Leaderboard

Hurra! Vi er på vei hjem!

Tusen hjertelig takk for alle svar! Setter pris på gode råd og tips og jeg må innrømme at det er litt godt å lese at jeg ikke er den eneste med dette problemet! For å svare på deler av responsen deres, så kan jeg starte med å si at hovedproblemet her er at hun virker redd/sint/rasende når jeg nærmer meg henne med selen i hånden. Dvs at jeg ikke kan røre henne uten at hun glefser og knurrer og at hun biter hvis jeg tar på henne. Det har ikke hjulpet med godbiter, for hun blir nærmest paralysert når hun skjønner at jeg skal ta på henne selen. Jeg roser henne og snakker med mild stemme når jeg gjør dette, men det virker ikke som hun responderer på stemmen min overhodet. Det har vært vanskelig å kombinere dette med godbiter, da jeg er nødt til å bruke begge hendene for å få til dette, samt at jeg ikke føler at det er rett å gi henne godbiter når hun biter (???) Når selen er festet er hun derimot overbegeistret og kjempeklar for tur. Et par av dere nevner at hun kanskje har hatt noen negative opplevelser med selen og det kan jo selvsagt være. Det er jeg som går tur med henne 99% av tiden da jeg bor alene med henne, men det kan godt være det er noe jeg har gjort som har plaget henne uten at jeg har vært klar over det. Hun har 3 seler inkl varme dekken hun bytter på å bruke - avhengig av vær og temperatur, men hun viser samme reaksjon uavhengig av hva jeg prøver å ta på henne. De siste dagene etter å ha lest responsen deres har jeg derimot prøvd en litt ny taktikk. Vanligvis begynner hun å følge med på meg når jeg tar på meg andre klær og gjør meg selv klar for tur. Da vet hun at selen skal på når jeg er ferdig påkledd, så jeg har prøvd en motsatt taktikk som går ut på at jeg kler på henne først, sånn at hun ikke får tid til å bygge opp noe form for stress ved å se på at jeg kler på meg ytterklær. Dette har fungert mye bedre! Når hun sitter og koser på fanget mitt, benytter jeg muligheten til å løfte henne med meg ut i gangen mens jeg gir henne godbiter og snakker rolig til henne mens jeg finner frem selen. Så sitter jeg meg ned på gulvet med henne på fanget mitt og tar på henne selen så rolig og fort som jeg klarer. Jeg har utelukkende brukt "step-in" selen hennes nå de siste dagene da den ikke trenger å trekkes over hodet hennes og tar kortest tid å feste. I dag er første dag på flere uker der det ikke har vært noen tegn til knurring eller biting før alle de 3 turene hennes! Jeg antar at vi kommer til å ha dager som er lettere enn andre fremover og at vi sannsynligvis vil ha dager med både knurring og biting, men jeg ser i hvert fall på dette som en god start!

Bestått farmakologi! Da er jeg halvveis i videreutdannelsen

Og da skjønner du kanskje at jeg blir skuffet og provosert når folk er mer enn nødvendig negativ i sine uttalelser om rasen, uten å vite hva de snakker om? Nå fatter jeg ikke hva du mener - mener du at sykdommene er mystiske fordi du ikke vet hva nyresvikt, magedreining, OCS, ødelagt korsbånd og kreft er, eller hva er det som gjør dem mystisk? Dette er jo sykdommer og skader som kan forekomme i veldig mange raser, vi har ikke tegnet ned noen patent eller copyright på det. Alt dette kan skje hos din rase også, så hva mente du med mystisk? Det er litt for enkelt å si at en håper en blir kvitt sykdommene. Even ble avlivet fordi han fikk magedreining. Han ble 12 år og 14 dager. Er det da et problem for ham og hans linjer? Ville du tatt hans barn og barnebarn (om han ikke hadde vært ungkar) ut av avl fordi magedreining må bekjempes? Jeg er mer opptatt av helheten og levealderen, og de færreste hunder sovner inn av alderdom, de færreste avlives av alderdom - de fleste dør av noe, det må vi bare akseptere. En gammel kropp tåler mindre og blir lettere utsatt for noe når immunforsvaret går nedover med alderen. Så jeg mener det er utopisk å tro at en kan fjerne forekomsten av nyresvikt, av kreft, av magedreining i noen som helst rase. Fokuset må være på å gjøre fornuftige kombinasjoner med høy levealder, og ikke se seg blind på hva de dør av. For ja, cirka 40 prosent av bernere dør av kreft. Men det er ikke sånn at alle dør fem år gamle av kreft. De dør ett år gamle av kreft - og de dør 14 år gamle av kreft. Så det er ikke så lettvint som at bare vi fjerner sykdommer, så blir de gamle. Det krever flere tanker i hodet på en gang i dette arbeidet, det er i hvert fall min overbevisning. En må ikke se seg blind på en ting, for da overser en fire andre problem. Helhet, helhet, helhet - og å akseptere at på et tidspunkt dør de. Jeg klarer sjelden å finne noen som kan si hva som er akseptabel levealder - vi jobber for høyere levealder, men hva er målet? Når er vi i mål, når er vi fornøyd, når er det akseptabelt. Hva er en realistisk forventning for at det skal være interessant å kjøpe rasen? Og da minner jeg deg på at jeg synes du har urealistiske forventninger til gjennomsnittlig levealder på din egen rase, det er derfor jeg har kjørt deg litt på det. Selv om det forekommer 12-åringer, så er ikke det snittet. Selv om en kan ha grunn til å håpe på 10 år (som ikke er et realistisk håp på berner), så er det ikke selvsagt. Men bortsett fra "evig", hvor lenge er bra nok, når er vi klar for å si farvel? For jeg gråt mine bitre tårer da Even brått døde 12 år og 14 dager gammel, jeg klarte ikke å si "jaja, han har jo levd lenge, dette må jeg bare ta for gitt." Om vi skal legge bort følelser, som du bemerket - med kaldt blikk, hva er bra levealder? Jeg skjønner jo ikke hvorfor du vil ha berner en gang, jeg, når du velger en rase som skal være hardcore brukshund, som tar brukschampionat og høres ut som et helt annet arbeidsemne enn en berner - kanskje like greit at du ikke valgt berner For joda, vi har fire lydighetschampioner og en agilitychampion i rasen (jeg kan ta screenshot fra DogWeb for de som vil ha bevis, hvis noen synes det er vanskelig å tro), vi har en rekke RL-titler på de få årene det har vært mulig, det var en godkjent vinter-redningshund i gamle dager, vi har hatt et par dusin hunder i klasse 2 og 3 i LP, vi har til og med tre-fire med opprykk til C i bruks, og en fire-fem hunder med godkjent ferdselsprøve, men jeg ville jo ikke solgt en berner til en som sier de har ambisjoner om brukschampionatet. Så du har nok gjort riktig valg for deg, så håper jeg han lever så lenge som du forventer. Unnskyld meg, men du kan ikke avgjøre hvilke faktorer som har og ikke har noe å si for mitt inntrykk av en rase. Deltagelse i utstillingsringen ER en av måtene jeg får et inntrykk av en rase. Du vet heller ingenting om hvem jeg kjenner eller ei - jeg har for eksempel vært i samme klubb og trent med en av de som har konkurrert og stilt ut sine beauceroner. En trenger ikke være aktiv i et rasemiljø for å få en oppfatning av en rase - jeg leser, jeg deltar på bruksstevner (jupp, jeg har konkurrert i bruks med en berner), jeg er på LP-stevner, jeg snakker med folk. Jeg har som sagt vært ringsekretær i 15 år - og fordi du overså dette punktet: Jeg har lest utstillingskataloger fra perm til perm, i 30 år. Så du må gjerne gå mer enn tre-fire år tilbake i tid for min del Jeg er sikkert sliten etter en dag på jobben, men i denne setningen skjønner jeg ikke hva du mener å si. Nå er jeg over gjennomsnittlig nysgjerrig, kombinert med at du kommer med et sleivspark om at jeg diskuterer med følelser, så da kan vi jo se på fakta. I Dogweb er det siden 1980 ikke registrert en eneste beauceron med et brukshundchampionat - men titlene er kanskje så nylig ervervet at søknaden ikke er behandlet enda? I følge opprykksoversikten til NBF så er det siden 2009 to hunder som har fått opprykk til B, og tre eller fire som har fått opprykk til C. Men det var to år jeg ikke fikk opp tallene, så det kan jo være der disse tok championatene sine. Jeg driter egentlig i rasen din, men om du skal sitte og framheve din rase etter å ha kommet med feilaktige påstander om min rase, så får du i hvert fall forholde deg til fakta, og ikke diskutere med følelser (sic) eller antagelser. Du ser ikke poenget mitt i det hele tatt, du? Det som ikke er sammenlignbart er dine påstander om levealder på din rase og på min rase, så lenge vi har masse statistikk fra Norge, mens andre måtte finne finske tall til deg. Jeg formoder du mener at mine følelser tar overhånd, takk for omtanken, men at jeg har engasjement for en sak og blir motivert til å forsvare min rase betyr ikke at jeg har beveget meg bort fra fakta, statistikk, oversikter og påstander som kan dokumenteres eller verifiseres. Ja, også et par shivavvaer, eller russisk rosa tyggegummihund! Isj da, noen mil fra eller til Ikke sant, kunne vært den certsankeren - om det ikke var fullcertregel. På den annen side, så er dommerne gjerne litt mer usikre på raser med lav utbredelse, siden de ikke får samme grundige erfaringen med å dømme den. Det er sjelden en dommer er usikker på berner, de vet som regel veldig godt hva de vil ha. Om jeg er enig i deres definisjon av hva en god berner er, se det er en helt annen sak Æsj, det skulle jo bli borte! Håper hun kommer seg fort, og at det er lenge til neste gang. Bra du ikke var alene i dag, i hvert fall. Hvis det er noen trøst, så var Lucia nøyaktig lik. Husker du Lucia? Helvetet fra Slovakia? Hun var jo oppvokst i kennel til hun var fire måneder, så det er nok derfor hun slet med å bli stueren, hun hadde jo bare levd på et stort rom hvor hun spiste, sov, tisset og dret. Det tok lang tid å få henne stueren, men hennes nye eier definerer henne som stueren nå, så lenge det ikke er pledd eller noe annet på gulvet hun kan få for seg å definere som do. Det var mye jobb, det var som om hun ikke hadde noen som helst form for hygiene, en ett år gammel berner tisser store dammer, og når de da legger seg i det... Men det gikk over.

