Leaderboard

Hvis jeg åpner munnen så får jeg gjennomtrekk, mener du? Men ja, om en ser bort fra patriarkat, mannssjåvinisme og women in golden bird cages-aspektene, så kunne en del av meg likt seg på 1800-tallet med lekre kjoler, hatter, frisyrer, paraplyer og at det å være blek var in. Noen stramme korsett til flesket og noen veldig vide skjørt så ingen vet om du har diger ræv eller ei - purrfect. Jeg synes det er merkverdig - de skrev at det var fordi det hender de har allergikere boende der. Jupp, de er sikkert eneste overnattingssted i Sverige som ar allergikere innom. Jeg formoder at de selv velger hvilke opplysninger og søkekriterier de skal være sortert under på booking.com, så jeg synes det er pokker så rart at de endrer seg sånn - men by all means, jeg gidder ikke å krangle på noe sånt. Foreløpig ser det ut til at vi har fått overnatting på Scandic, og jeg skal også gjøre som jeg ofte gjør - sjekke et par dager før utstillingen om det er mer ledig da til en bedre pris, når folk har innsett at hunden er avrøytet/skadet/drektig, og ikke drar likevel. Jeg gjorde det samme før Crufts, og endte med å få hotell 30 minutter nærmere messehallen til over tusen kroner billigere. Da er det verdt å betale en hundrelapp ekstra per natt for gratis avbestilling That I do too, skal se hva jeg finner Aww, så deilig når passehunder får så lett innpass i flokken, og de fungerer så godt sammen! Håper det samme skjer her - jeg får en passehund på mandag, også får jeg en annen passehund mandagen etter (da har passehund 1 dratt i mellomtiden). Jeg antar dette er klippet fra valpepermen, og ikke kontrakta - det er jo ikke noen krav eller påbud skissert her? Uansett, det jeg skulle si var at jeg trodde jeg hadde omfattende valpeperm til mine valpekjøpere, men her er det mye innhold jeg ikke har vurdert å ta med noensinne. Jeg skisserer hva valpene har fått å spise i valpekassa (som er mye forskjellig), og anbefaler at de bruker et kvalitetsfôr - og forklarer at en vet om en hund fungerer bra på et fôr ved at pelsen er blank, ikke noe flass, ikke overdreven røyting, gode tredeputer og klør, ikke mer enn normalt med tannstein, bra avføring, osv. Men biokjemiske matanalyser har jeg glemt å ta med, ser jeg... En kan bare ikke dekke over alt i en valpeperm, og har jeg ikke tillit til at valpekjøper kan tenke logisk og fornuftig selv - ja, så får dem heller ikke valp. Jeg er hjemme etter en fin dag på utstilling som ringsekretær - det er bare fuglehundfolket som kaster seg om halsen på dommer og ringsekretær når de får excellent. Jeg tror mange av oss kunne lære noe grunnleggende der - det er bra å få excellent på hunden, det er egentlig ingen grunn til å furte om du ikke får CK - det betyr ikke at hunden din er stygg. En very good er også en god premiering, om en ser på definisjonen. Også kan en smile og gratulere vinneren uansett. Så god stemning i og utenfor ringen! Jeg hørte ikke (og til tross for hva enkelte ser ut til å tro, så hører faktisk ringpersonellet mye av det som sies utenfor ringen, det er ingen lydbarriere over ringtauet) en eneste sur kommentar om dommer og dommeravgjørelser. Det hører jeg stort sett en eller annen gang i løpet av dagen på det meste av andre utstillinger hvor det ikke er jakthunder i ringen. Utstillingsfolk kan være helt jævlige av og til, men så kan de også være helt fantastiske. Og da jeg kom hjem, fikk jeg akutt behov for å dra på IKEA og handle rammer, men jeg får utsette det til etter jobb på tirsdag. Foenix fikk nemlig post i dag: Jeg lurer på om jeg skal lage middag, eller om jeg skal si at de pølsene på utstillingen var middag.

