Leaderboard

Har fått sommerklipp Han er ikke sort lenger, han er sølvgrå. Og så myk! Oppførte seg eksemplarisk gjorde han også, ikke en lyd eller noe tull men desto flere susser Hun klipte ulveklør også, uten at han reagerte. Ikke engang blåseren var skummel! Ting går tydeligvis SÅ mye lettere når ikke vi er tilstede Men nå kan det godt slutte å regne og bli litt varmere enn 6 grader ute, det ble litt kaldt rundt ballene visstnok

Fine bursdagsgutten, to år i dag

Her mener jeg at du har et ansvar overfor mennesker og dyr rundt deg. Greit at man skal prøve alt, og ikke avlive uten å virkelig prøve alt man kan. Men har man en hund som faktisk er farlig for andre mennesker og dyr, og allerede har bitt flere ganger, synes jeg virkelig at man skal tenke grundig over saken. Det er ikke greit at hunden nesten bet kusinen din, og ved flere anledninger har bitt din samboer, og flere ganger har glefset etter og prøvd å bite fremmede. Du har et ansvar for at hunden din ikke er til fare for andre. Og hvordan skal du kunne kontrollere enhver sisutajson når du er ute på tur med hunden din? Ikke alle spør om å klappe, og noen ganger kan folk passere nært uten å egentlig søke kontakt med hunden din. Og likevel risikere å bli bitt. Jeg synes dette høres ut som en hund som virkelig ikke har det noe bra når den føler den må forsvare seg mot ALLE mennesker og hunder. Tenk så stressende det er for den? Dersom du velger å jobbe videre med den, må du sørge for at du har stålkontroll på alle situasjoner. Har du besøk, sett hunden på et annet rom, ikke la den komme i nærheten av andre hunder før den er klar for det. Ikke gå tur på steder der du ikke har full oversikt og kan stoppe personer som nærmer seg. En annen ting er at du må ta hensyn til din samboer. Det er ikke nor særlig å leve med en hund man er redd. Jeg bodd noen uker med en hund jeg var redd, og det var ikke greit. Det er ikke greit å måtte akseptere å bo sammen med en hund som flekker tenner, knurrer og biter . Man skal være trygg i eget hjem. Det er trist, men for meg høres dette ut som en hund som ikke takler verden så godt. Når den allerede har bitt ikke en person, men mange mennesker og nesten barn, synes jeg det kanskje har gått for langt. Det er ikke meningen å være kynisk og kald her, men tenk litt på menneskene som risikerer å bli skadet. Og ikke minst på hva denne hunden føler inni seg ved å hele tiden være beredt på å forsvare seg for hver minste ting. Det kan ikke være noe godt.

Fetter har fått kløv! Gleder meg til å teste den.

TS skriver at hunden er sjekket av veterinær. Om dette er noe som har vedvart hele hunden liv, er det tvilsomt noe fysisk galt med hunden. Var hunden derimot tilnærmet normal gjennom flere år, og plutselig eller gradvis ble på dette viset, kan det være lurt å utrede hunden grundigere. De har også vært på kurs, der instruktør tydeligvis ikke hadde kompetanse til å hjelpe hunden. Da blir spørsmålet om TS bor sentralt hvor man får tak i en anerkjent adferdsekspert, og selv det er ikke noen mirakelkur. Når de to tingene er nevnt, og jeg rent forholder meg til hvordan TS beskriver hunden og hvordan hun selv har det, så tenker jeg at dette ikke er en holdbar situasjon for verken TS eller hunden. Har man erfaring med skrullehunder, finner man kjapt ut at all verdens adferdsterapeuter, veterinærer, trening og tilrettelegging ikke kan fikse ei bikkje som det er noe grunnleggende galt med i topplokket. Man kan gjøre mye for å holde en slik hund i live, men det vil gå kraftig på bekostning av ens egen livskvalitet. Hverdagen vil for alltid være svært begrenset. For hundens del, er det heller ikke rettferdig å kontinuerlig bli satt i en situasjon den åpenbart ikke har nervekonstruksjon til å håndtere. Omplassering er et alternativ for hunder med problemer som ikke fungerer i eiers miljø, men som ikke vil være et problem hos noen som bor og lever litt annerledes. Etter det TS beskriver er ikke dette omplasseringsmateriale. Når man har en hund som biter, må man vurdere hvilken fare hunden utgjør for andre. Noen venter med å avlive helt til hunden skamferer noen, er det noe TS kan leve med? Det er lett å stå på utsiden og mene at alt skal prøves. Den regla dukker alltid opp i slike tråder, og ja, man burde prøve det man kan. Når man likevel har kommet til det punktet at man vurderer avliving, er det som regel fordi det meste annet er prøvd og man ikke ser noen annen løsning. Det er ingen skam å si at man ikke har kapasitet til en slik hund, eller rett og slett ikke ønsker å ha en slik hund. Det er helt ok, og man burde få lov til det uten å bli dømt nord og ned. Det er en uting at enkelte forventer at man skal tilpasse hele livet sitt etter en hund som knapt nok takler å eksistere innenfor husets fire vegger.