Tidsfordriv på sykehuset får dra hjem igjen litt senere idag, gleder meg til å ligge i min egen seng! Sent from my iPhone using Tapatalk

I dag er første gangen jeg sitter på kontorlokalene til bedriften jeg skriver bacheloroppgave for. Jeg syns det er så spennende og jeg er også så fornøyd med at jeg fikk drømmeoppgaven for drømmefirmaet Jeg sitter med besøkskort rundt halsen og drømmer om å en dag få ha et fast kort her om jeg kanskje en dag kan bli ansatt her. Jeg er ihvertfall et steg nærmere den drømmen nå som jeg har en liten fot innenfor. Utrolig deilig å kjenne at jeg faktisk liker oppgaven jeg skriver om og at jeg er engasjert i temaet og leser nesten mer om temaet fordi det er interessant og ikke fordi jeg må! Det gjør jobben så mye lettere. Selv om det akkurat nå føles veldig overveldende ut og jeg ikke helt vet hvor jeg skal begynne. Men det er vel bare å ta det steg for steg, så kommer man dit tilslutt!

Veldig deilig å bo på nedlagt småbruk ja Bare å slippe ut bikkja ut i hagen/gårdsplassen, så ordner han ting selv. Ikke stikker han av heller, med mindre det dukker opp ei katte eller noe sånn. Veldig greit å bo sånn, ELSKER det Både to og firbeinte elsker det

Sukk hjertet.. Nå sitter jeg og kjenner på at jeg kunne virkelig ha tenkt meg en enkel litt stor "gårdshund" som kunne ha tuslet rundt og vært med på livet, samtidig på utstilling. Så da ble jeg sittende og se på Berner. Jeg føler meg er litt sånn her innimellom:

Jeg har fått spørsmål om hvorfor man kan sprenge sau ved å løpe etter dem? Du skjønner han hadde prøvd alt han kunne han, og ikke en eneste sau hadde eksplodert! *på det tidspunktet ga jeg opp alle håp om å være en god lærer og lå sammenkrøpet på gulvet og lo (heldigvis tok gutten det pent og lo med meg når jeg forklarte ham hva det å sprenge sau betød)*

Det ER uvanlig at hunder blir 14-15 år - uansett rase. Selv for småhunder. Jeg rister som regel bare litt oppgitt på hodet når folk påstår at når man skaffer seg hund, så må man regne med å være bundet i 14-15 år. Nei, man må ikke det. Jeg vil anta at gjennomsnittlig alder for de aller fleste raser ligger på rundt 10-12 år faktisk. Joda, enkeltindivider blir mye eldre, men det er ikke regelen men unntakene. Jeg vet om en briard i Sverige som ble 17 år nå - det er ekstremt. Jeg vil anta at beauceron er omtrent lik briarden i dette - og nei - fortsatt forventer jeg ikke at de lever lenger enn 10-12 år.

I det ukentlige nyhetsbrevet på e-post vi får fra avdelingen i bhg pleier det også å være noen bilder fra uka som har gått. (vi har skrevet under på at vi godkjenner slik "intern" bruk og at vi ikke skal dele videre). Et av bildene var av to barn som satt ved siden a hverandre på et fang. Bildet var tatt litt på skrå bakfra og det ene barnet holdt armen rundt skuldrene på det andre. Teksten under bildet var: "Det er godt å ha en god venn i barnehagen". De jobber med å legge grunnlag for vennskap blant barna. Jeg ble helt for den som holdt armen rundt den andre var lille junior. Det er litt ekstra godt å se, for han var jo så redd for andre barn før han startet i bhg. Primærkontakten (som de satt på fanget til etter å nettopp ha våknet fra en lur) hadde fortalt meg om episoden da jeg hentet den dagen, men så morsomt at de hadde tatt bilde av det

Da er gubbens bursdagsgave booka :-) Konsertbilletter til et band som nesten bare turnerer i USA men nå gjør to konserter i England, hotell og flybilletter er bestilt og betalt. Gjenstår bare togbilletter og lommepenger Det blir så bra! Håper de spiller låta "vår"

Maten ble god, den! Da har jeg ihvertfall én ting jeg kan bruke masse egg til.

