Leaderboard

Han driver og våkner nå

Må bare dele igjen, fine lille kruttønna mi <3

I går hadde jeg bare et longshot på jobb. I dag har jeg tre jobber som er svært sannsynlig at jeg kan få. Er liksom aldri noen mellomting her i gården.

Hurra ! Den svarte citronen gikk gjennom eu-kontroll med flying colours Bytta to lyspærer. Det med partikkelfilterfeilen hadde løst seg selv, så de helte på noe diselrens også, og leste av feilkodene selvsagt. Liker sånt!

Var 100% sikker på at naboen hadde fått seg en sheltie, men nå ser jeg jo at den holder på å bli til en collie. Magisk!

Det er jo en grunn til at det har blitt en klisjé - det er jo fordi alle synes det er så koselig Krysser fingrene for Trym! Dette SKAL gå bra Vi har vært på Hamar og rusla langs Mjøsa og i Hamars gater sammen med en fin gjeng hunder og folk . Nå er hundene gode og mette, jeg har dusjet av dem Hamarskitt - og nå ligger de og slumrer... Willy i sofaen og Yasmine ved mine bein

Dyrlegen ringte for å høre hvordan det går med Trym, så hyggelig! Nuh er det snop og nytt på nytt

Og det var de B på begge hoftene til Tirith! Nå gjenstår svaret på albuene

Endelig hjemme! Fy så sliten jeg er... Trym er foreløpig rolig, men blir vel surving utover kvelden/natta tenker jeg, men det er lov når både magesekk og tynntarm er åpnet og sydd igjen Nå blir det noen kritiske døgn mtp infeksjonsfare og bukhinnebetennelse tror jeg han sa. Mat og vann får han ikke før i morra, og da littegrann om gangen. 700 kr i piller og, holdt på å klikke på verdens tregeste apotekmann, stod ulovlig parkert og Aner ikke hva hele moroa kom på, betalte 150 kr for å få direkteoppgjør

Takk for lykkeønskningene oppi her! Det gikk veldig mye bedre enn forventet. De hadde ikke funnet noe galt med meg eller babyen, men det var morkaken som hadde sviktet. Veldig godt med et svar kjenner jeg, og betryggende at det er noe de kan forebygge en ev. neste gang. Så nå må bare viruset slippe taket, d-vitaminene komme opp på normalt nivå, så begynner ting å bli litt greit her igjen. Har visst tært veldig på meg det å ikke vite hvorfor, uten at jeg egentlig har grublet så mye på det (bevisst i alle fall).

Og der oppdaget jeg plutselig at den ene vaskeren på jobben har en groennis og to bc-er som hun trener både lydighet og agility med, på respektabelt nivå også hvis jeg forsto rett. Gøy.

Om historiske bilder sier noe om funksjon og rasens bruksformål, vel døm selv... Århundreskiftet som nevnes under er 18/1900. Alt da hadde eksteriøravlen (eller kall det hva du vil) gjort at disse landenes utgaver av rasen, var fullstendig ødelagt og ubrukelige.. Poenget? Se på hva som fungerer (og fungerte) i praktisk bruk, OG harmonerer med rasestandarden. Ikke hva noen luringer fant ut at var pent, uansett århundre

Det er veldig koselig med armene fulle av hund slik som dette, men litt upraktisk Men sånn må man bare ligge litt når morsan er hjemme fra jobb, deter fryktelig kos, hilsen Yumi

Har hunden allerede problemer med hoftene? Eller er det det at han har fått en diagnose? Jeg ville aldri med viten og vilje kjøpt/overtatt en hund som allerede har problemer eller en diagnose, må jeg innrømme.

I går var Tirith hos veterinæren og røntget både hofter og albuer, og tok en aldri så liten tannrens i samme slengen Hun syntes grusomt synd i seg selv og måtte konstant ligge oppå meg. Om jeg reiste meg var det heeeelt krise Vel, siden vi bor i Drammen valgte vi å ta turen direkte til NKK med bildene i og med at de brukte så sinnsykt lang tid på å avlese Celebi sine. Rett etter at jeg hadde vært innom kontoret og satt meg i bilen igjen publiserte NKK at det på grunn av ferieavvikling ville ta noe lenger tid med avlesningene enn normalt. Typisk, tenkte jeg. Til tross for dette poppet det opp i mailboksen min for en times tid siden "Diagnosebrev HD". Jeg synes alltid at det er grusomt å åpne slike brev, særlig fordi det har vært så mye motgang den siste tiden, men heldigvis kunne jeg puste lettet ut for jaggu var hun B/B Denne uken har vært full av alt for mange følelser, og hele hjernen min er et eneste virvar av følelser, så helt ærlig vet jeg ikke om jeg skal gråte, le, eller smile. Nå har jeg hatt nok av action for en stund, så jeg håper på bare gode nyheter en god stund framover Viktigst av alt er at Tirithen er foreløpig frisk og fin, og at hun kan fortsette å leve et langt, lykkelig og bompete aussieliv