Jeg har en fantastisk saksbehandler i NAV (fikk det da jeg flyttet i 2015, før det har jeg andre ord og uttrykk om de jeg måtte forholde meg til), som følger opp og holder det hun lover i 19 av 20 tilfeller. Men det er fremdeles slitsomt at jeg ikke vet om jeg har penger på mandag morgen eller tirsdag ettermiddag. Jeg har ikke utbetaling på dato, jeg har utbetaling hver fjortende dag etter å ha levert meldekort i helga, og jeg sliter med å akseptere at det skal variere så veldig når pengene blir utbetalt. Det er samme summen hver gang, det krever ikke finregning. Jeg forstår mye av det @Belgerpia sier, men samtidig må vi huske at mye av dette skjer automatisk også - det føles som om det ville vært raskere å gå tilbake til gamle dagers system med å få utbetalt lønna i kontanter i en konvolutt. Da ser du i hvert fall hvor i køen du er. Det er en viss ironi at jeg må levere ting i tide og følge opp mine forpliktelser innenfor frister, men at jeg ikke kan forvente det samme i retur.

Denne jaktformen forutsetter at man har solid kontroll på hundene og at de har høy terskel for overslagshandlinger og tåler veldig mye. Ellers er det potensielt farlig for både hunder og menneskene rundt. Får de mulighet til å jakte dyr så vil de helt sikkert gjøre det, men deres verden består ikke av å lete etter hver minste lille trigger som kan lure bak en sten. Utenfor disse hendelsene har de levd rike liv, blitt trent i lydighet og andre hundesporter og var i særdeles god fysisk form. De lever ikke ene og alene for å få hugge løs på dyr. Jeg vet det er selvmotsigende for sakens natur, men de har blitt behandlet og fulgt opp svært godt av menneskene sine. Vi må tørre å stå i den dualiteten for å se hele bildet selv om det er vanskelig, i stedet for å ta enkleste utvei som er å la hundene bli dratt med i dragsuget av sine eiere. Hele poenget er at hundene skal få mulighet til å vise hva slags trussel de gjør for folk og fe, og at de ikke skal avlives på grunnlag av antakelser om deres reaksjonsmønster eller vår følelsesmessige reaksjon når vi ser videoen av hva som har skjedd. Vi må forsøke å være mer nøkterne enn det. Det synes jeg hunder fortjener, og jeg synes at vi skal bo i et samfunn som mener det samme. Hunder er levende dyr med egenverdi som fortjener rettsvern. Hvis vi er villige til å gi avkall på det så vil det kunne ha store ringvirkninger som kan affektere både deg og meg.

Og jeg tipper at alle har forstått at hun Solveig på NAV-kontoret gjør så godt hun kan, det er jo systemet som blir kritisert her. Og jeg forstår fortsatt ikke at systemet må være lagt opp sånn at man ikke kan få utbetalingene på en bestemt dato, sånn som alle lønnsmottakere i offentlig sektor får. Hvis ikke den lønna hadde vært på kontoene den 12 i måneden hadde det blir revolusjon og barrikadestorming.