Tror vi bare kan konkludere med at jeg nok ikke trenger noen form for prevensjon i helgen Og skulle mot formodning behovet oppstå, så går det sikkert an å få tak i

"Tenk om det hadde vært et barn"

Det er så deilig å ha lært seg å bli sint på de som fortjener det, framfor å bli indignert, såret og lei seg På videregående lærte jeg at BITCH står for Babe In Total Control of Herself. Så...

Nå har ikke jeg staff og dette er litt på sidelinja: men apropos staff og baby. Alle som kjenner bikkjene mine får sjokk når jeg sier at Pulien (som bjeffer på alle ) er generelt mye greiere med andre hunder enn huskyen ( som elsker alt på 2 ben ). Jeg stoler ikke på huskyen rundt yngre og veike hunder , han er en feiging og kan bli bøllete. Han var hakkekylling i hundegården som valp/unghund og prøver nå å hevde seg. Pulien - som er ei høylydt bitch - er stødigheten og tålmodigheten selv . Spesielt ovenfor de "svake". Den generelle reaksjonen fra familie og frender er : Toddy krangler vel ikke med noen , han er jo såååååå snill ???? Snill mot folk i alle aldre ja. Det har ingenting med hvordan han er mot andre hunder å gjøre.. Folk flest klarer ikke helt å forstå at hunder differansierer i mellom arter tror jeg

En diskret liten hånd mellom bakbeina, for å sjekke at juvelene er ekte? Det jeg mente er at det er andre ting jeg synes er søte nå, enn da jeg var 17. Berneren er en hobbitrase, tenker jeg vi sier. Det høres ut som veien til kjappe avgjørelser, jada Da må du planlegge det du ikke vil ha, så kanskje du får det du vil ha. Ja, jeg tror jeg sa sånn cirka flere ganger at det handlet om raser det er naturlig å sammenligne med - andre såkalt gigantraser, raser i gruppe 2, raser folk står og velger mellom når de skal kjøpe seg hund. De vipper sjelden mellom berner og cavalier, liksom. Jeg har ikke hevdet noe om rasealderen på berner kontra beauceron eller andre raser som er nevnt i dag, men hvor unødvendig det er å gjøre tingene verre enn de er. Du må gjerne utdype hva du mener med "burde kunne forvente", for igjen - ingen kan gi meg et konkret tall. Jeg vet ikke om du har lest alt jeg har skrevet i dag (det virker ikke slik), men i den siste helseundersøkelsen - foretatt i 2013/20214, så ble det spurt om veldig mye mer enn bare dødsårsak - for eksempel sterilisering/kastrering, overvekt, stress, aktivitetsnivå, og andre faktorer som påvirker hverdagen. Cirka 86 prosent har definert sin berners helse som god eller veldig god. 95 prosent svarer nei på spørsmål om hunden er diagnostisert med allergi. 20 prosent er kastrert, og av disse er 80 prosent (altså 16 prosent av besvarelsene) av helseårsaker - og vi vet at livmorbetennelse er noe som forekommer hyppigere på berner enn andre raser. 10 prosent sier at sin berner har våteksem en gang i året eller oftere, 62 prosent har aldri opplevd våteksem. Her har vi en formening om at økt kunnskap om pelsstell ville hjulpet på, da flere av de som har hatt våteksem forteller at hunden aldri tørkes etter bad på bad på bad i saltvann om sommeren med tykk pels som røyter og tover seg, og danner et deilig lokk over huden. Dette er et av de verste scenarioene, men vi tror tallene kunne vært annerledes om alle bernere fikk optimal pelsstell. Men vi vet at tallet er litt høyere enn for andre raser, og tar det med som en vurdering av immunforsvar. 18 prosent melder tilbake om problem med hud/pels/øre - men det er da inkludert de ti prosentene som er spesifisert under våteksem. Cirka halvparten av de 18 prosent mener det forekommer hyppig. Helt random googlet jeg opp undersøkelsen, og fant den hos et par andre raseklubber. 28 prosent av lagotto-eierne rapporterer om vedvarende problem med hud/pels/øre, mens for dalmatiner er det tallet 33 prosent. Tilsvarende tall for sheltie og collie er henholdsvis 13 og 11 prosent. Jeg ramser opp dette for å vise at vi har samlet inn informasjon (har dere besvart undersøkelsen?), og vi tar det selvfølgelig med i helhetsvurderinger. En stikk-kontroll på fire tilfeldig utvalgte raser på punkt om kløe gir et signal om at vi ikke er overrepresentert, men en skal selvfølgelig ha respekt for at nesten hver femte berner har opplevd et slikt problem. Men fire av fem bernere blir også av sin eier definert som ved god eller meget god helse, så kan en bare spekulere i hvordan hver enkelt definerer dette, og om det betyr at kløen er håndterbar og ikke påvirker hundens livskvalitet så lenge det medisineres - og om det er snakk om behandling for hvert tilfelle eller kontinuerlig medisinering. Siden du selv nevner epilepsi, så har 25 av drøyt 800 hunder hatt epilepsi/epilepsilignende anfall, eller cirka 3 prosent. Det er et lavt tall vi klarer å kontrollere, fordi vi har strenge restriksjoner på det i retningslinjene for avl, sammen med PNP og meningitt. Det var et mye større problem på 1990-tallet, hvor vi - igjen - i samarbeid med NVH var med i et forsøk for å forske mer på arvegang, det ble foretatt et forsøkskull på berner om meningitt, og vi har jobbet med det. Det dukker opp tilfeller nå og da, og da kan vi som regel spore det tilbake til en slubbert fra 1980- og 1990-tallet som ble brukt mye i avl før vi visste hvordan vi skulle håndtere dette, og som plutselig går igjen syv ganger i stamtavla fordi folk tror det holder å tenke tre generasjoner bakover. Så må jeg få gjenta og understreke at denne undersøkelsen er besvart av Hvermansen. Under ti prosent av besvarelsene gjelder hunder som er født og bor hos egen oppdretter, altså er 90 prosent eid av valpekjøpere, som ikke har noe å tape på å være ærlig i en anonym undersøkelse. 65 prosent av hundene det er besvart for har aldri vært på utstilling, så det er en meget stor andel rendyrkede familiehunder det er besvart for her. 72 prosent av tispene i undersøkelsen har ikke hatt valper - tall for hannhunder har vi ikke, da spørsmålet ble stilt i forbindelse med fødselsproblem, som hannhunder jo ikke har. Vi vet derimot ikke om valpekjøperne rapporterer tilbake til sine oppdrettere, eller om de bare har besvart en anonym undersøkelse på nett etter at vi drev en aktiv kampanje for å få inn svar, det var skuffende dårlig oppslutning på denne undersøkelsen sammenlignet med hva vi har fått til på de to foregående rundene. Av ting som utmerker seg som overrepresentert på berner i henhold til professorens kommentarer, er våteksem, navlebrokk og keisersnitt. Tilsvarende er rasen under-representert på å bite andre hunder, og bare 1.3 prosent kan ikke være hjemme alene. Dette er en kjapp oppsummering av en 52 siders rapport, som ligger i sin helhet på nett. For å oppsummere oppsummeringen: Vi vet at det forekommer allergi og kløe på berner, selvfølgelig - men få eiere ser ut til å mene at det påvirker hundens livskvalitet, og vi mistenker at mye av tallene for våteksem ville gått ned om folk gadd å gre og tørke hundene sine. Sammenlignet med fire vilkårlige raser, så er ikke hud/øyne/øre noe som er unikt for berner. Det er grunn til å tro at flertallet av de som har rapportert disse problemene i denne undersøkelsen ikke er brukt i avl, med tanke på utvalget. Vi kan bare håpe at de har informert sine oppdrettere, så de kjenner helheten i sine kull. For øvrig blir av de døde hundene det er besvart for 1.4 prosent avlivet pga hudproblem, og allergisk sykdom 0.4 prosent. Så er slike undersøkelser aldri helt presise, fordi en definerer og prioriterer forskjellig. Jeg besvarte undersøkelsen for Foenix, for eksempel, og svarte affirmativt på at hun har litt stress - fordi jeg er vant til å tenke på positivt stress som en del av det som gir arbeidskapasitet, iver, motor og aktivitet. Så jeg er jo glad for at hun er mer lettantennelig når vi skal jobbe, og at hun like kjapt og enkelt slukner i sofaen. Mens andre ikke ville definert dette som stress, og bare krysset av nei i undersøkelsen, fordi stress for mange er assosiert med noe negativt, og da må det være problematisk for å være verdt å nevne. Eller bjeffing, som også er et tema i denne undersøkelsen. Mine hunder bjeffer kanskje mer enn gjennomsnittet når det kommer noen på gårdsplassen - men mine får lov til det, jeg som bor alene liker å vite at jeg har mobilt alarmsystem. Det spørres jo ikke om, om du liker at hunden bjeffer, og skal en da svare på at hunden bjeffer lite fordi du ikke har et problem med det, eller skal du svare at den bjeffer en del fordi det er fakta? Som sagt, mer på raseklubbens hjemmeside for de som vil studere tall, og det er mange andre raseklubber der ute som har gjort en IDENTISK undersøkelse så en kan sammenligne tall til øyet blir stort og vått.