Tvi tvi, @Stine Vi fant snøen i dag, blytungt å gå men pyttsann

Jeg har en HD hund (grad D), og kan i hvert fall si at jeg hadde aldri i livet med viten og vilje overtatt en hund med HD. Nå er min hund en liten og lett sak på bare 6 kilo, men det er allikevel utrolig mye tilrettelegging som må til og hensyn som må tas i forhold til hoftene (f.eks. lengde per tur og underlag er noe jeg må tenke på hele tiden, i tillegg til utallige andre tiltak for å gi hunden et så godt liv som mulig). Det er forøvrig ikke alltid man merker noe på hunden heller før det er gått veldig langt, hunder er eksperter på å skjule smerter og plager.

Jada Robbie, du skal få underholde meg. 1 august

Hippy er i disse dager akkurat 6 uker på vei, og her er fasongen

Jeg har berner sennenhund, og kan godt svare på spørsmål. Nettsiden ble hacket og slettet for raseklubben for en tid tilbake, og det har derfor tatt tid å få rekonstruert alt av innhold. Separasjonsangst på berner sennenhund kan jeg ikke huske at jeg noen gang har fått spørsmål om, så det er dermed ikke all type informasjon vi har tenkt på å ha på nettsiden vår - men supert med tilbakemelding på hva folk leter etter og savner, så siden kan forbedres. Det er også mulig å ta kontakt med styret, helse- og avlskomiteen, lokale avdelinger eller ulike oppdrettere for å få mer informasjon - kontaktinfo står på nettsiden. Jeg skal kanskje ikke uttale meg om det å ha én berner, for det hadde vi i perioden 1982-1985, 2007-2010 og 2007-2011 (de to siste fordelt på mitt hjem og min fars hjem) - som oppdrettere har det for det meste vært to eller flere bernere i heimen. Men vi har hatt mange valpekjøpere som har hatt én berner, og jeg kjenner mange som bare har én berner, og jeg opplever ikke at det er noen stor tilbakemelding om at separasjonsangst er et problem. I 2014 ble det gjennomført en stor helseundersøkelse på rasen i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole, og det ble da også spurt om "atferd og diller" - hvor 3.5 prosent bekrefter at deres berner har moderat, sterk eller meget sterk separasjonsangst. Altså ikke så mange. En berner er en flokkhund, som trives best med sin flokk, men om en trener riktig på det fra valpetiden og har en fornuftig skrudd sammen hund, så er det ikke vanskelig å dra på jobb med en berner hjemme. I avdeling Bergen & omegn er det en aktiv gjeng med bernereiere, og de klarer seg fint i været Jeg har sett at noen av dem bruker regndresser når det er som verst, men de fleste biter tenna sammen i været og tar det for det det er. Det er ikke regnværet som gjør at en berner drar inn shit - det kan en gjøre i oppholdsvær også. Jeg vet ikke hvordan dere bor, men en trenger ikke akkurat å spesialinnrede et hundespa for å ha en berner. De blir bløte i pelsen av regn - men det blir alle raser, i varierende grad. En fullpelset berner kan ha så tykk pels at den ikke blir våt til skinnet av en tur i regnet, mens en nedrøytet tispe kan være gjennomvåt på vei til postkassa. Men de tørker, og de har pelser hvor en del sand og bøss drysser av mens de tørker. Noen gode håndklær eller plutoduker for å få av det verste, en vaskbar hundeseng eller teppe de kan ligge på for å tørke - eller invester i en god blåser for å blåse hunden mest mulig tørr, så får du også fjernet mer av sand, skog og shit som ligger i pelsen og kan irritere pelsen - men dette gjelder de fleste raser. Du kommer ikke unna tørkearbeid på en labador eller golden heller, selv om det er vannraser med en annen type pels. Hva folk mener med mye pelsstell kan neppe defineres enhetlig - men det pelsstellet jeg gjør her varierer med sesongen. Hannhunden røyter litt hele året, men har to runder i året med ordentlig røyting - men jeg har måttet støvsuge og koste opp pels fra gulvet hyppigere etter at han kom i hus. Tispene røyter skikkelig cirka to ganger i huset, hvor alt skal av, og ellers har pelsen vett på å sitte fast. Hannhunder drysser jevnlig lodotter - men det er en pels som er enkel å fjerne, de ligger som dotter i kroker, langs vegger og under sofaen, så det er bare å