Meget dramatisk, for en snart 4 åring, og minst like dramatisk for mammaen: Slutte med smokk! Hun bestemte det selv altså, og fikk velge seg ut kjole på butikken, og var med å samla sammen smokkene og la i en pose og hang ut til "julenissen". Men hun angret seg når hun skulle legge seg, selvsagt, og det var riktig fælt her en stund, hun ville ikke ha noen ting, og skulle ødelegge nye kjolen og greier og greier. Men siste gangen jeg var oppe og snakket med henne så smilte hun stolt og sa "jeg liker veldig godt den nye kjolen!" Så det har gått seg til

Folk driver og foreslår at det nye fylket Troms + Finnmark skal hete Gokk.

Det stemmer det som står der altså, at det er for mye fosfor i forhold til kalsium i rent kjøtt. Hvis man forer hunden på rent kjøtt så kan den over tid tappe skjelettet for kalsium. Det er også for dårlig sammensetning av vitaminer og mineraler i kjøtt i forhold til det hunden trenger. Derfor hvis man forer etter preymodellen så må man gi lever og nyrer og innmat for å gi nok vitaminer og mineraler (og da må man regne på innholdet i forhold til hundens vekt) og man må gi en stor del spiselige bein for å veie opp for kalsiummangelen i kjøtt. Om man forer vom og hundemat er det ikke noe problem for det er vitaminisert og tilsatt kalsium.

Hva kan det ha seg at denne dukket opp på siden min på FB? Djeezes som vi blir holdt øye med.

En av disse flytter inn jos oss om ei uke? Aniu oppe til venstre. Nutaaq nede og milik stort bilde?

Barnet mitt sovna Og ikke utslitt av gråt. Hun ER så flink! Jeg har verdens tøffeste lille datter Mora kan diskuteres innimellom Men barnet er det ingenting i veien med, så det så!

Hjemme alene-trening starter i hjemmet (og jeg ser at den setningen virker teit) - om valpen vender seg til at dere forsvinner av og til uten at verden raser sammen, så er det en god start. Sørg først og fremst for at heimen er valpesikret, og begynn med de små tingene - gå på badet for dusj, spa og sminke uten at valpen er med. Hent posten og gå ut med søpla uten at valpen er med. Rydd i klesskapet uten at valpen er på soverommet. Klipp gresset uten at valpen er med ut. Det er mange småting en kan gjøre for å gi valpen erfaring med at noen ganger blir de tobeinte borte, men de kommer igjen. Gi den noe godt å tygge på når du går, så den blir mer opptatt av griseøret/frolicen enn at den blir alene, pluss at det bygger positive assosiasjoner. Stikk på butikken, besøk naboen en halvtime, også videre - lag deg ærender om det er vanskelig å finne autentiske ærender av passende varighet for å gi en gradvis økning. Det blir ikke lettere for en valp å håndtere at den er hjemme alene selv om den sitter i et bur - det reduserer dens radius og destruksjonspotensiale - men om den er redd eller lei seg eller kjeder seg når den er alene hjemme, så opplever den nøyaktig det samme i buret, bare på færre kvadrat. Å sette den i bur for å lære den å være hjemme alene hjelper kanskje deg, men valpen lærer ingenting av det - i verste fall får du en valp som hater buret fordi den forbinder det med å være hjemme alene uten å være komfortabel med det. Jeg ville heller investert i en babymonitor med lang radius for å høre hvordan valpen har det de første gangene du går fra den. Og sørg for at valpen som skal være hjemme alene er godt luftet, gjerne litt sliten, at det er valpesikret, og gi den heller ting den kan få leke og ødelegge om den har mye kreativitet og energi til overs - det er bedre at du velger hvilke aviser den kan få lage konfetti av, enn å komme hjem til fotoalbum dratt ut av bokhylla. Mine to - som er cirka to og seks år - får fremdeles en eller annen form for godteri når jeg drar fra dem. De løper inn på stua, hvor de er når de er hjemme alene, sitter pent mens jeg lukker grinda, og småsikler i påvente av godteriet de får - godteri de har spist og svelget innen jeg har låst utgangsdøra, men gleden og forventningen er der okke som. Jeg har tro på - og god erfaring med - de små avstikkerne i hverdagen. Framfor å ta med valpen overalt, så må den vente mens jeg er på badet, jeg henter posten uten valpen (og tar heller en luftetur først, så jeg vet valpen ikke må på do), også videre. Gå ut og sitt på trappa i åtte minutter bare fordi. Sørg for at dere av og til må dra fra valpen, gjør det til en positiv opplevelse - men rolig, ikke lag noe drama av det, og ikke trøst valpen når dere kommer tilbake, oppfør dere som normalt og hils rolig på valpen. Det forutsetter selvfølgelig at valpen er husvarm og har hatt mulighet til å slå seg til ro i sitt nye hjem.