Kommer aldri til å forstå meg på de som på død og lov MÅ få med seg kampen. Altså er det ikke bare å sjekke scoren etterpå da? [emoji18] Har to små her som har veldig lyst på litt av det potetgullet vi har.. Sent from my iPhone using Tapatalk

@Line, denne er til deg! Sakset fra en Reddit-tråd om det virkelig er sant at det ikke finnes dumme spørsmål:

Stakkars fortvilte menneske. Håper hun fikk skikkelig hjelp. Jeg siterte for å si at prevensjon og avlsrådskurs hørtes ut som en skikkelig contradiction in terms, men det poenget ble jo skikkelig oppbrukt for mange timer siden. Moralen er: ikke siter noe når du ligger ti sider bak skjema på sonen. Jeg har hoppa over mange sider, men for å få ro i sjela kommer jeg sikkert til å skumme gjennom når jeg får tid. Ikke føl dere usynliggjort og oversett om jeg burde kommentert noe. Jeg tror hundene mine vet at det er helg når mor tenner opp i peisen, setter den der lilla glasskålen midt på stuebordet og setter seg under ullteppet i sofakroken! Fredagskveld!

Noen som vil ha? Klistremerkene passer Erin Condren og kanskje også classic Passion Planner. Washi-teipen er 5 mm tjukk og 8 meter lang. Tenker 100 kr er greit.

O lykke! Etter et døgn med mildvær og pissregn i alle retninger ble det plutselig vår, i alle fall i et lite område Frøkna har vært skikkelig misfornøyd på tur i det siste, og jeg fryktet at det var HDen som plaget henne, men det er tydeligvis bare snø hun ikke liker for i dag var det hopp og sprett og tjohei all over the place