Nå kan jeg bare snakke for min egen del selvsagt, men ja, jeg tenker at ungen min må tåle at folk brøyter opp kjeften hans og egentlig gjør hva de vil med ham. Jeg ber gjerne tannlegen ta litt ekstra hardt i. Om folk lugger, biter, slår eller sparker, det er litt same same for min del. Hund og barn er jo identiske og herdes skal de alle mann. Det er nok derfor ungen er en sterk gutt som tåler mye og er bittelitt bedre enn alle andre barn som har blitt født gjennom historien. Enn du? Synes du det er ok å ha hunder som ikke tåler at fremmede mennesker er i nærheten av de uten at det er dyreplageri? Skjermer du dem fra all fysisk kontakt med mindre du har skrevet og underskrevet en kontrakt som går gjennom hva som skal skje ned i minste detalj? Synes du det er best å være den som pakker inn i bobleplast og Glava og stopper all overraskende interaksjon slik at du skaper et skjørt aspeløv av et vesen som ikke er forberedt på at andre vesener eksisterer i samme verdenssfære som dem? Er det sånn "jeg er en ekte dyrevenn fordi min hund aldri har opplevd et eneste unødvendig ubehag i løpet av livet-skrytegreie"? Jeg liker denne måten å diskutere på. Det er skikkelig spot on. Lærerikt og givende. Håper du har en fin dag i det som forhåpentligvis er fint vær hos deg også, Kanger. Her er det iallfall vår i dag og sola skinner!

Pippin forstår ikke ironi en gang han. "Så fint du har ryddet her da!" sa jeg, det lå leker utover hele gulvet på spisestua. "Logrelogrelogre! Stolt!" svarte Pippin. Ja, jeg snakker mye med hundene. En dag blir jeg avslørt som den skrullete hundekjerringa jeg er.

Her i "Hundesonenland" finnes det alltid muligheter for alt mulig - kurs, adferdsspesialister, bedre fôr, medikamenter eller kosttilskudd, bedre bil, familie eller bare helt enkelt feil oppdretter... Du har prøvd det du kan, den glefser og forsøker bite folk som kommer på besøk, angriper andre hunder (valper, voksne), er farlig mot ukjente folk på gaten og barn (som du til og med kjenner), den klarer ikke å fullføre et hundekurs og har bitt samboeren din og kan glefse mot deg (uansett årsak)... Seriøst - hvis dette er sant så det noe seriøst feil med HUNDEN (ikke deg). Og i så fall - la den få slippe dette livet og konsentrer deg heller med å KOSE deg med 5-månedershunden din og se til at denne får et fullverdig, lykkelig og trivelig hundeliv. Susanne

Jeg tror jeg har blitt litt myk. Bare litt Pappa sa noe jeg aldri har tenkt på. Lillesøsteren min er nå 16 år. Hun er multihandicappet og trenger hjelp til det aller, aller meste. De fleste av vennene hennes har også en form for handicap, utenom èn. Hun er verdens herligste jente. Hun er en helt "normal" 16åring, med venner uten handicap. Men lillesøsteren min og henne har alltid vært venner, faktisk helt siden første klasse. I første klasse knøt hun skoene til lillesøsteren min. Nå, 10 år etter, knyter hun fortsatt skoene hennes. Mens alle vennene hennes ser på. Og hun driter i hva de mener, for lillesøsteren min er bestevennen hennes. DET er vennskap, det. Og jeg, nå som jeg er voksen, ser på det som en selvfølge. Men når jeg tenker på meg selv når jeg var 16 år, så hadde jeg nok ikke gjort det hun gjør. Jeg tror ikke jeg hadde vært tøff nok til å drite i hva vennene mine mener, mens jeg leker med en som er på det psykiske nivået til en førsteklassing. For en tøff, voksen jente

Ok, for å sjekke at de bakerste molarene faktisk er til stede kan man enten: åpne bikkjekjeften helt: Eller, trekke munnvikene svært langt tilbake. Dette må da gjentas på begge sider: Plager det ene liksom bikkja mer enn det andre? (sorry dårlige ill. bilder, det var litt klønete å vise tenner med en hånd, og ta bilder med andre. Men u get the point?)

Sånn apropos, har du sett mye på Cesar Millan?

"Se på meg jeg prøver å anlegge skjegg mens jeg lever meg skikkelig inn i den lille sangen min"

LOL, fant en berner med et stilig navn. Det er etter hvert mange hunder som heter I'm Hot You're Not, så dette var en ny variant: I'm Prada You're Nada

Å avlive hunder som gjentatte ganger har revet i stykker sau , det skaper samme engasjementet som denne saken? eller handler dette om rase? Det er vel heller ikke utenkelig at om disse hadde blitt omplassert så er sjansen til stede for at endel hadde endt opp hos gamle eier igjen via via via ? og galskapen fortsetter....

