Leaderboard

Dæven døtte. Jeg sendte en henvendelse til Malvik Jeger- og fiskerforening med forslag om at de skulle etablere hundeskog i Malvik, altså et område som kan leies av enkeltpersoner og grupper, der hunder kan trene uten forstyrrelser også under båndtvangen. Nå har de hatt møte, de synes det er et interessant forslag og skal utrede mulighetene. Jippi!

Jeg er virkelig glad du har det bra 2ne, og at du har et positivistisk livssyn etter alt det du har vært gjennom. Jeg vet ikke om jeg er en av de du kaller "dere", men siden jeg tilhører siden som ikke mener muligheten for barn bør være en rett kan jeg svare. Ikke under noen omstendighet har jeg vurdert en annens liv som verdt å leve eller ikke. For meg er det logisk at det å ikke lide er bedre enn å ha lykke, og når det er omstendigheter som gjør sannsynligheten for lidelse stor, mener jeg det er bedre å ikke skape det livet. Her kan jeg bare snakke for meg selv, og det er noe TMI, men jeg kan ikke huske den dagen jeg ikke det siste jeg ønsket før jeg la meg var å aldri våkne igjen. Vi snakker fra veldig tidlig alder, typ 4 - 5 år gammel, fordi jeg vokste opp i et smertehelvete. Medfødte sykdommer, fysisk og psykisk misbruk. Riktignok var ikke omstendighetene slik da unnfangelsen fant sted, men noe som utviklet seg. Dermed kan jeg ikke belaste noen for mitt liv. Men jeg er rimelig forbannet på at man valgte å sette nye liv til verden når partene visste hva som skjedde med meg. Få barn med noen som slår en 3-åring. Bra opplegg. Blir sikkert en fin oppvekst. (Disclaimer, dette er ikke mine biologiske foreldre). Så når man hevder at å få barn er en privatsak og tildels opp til enhver å vurdere blir jeg ganske forbannet. For meg blir det som å legitimere sadisme. Man kan snakke om et sivilsamfunn og et samfunn som støtter, men i min erfaring gjør det ikke det. Når man har det ****** hjemme blir man rar, og rare mennesker blir satt utenfor. De som er utenfor blir betraktet som mindre verdt. De som føler seg mindre verdt får det jævligere. Et rart barn uten selvtillit har mindre troverdighet enn en leder i helsevesenet (min faktiske erfaring) etc etc etc. Min erfaring er at de som snakker om "et godt samfunn" er de som aldri har vært utenfor. Men nok om det. Påstanden min handler ikke om deg eller mennesker som har det bra, men potensialet for å skape et barn som vil lide. Det gir meg, og kanskje jeg er alene om det, mye mer mening å ikke føde et barn som kan lide enn å føde et barn som har det bra. Nettopp fordi fjerning av lidelse er en mer moralsk ting å gjøre, enn å skape lykke. Det er jo et stort problem, for å sette juridiske kriterier vil man ikke kunne se konteksten. Jeg mener dog at det bør ligge visse kriterier til grunne for hver enkelt å vurdere før de velger å aktivt prøve å få barn. Eksempelvis om det foreligger genetiske sykdommer som vil forringe et liv i den grad det er snakk om smerter og/eller tidlig død. Samtidig mener jeg at man ikke bør skape et liv i en familiesituasjon preget av vold, psykisk mishandling som eksempelvis incest og konstante dødstrusler. Ei heller i situasjoner hvor en av foreldrene har alvorlig avhengighet eller en alvorlig psykisk lidelse som narsissistiske personlighetsforstyrrelser, bipolar, borderline etc. Til syvende og sist er det de voksne selv som må ta en avgjørelse, men jeg syns det er svært betenkelig at vi anerkjenner og kjemper for hver enkelts rett til å få barn, uten å i det hele tatt problematisere kontekster hvor et liv vil ha stor sannsynlighet til å lide.

Jeg synes det er en menneskerett å få bestemme det selv uten at andre skal blande seg inn, uansett om man velger å få mange barn (vet de ikke hva prevensjon er?), et barn (stakkars barn som ikke får søsken), adoptere (så du vil ikke ødelegge figuren?), fosterbarn (bare fordi man blir rik av det) eller barnløshet (egoistiske kjerring!)..

Ymse fikk velge leke på dyrebutikken selv?