I dag fyller han her 1 år Han har feiret med å makulere et par gamle sokker etterfulgt av en tur i skogen. Nå skal jeg snart begynne på middagen. I dag blir det billig-tandoori (aka torogryte)

Vi overlevde natten, ble litt krise en stund, men vi kom oss gjennom

Tiden går altfor fort, jeg henger nesten ikke med De ble 3 uker gamle på torsdag og alle ligger på ca 2kg (2 litt over, 1 litt under) veier nok mer i dag, men jeg veier dem ikke hver dag lenger. En blogpost om dem her: http://snofrost.blogspot.no/2017/05/ute-for-frste-gang.html Storm, som i et kort øyeblikk var en skikkelig proff modell i dag. Kuling, halveis ramla nedi, halveis gikk nedi, en grop mamma Fjellbris laget Dalbris, antagelig den minst fotogene valpen noen sinne! Hun strøk garantert modellskolen, får håpe hun blir bedre på posering når hun blir eldre Hele gjengen når de kom inn igjen

Bare det å skjerme henne fra å slippe å måtte hilse på alt og alle av andre hunder, vil nok gi en god effekt. De færreste voksne hunder har noe BEHOV for å hilse på masse fremmede hunder hele tiden, spesielt når de selv er usikre. Tenk om det var deg selv det gjaldt, du er usikker på andre mennesker og synes at sosiale settinger er ekkelt, og så ble du hele tiden tvunget til å smalltalke med en viss andel av de fremmede menneskene du møtte på gata? Det gir ikke trygghet! Skjerm hunden din, la henne slippe å hilse, ta kontrollen over situasjonen når dere møter noen med hund (be henne sitte og belønn ro, f. eks), snakk gjerne med den andre eieren om du vil, men la hunden din få lov til å slippe å forholde seg til den andre hunden. Over tid vil hun da sannsynligvis miste noe av interessen for andre hunder, og hun vil bli tryggere på at hun slipper å håndtere sånne situasjoner selv.

Hjemme fra tur. Gjett hvem som måtte i dusjen

Tusen takk for mange kjempegode svar! Jeg var vel kanskje i den tro at hun ville bli tryggere på andre hunder dersom hun hilste på de og skjønte at det ikke var noe å frykte, men skjønner jo godt hva dere mener her. Skal øve på det dere sier, selv om hun er helt ufokusert på meg på tur som regel, så det skal bli en utfordring, hehe. Takk for tips om bøker også! Gleder meg til å se forandringen i henne når vi har jobbet sammen, godt å høre at dere har opplevd noe lignende og klart å trene dere forbi det. Og takk for at dere er så lite dømmende både mot hunden og spesielt meg, som helt tydelig ikke har gjort jobben min her. Ha en fin dag alle sammen:)

De færreste raser piper overhodet liksom. Jeg har aldri hatt hunder som har laget pipelyder noen sinne, og har sjelden vært borti andre raser som har gjort det. Alle doberne som min bror hadde, peip... alltid. De gikk meg virkelig på nervene.