What? No. Jeg har selv barn og jeg hadde ikke vært bekymret for å ta over en av disse hundene. Jeg har møtt flere av de, og jeg gjenkjenner overhode ikke det du beskriver. De er solide hunder med svært god avstamning og stabil mentalitet. Jeg har eid et kullsøsken av en av de til og med, med jaktlyst ut av huet og rævva helt uten å ha blitt trent til det. Han var verken den første eller den siste hunden med dyreliv på samvittigheten, men jeg hadde stolt på ham med barn uten å tenke to tanker engang. Jaktlyst i varierende grad er helt vanlig for hunder, selv på selskapsrasene, og man trenger ikke å ha trent de for at de skal chompe til om muligheten byr seg. Vi har plenty av de historiene her på sonen, det er så enkelt som at hunder er rovdyr med alt det innebærer. Det er selvsagt aldri greit at det skjer, og man tar alltid sine forhåndsregler for å unngå det. Tar man over en av disse hundene så trener man lydighet og later man som det er båndtvang hele året. Og så går man turer og leker og koser seg med hunden så mye man får til ellers. Man trenger ikke gjøre det verre enn det trenger å være heller. For meg dreier denne tråden seg om to diskusjoner som jeg kanskje føler blandes litt. Den ene handler om handlingene, og der har vel alle som en tatt avstand og mer til. I tillegg ser vi faktisk rettsvesenet gå sin gang i denne saken, det blir opprettet tiltale og det kjøres rettssak som skal avgjøre skyld. Det er gjort grundig etterforskning og innsamling av bevis. Sånn sett er det en av historiene som viser at ting funker som de skal for en gangs skyld. Den andre handler om hunders rettssikkerhet og hvorvidt vi tillater en føre var-holdning til avlivning av hunder eller om de skal få mulighet til å bevise seg selv som de individene de er gjennom objektiv testing av uhildete fagpersoner. Det første innebærer det som for meg er en skremmende holdning og vil skape en potensielt grufull presedens. For meg handler det om noe større enn akkurat de enkeltindividene i denne saken, selv om jeg mener de har akkurat like stor egenverdi som alle andre hunder, inkludert den du deler sofaen din med. Det handler om hvilke holdninger vi ønsker at samfunnet skal ha til hunder, om vi ønsker å gi dem rett til rettssikkerhet. Ingen av oss er immune mot at hunden vår kan skade noen eller noe under rette omstendigheter, slik er det bare. Den risikoen synes jeg er verdt å leve med, for et utbredt hundehold er til stor samfunnsnytte i bred forstand, og risikoen i seg selv gjør ikke hunder til tikkende bomber.

Her hjemme er det ingen gammelhundsprivilegier, bare "væreminhundholderprivilegier" Før jeg kom i hus har samboer aldri hatt hunder som tigger. Jeg synes det er oppriktig koselig at de sitter ved siden av meg mens jeg spiser middag. Sansa dytter meg gjerne med labben eller snuten på låret om hun ikke har fått noe på en stund iløpet av et måltid De lærer fort at det er bare meg det fungerer på, evnt ungene når de er ferdig med middagen sin. My house my rules, om gjester er plaget av å se på det så er det bare å ikke komme på middag

Den følelsen, når man sitter og leser en tråd uten å merke seg årstallet, og plutselig kommer et innlegg fra en selv. Og ikke bare det, men man får svar og det blir en hel diskusjon som man ikke husker i det hele tatt. (Tråden om DP/manchester terrier).

Da tillegger du de fleste norske utstillere mer synkronisering enn jeg har erfart, både når jeg dømmer og er ringsekretær. Stakkars utstilleren skal jo holde ei lenke og en godbit og huske hvor gammel hunden er og stå på riktig side av hunden og sørge for at den ikke setter seg og prate om været og godsnakke til hunden. Utstilling er - heldigvis - en amatørsport i Norge, og de fleste som går i ringen med sin familiehund evner ikke å vise tenner selv. De legger fingrene over bittet, de drar kjevene fra hverandre så du ikke ser bittet, de løfter ikke nok på leppa til at du ser alle tennene bakover, også videre. Jeg har jobbet for østeuropeiske dommere som helst ikke vil sjekke tenner, og da gjør eier/handler mye rart, altså. Så det ER vanskelig, så lenge utstilling er et lavterskeltilbud og alle kan få være glade amatører og kose seg med hobbyen sin. For noen hunder vil det også være en større belastning å ha fire hender i munnen enn to. En chihuahua med liten snute og stramme lepper stående på et bord vil jo føle seg mye mer "crowded" i en slik setting enn en grand danois med løse lepper omtrent i øyehøyde til ringpersonalet. Nå har jeg holdt på med utstilling både som arrangør, ringpersonell, dommer og utstiller i "noen" år, og jeg har sett en del. Nordmenn flest kan ikke stille hund. De bare møter opp.