Dette må være noe av de mest dømmende, snevre, unyanserte og minst sympatiske holdninger jeg har lest på lenge. Det må være kjipt å leve med et slikt menneske- og verdenssyn, men samtidig sikkert deilig å klare å heve seg over andre på denne måten. Å vite bedre enn alle andre liksom, å ta de beste valgene og å gjennomskue andre for de snyltende latsabbene de er. Samtidig må jeg undre meg litt om hva som gjør at man ikke klarer/evner/velger å stå i verdens, samfunnets, menneskehetens og individets kompleksiteter og sammenhenger, og heller redusere alt til svarte og hvite generaliseringer. Det kan for så vidt være det samme kanskje, for konsekvensen av slike holdninger er allikevel at man bidrar til å skape det man ønsker å ta avstand til. Større klasseforskjeller, mindre samhold, mer ekskludering, enda mer fastlåst sosial reproduksjon og mindre sosial mobilitet. Så jeg håper dette ble skrevet mest for å provosere, for det er bare trist å tenke på at folk går rundt og mener slikt om andre som de tross alt vet svært lite om. Det vitner om et menneske- og verdisyn som jeg personlig tar avstand til. Angående barn så må folk gjøre som de vil. Adopsjon og forsterbarn er ikke for alle, det bør det heller ikke være. Det er ikke mindre egoistisk og det skaper hverken bedre mennesker eller bedre foreldre. Vi trenger folk som får biologiske barn og vi trenger folk som er kompetente omsorgsgivere til barn som dessverre ikke har det. Vi trenger begge deler. Det er egoisme å få barn punktum. Vi får barn for å dekke våre egne behov enten de kommer via biologi eller utenfor. Å tro at en illusjon av altruisme (f.eks via fosterbarn eller adopsjon) gjør folk til bedre foreldre er korttenkt. Og selvfølgelig bør samfunnet betale for barn. Noe annet ville vært tåpelig. Uten at samfunnet betaler for det, vil ikke barna ha et barnevern, et rettsvern, en offentlig barnehage, en skolegang, lista er lang liksom. Om en forelder går på NAV så er det bare en dråpe av det et barn koster «oss andre» (pjuk forresten). Vi er helt avhengig av å investere i barn, vi trenger at de blir til voksne som kan jobbe, betale skatt som igjen kan investeres i nye barn, og sånn går mølla. Vel, eksempelvis er det barna fra de øvre middelklassehjemmene som koster samfunnet mest i spesialpedagogiske tiltak i barnehagen. Jeg anbefaler deg å sette deg litt inn i kulturen som hørselshemmede har skapt og tar del i. Jeg tror du hadde støtt på mange opprørte hørselshemmede når du bestemmer for de at de har begrenset livsutfoldelse og et handicap. Jeg tror også det hadde vært opplysende og givende for deg å se hvordan mange har sin hørselshemning som en del av sin identitet, hvordan de ser på det som en styrke og hvordan de krever å ikke bli gjort til offer. Det er helt fantastisk, og er et stort tap å ikke anerkjenne de ressurser og innsikt som ligger i denne kulturen. Mange døve velger bort cochlear implantater til sine barn for eksempel, og har gode grunner til det. Om du er interessert i emnet så har vi et helt fagområde, (dis)ability studies, som er svært interessant og kan bidra utrolig mye når det kommer til hvordan funksjonsfriske ser på funksjonshemning og de mennesker som lever med det. Jeg har iallfall lært innmari mye ved å kun skrape i overflaten, og det har gitt meg verktøy til å se på mangfold og inkludering på en annen og bredere måte. Det er arrogant å definere andres funksjon ut fra sin egen, og det er like arrogant å redusere andre mennesker til deres funksjonhemning. Alle mennesker er mye, mye mer enn det.

Hvis man vet ( på forhånd) at man har arvelige sykdommer som er sterkt begrensende for livskvaliteten så syns jeg ærlig talt at det er egoistisk å føre det videre til sine eventuelle barn. Å 'påføre' eventuelle barn alvorlige sykdommer/lidelser, syns jeg heller ikke er spesiellt 'hjertevarmt'.. Ja, jeg syns ikke man skal skaffe barn ( bevisst) før man kan forsørge dem selv. Å produsere barn med den tanke at det er samfunnet som skal betale for dem, er i tillegg til en del annet, svært egoistisk.

I mitt hode er det helt åpenbart at ting som helse og økonomi skal være på plass før man setter barn til verden, men det er tydeligvis ikke alle som tenker sånn.

Oppdatering: Hun er mer våken nå, drikker godt. Vært ute for å tisse, og hadde nok energi til å trave litt foran meg og til å knurre på en møtende hund (eneste gangen man er glad for slik oppførsel ) Nå skal vi legge oss - jeg er utkjørt...

Stakkars Smula, masse god bedring! Nå er tispa og en hel masse mini-Glam'er på vei hjem, så får vi se hva resultatet av innsatsen blir om en måneds tid.

Huff, denne tråden sporet av ut i noe ganske mørkt og stygt. Og når de som flørter med dette fryktelige tankegodset om et uttalt sorteringssamfunn ikke har noe annet argument enn at de ikke er "politisk korrekte" (et helt meningsløst begrep slik det har blitt - en fullmakt til å mene nærmest hva som helst uten å ta ansvar for det bare i kraft av at man mener det motsatte av det venstresiden, the establishment eller gud vet hva) og hinter om hitling ... vel, nå er det slik at av og til er hitling en valid måte å argumentere på - feks når man flørter med ideer som det stort sett bare er en gjeng med brunskjorter mellom sånn cirka 1930-1945 som har satt ut i livet. Jeg skal la det meste av dette ligge - men det er klart at med to døve besteforeldre på farssiden, en pedofil narkoman nazist av en bestefar på andre siden, en far med tourettes som ikke har hatt en sykedag i hele sitt liv og en ufør mor med langt over 130 i IQ og med alvorlig psykisk sykdom - så er det enormt mye jeg kunne sagt. Og da her jeg ikke begynt med meg selv Men dette får være nok. Hvor jeg står og hvorfor bør vel være tydelig. Og som en tilleggskommentar: Ser man på menneskeheten som helhet og et perspektiv langt utenfor vår tid, så er det umulig å vite hvilke gener og egenskaper som vil være nyttige. Og det er umulig å vite om det mennesket som beveger verden videre, eller bare har en voldsom positiv påvirkning på mange i sin omgangskrets, er født i en legefamilie fra Bærum eller en helt annen plass. Den biten av diskusjonen som dekker hvor langt samfunnet skal strekke seg for å oppfylle folks ønske om å få barn, synes jeg egentlig er mer interessant. Kort oppsummert så har jeg gjort meg noen tanker om at i en verden som heller sliter med overbefolkning enn med det motsatte og hvor ressurser til helse er begrenset, så er det muligens ikke der pengene bør brukes. Uten at jeg vet hvor mye penger som brukes på akkurat det - noe som kan gjøre det hele ubetydelig. Så det blir på prisipielt grunnlag. Og når man først begynner å hjelpe folk med å få barn - hvor går grensen? Hva er, prinsipielt, forskjellen mellom donorsæd og donoregg (jeg ser ingen)? Hvorfor skal en enslig kvinne relativt enkelt få hjelp til å bli mor, mens en enslig mann ikke har noen rettigheter (jada, innser det innebærer surrogati, men feks hvis en samtykkende slektning stiller opp ... hvorfor ikke?). Så heller enn å åpne hele det vepsebolet der, med påfølgende kostnader, så synes jeg det hadde vært greit om vi hadde fått et samfunn der det å være barnløs ikke var et tabu og hvor det å få barn, helst minst tre, ikke var det ultimate statussymbolet eller den eneste måten å få et fullendt liv på. Satt "noe" på spissen, selvsagt. Men jeg innser at man i såfall jobber mot sterke instinkter, så det er ikke nødvendigvis enkelt. Det vil imidlertid ikke vært demførste instinktene til å bli kulturelt moderert.