plukke opp. De får ikke stikkepels som sitter fast overalt, som for eksempel labradoren kan ha. Pelsen til berneren sitter også fast i klær og tepper, men er betydelig lettere å få av. Overgang fra valpepels til voksenpels kan være mer omfattende - men det gjelder de fleste raser. Når tispa mi ikke røyter, så grer jeg gjennom pelsen et par ganger i måneden om det ikke er utstillingssesong. Hun har middels lang pels. Jeg har en viss rutine på å klippe klør og "tøfler" (jeg hater tøfler), og da grer jeg jo også kammen gjennom "flokerisikoområdene" hennes - skjørtene på lårene og fanene på frambeina. Hannhunden bør jeg gre gjennom en til to ganger i uka, nettopp fordi han røyter litt hele tiden, og det øker dermed sjansene for floker. Det betyr ikke at det nødvendigvis tar mye tid, forrige uke gredde jeg gjennom hele pelsen på onsdag, badet ham, blåste ham halvveis tørr til sikringen gikk, og gredde gjennom ham på nytt på lørdag - da var det et par floker i manken og brystet, ikke noe mer. Men om jeg hadde gredd ham en gang i måneden, ville det selvfølgelig vært mye mer å gjøre. Han har en lang hannhundpels, men den har på grunn av hans unge alder (23 måneder) ikke nådd fullt volum enda. Jeg bruker mest tid - føler jeg - på å renklippe pelsen under og rundt poter, siden det har en funksjon for meg. Jo mindre pels under potene, jo mindre sjanse for at det danner seg snøklumper på vinteren. Dette er individuelt - Foenix får lett snøklumper under potene, mens Glam kan jeg ikke huske at jeg har sett det på hittil, han har jo opplevd to vintre. På Foenix henger snøballene fast i fanene, mens den i større grad preller av pelsen til Glam. Hun har en mykere pels enn ham, så det kan gjøre at den lettere absorberer fukt og lar seg vikle inn i snø, er min teori. Hans pels er tykkere og noe striere, og antagelig dermed mer motstandsdyktig. Det kommer selvfølgelig også an på snøtypen og temperatur. Jeg passer også på å klippe pelsen under potene ellers på året, for å redusere mengden sand, leire, smeltevann og hva ellers værgudene har å by på. Men si at det tar meg 15 minutter i uka, inkludert kloklipp, så har jeg ikke tatt i for lite. Jeg bruker lenger tid på å lakke mine egne negler, i hvert fall. Mine hunder brukes på utstilling, så dermed steller jeg jo pelsen oftere enn andre hunder får - jeg bader de kanskje en gang i måneden, og jeg synes ikke lange frynser på ørene og tøfler på potene er noe pent - så jeg klipper det oftere enn hva mange bernereiere som ikke stiller gjør. Og når jeg har plassert hunden på trimmebordet (veldig deilig å gjøre pelsstell oppå et bord, så sliter det mindre på min rygg og jeg får hunden i fin arbeidshøyde, samt at de står roligere på et bord enn på gulvet) for å klippe klør, så klipper jeg jo også ører, skjørter, faner fram og bak, fjoner som stikker ut, osv. Men det har mer estetisk årsak enn funksjonell. Når de røyter som verst, så må du nok beregne en økt eller to om dagen - hvis du vil. Pelsen ramler av uansett, men husarbeidet gjøres lettere og røytetiden virker noe kortere om de får en daglig gjennomgang med børsten når det står på som verst. Kvaliteten på børsten påvirker, og det er forskjell på tispe og hannhund. Jeg ville ikke hatt skrupler med å selge en bernervalp til en førstegangs hundeeier, så lenge de er inneforstått med at det følger med pels - tidvis mer pels i huset enn på hunden, og ikke har støv på hjernen. Men jeg innbiller meg at det jeg skriver ikke er sjokkerende annerledes enn hva du ville få høre om en labrador eller golden - de røyter også. De blir også våte, og de blir skitne. En hund fortjener et par bad i året som et minimum, og de må tørkes etter å ha vært ute - så er det du som avgjør om tørkingen skjer mens den sover på et eget pledd i sofaen eller ved hjelp av en føner i en halvtime, eller noe midt i mellom. Si fra om du er interessert, så kan jeg sette deg i kontakt med Norsk Berner Sennenhundklubb avdeling Bergen & omegn - for det var der du bodde? Vi har lokalavdelinger som til sammen dekker hele landet, men med varierende aktivitetsnivå.