Jeg er så glad for at jeg har en så fantastisk bestemor. Bestemor 2.0 I år som i fjor kommer jeg helt sikkert til å få penger til is Man blir aldri for gammel til å få en femtilapp til å kjøpe is for på 17.mai altså Vært på intervju med lokalavisa, det gikk veldig bra. Journalisten var kjempeherlig og veldig lett å prate med. Så nå håper jeg artikkelen blir bra også

Litt seint vel, de er da døde alle sammen For å være normalt gode hunder, for å straffe teite eiere... Det mest skumle oppi dette er ikke at det finnes duste hundeeiere, det vet vi. Men at normale drifter hos hunder blir til "farlige" hunder i media, og dermed også i hvermannsens øyne..

Men du er jo også i kategorien "folk som ikke vet noen ting om verken deg eller din hund?" Skal trådstarter heller ta i mot råd fra deg?

Men fødsel er helt rått, så det kan du bare se frem til Fødsel > melkespreng etter over 12 timer uten amming. Neida, joda. Ok, jeg tar sprengen, men bare såvidt _____ Min lille mini på ikke engang et år rømte i dag. Bare ut i hagen da, men lell. Han er en sånn friluftselsker, så ser han en dør som er på gløtt krabber han ut, selv om han bare er i bleia, eller det regner. Så vips satt barnet mitt ute på verandaen i bare bleia og hørte på korpset som marsjerte fordi Han var strålende happy med egen innsats, mora var ikke fullt så stolt

Hvem er det som har sagt at alt må prøves? Du? Det er ikke nødvendigvis sikkert at det er så veldig bra for hunden å bli utsatt for omplassering mm "for å prøve alt"... En død hund lider ikke! En hund som går rundt og biter folk tilsynelatende uprovosert, også familie, den har det ganske enkelt ikke så veldig bra, og hvem er det som ønsker å ta over en slik hund? Det finnes X-antall greie hunder ute til omplassering allerede, og det er ikke akkurat enkelt å finne et hjem til en hund som denne, med folk som har kunnskap og et liv som passer til å ha en slik type hund.

Kort oppsummert, så høres jo ikke dette ut som en hund som har det veldig bra med seg selv, og dersom smerter/sykdom/lignende er utelukket, så er det ingen skam å avlive en hund som ikke har det bra.

Nå er det under en time til overtakelse av leiligheten Gleder meg, og er veldig nervøs på samme tid

Jeg fikk B på gårdsdagens eksamen ? Det var multiple choice eksamen, så vi fikk karakteren fort. Dagens eksamen gikk ikke så bra. Jeg bare håper jeg karret til meg nok poeng til å bestå mattedelen.

Jeg skjønner ikke helt hvor dette med "brekking og bending" kommer inn i bildet heller, jeg da. Om bikkja kniper igjen gapet, vil en oppegående dommer gi seg der. De har stort sett ikke lyst til å bli bitt heller. I motsatt fall, så åpner bikkja kjeften greit, og da er det vel ikke et problem??

Jeg tenker at en hund som vil bite, biter før du rekker å brekke opp kjevene på den. Åkke som er det totalt unødvendig håndtering av hund etter min mening. Jeg så forresten bilder fra en utstilling med rasespesialist for min rase. De har jo doble sporer som skal sjekkes. De aller fleste dommere setter seg da ned bak hunden og kjenner på sporene. Noen av dem løfter ett og ett bein og kjenner på dem. Begge deler helt greit og gjør at dommeren får sjekket disse sporene. Men denne dommeren - han løfta opp hele bakpartiet på hundene, sånn at de ble stående på frambeina med bakbeina i været. Dommeren fikk jo kjent på sporene, men jeg synes jo det var helt unødvendig håndtering av hund. De tok sikkert ikke skade av det - men hvorfor i all verden skal man gjøre det liksom? Det blir litt det samme som jeg tenker om å brekke opp kjevene på en hund.