Det vet jeg faktisk ikke, for den kjemiske kastreringen var info som kom fram flere måneder etter at tispa gikk tom, og jeg har ikke hørt oppfølging på saken etter den eksplosjonen Men jeg vil håpe de gjorde det rette. Neida, for oss som ikke er 17 lenger, så er sånt søtt! Jeg lurer på hvor lenge hun hadde kommet til å sitte der, stakkar. Frokosten er jo dagens viktigste måltid, i hvert fall fram til neste måltid Vi gjorde en undersøkelse rundt 1990, tror jeg det var, og da hadde NVH et prosjekt for å sammenligne raser, så da ble boxer og bichon frisé også med. Jeg husker ikke lenger tallene, og har ikke papirene med meg på jobb (underlig nok), men BF hadde ikke akkurat 14 år i snittalder den gangen, og boxer mener jeg bare levde et par måneder lenger enn berner. Jeg vet ikke om de raseklubbene har gjort nye undersøkelser etter det, men jeg har ikke sett eller hørt noe i forhold til å samarbeid med oss, i hvert fall - verken for å slå hodene sammen for å tenke strategier eller for å sammenligne utvikling. De RAS-dokumentene jeg har sett i andre raseklubber viser ikke til noe annet enn en estimert forventning, en generell oppfatning, og den type. Ikke objektive fakta. Jeg har veldig vanskelig for å tro at snittet er tosifret år på mange raser. En venninne driver med miniatyrhunder, og har hatt mange som blir tosifret år gamle - men hun har jo også de som dør unge. Bolognese går for å være en sunn og frisk rase uten noen problemer (!), men har snitt levealder i Finland åtte år (det er en større rase der enn i Norge). Hun hadde sønnen til en coton de tulear som ble over 17 - men snittet i Finland er ti år og to måneder. Løwchen, som de også mener ikke har sykdommer, blir også ti år og tre måneder. Det er mulig de ikke har sykdommer, men de dør i hvert fall. Du er nå ganske søt allerede, da! Vi har organisert tre ulike levealderundersøkelser siden klubben ble stiftet i 1988, og i hvert fall to av dem var i samarbeid med Norges Veterinærhøyskole. For de to første ble det sendt ut brev i posten til de som var registrert eier av berner i en gitt tidsperiode (for eksempel de siste 15 årene, jeg husker ikke detaljer, jeg gikk på barneskolen da den første ble sendt ut). Det var spørreskjema med diverse spørsmål om helse, sykdom, levealder. Det ble sendt ut purring etter en tid, og nå husker jeg ikke tallene, men det ble sendt ut flere tusen brev, og det var en svarprosent på borti 60 (mener jeg) - som NVH var veldig fornøyd med, da det ga større statistisk gyldighet. Vi gjorde flere erfaringer av den undersøkelsen, blant annet at vi ønsket å vite mer om dødsårsak, selv om mange på eget initiativ hadde oppgitt dette i skjemaet, så det ble sendt ut oppfølgingsbrev etter første runde for å få dødsårsak på de vi ikke visste det om. Så ble det regnet ut et snitt, og singlet ut fokusområder. Det ble gjort en ny levealderundersøkelse rundt ti år senere for å se utviklingen og få enda bedre tallmateriale. Det ble også enighet om å lage snitt-tall uansett dødsårsak (som vi gjorde første gangen) og snitt-tall hvor en tok bort de som ikke var medisinsk/genetisk - for eksempel påkjørsel, en håndfull som ble avlivet pga samlivsbrudd, andre ulykker. Det utgjorde vel et års forskjell. Så hadde vi en ny, digital undersøkelse i 2014, tror jeg det var, som var i samarbeid med NVH, hvor de også spurte om for eksempel stress, allergi, redsler, bjeffing, generell kløe, våteksem - altså konkrete spørsmål om hundens generelle tilstand, og ikke bare veterinærbesøk og avlivningsårsak. Denne undersøkelsen er generell, og alle raseklubber er invitert til å bli med på dette. Det koster selvfølgelig, men det er jo en investering. Vi har altså hatt tre formelle, omfattende undersøkelser, hvor besvarelsene er gjort av eier selv - og ikke av oppdrettere med agendaer og ønsker om å framstå som bedre. Vi har generelt hatt en veldig god oppslutning, folk forstår at dette er viktig og vil gjerne gjøre sitt for å få fram bra tallmateriale. I forbindelse med den siste undersøkelsen fikk vi også i klubben tall fra Agria i Sverige (som har holdt på lenger enn i Norge) for de siste ti årene, hva de hadde fått innrapportert av sine kunder, og vi så et tydelig samsvar mellom det forsikringsselskapet hadde i sin database og de opplysningene vi fikk av våre medlemmer. Bernereiere ser ut til å forstå at helse er viktig - vi har jo også rundt 80 prosent røntgenoppslutning på hofter og albuer, hvilket ikke mange raser kan vise til. Men det er klart, når en hele tiden får høre at en har en syk rase som dør tidlig, så vil en jo bidra til å forbedre dette. Det er et tett internasjonalt samarbeid, og det er for eksempel i et par omganger oppfordret til å sende inn blodprøve til Sveits (eller var det Frankrike?) av bernere som er over ti år gamle, for å lete etter "alderdomsgenet" eller i hvert fall se om noe går igjen genetisk. For ikke å sortmale oss inn i et hjørne mens vi maler fanden på veggen, så har vi også hatt motsatt prosjekt - synliggjøring av de som lever og de over en viss alder. Vi har en Still Going Strong-liste, som består av bernere over åtte år og som er i live i dag. Dette innrapporteres av eier og oppdretter, og lista er selvfølgelig aldri komplett og presis - det mangler hunder, og det er hunder på lista som antagelig har falt fra. Men det er i hvert fall ei fin liste å ha, som fyller fem-seks sider i medlemsbladet og er lang som et deilig, godt år på hjemmesiden. Vi bruker den både for å vise at det er mange som blir over åtte, og vi bruker den for å kartlegge hvilke linjer og avlsdyr som går igjen på lista. Vi har også en liste som heter 10+, hvor vi samler oversikt over alle bernere som opp gjennom tiden har blitt over ti år, også det for å synliggjøre linjer. I tillegg har vi en passordbeskyttet database som oppdrettere, hannhundeiere og andre interesserte kan få tilgang til, hvor det jevnlig oppdateres etter hvert som eiere og oppdrettere rapporterer inn relevant info - meningitt, bittfeil, DNA-tester, korsbånd, blå øyne, you name it. Vi er kanskje litt for fokusert på det negative, vi kunne tjent på å ha en litt mer balansert framstilling. Men i det minste har vi mange valpekjøpere som sier fra når det er noe, fordi de vil bidra - og vi har folk som med stolthet rapporterer hund til Still Going Strong-lista, fordi det er noe å være stolt av. Det er også i fjor opprettet en oppdretterpris, hvor oppdretter får et innrammet diplom med en fin logo hvis de har oppdrettet et kull hvor minst halvparten ble ni år. Prisen hadde ikke tilbakevirkende kraft, så da den ble delt ut for første gang i fjor var det vel fem eller seks kull som var kvalifisert - men da var prisen helt ny og ukjent, vi forventer at flere får den nå. Det blir en statussak. Vi må gjerne få fram magedreininger, nyresvikter, bruskløsninger og kreftgåter. Men vi må synliggjøre de linjene som beviser sin levekraft også. Så vi jobber hardt, og takken er at enkelte kjøper en annen, udokumentert rase. Takkskaldufaenmegha.