De barna som havner innenfor barnevernet er det jo synd på og de blir ofte kasteballer. Uansett hvordan man snur og vender på det så er det uskikka foreldre som har satt dem i den situasjonen... Det er ikke samfunnet . Alle barn burde ha rett til en trygg og god oppvekst , de kan ikke hjelpe sin egen situasjon og de er helt avhengig av at noen andre åpner dørene sine for dem... Jeg har ikke noen forslag til løsning heller dessverre. På den andre siden så får jeg jo litt vondt i magen når psykisk utviklinghemmede sier de er tvangssterilisert

Tenk at 2017-valpen min blir hele 8 mnd. om bare noen dager! De vokser så fort! Noe som er deilig...men litt trist også.

Keo har fått sitt første gjeterhundoppdrag! Så da blir det sanking og sortering etter røntgen av frøken drektig. Spent

Selv om mange personer med alvorlige sykdommer eller lidelser har bra livskvalitet er det likevel uetisk å med overlegg sette flere syke individer til verden. Liv som allerede eksisterer og potensielle liv er to vidt forskjellige ting! Det er uetisk å ikke abortere fostre med alvorlig sykdom, velge å få biologiske barn til tross for kjent høyt arvelig alvorlig sykdom, eller å få flere biologiske barn dersom høyt arvelig alvorlig sykdom rammet første barnet. Island aborterer nå 100% av fostre med down syndrom. EDIT: Jeg mener at det ikke er en menneskerett å få barn. Det er også synd det er så vanskelig å adoptere, jeg er veldig sikker på at flere ville valgt adopsjon dersom terskelen bare var litt lavere.

Jeg har ikke sagt noe om deg, jeg har sagt noe om det jeg oppfatter som holdninger du gir uttrykk for. Det er to forskjellige ting. Jeg har for øvrig ikke noe problem med å tolerere at andre har andre meninger enn meg, tvert i mot synes jeg det er berikende. Men jeg vil aldri tolerere det jeg anser som intoleranse. Da må jeg også tolerere, og dermed blir en del av, handlinger som går på bekostning av min integritet. Det ønsker jeg ikke. Dette synes jeg er en veldig pussig måte å diskutere på. Du virker å fabrikere et eksempel hvis hovedfunksjon er å bekrefte ditt eget standpunkt. Det går ikke an å diskutere Kari med deg, fordi du legger premissene om hvem Kari er, så det vil ikke finnes argumenter du ikke kan avvise ved å endre hvem Kari er og hva hun gjør. Jeg har ikke noe problem med å anerkjenne at det finnes mennesker som tar det som for meg framstår som dårlige valg. Men jeg vil allikevel forsvare folks rett til å ta de. Det er en grunn til at vi ikke har tvangssterilisering i Norge, det er en grunn til at vi ikke har lover som bestemmer hvem som kan få barn og ikke, det er en grunn til at vi har selvbestemt abort. Det er faktisk mange grunner til det, en av de er at konsekvensene er innmari mye større enn fordelen som er å få stoppet det bittelille mindretallet som er Kari. Andre grunner beveger seg helt fra økonomiske til de etiske verdiene hvor vi har tillagt mennesker egenverdi og selvbestemmelsesrett, og at vi ønsker likeverd i et rettferdig samfunn. Det strekker seg innmari lenger enn Kari. Prisen å betale for personlig frihet er mikroskopisk kontra prisen for overformynderi. Det er derfor jeg mener at å stoppe Kari fra å få barn er korttenkt. Verktøyene vi har for å stoppe henne er innmari skumle, det er en "slippery slope" om du vil, og det vil medføre at vi endrer vårt grunnleggende menneskesyn Det beste vi kan gjøre for at folk skal ta gode valg er (som med så mangt annet) informasjonsarbeid. I dette tilfellet grundig seksualundervising, gratis prevensjon (så må "vi andre" tåle å betale for den) og åpen kommunikasjon om hva det innebærer å få barn i Norge i 2017. Det gir oss muligheten til å ta så velbegrunnede valg som vi kan når det kommer til vår egen reproduksjon. Men vi må få stå fritt til å ta den endelige beslutningen selv, fordi det er en grunnleggende menneskerett å ha råderett over egen kropp. Når barna først er født så skal vi gjøre det som står i vår makt for å hjelpe Kari til å være en god mor, samt sørge for at Kari, Karis barn og hele resten av Norges befolkning har et godt nettverk å støtte seg til om ting ikke går slik man hadde håpet. Selv om det koster penger og selv om et mindretall kan finne på å utnytte seg av det, for det finnes heldigvis mange andre verdier utover de økonomiske som er verdt å vareta. Jeg anser dette til å være i alles beste interesse. Og alt dette skal være helt likt for de som går på NAV eller er direktør i bank, om man er funksjonsfrisk eller sitter i rullestol, om man liker å møte venner på fest eller løpe alene i skogen. Nå er det jeg som går tom for tid, jeg vet ikke om jeg får fulgt opp denne tråden. Håper noen andre kan overta om den utvikler seg videre.

