Leaderboard

Verdens beste Casper er 2 år i dag

Hei alle sammen! Jeg er tilbake igjen, har storkost meg med årets eventyr - Crufts! Ingen plassering på Glam i klassen, men det var høy konkurranse der - klassevinneren tar BIR på internasjonale utstillinger i Europa, og briten som ble nummer to har vunnet rasen på flere utstillinger på øya. Og dette var yearling - hannhunder fra 12-24 måneder, så min slow riser kom litt til kort mot to så velutviklet og flotte hunder. Men, dommeren tittet på ham flere ganger mens hun plukket ut de som skulle plasseres, så jeg følte at han var med i vurderingen. Jeg har fått sett video, og han løp virkelig fint på søndag - langet ut i en stor ring med god flyt og bra haleføring, og da dommeren skulle gå over ham sto han og logret rumpa av seg - sterk kontrast til et par hannhunder jeg så med halen trykket oppunder buken... Han sto kjempefint når han måtte det, selv om det var et gulv som luktet så spennende at han på et tidspunkt la seg ned paddeflat, trykket nesa i teppefilten, og snorta til seg alt av dufter. Mange fine tilbakemeldinger fra folk ringside fikk han også, med kommentarer om at det "a shame he wasn't placed" - og det er nok det groveste høflige briter vil si om en dommer Jeg er storfornøyd - Glam har storkost seg på tur, sin første store tur uten Foenix som støtte og selskap. Han er tålmodig på reise, tilpasningsdyktig og slår seg til ro overalt, tar alt på stø pote, og har bare vært en drøm å reise med. Vi reiste i følge med en venninne og hennes voksne hannhund som Glam aldri har møtt før, så det var jo litt spennende, men det endte med at Glam har funnet seg en ny helt, og Romy har funnet seg en apprentice. De lå side om side på hotellgulvet, lekte sammen når de var løs, og når de var i bånd tasset Glam spent etter Romy og skulle snuse på de samme flekkene og fulgte nøye med på hva den voksne, spennende karen gjorde. Tisset på de samme flekkene, men ikke for å tisse høyere, bare for å gjøre likt - veldig tydelig forskjell. Glam, lilledusten, var så nysgjerrig på hva Romy holdt på med til tider at han ble tisset på en gang. Idiot Kjøreturen gikk problemfritt - kjørte torsdag og fredag med noen timer søvn i bilen på omgang, og var framme på hotellet på ettermiddagen så vi hadde god tid til å slappe av, spise og ta oss av hundene. Lørdag ble det å teste kjørerute til hallen, treffe reisefølgets venner, shoppe, lokalisere ring, shoppe, middag med 59 andre bernerfolk, pelsstell - og søndag var det en lang utstillingsdag. Reisefølget ble RU hannhund, slått av den samme hannen som ble Europavinner i Lillestrøm i 2015, så kanskje det kan bli revansje på et tredje forsøk senere? Dette var første året som grosser schweizer sennenhund fikk delta på Crufts som egen rase, så Channel 4 ønsket å vise fram rasen på direktesendt TV. Innen de kom til raseringen for å huke tak i noen, så var det bare min venninne som var igjen, så da kom Romy på britisk TV rundt 1820 britisk tid. Han gjorde en god figur, koste med programlederen og fikk vært rase-ambassadør. Tilbake på hotellet spiste min venninne middag, mens jeg hadde nå fått så vondt i ankelbruddet etter to dager på betonggulv at jeg var for kvalm til å spise. Det ble sjokolade fra hotell-senga og forsøk på å finne noe avledende på TV, kos med Glam, og bare avslapning fram til vi la oss i ti-tiden. Neste morgen våknet jeg med en ankel så hoven at jeg ikke var i stand til å trå på den - ironisk, når det var korsben-bruddet jeg var bekymret for før avreise. Jeg hadde helt glemt hvor vond ankelen kan bli, så pillene til det beinet lå igjen på Espa... Men vi fikk en pose med is fra kjøkkenet, og jeg satt i to timer og forsøkte å ise ned hevelsen mens reisefølget fôret og lufter hunder og pakket bilen. Jeg fikk hinket ut i bilen, og satt med ispølse rundt ankelen fra Birmingham til Dover (3.5 times kjøring), så i Dover klarte jeg å halte rundt på en liten fotoshoot i noen ruiner, før vi fant ferga. I Frankrike var hevelsen gått nok ned til at jeg kunne vippe nok på ankelen til å trykke på gasspedalen, så da kjørte jeg til vi var godt inn i Belgia, og slik fortsatte turen hjem med kjøring annen hver gang - det gikk helt fint fram til Strömstad, da gikk begge frontlyktene samtidig. Det ble ****** mørkt! Heldigvis var Clas Ohlson på Nordbysenteret åpent og reddet oss, og litt etter midnatt var jeg i seng etter å ha kjørt reisefølget hjem og plukket opp Foenix igjen. Godt å få jenta mi i armene igjen, og sovne tett inntil henne. Nå er jeg på jobb, og gruer meg til å pakke ut av og rydde bilen i ettermiddag Jeg har ikke fått oppdatert meg på hva som har skjedd den siste uka, men ser at @Ganzie trenger en stor klem - så forferdelig, håper dette var en engangshendelse, og at du har hatt nok nå!