Dere må slutte å skrive her, jeg tror jo det er noe nytt, et klipp eller noe

Jeg kjøpte Glam til meg fra meg i 34-årsgave, så om de egner seg når det ikke er rundt, vil jeg tro de er suverene til større jubileer Nå er prevensjon mer enn kondomer, da! Om du ikke er helt i, så er du heller ikke helt ute av den fila Sa tispeeieren, som fikk vite at hannhunden hun hadde vært og parret med var kjemisk kastrert... Ikke min opplevelse, men fy pokker jeg hadde blitt forbanna om det var min tispe jeg kastet bort tid og penger på det viset. Veldig og, det! Hurra! Om dere er så søte nå, så må dere jo bli enda søtere på tyve år? Det minner meg om noe jeg skrev på FB i går, men ikke skrev her, for vi har også morgenrutiner hjemme. Jeg har bad i entreen, så standard rutine er at jeg åpner døra ut så hundene kan gjøre det de trenger, mens jeg går på badet og gjør det jeg trenger. Og de aller, aller fleste gangene sitter Foenix rett utenfor baderomsdøra når jeg kommer hjem, logrer og har store forventninger til hva som skal skje på kjøkkenet. På kjøkkenet sitter Glam ved siden av matskåla, og har samme agenda på hjernen, søtnosen. Så da får de frokost, og inhalerer den mens jeg lager mat til meg selv. Men i går var jeg kjappere på badet, og det var kanskje litt mer rådyrlukter i hagen, så hundene var ikke kommet inn da jeg kom ut fra badet. Så veloppdratt tjener som jeg er, satte jeg meg på stua for å sjekke mail og sånt, og ventet på at de skulle komme inn. Glam kom kjapt etter, så meg fra kjøkkenet, og beinet inn i stua, hoppet opp i sofaen, slang seg på rygg og fikk kos mens jeg sikkert leste på sonen. Foenix, derimot, kom ikke etter, så etter noen minutter gikk jeg for å se etter henne. Hun satt foran døra til badet, hun <3 Takk og lov for at det kryr av beauceroner i veteranklasse, så de får bevist sin høye levealder. Eller vent litt, når så vi det sist? Hvor gammel har du fått høre at din hund kan forventes å bli? Og hva er faktisk snittalder for din rase? Ikke det som står på Wikipedia eller raseleksikon, men hva kan raseklubbens avlsråd vise til? For jeg skummet gjennom raseregisteret på den svenske raseklubben, og de blir ikke 14 år alle sammen der, i hvert fall. Nå sto det ikke avlivningsårsak, men det var da mer enn nok hunder som ble tre-fire, og da er i grunnen ikke årsak så nøye. Og da blir ikke snittet 14 år heller. Vi har i hvert fall turt å gjøre undersøkelser og utregninger for å finne ut hvor utfordringene er. Det er mange rasemiljøer som ikke tør, for de ser hva det har gjort for oss - så de vil heller leve med illusjonen om at de sikkert har grei levealder. Jeg møter folk som heller kjøper st. bernhardshund, fordi miljøet ikke har noen statistikk som taler om rasens levealder, og "alle" kjenner en eller to som ble 12 år. Og glemmer å nevne de som stuper fire år gamle av hjertestans. Vi har i hvert fall en tydelig satsning og strategi, det ser jeg ikke mange andre raseklubber klare å forfekte. Neste kullet jeg planlegger har gjennomsnittlig levealder i fem generasjoner på 9.1 år, og det er faktisk bra. Det er ikke sånn at alle raser blir 14 år. Store, tunge raser - og da er din inkludert, faktisk - har forventet kortere levetid enn småraser. Vi har mistet berner tre år gammel, og vi har mistet berner 13 år gammel. For øvrig er det uvitende å foreslå at sennenhundrasene er så like at den ene erstatter den andre, både i forhold til gemytt, helse, levealder og bruksegenskaper. Det er ikke som på st. bernhardshund; at grosser er en korthåret berner. Det er fire separate raser, med til dels store forskjeller, og det er ikke hipp som happ hvilken du velger, bare fordi du har pels- og størrelsespreferanser. Du har åpenbart ikke lest så nøye om de fire rasene. Nå er jo du vant til rottweiler, så sånn sett er kanskje overgangen til berner større enn til grosser. Men berner og grosser er ikke samme rase, med og uten pels. Det er tydelige nok forskjeller i gemyttet til at en skal være bevisst på det. Det er noe mer skarphet i en grosser, og da er det desto viktigere at den faktisk er solid, og ikke usikker. De har litt mer vokt, og kan være mer reservert mot fremmede. En berner vokter også gård og grunn, men deres oppgave var i mye større grad å varsle bonden om at det kom noen, og overlate resten av arbeidet til de tobeinte. Og når eier har sagt at de er velkomne, så skal de være sosiale og imøtekommende med en gang. Du får ikke nødvendigvis den samme inderligheten overfor besøk fra en grosser. Som dommer ville jeg forventet at en berner logrer og synes det er helt greit å bli hilst på - mens en grosser mer står der avventende og vurderer deg litt. Så finnes det skrap i alle raser, det er dessverre ikke uvanlig å se bernere - særlig unge tisper - som trekker seg i ringen. Men vi har i hvert fall fått bort 1980-tallsproblemet med hannhunder som braket sammen i ringen, eller hogg mot dommer. Noe usikkerhet ser jeg mønster i linjer, så de holder jeg meg vekk fra i mitt avlsarbeid, og for andre tror jeg det handler om for lite sosialisering. En berner er ikke den rasen du gjemmer bort på landet og tror det går bra - den må miljøtrenes, sosialiseres og eksponeres. Ikke sykelig mye, men kanskje mer enn enkelte oppdrettere klarer å få formidlet. Selvfølgelig! Og kos dere i helga!

jeg er litt ferdig med Evak jeg. Hvis det er lov å si. Synes det var en fantastisk sesong, og selv om det sikkert er masse mer å fortelle om dem så føler jeg at det er fint at det bare var en sesong, så får vi heller se dem som biroller i neste.

Enig!

Det er så flott å høre hvor fint du jobber med henne!

I morgen skal jeg trene styrke på treningssenter, noe jeg ikke har gjort på ca ett år. Er lenge siden jeg har trent styrke regelmessig, så er spent på hvordan det kommer til å gå! Blir om å gjøre og holde igjen og ikke ta i for mye!

Takk Jepp Takk :-) Hun er en liten ramp, men så fantastisk herlig :-) Sover hele natten å er så trygg og tøff :-) om 3 uker skal vi på handling kurs med Patrick Oware :-D

I dag var vi en snartur på mcdonals. Mens jeg satt å ventet på gubben så så jeg en annsatt som kom å serverte et gammelt ektepar, han spurte også om han kunne hente ketchup, salt, pepper, sugerør og servietter til dem var så hyggelig å se stort de kan yte litt ekstra service selv på Macen en traven fredags ettermiddag Står en gryte med chili con carne på ovnen, burde ha satt den på for mange timer siden jaja, vi kan late som vi er fintfolk den skal koke i 3-4 timer, og den har nå kokt i en time Trent litt mentalt trening med border collien, whippet så sitt snitt til å snike seg til godbiter uten å gjøre noe story og his life

Jeg fikk forresten svar på blodprøve tatt for å sjekke om jeg hadde hatt eggløsning og den viste at jeg hadde hatt det, cirka mandag 16.1 i forhold til når jeg hadde positiv EL test Bare negative graviditetstester så langt dog..

...venter jeg på at middagen skal bli ferdig i ovnen og håper den er spiselig. Slo sammen "ikke dra i butikken, ta hva du har" med "begynn å like egg, for du kommer til å vasse i dem snart" og slang sammen en stor eggeform med pasta, løk og noe resteskinke. Prøvde hundene på sparktur i stad og gjør ikke det igjen før jeg får kjøpt brems. Det var enten full spiker eller "hæ, skal vi dra?". Og når vi kom hjem, så feira de så voldsomt at Dita smalt inn i skinnleggen min i hundreoghelvete. Trodde jeg skulle spy, så vondt var det. Lurte litt på om jeg kom til å overleve, litt sånn manflu-aktig. Nå er det bare klumpete og ømt da, så det kan hende jeg klarer meg. Kanskje.

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/dyrene/hundepasser-doemt-til-fengsel-var-noedt-til-aa-gi-bikkja-juling/a/23909404/ Den profesjonelle hundepasseren fremprovoserte et angrep fra Zarek (9). Deretter knuste han skallen på hunden. ... – Ved at tiltalte selv har fremprovosert angrepet fra hunden, fritas han ikke for straffansvar ved sin etterfølgende voldsbruk mot hunden, står det i dommen. Hundepasseren ble dømt til fengsel i seks måneder. I tillegg til brudd på dyrevelferdsloven, ble mannen i 60-årene dømt for plagsom opptreden, trusler og brudd på besøksforbud. De øvrige forholdene i dommen har ikke noe med det som skjedde med den irske setteren å gjøre.

Idag har jeg vært på pedagogikkurs i Oslo hele dagen - offisiellt død i hodet... Tema var interessant, men hvorfor er det sånn at pedagoger ofte er de som er dårligst til å forelese og har dårlige power point slides? Når man holder forelesning for en hel gjeng med lærere skulle man tro det fantes en minste standard?