Vi har hatt goldendoodle fra Drøkbak hundehotell, så tenkte jeg kunne fortelle litt om vår erfaring med doodle! I 2011 bestemte vi oss for å få hund, og gikk til anskaffelse av en goldendoodle. Vår goldendoodle var en fantastisk hund! Masse personlighet, aktiv, snill som gull mot "flokken", lettlært, allergivennlig! Desverre hadde han adferdsproblemer, vi hadde problemer med knurring og glefsing (!!) mot fremmede mennesker. Vi prøve alt vi kunne for å trene det bort, men det gikk ikke. Han hadde også epilepsi. I januar fikk han slippe, kun fem år gammel. Når det er sagt, har jeg også møtt mange andre doodler som fungerer supert! Jeg har ingenting negativt å si om doodler, vi hadde verdens herligste hund! Men jeg vil ikke anbefale doodler, da mye av oppdrettet er useriøst og jeg har hørt om flere doodler som har blitt avlivd i tidlig alder grunnet adferdsproblemer.

Vi skal også! Gleder meg --- I går fikk vi pakke i posten av @Raksha med kaninsnacks. Mocca syntes at pakken luktet veeeldig godt, og imens jeg pakket opp gikk hun nesten i transe OPP på kjøkkenbordet der hvor jeg stod. Det har aldri skjedd før, så kaninsnacks anbefales av dyret her og til alle som trenger det!

Nå gjør jeg noe jeg nesten aldri får gjort lenger etter at jeg flytta inn sammen med gubben: jeg hører på klassisk musikk. Tv og alle lys er av, jeg har (kunstige) kubbelys og telys overalt, bikkja sover, jeg har varm kakao og Dvoraks cellokonserter og et pledd, og hele sofaen for meg selv bare jeg rydder bort tyggebeinet til bikkja. Dette er slett ikke verst!

Kalde fakta: Cirka 80 prosent av alle norske bernere legges på røntgenbordet for å ta bilder av hofter og albuer. Det betyr at vi har god statistisk gyldighet for våre tall når vi uttaler oss om HD og AD på rasen. Cirka 80 prosent av de som røntges (noen regner prosenten av antall fødte, da blir den jo annerledes - men jeg har statistisk legitimitet til å anta at de 20 prosent urøntgede har sammenfallende resultat med de 80 prosentene som er røntget. Mange av de 20 prosentene er for øvrig eksporter, slik at tallene ville vært oppdatert om utenlandskeide hunders røntgenresultat ble lagt inn i samme database) er fri for HD. Cirka 80 prosent av de som røntges er fri for AD. Av de 20 prosent som har dysplasi fram eller bak, så vil cirka 50 prosent av disse ha en svak grad. Da står vi igjen med 10 prosent av alle røntgede bernere som fordeler seg på en middels eller sterk grad HD. Det er tilsvarende tall for AD, men det er ingen automatisk korrelasjon mellom hofter og albuer, og jeg har altså ingen tall på hvor mange bernere som er fri på alle fire bein. Men ti prosent - som jeg anser som lite - får en middels eller sterk grad. Det er ingen automatikk i at de får smerter eller problemer, men erfaringsmessig vil albuer være mer utsatt enn hofter fordi så mye mer av hundens kroppsvekt ligger på fronten. Det er oftere registrert halthet på en hund med AD enn på en hund med HD. Men det betyr ikke at det er registrert ofte. Det skal ikke bagatelliseres, men det skal ikke sortmales heller. De fleste med HD eller AD dør av andre ting - som kreft. Derimot vil jeg anbefale at en legger til rette for sunnhet for hunden, særlig om den blir avlest med en diagnose. Det er bare en bokstav i utgangspunktet, men en trenger jo ikke å legge en tung kløv på en hund med E-albuer, eller jogge to mil om dagen på asfalt. En bør ta litt hensyn, men det er ingen automatisk dødsdom. Jeg kjenner hunder som ble avlivet åtte måneder gamle på grunn av elendige hofter, og jeg kjenner hunder som ble nesten ti år med E på hoftene. Jeg kan ikke gi deg garantier, bare statistikk og erfaringer. Kreft og nyresvikt er de to største dødsårsakene for berner, men de dør både 1 og 14 år gamle av kreft, det er mange ulike krefttyper, og det er en kjempeutfordring som oppdretterne forsøker å jobbe med på ulike måter. Mellom fem og syv år er det en krisefase, hvor det dukker opp mye som gjør at mange faller fra, og da er kreft over-representert. Det er en krefttype hvor berner som rase er over-representert i forekomst, og vi forsøker å jobbe mot den siden den stjeler så mange år fra så mange bernere. Men det er også andre krefttyper, det er nyreproblem, og vi må ikke glemme helheten - om vi bare fokuserer på kreft frykter jeg at vi maler oss inn i et hjørne hvor vi bittert må innse at vi glemte å holde et øye med korsbånd, bruskløsning, hud, magedreining, meningitt, øyne og andre problem som i dag forekommer i liten grad. Men om en selekterer for hardt på én ting, så får en med seg mye annet i mellomtiden. Derfor foreslo jeg i sin tid det punktet om gjennomsnittlig levealder i stamtavla på planlagte kombinasjoner for å presse fram en helhetstenkning. Så må en også tenke på mentalitet; selv om det ikke nødvendigvis er en dødsårsak, så gjør det noe med trivselen i hundeholdet, og det er linjer jeg ikke rører med en ildtang fordi jeg ikke liker mentaliteten der. Da driter jeg i at de eventuelt lever lenge - hvem vil leve i ti år med en angstbiter?