Da er det endelig min tur å kunne presentere mitt første kull! Jeg både gleder meg og er litt nervevrak, men det ordner vel seg Foreldrene til kullet er: Hippy er en av de enkleste hundene jeg noen gang har vært borti, til tross for at hun til tider veldig store meninger om hvordan ting skal være. Hennes livsmotto er at man kan aldri få nok verken av tepper og puter, og synes verden er helt perfekt hvis man får til den perfekte hulen i haugen sin. Hun er særdeles miljøsterk og veldig sosial imot alle typer folk, og går fint sammen med andre hunder uavhengig av kjønn. Jeg har hatt henne med meg egentlig overalt, og det har aldri vært noen problem noen steder. Hun har ikke noen stor jaktlyst, hun jager katter ute osv., men stikker ikke av på tur eller problematisk med for eksempel katter innendørs. Hun er sparsomt stilt, og dette er ene alene på grunn av at hun synes utstilling er kjempe kjedelig. Hun storkoser seg utenfor ringen, men der stopper det også. Bakover i stamtavlen hennes finner man flere championer, og hun har også en bror som er norsk champion. Hannen som er brukt på hennes er Courtbourne Shiva (Kaztor). En kjempe trivelig hannhund som har oppnådd kjempe mye, til tross for sin relative unge alder (født okt. 2015). Han er sosial og veldig godt gemytt, og går veldig godt sammen med andre hunder. Lever daglig i en flokk med både tisper og hanner uten problemer. Han har nok noe litt mer jaktlyst enn Hippy, men heller ikke problematisk i hverdagen. For sin unge alder, har han oppnådd kjempe imponerende resultater; Han er norsk junior vinner 16, dansk junior vinner 16 og København junior vinner 16, og samtidig er fullcertet her i Norge og har et dansk cert. Stamtavlen hans er bare imponerende! På 5 generasjoner, er de fleste hundene championer, og vi finner mange spennende navn der. Vi finner blant annet tisper fra Courtborne, C. Hera og C. Sagittarius, som har vært på toppen av mest vinnende whippet flere år og har en rekke andre imponerende meritter, samtidig har vi også Aberdeen Remarkable In Paris, som ble blant annet verdens vinner 2011, og sønnen hans Skyborne Crossing The Atlantic som er både champion på utstilling og i lure coursing. Han er også øyenlyst fri. Litt mer utfyllende (med bilder osv), kan du lese om kombinasjonen HER Jeg har stor tro på at disse to hundene kan utfylle hverandre veldig godt, og min magefølelse sier at dette blir stabile og sosiale valper, og som forhåpentligvis blir fine også! Valpene ventes i starten av april. Det ble sett 7 stk på UL, så skal bli spennende å se hvor mange som kommer. Edit: Forvert har fått jobben med å måle rundt magen hennes, og i uke 5 hadde hun allerede lagt seg ut 5 cm rundt det tynneste rundt magen, og pattene har tydelig blitt større.