Poeng. You never know. Eller Q Never Know. See what I did there?

Nemlig. Jeg vet at Solveig gjør virkelig så godt hun kan, og jeg vet hvor mye press hun har på seg og hvor lite tid hun egentlig har til hvert enkelt menneske, og hvor mye mer hun skulle så gjerne gjort for hver enkelt men hun må skyndte seg til neste sak fordi det er et presteringskrav på hvor mye hun skal igjennom hver dag. Det er ikke henne, det er systemet. Jeg er alltid nøye på det der når jeg snakker med de på tlf osv.

Rull inn da Dette: Er synonymt med at man aksepterer dette: Polarisering gjør underverker for en diskusjon...

Å ha valp er slitsomt. Gøy å koselig men slitsomt. Hilsen sovedyret som ligger våken store deler av nettene med en gal hoppende/gnagende valp som nekter å være innestengt what so ever... ???

Jeg forstår at det er vanskelig, virkelig. Det er vanskelig. Jeg synes også det. Vi vil jo innerst inne helst se for oss en gjeng med harrytamper som er machorusa med hunder som kun har levd for å drepe og jage, mens eierene har stått i ring rundt og klappet, heiet og bruset med testofjærene sine hundekampstyle. Fordi saken er så stygg og fordi de stakkars dyrene måtte tåle så grusom behandling. Det er enklere å velge å se det sånn, at disse eierne har skapt monstre. Gjøre det hele svart hvitt. Jeg har stor forståelse for det.

Joda, men for meg handler det ikke om å låne en hundrelapp fra mastercardet for å kjøpe knekkebrød og pålegg - det handler om forutsigbar økonomi, at regninger med forfall 15. kan betales fordi jeg får trygda den dagen, eller at jeg kan få kjøpt et par ting på IKEA når jeg likevel har et ærend i Oslo på en mandag. Det er den uforutsigbarheten og vilkårlige rytmen for når pengene utbetales som irriterer meg. Jeg føler at mandag og tirsdag annenhver uke er limbodager hvor jeg helst ikke bør legge planer, for jeg vet aldri om trygda kommer da eller da. Og det skulle vært unødvendig.

Eg. Elskar. American. Gods. :irriterandepunktumogstorebokstavarformerksemd:

Da kom det nye honnørkortet, ser litt bedre ut enn det gamle Fin tur i kveld, hadde veldig god kontakt med Casper hele veien! Og vi hadde en PERFEKT passering av en annen hund man blir litt lykkelig av sånt

Oh shit. Lokalavisa ringte. Jeg skal intervjues i morgen. Det blir gøy Og dritskummelt

Bare fordi han er fryktelig søt, og så og si konstant blid

Lurer litt på hva det er vi egentlig har fått i hus

I går hadde vi en liten runde der vi prøvde å ta noen oppstillingsbilder, og det i alle fall nesten innenfor Så her er gjengen 5 uker gamle

Er nettopp dette som blir og føles feil når spørsmålet om adopsjon kommer gang på gang. Ja - det vil nok løse barneløsheten (dog tar en adopsjon maaange år, og vi har verken økonomi eller oppfyller kravene per dags dato) - men en adopsjon vil ikke løse infertiliteten og følelsene rundt det. Hadde det gjort det hadde vi hoppet rett over på adopsjon for lenge siden. For ufrivillig barneløshet er beintøft, det kan jeg skrive under på. Men jeg velger å ha såpass stor tro på at det én dag vil bli min tur, og det er foreløpig nok til å la kroppen gang på gang gå gjennom dette. For den kan nok om den vil, ting tar bare litt lengre tid. Barn er et sårt tema, enten man ønsker de eller ikke. For min del handler det mye om at jeg føler meg mislykket som i en alder av 23 ikke klarer reprodusere meg slik "alle" har gjort siden dag 1. Og redselen for at min største frykt skal bli en realitet - ikke klare å få egne barn, tynger veldig. Spesielt når vi var så nær målet vi aldri har vært før i mars, og så ble det bare tatt vekk igjen. Men jeg vet jo kroppen kan bli gravid, og det er en stor trøst. Tar meg selv i å tenke tilbake på desember 2014 når jeg fikk diagnosen PCOS med beskjed om at dette nok ville bli vanskelig. Naiv som jeg var tenkte jeg at bare jeg får tabletter for å få eggløsning ordner det seg nok. Så feil kan man ta. 13 hormonkurer (inkludert to inseminasjoner) og 2 IVF senere har jeg nok lært litt mer av hva ekte skuffelse er. Spesielt med tanke på de rundt meg er på nummer 2 nå.. Huff, ble langt dette. Men for å si det sånn så er ikke adopsjon uaktuelt i fremtiden. Men vi har en lang stund igjen å prøve på egne barn først før vi gir opp, selv om jeg helst skulle vært foruten hele prosessen. Likevel er klisjeen at premien i enden av reisen verdt det, uansett hvilken vei vi tar. Men jeg har i hvertfall bestemt meg for å fortsette litt til. Og om jeg blir gravid skal jeg med god samvittighet nyte all kvalmen, bekkenløsningen og hva som ellers kommer. Til og med fødselen skal jeg se frem mot