Må hun hilse på andre hunder i bånd, da? Ofte er det bedre å evt finne seg noen faste hundevenner, der man vet hundene går bra sammen. Og da gjerne gå tur sammen, uten at de får herje i bånd, eller evt ha de løse sammen. Om hun er usikker på andre hunder så vil hun nok bare sette pris på å slippe å hilse på random hunder på tur, og kan nok gjerne bli tryggere bare av å vite at hun ikke trenger forholde seg til dem.

Mordor var også høyt oppe på lista tidligere i dag

Jeg tenker på at jeg selv må kalle meg (sonen)veteran, for jeg husker virkelig både Chessea, Symra, Willy, Twiggy og mange flere fra de var valper! Jeg ble vel medlem da Saeta var valp, så det stemmer jo, men jeg skjønner ikke hvor årene ble av.

Når man sitter og ser gjennom et album fra en rasespesial, og kommer over et bilde som bare sier WOW... og nok en gang oppdager at det er en sønn av Willy Han har noen fine barn, Willersen

Denne stjerna fyller 10 år i dag. Min aller første hund. Var så heldig og ha henne på for i et år. Min store læremester <3 Verdens vakreste Belle <3Bilde fra februar ( Nesten 10 år) Bilde fra sommen 2012 da jeg leverte fra meg henne igjen. ( 5 år ) Hun har ikke forandret seg mye i utsende eller i syken. Hun er en utrolig fin tispe. Glad hun har vært med og oppdra Pia og delvis Ariel og skal få være med i valpens liv å <3 Heidida's B-Belle som hun heter <3

Her har jeg stort sett fått gjort det jeg hadde planlagt... fikk fiksa willypotene, handla, hetet ut to pakker på posten, gått lang tur med hundene (Yasmine syntes i grunnen det var unødvendig å skulle bevege seg i denne varmen - Willy var helt uberørt og tura fram som vanlig- og vi gikk forbi mange dammer med "voksenaktiviteter" i... froskene var aktive i dag ja )... også fikk jeg rydda og luka i blomsterbedene mine, og sådd ut litt ting og tang... jeg MÅTTE jo bare få sådd litt gulrøtter i år også, også blir det et bed med bare sommerblomster av ymse slag. Jeg bare strør frøene utover, blander dem i jorda og håper på det beste Også hadde jeg jo høsta frø og erter i fjor, så jeg har også sådd ut ringblomster i et bed - og satt ned sukkererter. Jeg aner jo ikke om de kommer opp da - jeg høsta dem jo fra erteplantene i fjor, men det er jo verdt forsøket Til slutt fikk jeg satt meg ned litt og lest i boka mi... og nå er det kyllingvinger på bordet

Jeg har fått barsel shower! Herregud for en fin gjeng! fått så mye fint!

Sånn er Charlie stort sett rundt barna no, både ute og inne. Sjølvsagt skjer det at fristelsen kan bli for stor, og han vil leike med 3 åringen som leker kapteinsabeltann i sofaen. Men han har heldigvis komt seg mykje :-)

Er hunden ufokusert på deg på tur vil det hjelpe å stappe alle lommene fulle av godbiter når du er ute. Øv på å gå pent fot, sitt, kontakt etc når det er lite forstyrrelser. Så kan dere gjøre det mer vanskelig etterhvert.

! Men! Vi har jo fått gateadresse og husnummer i dag - så er jo blitt rent siviliserte - kanskje vi har blitt oppgradert fra Gokk til wannabesivilisasjon?

For en fantastisk herlig dag! Elsker disse tidlige sommerdagene!! Fikk besøk av en venninne på formiddagen, så lå vi i bikini fra 13-19 og drakk champis og spiste jordbær og melon hundene vekslet på å slikke sol, kjøle seg ned i skyggen eller leke etter solen gikk ned gikk vi en lang tur i skogen og Twiggy fikk trekke litt kjetting. Det er nok mye vilt i skogen, Twiggy sporet nesten hele turen, og Aida gikk og været hele turen! Nå skal jeg strikke og se på TV

I dag ble trærne grønne i hagen min. I dag. De var ikke grønne i går.