"Vet ikke hva du tror du så, men nei vi delte ikke madrass"

Heldigvis så var ikke mor noe søt som valp da

En! Time før forventet besøk ringer samboer og forteller at han har invitert fire til middag og kaker. DA var jeg passe sur da, jeg hadde kvelden planlagt med å beise gangen, se fødeavdelingen etterfulgt av greys anatomy jeg! Men klarte å mekke sammen god mat på en time, og det ble en ultra trivelig kveld og valpene fikk kjørt seg med besøk Flaks det ble trivelig, ellers hadde det blitt sofaen på samboer

@Stine Been there, done that.Håper det er minst 10 år til neste gang Folkens, Jeg har LEVENDE urter i vinduet mitt. Jeg - dronninga av plastplanter. Det er ordentlige urteplanter, ikke sånne puslete fra matbutikken , de er omhyggelig plantet om i relativt store selvanningspotter og hvis jeg bare husker å fylle opp et par ganger i uka nå så slipper jeg å kjøpe fersk rosmarin og oregano i hytt og pine. Rosmarin lukter godt i hjemmet også. Hvis man gnir på et blad eller to Gartneren mente at selv jeg skulle klare å holde liv i de bare de fikk stå i vinduet , fikk nok jord og vann. Jeg er skeptisk , men jeg antar det er lettere å huske på planter man spiser enn de som er pynt.

Vi har den siste tiden bare storkosa oss i finværet vi, sol, blå himmel, 3-4minusgrader: Ingen mangel på løpeplass her hvertfall: Valpen danser for sauene: Vet ikke hvor imponert sauene er da: Og når man kommer hjem er det koselig å ha en pusekatt å hvile hodet på og sove sammen med: Tøffingen:

Jeg er ikke helt enig med deg her. Det gjøres masse for å øke trivselen for produksjonsdyr, det gjøres hele tiden forsøk på f.eks hvilke underlag dyrene trives best på, man har børstemaskiner for å klø dyra til blant annet ku og geit etc, disse tingene gjøres for dyrenes trivsel. Når det kommer til sau, som er "min" art(og pr. idag holder jeg sau som kjæledyr) så har de ærlig talt svært få behov, vann, mat og en grei soveplass er stortsett det de bryr seg om, jeg har mine 17dyr i en fjøs beregnet for 90dyr, OG de har utegård tilgjengelig hele vinteren(og på sommeren går de på store innmarksbeiter) De gjør fint lite med denne plassen egentlig. Sauer(i voksen alder) leker ikke, de er ikke videre sosiale med hverandre(ingen rangordning å snakke om, de koser/vasker ikke hverandre el.lignende), de rører ikke på seg kun for å røre på seg, de spiser og de sover/slapper av og dett er stortsett dett. Jeg merker ingen forskjell i trivsel hos dyrene nå som de kun er 17 kontra da jeg hadde 80-90dyr i samme fjøsen. Jeg har forresten enda ikke møtt en bonde som driter i dyrenes behov, som ikke vet at de har personlighet og som ikke bryr seg om noe annet enn profitt, det er IKKE den typiske norske bonden, og jeg syns det er påtide at folk slutter å trykke folkene som jobber rævva av seg for å produserer mat til folk for luselønn ned i søla og heller ser på hva positivt man selv kan bidra med for å bedre forholdene. (Utover å sitte på forum og skryte av ens "overempati" som om det var en konkurranse hvor man er den klare vinner)

Helt OT men jeg leste fort igjennom aktuelle tråder og så følgende; Parring av nevrotisk eier..

Jeg har epilepsi (oj, nå er jeg i overkant privat her kjenner jeg...hm...). Det snur verden litt på hodet, men det BLIR bedre etterhvert. For de som blir vitne til et GTK anfall ser det skummelt ut, man slutter jo å puste en liten stund, og man blir blå i fjes og på lepper. Høres jo ut som du var borte litt lenger da- bra mannen din er handlekraftig! Håper at dette er en engangshendelse, man kan få epileptiske anfall uten at det er epilepsi (den cystiske forandringen høres "skyldig" ut) Bare send en Pm om jeg kan bidra med noe. Lykke til!