Ja, det er akkurat sånn, hårfine grenser. Sensitivt. Jeg har selv stupt i hyperforsvar i denne tråden i tilfeller hvor min reaksjon ikke har vært proporsjonal overhode for å si det pent... Det er såre greier med disse ungene altså, enten man har dem, ikke har dem men vil ha dem eller ikke har dem og absolutt ikke vil ha dem heller. Jeg synes det er fint med åpenheten på mange måter, for det byr nettopp på muligheter som dette, at noen kan uttrykke at ting ikke blir mottatt slik intensjonen var. Det er jo bra at folk blir gjort oppmerksom på at andre kan bli lei seg, sinte eller såra av våre velmente spørsmål. For da vet man det til neste gang slik at man legger fram ting annerledes eller bare droppe det helt. Kanskje man forstår litt bedre når man får innsyn i andres perspektiv og følelsesliv. I dunno, jeg er en naiv humanist med troen på det gode i folk. Adopsjon er en kur for barnløshet, men det er ikke en kur for infertilitet, og det er infertilitet @Absolute Entertainers kamp handler om. Adopsjon er noe annet, selv om adopsjon ofte har en sammenheng med infertilitet, så er det fortsatt noe annet. To forskjellige ting liksom, med forskjellig utfordringer og vanskeligheter. Om de blir blandet så kan jeg forstå at man føler seg misforstått når man står opp til halsen i IVF og følelser og skuffelser og hormoner og emosjonelle investeringer og attpåtil andres graviditeter og babyer. I ramble. Vet ikke om noe av det der gir noe som helst mening. Jeg bare forstår folks velmenthet og andres krenkelser og at noen ganger blir det bare krøll selv når alle bare vil det beste.

Fin dag på jobb. Morro å få selvstendige oppgaver jeg tror jeg ikke fikser, men så får jeg det til allikevel fint for selvtilliten min det, som har "får ikke til" som svar på alt ... Nå var sofaen veldig god, men vi må vel komme oss ut på tur etterhvert.

Vært her en uke, og blitt dobbelt så lang i bena :-o

Greit, et svar til, siden du fortsatt ikke har giddet å hverken lese eller forstå.. Det disse fyrene bedriver av "trening" har ALDRI blitt beskrevet som nødvendig, lurt, eller noe annet positivt. Tvert i mot!!!! En hunds egenskaper til å gripe og holde et dyr, er derimot i en del tilfeller ønskelig og nødvendig for å forkorte dyrs lidelse ved feks påkjørsel eller annen skade. Dette er dog ikke noe man trener på med levende dyr (selvsagt!!!)

Men en dommer trenger strengt tatt ikke å brekke opp kjeften for å telle tenner - det kan de fint gjøre ved å trekke på og løfte på leppene

Her er det sinnsykt travelt for tida Vi har kjøpt nytt hus, så nå har vi god plass og et soverom hver til ungene. Det gjør livet lettere Så har jeg kapret drømmejobben (takk for anbefaling, @Enits), som for meg betyr masse fleksitid de neste årene og 100% hjemmekontor. Fantastisk barnevennlig og det gjør at ungene og dagene deres kan prioriteres de neste årene i stede for 8-9 timer i barnehage og etterhvert SFO hver dag. Fantastiske dager