Man rydder bort det man ikke vil valpen skal spise på, begrenser plassen, og sørger for at den har noe å pusle med. Det kan også være lurt å begynne treningen når valpen er sliten og trøtt. Gi den en seng eller et teppe som er plassen dens.

Tanken er jo god, men du kan jo prøve å tenke at hunden din er et menneske som har sosial angst, dvs synes det er svært ubehagelig/utålelig i sosiale settinger der de ikke har kontroll. I overført betydning, så leier du rundt på et menneske som synes det er skikkelig ekkelt å hilse på folk, men som likevel blir "tvunget" til å hilse på helt ukjente mennesker når det passer for deg. Et menneske med sosial angst har selvsagt godt av å jobbe med angsten sin, så det er jo ikke heldig å isolere seg helt. Du skal altså ikke isolere hunden helt fra alt og alle hunder, men la henne møte hunder hun kjenner og er trygg på innimellom, i settinger der hun kan styre ting selv (uten bånd). På tur (i bånd) bør hun få slippe å hilse på de dere møter, og du bør ta kontroll over situasjonen. Hvis noen spør om de kan hilse, så avviser du dem på en hyggelig måte, og sier at dere trener, f. eks. Er de helt dust og slipper bort hunden likevel, så stiller du deg mellom din egen og deres hund, og avviser dem litt mer bryskt. Evt rop at hun har lus eller kennelhoste eller lignende, da får folk ofte litt mer fart på sakene. Jo flinkere du er til å skjerme henne, jo mer kontakt vil du sannsynligvis også få med henne - for hun slipper å konstant drive og titte rundt etter andre hunder - de slipper hun jo å forholde seg til. Gode godbiter er et must når dere skal trene. Start på et område med lite forstyrrelser, f. eks innendørs hjemme, og jobb dere oppover til vanskeligere miljøer etter hvert. Og, det er ingen skam å spørre om hjelp. Det er sannsynligvis tusenvis av hundeeiere i Norge som har gjort akkurat det samme og som har opplevd tilsvarende.

Hutaheiti er en gateadresse i Arendal det[emoji41]

Jeg har fått en veteran til, selv om han selv absolutt ikke vil innse at alderen tilsvarer "veteran". Marco ble 8 år i slutten av mars ? Klarer ikke helt å se for meg at han har blitt voksen en gang, har er og blir en stor klovn!

Første bud er å slutte med hilsing i bånd. Dette fordi at hunder mister mange muligheter til å kommunisere fritt, og da skal det lite til for at det smeller. Spesielt for deg som har en usikker hund fra før. Det trenger ikke være at den andre er kastrert, det kan være at den viste noe med språket sitt som gjorde at de rant over for din hund. Slike signaler kan være så små at man ikke ser de, spesielt ikke om man ikke vet hva man skal se etter. Jeg har en voksen hund som etter flere negative hendelser er usikker på små hunder. Det gjelder for det meste veldig små hunder som chihuahua samt dvergpinschere og dverg schnauzere, men en periode generaliserte hun dette til å gjelde alle småhunder. Min er ikke så stor selv, men hun har et greit temperament, så i stedet for å trekke seg unna det hun er usikker på, så går hun i mot de med høy haleføring og stivt kroppspråk. Hun forventer at de skal lage bråk, og det skal null og nada til for at hun tar de. Etter at hun angrep en chi mens hun var løs, så har jeg tatt dette skikkelig på alvor. Hun får i utgangspunktet ikke hilse på små hunder hvis vi ikke kan bruke tid til å bli kjent med de på en rolig og trygg måte. Vi bor i et veldig tett hundeområde, og hvis jeg vil gå løs med henne, er hun nødt å kunne forholde seg til andre løse hunder. Jeg som eier er ansvarlig for at hun ikke påfører andre hunder skade og ubehag, så for å kunne ha henne løs på en trygg måte har jeg måttet gå inn med mye lydighet. Hun må "spørre" før hun får hilse, altså komme å ta kontakt med meg og vente på fri-kommando for å få hilse. Er det små hunder som tydelig er usikre(de tenner hun mest på), så tar jeg henne i selen og holder henne nær meg til de har passert. Hvis små ikke vil hilse på henne, så får ikke hun heller hilse. Noen ganger hender det at det kommer små hunder bort for å hilse, og da får hun lov, men jeg står sammen med dem hele tiden og avbryter alt som heter stivt blikk eller høy haleføring ved å belønne henne med godbiter for å oppføre seg. Dette funker jo ikke på en hund med ressursforsvar såklart, så det må du jo vurdere. Jeg står rett ved henne for å kunne nappe henne fort bort om hun skulle finne ut at den hunden ikke var grei. Det har fungert veldig bra for oss, og hun aksepterer nå flere forskjellige småhunder, men jeg må likevel være obs. Jeg lar henne da hilse til jeg ser at hun har akseptert hunden og anser seg selv som ferdig, da går jeg videre og hun har muligheten til å følge etter om hun vil. Vet ikke om dette var til noe hjelp, ønsker dere lykke til