Jeg skjønte ikke hvorfor kona absolutt skulle ha whippet da vi først skaffet hund i 2010. Men det skjønte jeg fort, og jeg var pådriver til at det ble en nr. 2.

Villkattene mine burde kanskje si hei Zelda, ca 10mnd, henta henne hos db i desember, 2uker før Nano valpen kom i hus, hun kommer fra en kattekoloni og hadde kun hatt kontakt med mennesker i litt over 1mnd da jeg henta henne. Verdens greieste kosepus er hun blitt, og ble bestevenn med Nano iløpet av få dager, hun tilbringer dagene meget opptatt med å leke med valpen, vaske valpen, oppdra valpen, og når han er ute sitter hun å kikker i vinduet etter valpen Også har vi Nayru da, fra samme kattekoloni(de to er mest sannsynlig i slekt), 3år gammel, som jeg hentet i januar, matvrak og kosepus.

Ingen har påstått at alt bare er roser og regnbuer, tragedier finnes, men det er IKKE den TYPISKE norske bonden, det er unntakene, og jeg vet at flere av de tragediene som har vært de siste årene kommer av bønder med personlige problemer(f.eks psykiske problemer), det kan man ikke bruke som et eksempel på normalt dyrehold.

Jeg har egentlig ikke tenkt å diskutere dette, for det blir aldri bra nok uansett for noen dyr i produksjon. (Og det er jeg egentlig enig i selv, men er egositisk nok til å ha kaniner i bur til kjøtt fordeom, men det kan alltid bli bedre). Men vi som driver med ku vet da virkelig godt at hver eneste ku har hver sin særegen personlighet. Og vi kjenner dem. Noe annet tar jeg virkelig som en personlig fornærmelse. Sånne uttalelser får meg til å lure på om folk noengang har satt en nesetipp i et fjøs og faktisk SETT hvordan bøndene omgås med dyra. Eller om det bare er propaganda fra veganere som trenger inn. Yep. Nå ble jeg irritert. Trenger ikke være "overempatisk" med dyr for å ha følelser og kjenne dyra sine. Tipper @Perfect Image glatt skriver under på at kyr har personlighet, og viser det. Forøvrig har jeg respekt for veganere og deres valg og synspunkter. De gjør noe aktivt med det de mener.

Det viktigste jeg har tatt ut av dempende signaler (ikke boken, men kurs og lignende) er å få en bedre forståelse for hvorfor en hund "plutselig" blir sur på en annen eller at "oi, nå liker ikke hunden min seg og dette bør jeg stoppe/endre noe". Det er interessant å se på hunder i trenings- eller konkurransesammenheng om de begynner å dempe og prøve å koble det med hva som skjer rundt, hvordan det blir trent osv. Eller om man har hunder løse sammen og se hvordan de bruker signalene med hverandre . Jeg likte det @Sprettballen skrev med at "svaret" tilbake som menneske ikke nødvendigvis trenger å være en gjesp, men at vi forstår signalet hunden sender og dermed endrer oss/noe (om det er hensiktsmessig).

Bare innom for å overholde meldeplikten. Intet sensasjonelt å skrive om her i ødemarka.

Det var en som hadde lest dette og ga dempende signaler til Z'n, det endte med plaster ... Han var vel den som lærte meg at usikre hunder, ofte blir mer usikre når vi er rare. Så jeg tar de dempende signalene til meg, noterer hva de "sier" og gjør mennesketing tilbake. Jeg er ingen hund, og da kan jeg i hvert fall ikke late som jeg er det. Om det er usikre hunder i nærheten av meg, så later jeg rett og slett som om de ikke eksisterer og så får de komme bort om de vil ha kontakt med meg.

Jeg har virkelig ikke noe med det, men jeg tenker at i hans situasjon ville jeg antageligvis gått veeeeldig stille i dørene i lang tid fremover, og jeg hadde faktisk blitt sur fordi han tillater seg å komme med slike "betingelser".