Hjemme fra en kjempefin tur til praha Egentlig var det meldt regn den dagen vi kom, men det slapp vi unna heldigvis. Varmt og fint vær! Og hadde glemt hvor billig det er der, 15 kr for en øl på restaurant liksom... Det startet litt dårlig da, da vi kom til hotellet fikk vi beskjed om at her hadde det skjedd noe feil, så de hadde ikke plass til oss. Så da ble vi satt i taxi til et annet hotell, der vi kunne være en eller to dager før vi måtte flytte tilbake igjen. Ganske irriterende å komme frem til noe sånt, slitne etter å ha vært oppe siden 3 på natten, og reist med tog, fly, og to t-baner. Men, det andre hotellet var mye nærmere sentrum da, så det viste seg å være hell i uhell, og det sto en kald flaske proseco og ventet på oss. Vi ba også om å få gratis taxi til flyplassen da vi skulle hjem, noe vi fikk. Så da sparte vi penger og tid og stress på det. Så egentlig var det helt greit at dette skjedde. Fyren på hotellet vi hadde booket oss inn på var så hyggelig og lei seg for det som hadde skjedd, han skalv på henda da han låste oss inn på rommet stakkar Han var veldig glad for at vi tok det så pent, han hadde måttet gi samme beskjed til noen andre, og de hadde visst blitt dritsure og gjort seg vanskelige. Deilig å komme hjem til Casper da. Han har nok hatt det fint, og hadde ikke sittet ved døren og ventet som han pleier å gjøre når han blir passet. Han hadde visst skjønt det da jeg dro, at jeg ikke kom hjem på en stund og at det bare var å slappe av. Smart hund altså! Og takk og pris, det ekle potesåret hans er helt tørt og hudfarget nå, er bare en bitteliten skorpe, som sikkert er tørr under og nå. Da slipper vi mer behandling og røntgen for å se etter fremmedlegeme.

Det er jo helt drøyt Men jeg tenker vel at det er en vesentlig forskjell på å aldri bli født, og på å ønske at man var død?

For det første; hva er 'supermennesker'? Folk som har en gjennomsnittlig inntekt og er friske nok til å være i arbeid? Inntekten bør være stor nok til at man kan forsørge seg selv og eventuelle barn, så lenge man er frisk. At ting kan skje senere i livet, er en helt annen sak og skal selvfølgelig ikke 'lastes' de berørte! Sånn normalt sett så er vel ikke ampurterte armer og bein arvelig..selv om senere forskning har sett på en mulig sammenheng mellom enkelte ervervede 'egenskaper' og arv. Men la oss holde oss til det vi vet pr.d.d. De eksemplene du nevner ovenfor; det kommer vel en hel del an på hvorfor man sitter i rullestol og hvor store plager man har i 'tillegg' men å bevisst føde barn som høyst sannsynlig ikke kan gå, syns jeg igjen ikke er særlig hjertevarmt, for å bruke din betegnelse. Døve og blinde. Tja..er det ikke temmelig egoistisk å sette barn til verden ( bevisst) som har handicap som begrenser normal livsutfoldelse ganske sterkt? Nå snakker vi altså om arv, hvis en person er f.eks blind /døv på grunn av en skade, så ser jeg ingen grunn til at man ikke kan få barn. Det mest praktiske, er vel muligens at en av partene har den manglende 'evnen' dog.

Min 2017-valp er nå 17 uker gammel, og hittil er hun akkurat slik jeg drømte om [emoji7] Hun er vanvittig enkel, førervar, myk, tøff og klin sprø på én gang. Jeg gleder meg masse til jeg kan begynne å trene ordentlig med henne, for hun er rett og slett skikkelig kul [emoji1]

I går ble valpene 5 uker, og det er nå kun tre uker igjen før de flytter ut i den store verdenen! Den siste uken har vi brukt masse tid ute og har vært både på korte og litt lengre bilturer. Vi har dratt til Fjordparken som er en del av elevpromenaden i Drammen, og vært på besøk hos Mew. Videre har vi startet på den andre kuren med ormekur, og veterinærtimer er bestilt og skrevet inn i kalenderen. Til nå har valpene fått gått på gulv, tepper, gress, asfalt og grus, og selv om det er litt merkelig til å begynne med, så tar det ikke lange tiden før de synes det er helt ok. De har også begynt å få skikkelig i gang lekingen og kamplysten, så de er en veldig morsom gjeng om dagen Folk strømmer til, og valpene er ikke snaue om å løpe i møte Sunlily's A Taste Of Glory "Talisa" Sunlily's Hear Me Roar "Viserion" Sunlily's Winter Is Coming "Shae" Sunlily's No Song So Sweet "Ellaria" Sunlily's The Sun Of Winter "Cersei" Sunlily's Brave And Beautiful "Hodor" Sunlily's Ours Is The Fury "Rhaegal" Sunlily's Fire And Blood "Tyrion"

Så rart å stå på trappa og snakke med noen som ringte på, uten et eneste bjeff, med helt åpen dør. Symra stikker jo ikke av. Man får fokusere på det som er positivt.