En EFIT fylt med mye jobb og lite hund, ikke så veldig vanlig herfra, men akk så! Sonen har ikke latt oss laste opp bilder på en stund, så beklager forsinkelsen Dagen startet kl 08 med at vi gikk en morgentur i dette været: Kl 09 fikk Lyn frokost før vi heiv oss i bilen til jobb Kl 10 var det tid for mat til koppelamma også. Lille suffolkx'en måtte flaskes, sære barnet Kl 11 hadde vi fôret i fjøset, denne lille karen fant ut at fôrbrettet var en ypperlig plass for en lur Kl 12 var Lyn dørvakt mens jeg strødde halm til damene ute Så hadde vi lunsj med fin utsikt Kl 13 var det tid for å fôre koppelam igjen. Alltid populært med besøk i bingene På slaget kl 14 var det vasking av melkeautomaten på gang. Kl 15 var det påfyll av mer fôr og vann i lammebingene. Flinke damer som enda får fred med sine små Kl 16 hadde vi gjort unna dagens siste gjøremål Kl 17 var det middag å få hjemme, deilig med sesongens første grillmat! Kl 18 ville Lyn være med i dusjen Kl 19-21 loket vi i senga. Så var det nattevakt kl 22. Keo og Lyn fikk være med å patruljere Og dagen fortsatte frem til kl 06 neste morgen med nattevakt, patruljerunder og hundekos

God helg da dere

Skrudde av varmepumpa i går - det skulle jeg ikke gjort Sto opp i rett tid, og var inne fra tur med jentene klokka halv elleve. Så måtte jeg en svipptur på butikken etter strømpebukse og kort til konfirmanten, og nå sitter jeg og jobber med oppgaven litt før jeg skal dusje, skifte og komme meg avgårde. Men klarer ikke helt å bestemme meg for hva jeg skal ha på... Har kjøpt en ny fin rød kjole, men blir det litt voldsomt i en konfirmasjon?

Skriver testament, litt merkelig og hva skriver en egentlig... Hva er det viktigste?? Snart jobb, håper det går fort, vil ut i solen:) Og flink datter til Rak, her på Sørlandet gir vi smokkene til Sabeltann.

Ja, det er slett ikke uvanlig at noen tisper reagerer med å bli sinna på kastrater. Når det gjelder alt dette andre, så håper jeg du tar rådet samtlige her gir deg, og slutter å la henne hilse på fremmede hunder. Det er antakelig forbundet med stort stress for henne, og så lenge hun har sine faste hundevenner, så er det bare tull å skape disse potensielt triggende situasjonene. Jeg synes også dere skal slutte å bruke gjenstander når hundene leker, og prøve å holde dere i bevegelse sånn at hundeleken ikke blir trykka og statisk. Det holder å gå sakte rundt i stor ring så de må følge med dere.