Jeg merker at jeg faktisk gjesper mye når jeg selv er litt småstressa eller er i situasjoner der jeg føler meg litt ukomfortabel... det kommer helt automatisk og har vel liten betydning for andre, men det er åpenbart en måte kroppen demper seg selv på

Jeg tror vel også at dette kullet er mer interessant for mange enn en del av de andre som er på gang Ja, det er det markedet jeg ikke blir klok på. Jeg er litt redd for at whippeten blir den nye staffen, liksom :/

Ta med hele settningen også? Jeg har heller ikke møtt bønder som driter i dyra sine. Og jeg møter dem hver eneste dag. Det er ikke typisk norsk bonde å drite i dyra sine. Mange, om ikke alle, av de alvorlige sakene du lister opp så har man psykisk helse inni bilde. Det er ikke standarden for norske bønder. Jeg trenger sikkert ikke nevne at jeg ikke syns alt er rosenrødt i norsk landbruk og dyreproduksjon, men tar det med just in case.

Det dukka opp en fin jakke som FB-reklame. Nå har jeg kjøpt den.

Sjefen min kom med votter til meg i dag.. haha kuleste gaven jeg har fått?

Jeg tenker det holder i lange baner å forstå hva hunden mener med de ulike signalene den sender, men VI som mennesker er utrolig dårlige på "hundsk" og trenger overhodet ikke å forsøke og bruke slike dempende signaler. I beste fall kikker bikkja dumt på deg, i verste fall forsterker du bare en frykt hunden har fordi hunden synes du oppfører deg rart. Hunder er eksperter på å tolke vårt kroppsspråk, selv om de ikke snakker vårt språk. På samme måte kan vi gjøre overfor hundene våre. Vi skjønner hva "de sier", men trenger ikke å snakke språket. Når det f eks gjelder fotoapparatet, så kan man jo trene hunden på at dette er ok. Gi en godbit når hunden ser i kamera f eks. Så nei, du skal verken gjespe eller snu deg bort eller noe som helst. De fleste hunder jeg har sett som har møtt folk som forsøker å bruke dempende signaler, synes bare det er skummelt eller rart.

Et skritt nærmere bonde! I morgen henter min første saueklippemaskin ✌️ Med kraftig senebetennelse i begge hendene må jeg vel bare kaste inn håndkleet at jeg får ikke til å klippe sauer i helga.. men maskin har jeg i det minste

Det er alltid så slitsomt dagen etter ferie, særlig når jeg måtte forlate huset litt i kaos. Det var tungt å stå opp for jobb i dag, og det var tungt å jobbe, men nå er jeg i sofaen og kan sløve litt med laptop-arbeid før vi finner senga. Det er ufattelig mye papirarbeid når en går på NAV - de burde dekke nettkobling og laptop for alle skjemaer og søknader som skal fylles ut... Egentlig burde jeg fått vasket ei maskin med klær, men da må jeg ha strøm. Da jeg blåste Glam tørr på onsdag før vi skulle til Crufts så gikk sikringen på hunderommet - det tålte ikke ny lampe på sikringen. Og "selvfølgelig" er stue og hunderom på samme sikring (de er ikke en gang inntil hverandre, de rommene...), så da mistet jeg alt av varme, lys og nett på stua også. Det rakk jeg ikke å gjøre noe med før jeg dro, og siden jeg glemte å kjøpe ny sikring i dag så har jeg tatt sikringen til badet og dyttet inn i hullet for stua Så får jeg kanskje svart på noen søknader og digitale brev i kveld, jeg kan betale regninger og foreta en helsesjekk av kontoen etter shoppingen, og jeg har purret NKK som for ti dager siden fikk mail med søknad om internasjonalt championat - det hadde vært greit å vite om mailen kom fram, et kjapt svar som bekrefter at mail er mottatt hadde gjort seg. Særlig siden jeg frykter at søknaden jeg sendte i november er borte, siden jeg aldri hørte noe da heller, og jeg nå sendte søknad for andre gang. Hunder som tok sitt siste CACIB etter at Foenix tok sine CACIB har fått sitt internasjonale championat bekreftet, FCI har mottatt papirene fra utstillingene hvor Foenix tok CACIB, og i henhold til beskrivelse av søknadsprossen i FCI beskrevet av FCI selv så skulle jeg ha fått bekreftet championatet nå. Det er om få dager seks måneder siden hun tok tittelen. Jeg hadde håpet å stille henne i championklasse i utlandet i sommer, men da må jeg ha bekreftet tittel å legge ved påmeldingen. Tålmodigheten begynner å ta slutt, det er latterlig at det skal ta et halvt år å få bekreftet en tittel, og jeg vet ikke en gang om søknaden har forlatt Norge siden det ikke ser ut til å være noen rutine på å bekrefte slikt hos NKK.