Guttungen godt plassert på skolen, jeg var der og fikk middag og senere kaffe og kaker og tar det som et godt tegn at guttungen ikke hadde tid til meg og jeg så han prate og le med andre. De var en god gjeng som hang sammen allerede og da jeg dro så var han i gang med å spille biljard med en annen og med mange publikumere som kommenterte begge to. Dette ser bra ut! Så jeg har dratt tilbake til hytta og kastet frisbee med Lady og nå slapper vi av.

Tusen takk alle sammen Smula ligger rolig, har drukket litt, men er naturlig nok veldig slapp og kraftløs. Tok henne med og ga henne en barte- og rumpevask i sted, så hun lukter litt bedre.. Men hun virker ikke å ha vondt heldigvis. Edit - når hun går og setter seg foran forbøtta så er det vel lov å håpe at hun føler seg bedre!

Til opplysning, så MÅ man velge åpen sæddonor for at den som ikke bærer barnet skal bli godkjent som medmor, altså som juridisk forelder til barnet. Bortsett fra det, så skal det mer til å være pappa enn å runke i en kopp, under fullt navn eller ei. Foreldre, mammaer og pappaer, er de som oppdrar barnet, som sørger for alle behov, som er glad i og støtter barnet, og alt det andre et barn innebærer. Biologi har lite med saken å gjøre, det er den minste biten i ens oppvekst. Så jo, barnet har to mødre, og ingen pappa, kun en biologisk far. Angående anonym donor, så er jeg veldig delt. På den ene siden så mener jeg at alle har en rett til å vite hvor de kommer fra. På den andre siden, åpen donor betyr ikke automatisk at far vil ha noe som helst med barnet å gjøre, og det kan ingen tvinge han til, heller. Min far var i praksis sæddonor, for han ville aldri ha noe med meg å gjøre. Det er ikke noe gøy å bli avvist på den måten når man er barn, og ikke kan forstå. Kanskje er det bedre å bare vokse opp med at hvem far er er et spørsmål man aldri får svar på? I hvert fall for en del. For andre vil et navn være avgjørende. Klin umulig å si hva som er best for alle, og problemet er at man ikke vet før lenge etterpå hva som hadde vært det riktige for akkurat det barnet. Nå er det vel sånn at jo mer man må jobbe for å få barn, jo mer ønsket er barnet. Og dermed, i hvert fall i teorien, behandlet godt. Ingen bruker vel tusenvis av kroner på kunstig befruktning for å få et barn å denge løs på, misbruke eller ignorere. Vel, kanskje noen gjør det siste, altså ignorere, da barn er statussymbol i de høyere klassene, men uansett kanselleres argumentene om dårlig sosioøkonomisk status du kom med. Surrogati burde rett og slett bli lovlig av hensyn til rettferdighet. F.eks. så har ikke homser de samme mulighetene som oss jenter, og det blir bare for dumt at de skal utelukkes, straffes, for å ha feil utstyr fra naturens side. Fordi de må gjennom så veldig mye for å få barn, er de aller, aller fleste dedikerte foreldre som gir ungene sine en fantastisk oppvekst. Sånn det er nå, er det kun de med veldig god råd som har muligheten til å bruke surrogat. Det koster hundretusener av kroner å betale for en livmor i utlandet. Jeg synes det burde være likere muligheter for begge kjønn. Adopsjon er bortimot umulig, fordi de fleste land Norge adopterer fra nekter å godkjenne adopsjon fra likekjønnspar. Til og med i opplyste Norge sitter det mange som fortsatt mener at alternativet, altså at ungene blir sittende fem per seng, gjerne i egen møkk, på et barnehjem, hvor de blir mishandlet og misbrukt, er bedre enn å komme til to menn som vil elske barnet til månen og tilbake. KRF mener jo fortsatt at homoadopsjon er roten til alt ondt i hele verden Jeg har få, om noen problemer, med assisterte måter å få barn på, med unntak av de som gjør det etter overgangsalderen, men det er ikke lov i Norge uansett. Grensen for hvem jeg synes bør få barn har ingenting med den biten å gjøre. Jeg er er mest opptatt av at barna skal ha det godt, uansett hvordan de kommer til verden. Jeg er kjappere til å fordømme de som bruker unga som statussymbol, og som knapt kjenner igjen egne unger når de ser dem en sjelden gang. Dem som overhodet ikke interesserer seg for hva ungene deres gjør, og som mener det er barnehagen og skolens jobb å oppdra deres barn. Det er gjerne ikke de lavtlønna / uføre som har et slikt syn på unga sine, det er karriererjegere. Jeg synes heller ikke at folk med viten og vilje skal sette et barn til verden dersom sjansen er relativt stor (tenker over 25%) for at barnet vil får alvorlige lidelser, smerter og / eller tidlig død. Jeg kan bare ikke fatter hvordan noen i det hele tatt risikerer å påføre sitt eget barn et liv, om enn kort, i smerter, eller som "grønnsak". Ingen ville jo unne noen andres barn å ha det sånn, så hvordan kan man unne det sitt eget? Jeg forstår diskusjonen mer som hvilke kriterier hver og enkelt av oss burde legge på oss selv når det kommer til formering, ikke nødvendigvis hva samfunnet kan og skal legge seg opp i. Men mulig jeg tar feil. At noen kan få seg til å si til deg at de selv ville vært død om de var deg, vel, menneskelig dumskap på sitt beste. Jeg har fått høre flere ganger at jeg burde har vært veldig deprimert, kanskje til og med suicidal. På grunn av angst, var jeg mer eller mindre isolert hjemme i 26 år, avbrutt av noen gode perioder i starten. Og jeg forstår hvorfor folk sier det til meg, for veldig mange hadde nok blitt deprimerte av slik jeg levde., og noen hadde kanskje også tatt livet av seg. Jeg klarte meg med humøret i behold fordi jeg grunnleggende er en positiv og optimistisk person uten de helt store kravene til livet. De som ville blitt deprimerte og suicidale i min situasjon, er de som har høye krav til hva livet skal bestå av, mens vi som klarer å tilpasse oss, er tilfredse med å bare ha en god dag. Mitt største problem nå er at mange sliter med å forstå at siden jeg plutselig ble mye, mye bedre nå i våres, så føler jeg at livet er minst like skummelt. Folk tar det for gitt at returen til "normalt" er noe som bare ramler på plass, men etter 26 utenfor samfunnet, utenfor livet, så kreves det tilvenning, læring og erfaringer av situasjoner som enten er helt nye, eller glemte. Men jeg klarer det også, og er stolt av alt jeg får til. Akkurat som du skal være, 2ne. Og husk at andre folks skala for hva som er bra og dårlig, ikke er din skala. Dermed kan du trøste deg med at du i hvert fall er sterkere enn de som ville tatt livet sitt i din situasjon, for du er her fortsatt @Tommy