Ok da

Så det du sier, er at romerikinger og oslofolk er lite trivelige? Og bare for å være litt sånn kranglete på en fredags ettermiddag, så hjelper det lite for meg å fortelle at hundene trenes. Så lenge man ikke har et objektivt resultat på papiret, så har jeg vanskelig for å stole på objektiviteten i hvor bra disse hundene er (nå tenker jeg på min rase altså - det er jo såååå mange som trenes i ditt og datt... men å få det svart på hvitt at bikkja duger, det greier de ikke... og da teller det ikke helt for meg altså... jeg kan jo skryte uhemmet av hvilken fortreffelig trekkhund Willy har vært - det er jo helt irrelevant så lenge vi aldri har startet i noen som helst trekkhundkonkurranse og har resultater å vise til) Bare for å kverulere litt altså Jeg jobber beinhardt med meg selv for å IKKE komme med kommentarer i slike situasjoner... men det er himla vanskelig Og jeg glipper noen ganger... ganske ofte faktisk

Pøbel er fornøyd hver gang muttern har vært på IKEA. Ble ny, eh, baderomsmatte (sånn family-tilbud, så da fikk han en ny! Han elsker å ligge på de) og ny ball til tredve kroner.

Tuppa meg selv i ræva og dro på skitur Og mens noen synes det er stas å gå i preppa løyper er andre så kørka at de skal bare prøve scooterløypa, som jeg selvfølgelig i etterpåklokskapens lys skjønner er sabla dumt når det ikke er snø i skogen.... Jaja, kom oss til bilen med livet og alle lemmer i behold, nå er Vigdis og jeg slitne Gamlisene fikk seg tre kvarter i skauen når jeg kom hjem og, så de er også slitne

Det er fire sennenhundraser, men den fjerde er ikke etablert som rase i Norge. Mulig du kan finne et individ her og der, men det er sjelden å se en appenzeller. De jeg har sett her, har vært med sine tyske eiere på bobilferie Det er en håndfull aktive oppdrettere i Finland, så jeg ville tittet dit for mer informasjon. Appenzelleren er den som flåsete sagt ser ut som en spisshund, med sine ståører, krøllete hale og knappe bakbeinsvinkler, og det er også den som er minst familiehund-preget av de fire. De som har og kjenner rasen sier at den kan være både sær og skarp, mange opplever at den egner seg best alene eller med artsfrender - men det er selvfølgelig også flere som har appenzeller med andre raser, gjerne andre sennenhundraser. Men den er nok primært en enmanns-hund, og ikke en familiehund på samme måte som en berner. Ikke at den er en "urhund" eller den type sær, men likevel ikke en berner med mindre pels og mer hendig størrelse, for som de har latt seg forlede til å tro det. Jeg er svak for en havannabrun appenzeller, men det kommer aldri i hus, jeg trenger noe som er litt mer si'rumpa og happy-go-lucky. Den tredje er entlebucher sennenhund, der finnes det under 20 i landet, det har vært født to eller tre kull, det første var vel født i 2006 kanskje? Litt før jeg fikk X'en i 2007, i hvert fall - en venninne av meg hadde det. Entlebucheren er også mindre enn berneren, men er fremdeles en mellomstor, kraftig og kompakt hund. Det er kanskje den mest aktive rasen, den som egner seg mest for å brukes til noe, den er leken, anvendelig, nysgjerrig og relativt lettlært. Den og appenzelleren er nærmere gjeterhund enn berner og grosser - og i for eksempel England går de også i Herding-gruppen, mens BS og GSS er Working. Hvis noen bruker en sennenhundrase til gjeting, så er det de to små som brukes mest, men da mer som drivende enn gjetende. Selv om en nederlandsk oppdretter også bruker sine bernere til å drive stofeet inn og ut av fjøsen. Men det er mer en kuriosa enn regelen - jeg fikk faktisk henvendelse fra en som drev litt med sau og ville ha en berner til å jobbe med, og det kan jeg bare ikke love at den vil passe til Jeg har veldig sansen for entlebucheren, men den har vært for aktiv og kravstor for meg når jeg har vært syk, for en berner kan jeg si "nå vil jeg trene", også skrur den seg på, mens en entlis har jeg inntrykk av at krever mer jevnlig dedikasjon fra eiers side, særlig som ung, og ikke like lett svelger sykedager på sofaen. De jeg har møtt har - i likhet med appisen - lettere for å bjeffe enn sine større tremenninger, og jeg synes det er stor variasjon i om de er reserverte eller supersosiale. Men med en liten rase blir det jo både tydeligere når det er forskjeller, og mindre å velge i avlsmessig. De jeg kjenner brukes til det meste, de er ikke rendyrket til én bestemt ting, men trives med å bruke hodet generelt. En svensk bekjent driver et firma som sporer opp det jeg tror er muggsopp i vegger, og hun bruker entlis til det. Grosseren har jo litt det samme, det er ikke en veldig tallrik rase, men nei, jeg ville ikke forvente at en grosser har menneske på menyen. Men om du kommer på besøk til meg, så vil Glam og Foenix hoppe og sprette (selv om det ikke er lov) for å få hilse på deg i entreen, så du ikke får av deg sko og jakke, og de vil sette seg klint inntil deg i sofaen for å være med i samtalen, og stjele kos og vaffel. Grosseren er ikke helt der. Angående sosialisering og berner, så er stort sett alle bernervalper slik jeg beskriver mine voksne - men for noen så skjer det en del i tenåringstiden, og jeg tenker at om det er lagt et godt grunnlag i valpetiden, så blir spøkelsestiden lettere å komme gjennom. Jeg har ikke hatt noe særlig spøkelsestid på mine, de har ikke gått gjennom noen store greier, de har ikke vist usikkerhet og redsler. X'en bjeffet på en stor løvhaug i den rette alderen, og hun måtte en dag brått gå litt sakte bort til et jorde-egg for å sjekke det ut - men det er da de to gangene hun viste noe som helst, de fleste har jo mer hormon-variabler. Glam på 21 måneder har enda ikke vist at han er redd for noe, bortsett fra Mjøsa - hunden fra de tusen sjøers land synes vannkanten som kommer sakte etter ham er skummel Men jeg ser av og til at unge hunder, særlig tisper, har en usikkerhetsperiode, som krever litt jobbing for å få bort. Og jeg tenker at det kanskje er en medfødt svakhet når det går igjen i generasjoner. Jeg ser tisper som gjør fluktforsøk i ringen også, men det skjer ikke hver helg. Jeg ser forskjeller i linjer, men når eier/oppdretter selv ikke ser problemet formoder jeg at det ikke formidles til valpekjøper heller. Jeg tenker at mange er flinke til å ta med valpen ut, for valper skal sosialiseres og miljøtrenes, og de går på kurs og går turer i gågata. Men så stopper de når valpen ikke er så valp lenger, og så kommer kjønnsmodning, og det er da de trenger å taes med ut. For all del, mange er like sosiale og forutsigbare hele veien, men jeg er opptatt av å understreke at en ikke må tro at jobben er ferdig når valpen er fem måneder. For det er når de er åtte-ni måneder at de begynner å vise usikkerhet, det er meget, meget sjelden jeg ser redde valper. For de er som regel den typen som elsker alle, inntil hormonene gjør sitt. Det er en vesentlig forskjell på gjennomsnittlig levealder, eller median levealder - og at det finnes en hund som har klart å bli 17 år. Ikke for meg. Det handler om at rasen klarer å bevise at den er sunn og frisk opp gjennom årene - og da er veteranklasse en måte å vise det. Men for all del, det er en bruksrase, så vi kan jo se på alle de godt voksne beauceronene vi ser i LP og bruks også. Hvor er de? Med all respekt, men det er en påstand uten grunnlag. Jeg har vært autorisert ringsekretær i 15 år, og har lest utstillingskataloger i 30 år. Det er så å si INGEN som melder på en hund over åtte år i championklasse lenger. Det ble gjort på den tiden det var lov til å melde veteraner på i to klasser, men etter at den regelendringen kom så vil alle som har veteran stille hunden i veteranklassen. Det gir dem mulighet til å konkurrere i BIS veteran-finalen, det gir på noen utstillinger egne veterantitler, og i mange tilfeller får du en litt mildere bedømmelse om du kommer inn som sprek veteran enn om du kommer inn som en gammel champion, slik at det er lettere å hevde seg som veteran i BHK/BTK enn som avdanket champion. De eneste gangene jeg ser en veteran bli påmeldt i champion (eller bruks, eller åpen) er når en håpefull eier trenger et CACIB til. Det er ENESTE gangen jeg har sett det. Som sagt, for meg er det det. Utstillingsarenaen er en måte å synliggjøre rasen på, både at den finnes og hva slags bredde det er. Jeg synes jeg ser flest unge beaceroner, som forsvinner når de har blitt champion. Mens senest sist helg var det en 11 år gammel hovawart - og det er jo også definert som en bruksrase - som stilte i Letohallen. Den hadde alt den trengte, men stilte fordi eier er genuint opptatt av rasen og å vise den fram. I vår rase kan vi ha både fem og seks veteraner påmeldt på de ordinære nasjonale utstillingene, og likevel tror folk at alle dauer fem år gamle. Vi klarer i hvert fall å vise dem fram i veteran, det er en dokumentasjon og et bevis i kampen om et godt rykte. Mange av de svenske hundene jeg så på var førstegenerasjons svenske eller rene importer, så det er vel ikke så mye mer helsefarlig å bo i Sverige enn i Frankrike? Når en rase er så liten, så er populasjonen genetisk ganske lik i de fleste land. Men jeg skal selvfølgelig trekke vekk den ene på fire år som falt, så gjenstår bare alle de andre jeg fant. Jeg tar det faktisk litt personlig når raser som står mitt hjerte nært blir karikert på en sleivsparket måte av noen som åpenbart ikke har satt seg godt nok inn i det. Jeg er møkkalei av å få høre at berner er et dårlig valg på grunn av levealderen, når raser det er naturlig å sammenligne med og som ofte er alternativ når folk skal velge rase (for eksempel newfoundlandshund, leonberger, pyreneerhund, st. bernhardshund) ikke en gang har statistikk eller dokumentasjon å vise til. Jeg er lei av å be om unnskyldning eller forklare hvorfor jeg har berner, for rasen har så veldig mye som passer for meg og som tiltaler meg, og den har faktisk masse positivt ved seg. Jeg har ingenting i mot din rase, den ble et eksempel nå for å vise at alle raser har sitt, og ingen blir 14 år i snitt. Jeg vil heller ha en berner som lever et godt liv til den dør av kreft åtte år gammel, enn å ha en hund som har kløe og allergi og må ha spesialfôr hele livet selv om den blir 11. Jeg vil heller ha en stødig og fin berner som har D på hoftene og blir syv år, enn å ha en engstelig hund som det i ti år må tilrettelegges for når det er torden, eller fyrverkeri, eller oppussing, eller søppelbil, eller andre brå og høydelyder. Berner er overrepresentert på kreft, nyresykdommer og livmorbetennelse, det er fakta. Det er også fakta at det er andre helseproblem og dødsårsaker hvor berner er underrepresentert. Det viser tall fra forsikringsselskap og våre egne undersøkelser i samarbeid med NVH. Men om vi har så fordømt mye lavere snittalder enn mange andre raser, det er jeg faktisk ikke sikker på. Når raseklubber sier nei takk til å være med på den kartleggingen som NVH har gjort for oss, da tenker i hvert fall jeg mitt. Nå har jeg vært medlem av sonen i gud hjelpe meg snart ti år, og det er MANGE hunder som er mistet og tatt farvel med i den perioden. Og enten er sonen overrepresentert av sjuke og/eller mentalt svake hunder, eller så er det ikke slik at de fleste hundene blir 12-14 år. (Innlegget er skrevet over tid, så beklager om jeg gjentar noe andre har sagt eller mister poeng fordi det har skjedd noe mens jeg har multitasket.)