Etter hvordan de har klippet det så kan jeg forstå hvorfor Grunde er en type jentene generelt ikke likte på så kort tid. Hadde også fått fnatt av Joachim hvis han skulle kysse meg på hånda/kinnet og oppføre seg som om hele dagen var en date..

@Stine Jeg har fått meg nettbrett og dette er det første jeg skriver på det. Uvant.

Nei, det er ingen motsetning. Det er fint å kunne lese hunden sin altså. Jeg synes bare at når det er snakk om hundens demping så blir det også fort et voldsomt fokus på hvordan man skal te seg som menneske i møte med den usikre hunden. Og det er folk himla flinke til å ta veldig bokstavelig. Hvis en hund er usikker/redd i møte med fremmede mennesker så kommer man overraskende langt med å bare overse den fullstendig. Stort sett så er det dette hunden ønsker å oppnå med dempingen sin også, altså avstand og ikke kontakt.

Min gubbe syntes whippet var stygg og rar, og mente alt en sånn rase kunne vi ikke ha. Men siden hunden skulle stå i mitt navn så ble det whippet, og gubben syntes de er blitt veldig fine disse pinnedyra gror fint på folk når det får bli kjent med dem

Og de kom jo så og si samtidig, men allikevel er det "de nye" og "de gamle" ??????

Jeg syntes selv at whippet ikke var noen superfine hunder.. men så ble jeg litt kjent med rasen og traff noen pene eksemplarer, og ble solgt. Til og med sambo her synes rasen er grei nok

..

Bare sånn for å ha nevnt det, siden jeg skrev at jeg gjerne bruker dempende signaler når jeg treffer usikre hunder, så oppfører jeg meg ikke sånn når jeg treffer "normale" hunder Da er jeg fortsatt høflig, men setter meg ikke med ryggen til og strekker ut en hånd. Hadde noen gjort det med Blitz hadde fått en hund krasjlandet i hode, evt prøvd å finne kjappeste vei til munnen for å kline og utføre drøvelvask

Jeg håper jeg aldri oppdager at det jeg har savnet hele livet inkluderer omgang med 600 kg hest Får vel egentlig håpe at den malamuten skjønte at han tabba seg ut - og aldri gjør det igjen... Han er hannhund... det forklarer vel det meste

Ser dette OK ut? Lokal bonde som produserer kaninkjøtt Jeg tenker at kaniner er dyr med stort behov for å hoppe rundt og grave, og når jeg synes de små burene som folk har stående i eller utenfor garasjen året rundt er dyreplageri, så er det vanskelig å se mer positivt på det fordi det er snakk om produksjonsdyr.

Jo, DET gjør det faktisk! Akkurat nå sjekker jeg ut omplasseringshunder på finn. Ingen planer om ny i nærmeste fremtid, men gøy å se hva som finnes. Jeg vurderer å bare hoppe over hele valpestyret med neste hund faktisk, OM den rette dukker opp. Så mye enklere å ta over en som er husren og som slipper opptrening mot sykkel og skisesong

Jeg forsøkte også å se for meg en sammenligning og kom fram til følgende: La oss si at du hadde lært hunden din å hilse på menneskevis. Tror du folk hadde slappet mer av om de ble møtt av en hund som gikk rett mot dem på bakbena, kikket dem i øynene mens den smilte nikkende med alle tennene sine og strakk fram den ene poten? Neida, det er ikke stort bedre sammenligning enn en nordmann som snakker spansk, men den gav meg noen morsomme bilder om ikke annet.

Men det er jo ikke noen motsetning her. Hunder demper både seg selv og andre. Man må se hele bildet, evt. hele hunden.