Jeg kan skrive mer om helse og levealder om trådstarter er interessert, men jeg har også skrevet om det tidligere på forumet om søkefunksjonaliteten er samarbeidsvillig. Det står også en del på raseklubbens hjemmeside. Jeg vil dog si at ledd og bein ikke er rasens største utfordring. Og jeg vil også si at raseklubben har jobbet mye med å kartlegge dødsårsaker, levealder og helseproblemer, vi har gjort det i mye større grad enn veldig mange andre raseklubber, så det er en bittersøt ironi at våre funn brukes mot oss og at folk heller går og kjøper nuffe eller st. bernhardshund som ikke har gjort den samme kartleggingen, men heller ikke kan vise til at deres hunder lever noe særlig lenger. Angående tispe og hannhund, så er det så store individforskjeller på i hvert fall vår rase at det ville jeg ikke brukt mange kalorier på å diskutere - det er sta, egenrådige, "døve" og opportunistiske tisper i rasen, og det er "hjernedøde" og ukompliserte hannhunder i rasen - og alt annet. Drittbikkjer kommer i alle raser, så det handler om å vite hva slags hund og hundehold en ønsker seg, og finne en oppdretter som har hunder i den kategorien. Jeg liker en aktiv berner som byr på seg selv, som har motor og arbeidslyst, som gir meg noe å jobbe med og som er leken, lettantennelig og energisk - men med god avknapp og balanse. Mens andre liker en rolig, tilbakeholden berner som du knapt merker at er i hus.

Noen mennesker har så himla mange ord! Hvis jeg ser et sånt ordmenneske som nærmer seg så må jeg legge om planene for pausen min, ingen spising, masse lytting på ordstrømmer om alt og ingenting.

Ooo skummelt... skal møte banken på tirsdag og på visning på torsdag

Vi øver Og ja, jeg er klar over at man helt fint kan ta seg av en hund eller to alene. Det er bare litt sårt fordi dette skulle være vår felles hund, og han var den som var pådriver for å skaffe hund... Og ja, jeg kan nok dempe litt mine forventninger til meg selv og hva jeg skal levere/prestere for andre...