Jeg satt akkurat og tenkte på det samme. Symra 10 år??? What?! Og Tibra veteran? Jeg husker du og jeg trente agility sammen før du fikk aussie i det hele tatt. Men det er moro da - å se at mange av hundene våre har lange, gode liv

Mange gode råd her. Jeg har også en gårdshund, som kan være slik. Historien er litt annerledes, han ble angrepet to ganger som valp/unghund, og ble fryktaggressiv. Men treningen er mye det samme. Og det du beskriver er en hund med mye usikkerhet i seg. Hunder har veldig lite behov for å hilse på alle andre, fremmede hunder. Som flere over her har sagt, slutt å hilse i bånd. Helst i det hele tatt for en periode. Det jeg i ettertid tror hjalp mest for hunden min, i tillegg til trening, var at vi ikke hilste på andre hunder på et års tid eller vel det. Kun svigermors hund som vi kjenner og omgås. Om du har venner med hund så gå tur sammen, ikke stå stille på et sted der hundene kan bygge opp konflikter seg imellom, men ha hundene i bånd og gå tur der de er sammen men slipper å interagere så mye. I tillegg vil det hjelpe å trene kontakt og passering med hunden din så hun kan lære å slappe av når hun ser andre hunder. Et passeringskurs kan fungere. Hvis du vil lese deg opp litt kan jeg anbefale Control Unleashed og BAT (to engelske bøker som har hjulpet oss MYE i denne treningen). For å bedre samarbeidet mellom dere og selvtilliten hennes kan det være fint å begynne med en aktivitet sammen. Du trenger ikke å drive aktivt med konkurranse for å jobbe med hunden. Søk er veldig morsomt og naturlig for hunden, men det kan også være fint å prøve lydighet, rallylydighet, freestyle eller andre ting som du synes høres morsomt ut. Sjekk tilbudene på hundeskoler og klubber i nærheten. Jeg vil ikke anbefale agility, siden det bygger opp en del stress hos hunden og det er ikke nødvendigvis bra i ditt tilfelle. Lykke til!

Men åh, det siste klippet da

Nei, du bor i gokk

Den gamle krølla mi er 12 nå. Fortsatt sprek, men hører dårlig og er sta som et esel Hun går gjerne en mil tur, biter i buksebeina og ligger i senga vår (ikke lov!) så fort vi snur oss. Forstsatt verdens beste!

Hunder turet og trent, fått i meg litt lasagne og en cider. Bra fredag Får vel hoppe i dusjen før jeg sovner sittende!

Hestehov! Jeg fant årets første hestehov i dag!

Ringte en tlfselger og spurte etter Stine *gamle etternavn*, sa som sant var at hun bor ikke her Nå har grillmester Stine fyra grillen

Poff:)

Krone is for andre dag på rad! Sommer i Bergen

Til syvende og sist er vel hele poenget med båndtvangen at dyrelivet er bedre beskyttet i en sårbar periode dersom vi holder hundene i bånd enn om vi lar dem løpe løs... det er vel ikke verre enn det.

Så kjekt at du er tilbake igjen her Blondie, fyller 12 år i juni. Hun er nesten sprekere nå om dagen enn hun noen sinne har vært! Hun er med alle turene våre, konkurrerer i rally og er med på agilitytrening av og til. Vi oppdaget en prolaps hos henne for 2 år siden hvor hun en dag var så dårlig at jeg trodde slutten nærmet seg for henne. Men nå kan jeg ikke skjønne at hun noen sinne har vært så dårlig. Folk gjetter ofte at hun er 2 år gammel. Utenom det er hun også blitt operert for jursvulster for ca 5-6 år siden.

Verdens fineste Ganzie har nå blitt 14 år, og har begynt å få kjenne litt på alderen. Hørselen er nesten borte (oppdragelsen likeså, vi har virkelig en fjortis i hus) og beina er litt kranglete i blant. Men hun er glad og lykkelig, får smertestilende fast nå og koser seg som pensjonist. Hun er med på de daglige turene, suller rundt for seg selv og har all verden av tid til å lukte på alle flekker og kan være litt slitsom til tider Gammel og grå, men fortsatt verdens fineste