Dempende signaler - joda, de benytter seg av det, men det gir jo ikke mening at de skal gå rundt å dempe folk og fe hele tiden. Hunden demper seg selv og frigjør SITT stress ved å blant annet gjespe. Hvorfor skal den dempe meg når den venter mens jeg tar på meg skoene før vi skal på tur, hvorfor skal den dempe meg mens jeg lager i stand kveldsmat til den og hvorfor skal den ha behov for å dempe meg før jeg åpner burdøren etter en biltur? I min verden er det fordi den har en del stress innabords i det kroppen vil noe, men hodet sier "nei, du må vente et øyeblikk før du kan slippe løs energien din". Overskuddsenergi kanaliseres gjennom blant annet gjesping. Det er min (sikkert vrang)forestilling i hvert fall.

Saluki!

Takk for klemmer Gubben er rystet og litt sjokkskadd, og nærmest fotfølger meg men jeg skjønner han godt, så jeg tar det med et smil. Satser på at han blir litt roligere etter et par uker på epilepsimedisiner.

Happy ble 11 uker i går, du og du så tiden flyr! Kikker tilbake på bilder fra bare 3 uker siden og hun har forandra seg en hel del. Begynner å bli tungt å bære på henne nå, hehe. Men vi får holde ut en stund til. Bor i 3. etasje blokk, så må bære henne ned og ut når hun skal på do, ellers havner det nok i oppgangen tenker jeg. Hun er en skikkelig tøff liten valp. Hun er uredd og en liten tøffing. Hunder er kjempekult, uansett størrelse(hun bøller med små da, så de får hun ikke være sammen med før hun blir eldre) og hun begynner å tø opp til mennesker. Aldri vært usikker eller noe, men folk har kommet litt ned på prioriteringslista hennes over hva som er kult. Jeg har hatt henne med på noen treninger, der hun har fått gå å tigge godbiter av de andre mens vi snakker om hva vi skal trene på, det har hjulpet betraktelig på interessen for folk. Tok noen portrettbilder av de søte jentene i dag som jeg vil dele ^^

Turid Rugaas ass. Hun har liksom vært den fremste bidragsyter til å forvirre hunder i mange tiår. Det er priceless å se på WTF-trynet til en hund som møter et gjespende og munnslikkende menneske som setter seg med ryggen til, utstrakt arm og nærmest åler seg bakover i musefart mot hunden. Du bare ser hunden tenke: "What the everloving f***, hva pokker er det du holder på med. Du er det rareste mennesket jeg noen sinne har møtt!". Du klarer ikke å lure hunden til å tro at du er en hund liksom. Hunder er smarte, pluss at de har øyne og nese og alle mulige slags sanser som avslører deg før du har rukket å slikke deg selv på leppa. Oppfør deg som du gjør til vanlig du. Hunden din vil lære å lese deg fortere enn du kan se for deg, de er dødsrå på dette. De har utviklet seg gjennom flere tusen år til å spille på lag med mennesker, de er eksperter på å forstå oss. Ikke gjør det vanskeligere for den med å late som du er noen andre enn den du er. Bare vær ekte i det du gjør og ha som mål å ha det mest mulig morsomt med valpen din. Du ønsker åpenbart å forstå hunden din og at dere får god kommunikasjon, sånn sett er mye allerede på plass. Det kommer til å gå helt fint.

Vi har vært på tur igjen Kameraet er som regel med om dagene...siden sånne små valper vokser som ugress og jeg alltid angrer på at jeg ikke har tatt nok bilder når de er små I dag var det bare jentene som fikk kose seg på en liten strand, vi hadde hele stranda helt alene, det er deilig! Valp er valp Kommer gjerne på innkalling for litt skinkeost