Goldendoodle/labradoodle er ikke en rase, bare et kallenavn for blanding mellom labrador eller golden og puddel, så det finnes ikke noe konkret svar på hvordan en slik er og om den vil passe dere, da blandingshunder alltid er veldig variable - du kan få hva som helst fra hver rase, mixen du får er helt tilfeldig da valpen arver 50% av genene til hver av foreldrene. Dvs du kan få alt fra det beste fra begge rasene, eller det verste fra begge, eller alt midt i mellom. Kort sagt, du aner ikke hva du får. Du kan godt få den røytende pelsen til en golden, og gemyttet til en puddel - en får ikke nødvendigvis det beste fra hver rase i en blanding, så jeg ville tenkt mer over hva det er i det dere har hørt om golden/labradoodle som tiltrekker dere - og hvilke raser som har disse egenskapene. En annen ting å tenke på er at det er veldig mye useriøst avl på disse doodle-blandingene - det har blitt en trend, og hvem som helst tror at det er greit å parre sin puddel eller retriver for å lage blandinger med fancy navn og selge dem til blodpris (de koster stortsett rundt 18 000kr), mye mer enn en gjennomsnittlig rasehund (hvor du får registreringsbevis, og du har mulighet til å undersøke stamtavler i Dogweb for å sjekke helseresultater på foreldre og slektninger). De aller færreste doodle-oppdretterne tar de helsetestene man bør ta for å avle på hunden sin, de skriver bare i annonsene sine at "hunden er snill og frisk, aldri vært syk". Men sykdom kan være tilstander som kan utvikle seg senere i livet, men som kan påvises tidligere, derfor er det vitkgi med helseresultater. Kort sagt - doodle-avlen er useriøs fordi det avles uten helsesjekker for en enorm profitt. Når det er sagt vil jeg ikke fraråde dere til å skaffe blandingshund, det fødes mange uhellskull med herlige valper som trenger hjem, og en kommer ikke unna at det er noe spesielt med blandinger. Har selv en blanding og ser ikke bort fra at det blir en til senere i livet. Men bare tenk over å være bevisst på hva slags avl man støtter, og at dere har god nok kunnskap om rasene hunden er blanding av, for man kan få alt fra ytterpunktene til hver rase til en god blanding, man må ønske de egenskapene til rasen hunden er blanding av. Det er ikke sånn at de dårlige egenskapene vannes ut i en blanding. Man får det ene eller det andre fra hver rase. Dersom dere vurderer både puddel og golden kan nok en blanding passe dere, eneste er at pelsen til disse blir ikke nødvendigvis en god kombinasjon. Det blir ofte helt annen struktur, og de som får krøller, får ofte veldig vanskelige krøller som filtrer seg kraftig sammen. Og (dette blir jo litt personlig smak da) jeg synes pelsen til mange doodler utseendemessig er grusomme. Mange ser fryktelig ustelte ut, og krøllene til de som har krøller er ikke engang noe gode å ta i Og du KAN få krøllete pels som er vanskelig å stelle, men som også RØYTER. Ønsker dere røytefri pels, er puddel helt klart et bedre valg. Ellers har det ikke så mye å si hvor stort hus/leiligeht dere har, dersom hunden får den aktiviteten den trenger daglig. Inne skal de stortsett bare slappe av uansett De fleste hunder kan læres å være alene hjemme, men det finnes jo noen som er mer utsatt for separasjonsangst enn andre. Om berner sennen sliter med dette vet jeg ikke. Men ellers tror jeg ikke det er et dårlig valg! Nydelige hunder! Det er nok veldig mange raser som kan passe kriteriene deres. Ang pelsstell så blir det litt hva man synes selv er mye. Jeg synes det er mye pelsstell med raser som må bades hver 14.dag feks, eller som har laang pels med floker som må gres ut hver dag, eller raser som må klippes hver 6.uke. En del av de røytefrie rasene har pels som må klippes. Selv synes jeg litt pelsstell er koselig, så jevnlig børsting et par ganger i uken, til klipping av labber og ører ved behov, synes jeg bare er hyggelig. Noen synes at det er styr med hunder av langhårede raser som har pels som må dusjes etter en tur i sølete vær. Korthårsraser har ofte nærmest selvrensende pels hvor møkka bare detteer av omtrent, mens mer langhårede kan jo dra med seg søle som må dusjes av når man kommer inn. Jeg synes dusjing av labber etter tur er helt overkommelig, andre synes det er stress. Heller det enn en pels man ikke kan koose skikkelig med

Jeg personlig hadde ikke stolt på den hunden rundt barnet mitt.. man skal aldri stole 100% på hunden, jeg vet. Men med små barn så er det superfort at plutselig er de der de ikke skal osv. Og da mener jeg at man må ha en hund som takler det.. ellers så må man ha andre løsninger..