Krysser fingrene! Senest på vei hjem fra jobb nå satt jeg å tenkte på hvor jeg kan dra for å la Twist løpe litt, er jo så mye sau og kyr overalt i skogen enda. Gleder meg til de høster kornet! Jeg har tatt helg! Rettet opp og malte gjerder på jobb i dag, og den nye hesten på stallen fulgte meg fra gjerdestolpe til gjerdestolpe når jeg jobbet i paddocken hans Skikkelig herlig type. Han er flott å se på også, ble stående å se på han leeeenge flere ganger i dag

Nei, selvsagt er det ikke en menneskerett å få egne barn, men på vår kant av verden er det å få lov til å få barn institusjonalisert, sånn at folk kan adoptere barn, de kan få barn fra surrogatmødre i land langt unna, de kan få prøverørsbehandling, de kan få sæddonasjon og snart vil også eggdonasjon være tilgjengelig. Og da er det kanskje lettere å føle seg berettiga til det å bli forelder, enda det strengt tatt er det standpunktet som burde blitt satt spørsmålstegn ved, heller enn valget om å ikke få barn? På andre kanter av verden er det dessverre ikke en menneskerett å velge bort det å få barn, som i mine øyne er vesentlig verre enn at vestlige mennesker må ha unger, koste hva det koste vil. Det å ikke sjøl ha rett til sine reproduktive evner er helt grusomt. Personlig er det for meg ingenting attrativt ved det å få barn, og jeg synes det er fascinerende at noen har en så sterk lengsel etter unger at de lar forhold og økonomi skrante i forsøket på å få egne. Men det får være opp til dem, på samme måte som jeg tar av meg hatten for alle dem som orker å åpne hjertet og hjemmene sine for fosterbarn eller adopterer unger med mye bagasje. Jeg trur også bestemt at det er bedre for et barn å vokse opp hos noen som kan forsørge dem og ta vare på dem, enn det motsatte, uten at det trenger å bety at alle husholdninger bør ha en brutto årsinntekt på 1000000. Jeg har heller ikke noe tru på eugenikk fra et empatisk standpunkt, det fine med menneskerasen er jo mangfoldet, mens det selvsagt vil bli sånn etterhvert at det ikke vil være plass til eller bruk for mennesker med funksjonshemminger eller for mange negative standardavvik på IQ-skalaen. Men på et tidspunkt må folk slutte å gro nye babyer bare fordi de så gjerne vil ha egne barn, ellers blir det ikke plass igjen til noen av oss.

Hvem skal da sitte og fastsette kriteriene for hvem som skal få lov til å lage barn?