Jeg "svarer" ikke mine hunder på dempende signaler ved å sende lignende signaler tilbake, men jeg svarer gjerne på dempende signaler om de viser at jeg gjør noe de synes er ekkelt(svarer som i slutter). Jeg er dog en tanke nyansert, så fordi de demper meg under kloklipp eller når de må i dusjen, så får de bare gjøre det. I tillegg bruker jeg mine kunnskaper om dempende signaler til å lese situasjoner hunder i mellom. Der er det ganske nyttig, og ikke minst er det spennende å følge med på. Jeg bruker også noen dempende signaler når jeg møter hunder som er usikre. Ikke sånn overdrevent prøver-å-være-hund, men mer at jeg sitter med siden til, ser vekk og gjerne strekker ut en hånd. Dette for at hunden skal få komme å lukte på meg, mens jeg oppfører meg mindre skummelt. Jeg er helt klart mindre skummel for en redd/usikker hund om jeg sitter med siden til og ikke ser på den, enn om jeg sitter på huk mot den og stirrer på den, mens jeg strekker hånden ut til den. Jeg har hvert fall hatt veldig god effekt av å møte usikre hunder på den måten. Jeg gjorde det nå nettopp for ikke så lenge siden når jeg var på besøk hos noen. Jeg brukte i tillegg litt godbiter etc. men generelt også et kroppspråk som signaliserte at jeg er ikke farlig og du kan komme til meg om du vil. Eierne til denne hunden sa at de sjeldent hadde opplevd at hun ble så fort trygg på noen og skulle ligge oppi/tigge kos så raskt(eller i det hele tatt). Jeg fikk omtrent en borrelås etter jeg hadde vært der en stund(uten at jeg hadde godbiter på meg).

I kveld har vi vært på lydighetstrening! Vi prøver å trene fast to ganger i uka med Canis-gjengen. Skikkelig godt miljø og det er så deilig! Happy fikk være med å hilse på folk og hunder mens Blitz måtte legge seg i selen og jobbe litt. I dag dro vi fram ruta. Den har vi ikke trent på siden LP-kurset i slutten av januar, og da var det første gangen vi trente på det. Jeg har hatt et lite sånn dårlig forhold til ruta siden jeg ikke fikk det til med Nemi Blitz har ikke de samme utfordringene som Nemi i det hele tatt, så nå går det jo som smurt Men, ruta må trenes på nå som den har hoppa ned i klasse 1 og vi har tenkt oss dit en eller annen gang. Vi er enda helt i starten på innlæringa. Musematte i ruta og klikke og belønne for retningsforventning og fart. Det begynner å komme seg, så nå må vi snart begynne å øke litt på avstand og kanskje etterhvert hive på en stå og se hvordan det går. Her er en liten filmsnutt som ble filma på treninga i dag Synes hun er flink! Jeg må bare øve litt mer på timing med klikk og ballkast

Barn er fint om noen uker, Martine, takker for det Mette og fornøyde

På fredag var vi på tur med springeren Ramp! Først gikk vi en tur med han og Happy, før vi Blitz fikk være med. Det er ikke vits at Blitz blir med når målet er sosialisering, for da har mini bare øye for storesøster omtrent, hehe. Planen var egentlig at Happy skulle ligge i bilen når de store skulle gå, men jeg syntes det begynte å bli litt varmt i bilen. Svart bil og strålende sol, så jeg turte ikke. Jeg tok med en sekk og putta en trøtt Happy oppi der. Det gikk fint en stund, til lille mini fant ut at der ville hun ikke være lenger, så jeg tenkte jaja...da får du bare gå selv da. Det ble en litt lengre tur på Happy enn jeg hadde tenkt stakkar...og jeg fulgte ikke godt nok med. Plutselig var mini dødssliten! Beina var som gele på den lille og jeg fikk SÅ dårlig samvittighet. Hun ble putta tilbake i sekken, da uten noen protester Så pga. den noe heftige turen på fredag så har vi tatt det med ro i helga, bare tusla noen småturer i nærmiljøet så den lille kroppen får henta seg inn igjen, og selvfølgelig nå ha i bakhodet at det plutselig kan bli for langt for henne. Ellers ble det jo noen bilder da, av voffsene. Hun har vokst så mye på disse 3 ukene hun har vært her! Jeg vet du har mat damen, give it to me! Ramp ville leke med Blitz, Blitz hadde ikke lyst i dag Det er da en mynde liksom...så når mennesket er opptatt av andre ting, så ser hun sitt snitt til å sike i godbitlomma Stakkars Blitz En i nakken og en i rumpa.