Det er jo ikke bare penger det er snakk om her. Folk som skal ut å fly skal kanskje til slektninger som ligger på dødsleiet, i begravelser, i bryllup osv, og jeg vet ikke hvor mange dødssyke mennesker og begravelser et hundeliv er verdt? Hvis jeg skulle på dødsleiet til en syk slektning, og jeg ikke fikk sagt farvel til denne fordi en eller annen ikke hadde kontroll på hunden sin... tja, jeg hadde nok ikke vært så veldig fornøyd. Det er mange andre aspekter enn profitt her... Det er jo ikke bare det at det koster penger, men når det er snakk om penger - hvem skal betale for dette? At flyene stoppes pga en løs hund regnes nok ikke som majeure, og noen må jo betale for disse forsinkelsene. Personen som er ansvarlig for at hunden slapp løs? Blir vel fort en gjeld på noen millioner. Og hva gjorde en hund som åpenbart er så miljøberørt at den ikke er mulig å få tak i fire timer etter at den ble skremt/stakk av på en flyplass? Verken med innkalling, mat, leker eller andre hunder... Og hva skulle de egentlig ha gjort? Bedøvelsesgevær var ikke tilgjengelig, og det er ikke bare-bare å i det hele tatt klare å få bedøvd et livredd dyr som løper hvileløst rundt, langt unna de som prøver å få tak i det? Det er jo selvfølgelig tragisk at hunden til slutt ble skutt, men jeg ser ikke helt hva annet de skulle ha gjort med de ressursene de hadde tilgjengelige. Det var jo ikke sånn at det første de gjorde var å skyte hunden, de prøvde så godt de kunne å få tak i den i flere timer, med de midlene de hadde tilgjengelige.

I barnehagen lærer de ungene nødnummersangen. Det angret de litt på akkurat i dag. Min søte, yndige, alltid uskyldige lille tulle, og en av bestisene hennes hadde nemlig diktet opp en tyv på do, og da må man ringe 1-1-2 ! Tilfeldigvis hadde de ansatte gått fra en telefon, så ungene gjorde det de... Seksjonsleder for barnehagen hadde fått en veeeldig morsk telefon fra nødetaten om å passe på telefonen rundt unga. Ingen sure miner mot ungene da, hvis lillemor forteller riktig så er den medsammensvorne året eldre enn henne, dvs de er 3 og 4 år. Sånt skjer Men vi prater litt om at oppdikta tyver på do, ikke teller for å ringe 1-1-2.

Helt ærlig så ville jeg gitt henne tilbake til oppdretter, hvis det er essensielt at hun går overens med barn. Bedre å gjøre det nå enn om et år...

Kom over dette valpebilde av godklumpen min. Hihi... måtte bare legge det ut? Og nå...

Nei altså, jeg er ufattelig glad for at vi fikk hund. Jeg kan aldri tenke meg et liv uten føler ikke at det er en byrde i seg selv å ha hund, heller samboeren som er en byrde akkurat nåansvaret skulle deles og utgifter skulle deles, men nå sitter jeg her med minus på kontoen fordi jeg ikke hadde beregnet å betale alt selv... jeg har allerede begynt å tenke på min neste hund jeg. Men da er forskjellen at det skal være min og ikke vår, og da kan jeg ikke ha noen forventninger til han i det hele tatt, og da blir jeg ikke skuffa heller

Nexgard tabletter er ikke så dyre som bravecto , husker ikke pris :/ men her må det tabletter til. Det holder ikke med aromaterapi Fordelen med et halsbånd er jo om hunden reagerer så er det bare å ta av, det er skitvanskelig å vaske ut dråper om de reagerer og tabletter må jo bare virke tiden ut uansett...

Note to self: Ikke kjøp lørdagsgodisen på en torsdag.....

Høygravid[emoji50][emoji52] Går altfor fort... Lille har enda ikke noe rom men greit nok, skal skru sammen sengen og kommoden på vårt soverom da, og vognen kommer til uken [emoji106]

Jeg synes det var gøy at det skjedde en del allerede i første uke! Joachim ble jeg helt gæren av, herregud Og for en grineklubb på parseremonien! Musikeren og jeg satt og LO HØYT og følte oss som skikkelig fæle mennesker...

Ser et par andre snikete soniser på startlista til Drammen Vi reiser alene, så om noen vil ha selskap på stevnedagen av frøken snertenstjert og meg, så huk gjerne tak i oss!