Fordi ens barn før eller siden skal ut i samfunnet og da kan de i høyeste grad påvirke det samme, på godt og vondt.. Nå er det selvsagt aldri noen garanti, selv barn oppvokst under tilsynelatende optimale forhold, kan utvikle seg 'feil', eller bli en belastning på samfunnet rundt seg, sagt på en annen måte. Hvis Kari som aldri har vært i jobb , for hun har aldri blitt tilbudt den jobben som hun har lyst på og dessuten har sosial angst ( dvs si den typen sosial angst som bare er 'virksom ' mellom 08-16.. men takk og lov forsvinner i helgene..så Kari kan komme seg ut..) produserer den ene ungen etter den andre med diverse mer eller mindre egnede ( helst det siste) ulike sæddonorer, som stort sett har til felles at jobb,næi..nei det passer ikke for dem, det er musikk som er greia( venter bare på å slå igjennom..) og bedriver rekreasjon med substanser som interesserer politiet.. Som man sikkert forstår, så er det altså samfunnet som må betale for Kari og avkommene, for fedrenes eventuelle inntekter er av det slaget som man ikke oppgir til myndighetene.. Da er det faktisk relativt vanlig at avkommet adopterer foreldrenes livstil..Noe jeg vel ikke er den eneste som har observert.. Det ble vel gjort en undersøkelse for en tid tilbake på uføretrygdede og deres avkom, det lot til at det var en ganske stor 'arvbarhet' i uføretrygd.. Å la meg nå med en gang presisere!! Det er mange mennesker som virkelig har behov for uføretrygd! Som uansett hvor lyst de har til å ha en jobb, ikke kan. Men det er vel også relativt klart for de fleste, at systemet blir utnyttet. Så går vi tilbake til Kari og hennes avkom som felleskapet må betale for , så syns jeg det viser at nei, det å reprodusere seg er ikke nødvendigvis en privatsak.. Så har vi disse som (alltid..?) faller for en mann med en helt ulik kulturell bakgrunn for NN er jo så snill atte og slett ikke slik som andre menn fra hans kultur. Resultat, en eller gjerne flere barn. Nå viser det seg jo ikke så rent sjeldent ( surprise, surprise...) at NN ikke forlot hele sin kultur og tankesett på grensa inn til Norge og ble 'norsk'. NN tar med seg barna til hjemlandet, styr og ståk i media fra mors side, for det er jo styresmaktene sitt ansvar og hente barna tilbake.. Immigranter som kommer til Norge men av en eller annen grunn aldri kommer ut i jobb. Både de og deres gjerne mangfoldige barn skal altså vi betale for.. Så har vi de som får barn med store handicap og der det blir oppdaget at 'skylden' ligger hos kombinasjonen av foreldrenes gener , eller fra bare den ene part. Veldig trist men er det virkelig greit, både av samfunnsøkonomiske hensyn og ikke minst for disse barna, å fortsette å få barn da? Helt enig. Det bør så langt som overhodet mulig være en rettighet å vise hvem ens biologiske opphav er. Så anonym sædgiver burde ikke være tillatt! Så et lesbisk par som ble spurt om ikke barnet deres ( kom til ved sædonasjon) ville spørre hvem pappa var, etterhvert og det samme med omgivelsene( andre barn) ? Nei, var svaret for deres barn hadde nemlig ikke noen pappa! Det hadde to mødre! Ja..akkurat..

Jeg ser på livet som en lidelse og anser dermed barnefødsel som et overgrep. Sååååeh. Okei, så ille er det ikke. Bare nesten. For min egen del har ikke barn vært en problemstilling i det hele tatt. Grunnleggende tenker jeg at adopsjon er et godt alternativ, nettopp fordi man her kan minimere lidelsen som kommer. På en måte. Sett tilbake, basert på livet levd og fremtidsprospekter, er det ingen tvil om at jeg ville valgt å aldri bli født om det hadde vært et reelt alternativ. Jeg ser på livet som noe med vesentlig større potensiale for lidelse enn det motsatte, og jeg ser på verden som en kynisk markedsplass hvor suksesspotensialet ditt avhenger av hvor symmetrisk du er, hvordan du passer inn i det rådende synet på hva som er attraktivt og hvor få skrupler du har. Så for meg vil det å få et barn inn i denne verden være en sykt vanskelig beslutning. Jeg har ikke den beste genetiske pakken, hverken fysisk eller psykisk, ikke tilgang på et godt miljø å vokse opp i - og mest sannsynlig vil ikke den som eventuelt ønsker å ha barn med meg noen av disse tingene heller. På samme måte som det er lite sannsynlig at en sønn eller datter av to idioter vokser opp til å bli et geni, så er det lite sannsynlig at et barn av to stygge mennesker som har legejournaler på tjukkelse med bibelen vokser opp til å bli et attraktivt, sunt individ. Å bedømme andres valg rundt barn er en ganske vanskelig øvelse, fordi det finnes så ufattelig mange kontekster. Fordi jeg mener at et liv er mer lidelse enn lykke, mener jeg også at det skal ligge et godt grunnlag for å i det hele tatt vurdere å ha barn. Økonomi, stabilitet, miljø, genetikk, psykisk status etcetcetc. I utgangspunktet syns jeg eksempelvis praksisen med å få barn alene gjennom insiminering er en dårlig idé. Selv om det nok er en bråte med velfungerende mennesker med kun en forelder, er det fortsatt ganske mange av de på skråplanet som har "manglende farsfigur og tilhørighet" som fellestrekk. Det sagt, kan det være andre ting i et case som tilsier at en enslig kvinne er bedre som forelder enn et par. Dermed kan jeg ikke si at noen former for å få barn er bedre eller mer rett enn andre, men at det heller ikke noen menneskerett i den forstand at det bør ligge gode rammer rundt barnets inntreden i denne verden enn kun et ønske om å ha barn. Ift andre spørsmål fra TS, mener jeg at anonym sæddonasjon er en uting som skulle bli forbudt. Jeg har selv noen i familien som er adoptert og besitter store spørsmål h*n aldri vil få svar på. For meg var det vanskelig nok å forstå hvorfor og hvordan jeg er. Man kan jo bare forestille seg hvor ****** det er for en som ikke vet hvem sine kjønnsorganer det var som startet ballet engang.

