mennesker, forholder oss til hverandre som individer fremfor grupperinger, og generelt kutter ut å plassere folk i båser med tilhørende antakelser. Og som følge av det må alle akseptere å bli behandlet etter samme etiske standarder, og akseptere at reaksjoner kommer pga handling, ikke etnisitet eller noe annet. Innvandrere er jo ikke de eneste bruker diskriminering som forsvar. Homofile kan også være ganske flinke til det, samme kan kvinner og en haug med andre grupperinger også. Må bare tilføye her at jeg tilhører den samme minoriteten som bloggeren. Jeg liker ikke å bli generalisert for det. Som lesbisk, skal jeg visstnok gå i flanell og mekke bil, men det gjør jeg ikke. Og da MÅ jeg jo være kvinnen i forholdet, ikke sant? Nope, min trailerkjørende, bilmekkende kone med kort hår og "manneklær" er mye mye kjerring enn meg, som går i skjørt, broderer og har langt hår. Ikke har vi sex, og vi hater mannfolk. Kunne fortsatt i de uendelige, men poenget er at generalisering ikke er noe jeg setter veldig stor pris på. Og nettopp derfor prøver jeg å ikke generalisere andre. Jeg har ikke noe i mot at folk bruker "hu lesba" når de beskriver meg, akkurat som at det er helt greit at folk sier "hu med det rosa håret" (som er mer vanlig). Da handler det om identifikasjon, og beskriver deler av meg som enten er fakta eller godt synlige. Men om noen hadde omtalt meg som "hu kristne" basert kun på at jeg er norsk, så hadde jeg blitt sur. For jeg er ikke kristen, og liker ikke at folk antar ting om meg kun basert på min hudfarge. Jeg satte så visst ikke pris på å bli antatt som løs på tråden på Kreta, kun fordi jeg var blond og skandinav. Ergo, så tar jeg det for gitt at andre heller ikke setter pris på å bli puttet i en bås med tilhørende visse egenskaper, kun basert på hudfarge og hvor de kommer fra.