Enig! Løpetid er ikke mye styr altså. Ja, de må være i bånd...ish...når den løper, men ut over det så er det ikke noe ekstra arbeid. Kommer litt an på hvor mye tispa blør, men er det et problem for eier kan man kjøpe truse som den bruker inne. Hannhunder, spesielt unge hanner, er mer bråkete. De skal yppe mot andre hanner, måle krefter osv. Om man selv ikke har en hann som ypper til bråk, så kommer du garantert til å møte en som gjør det. Hannhunder småknuffer mer synes jeg og det er slitsomt. Derfor vil ikke jeg ha flere hannhunder Tisper er ikke noen helgener de heller, de kan bitche de også, men jeg synes ikke de oppsøker bråk på samme måte. Er de av den litt bitchy typen og får gå i fred så holder de på med sitt.

Så erfaringer jeg ikke har gjort førstehånds, bare har venner og kjente som har erfart - er ingenting verdt? Og jeg kan bare ANTA at de som på forum eller treningekvelder klager over grising i løpetida, innbilt svangerskap og supermasete tisper ikke snakker sant? Da er det ikke mange som har mye de skulle sagt her på forumet... Men til gjengjeld så kan jeg da si at jeg VET at det er fullstendig uproblematisk å ha hannhund med tanke på løpetid. Eller? Gjelder det kanskje ikke alle hanhunder det heller? Jeg er ikke uenig i at tisper, ihvertfall hos noen raser, kan være enklere, men jeg synes at å si at løpetid ikke er noe problem og anbefale å ikke velge hanhund hvis det er det man har lyst på, er dårlige råd. Jeg er veldig glad jeg ikke fikk det rådet da jeg skulle ha min første hund.

Husk at Nkk Drammen er gjort om til Nkk Oslo(Ekeberg) Det skal være blåbær stevne i Hokksund og Omegn Hundeklubb 7 Mai.Håper annonsen kommer ut i morgen Man burde avtale med arrangør eller dommer før stevne dagen da det ikke alltid dommere har tid hvis det ikke avtales på forhånd og målerbrev må du skrive ut selv(det finner du på Nkk) og husk det er kun Norske Ag dommere som har lov og måle.Eller en rasespesial dommer(Norsk).

@2ne først gratulerer og så en klem er en veldig rar følelse det å bli ufør, godt og vondt og veldig rart på en gang. Tar litt tid å venne seg til å få alle pengene på en gang, og slippe å tenke på at man må aktivt gå inn å gjøre noe med det er først nå etter nesten et år av jeg begynner å venne meg til det liksom og man kan dra dit man vil uten å måtte spørre om lov (liker å kunne bestemme alt selv ) Spist en deilig middag med gubben i kveld, ordentlig kjærestedate så det var ganske hyggelig.

Som andre sier: da må ha faktisk LÆRE seg at det ikke skjer noe hver dag. Man MÅ ikke være flink pike og utslette seg selv bare for å gjøre bikkja tilfreds. Også kan det være like greit å forberede seg på at bikkja - det er ditt ansvar. Du får åpenbart ikke mye hjelp av gubben, så da får du bare legge opp til at det er du som må ta deg av ham, så får du være glad de gangene gubben løfter fingrene selv. Noen av oss har alltid tatt oss av hundene alene - det er ikke en umulighet liksom. Vi overlever helt fint.

Man må vel være en helt ubukelig hundetante for å oppleve dette som et problem i hverdagen, men altså: Symra og jeg har felles yndlingsplass i sofaen! Hvis jeg setter meg der fordi den plassen har best lys til håndarbeid og best utsikt til tv-en, så setter hun seg rett foran meg og ser på meg med sine stooooore brune øyne, mens hun prøver med labben om det går an å kile seg inn mellom meg og sofavangen. Det ender selvsagt med at jeg flytter meg, og blir sittende å myse på strikketøyet. Jeg må vel finne på noe med lampeforholdene, for å skuffe sin egen elskede lille pjuskeguri går jo ikke an.

Skjønner den godt og iblant synes jeg absolutt ikke at hundehold er morsomt eller verdt det, det er innimellom utrolig mye jobb og lite morro, men for meg så er det så gøy når det er gøy at det er verdt slitet... men skjønner godt de som ikke orker mer etter en rekke syke hunder... Iblant tenker jeg også at jeg for hver hund bør velge en ny rase jeg ikke vet noe om, for da vet jeg ikke noe om sykdommene heller desto mer man lærer om en rase desto vanskeligere blir det jo å finne en oppdretter og en kombinasjon man vil ha valp fra pga helse og mentalitet

Barn er fint om noen uker, Martine, takker for det Mette og fornøyde

Junior kan noen få triks, og bre ut vingene er en av dem.