Nei, det er liksom noe med gradene av galskap også... men jeg må jo innrømme at jeg synes det ser veldig kunstig ut når islandshester tølter også... det er jo veldig unaturlig og ikke minst lite energibesparende å gå med høye "kneløft"... Jeg husker forresten at vi lurte veldig på noen som hadde en briardhannhund en gang. Den vant mye, men løp med veldig høye og paraderende frambein. Vi tenkte jo at de trente ham med vekter for å få det til - men innså vel etter hvert at det bare var dårlig konstruksjon av fronten som ga slike frambeinsbevegelser

Evt, litt politisk spill for å lage reaksjoner imot Trump. For det er jo han som har fått skylda

Nei, pelsen til berneren er muligens det værste i verden på en gård med masse shit, bademuligheter osv, men selve rasen tror jeg er veldig fin. Jeg har begynt å blitt bare mer og mer svak for rasen, særlig en skikkelig fin Berner! Så blir det så at jeg gir etter, så kommer jeg garantert til å ta kontakt kanskje det er passende 30-års gave til meg selv? ?

Liten skrivefeil i tittelen. Skal være strømmhalsbånd

Jeg tviler på at det blir så mye action på avlsrådskurs at jeg trenger pass og prevensjon i alle fall

.....begynner det å bli en stund siden jeg bare skulle strikke en omgang til. Klokken gikk plutselig fort! Natta!

Pass, penger og prevensjon - så er du berga, har jeg alltid lært

Ja, det rareste her er at denne galskapen ikke har vært forbudt i uminnelige tider...

Bare litt sånn fra sidelinja.... sammenlignet med andre raser, så er jo schäfere ekstremt vinklet, alle sammen... selv om de innad i rasen ansees som mer eller mindre vinklet Men det er litt vanskelig å diskutere slikt med schäferfolk, for de har ingen referanser å sammenligne med, for majoriteten av de aktive schäferfolka er jo totalt raseblinde og aner ikke hva som foregår utenfor den digre, firkanta ringen de viser fram sine hunder i