Har mast på mindre skogskatt i fire år Denne leste jeg noen ganger før jeg forsto. Hvem er det som har mast på en stakkars liten skogskatt? Eller er det noen som har mast på myndighetene om å minimere bestanden av skogskatt? Kanskje det er gaupe det er snakk om? (Sakset fra Nationen)

Nei, det er ikke mulig. Det strider faktisk mot all kunnskap, all logikk og all sunn fornuft.

Lille Koda her på 15 uker flyttet hjem til oss i dag❤️ Han er en skikkelig kosegutt?

Ja Jeg prøvde den etter at jeg fikk en hyggelig overraskelse på vekta

I forrige episode synes jeg at jeg så tydelige paralleller mellom Daenerys og The Night King. Klærne, fargene, trekkene, alt. Følger ikke med på fanteoriene, så det er mulig jeg blir ledd vekk, men er det en mulig connection her? Og hva kan det isåfall bety?

Det er så deilig å finne fram klær man hadde vokst fra og finne ut at de er passende igjen!

Får ikke sove. Og nå kjenner jeg for første gang ordentlig liv i magen til Lyn, så nå får jeg ihvertfall ikke sove!

Hadde det vært en lettere prosess med adopsjon, på alle plan. Så hadde jeg glatt gått for det. Fosterhjem vet jeg ikke om jeg hadde klart, både fordi man risikerer å miste barnet igjen og fordi må ofte forholde seg til biologiske foreldre og potensielt se barnet retraumatisert gang på gang på gang... Hvor man skal sette den etisk og moralske streken i forhold til assistert befruktning er jeg veldig usikker på.

Joda, selvfølgelig. Det er jo individer som alle andre raser. Du har jo en viss ide om hva du får når du vet du får en renraset grey.

Fordelen med disse er bla at de er mye håndtert av allslags mennesker , de har vært med på såpass at de er vant til mye selv om de ikke har bodd innendørs.De er ikke født på gata, de er født hos mennesker og håndtert av mennesker hele veien også av folk de slett ikke kjenner . Du får hunder med stamtavler og id papirer / tatoveringer , dna og chip ,. Dette er hunder som, om du får registret stamtavlene i irske kennelklubben så får du faktisk registrert dem i Norge... Adopsjonsfirmaene trenger penger så det er bare å donere.

Så gøy å lese Det blir jo et galehus med så mange personligheter trykket sammen Ikke gal nei, og det er bare å stikke innom. Men du bør ikke være redd for klærne dine Det var moro med tema, ble så inspirert. Gled deg, kommer til å bli gøy

Det er altfor mange som har overdreven tro på egne gener.... For min egen del så finnes det ingen trang til egne barn. OM det fantes tid , økonomi og interesse for enda et menneske i huset så helt klart et fosterbarn. Det er utrolig trist så mange barn som trenger nye permanente hjem og som har et utrolig dårlig utgangspunkt pga foreldre. Ikke pga "systemet" som så mange liker å skylde på

Irriterende!! Sent fra min SM-G903F via Tapatalk

Sjarmerende med hund

Når har kelpisene og jeg vært å tuslet i skogen et par timer, og dere! Vi har sooool!

Åååå, bamsefar Så trist å høre, men det var nok en riktig avgjørelse nå. Jeg ligger akkurat nå i senga i bobilen og hører på den tunge og gode pusten til en sliten liten hund. Det har vært ei travel uke på ferie så langt, men herre min så fantastisk det har vært! Her går hundene stort sett løse over alt, og Yasmine har tilpasset seg det kontinentale hundelivet på en utmerket måte. Hun har hatt så godt av å måtte omgås masse fremmede hunder og hun storkoser seg med å flirte med de kule gutta hun møter ?. Vi har lært masse om gjeting av en utrolig dyktig franskmann. Ikke minst har det vært dritkult å starte på gjeterhundprøver! Først måtte vi gjennom en Herding Working Test, som Yasmine bestod med 92/100 p og excellent (og ble nest beste hund). Dagen etter startet vi i IHT 1-TS og fikk søren meg nok poeng til å kvalifisere oss til neste klasse! Vi ble også her nr to i konkurransen (av ti startende). Nå kan frøkna også stille i brukshundkursklassen på utstilling, og jeg tror nesten at hun også at hun kvalifiserer til CIB-tittelen ?

November 2015 og august 2017. Lillegutt har blitt stor.

Jeg har fått dilla på fyllepenner og blekk... Så pdd er jeg den lykkelige eier av 5 penner (1 Jinhao X750, 2 Jinhao X450, 1 Jinhao Y6 og 1 Lamy Al-Star), og venter på 6 til (1 Hero 7036, 2 Jinhao X750, 1 Jinhao X450 Calligraphy, 1 Jinhao X250, og 1 Baoer 508). Jeg TROR det blir litt flere blekkflasker etterhvert, siden jeg da har 4 penner uten blekk! Selvfølgelig må pennefargen matche blekkfargen..

Valpen er vel egentlig ikke valp lenger. Men hun har grodd "litt" siden hun kom. Nesten 30 kilo faktisk.

Med fare for å høres både kvalm, fordomsfull og elitistisk ut, så er vel ikke akkurat de med lengst utdannelse som skriker høyest om hvor farlig rovdyra er. Så snart noen som ikke er emosjonelt investert forsøker å komme med nøkterne betraktninger basert på historie og vitenskap, dreier beskyldningene seg om at "byfolk" ikke aner hvordan det er for "folk flest".