Leaderboard

I går tok jeg med meg soveposen, jervenduken og Fetter på tur for å nyte midnattssolen. Det var rett og slett magisk. Jeg gleder meg til jeg får kjøpt kløv til lillegutt slik at han kan hjelpe meg med å bære, hehe. Ellers så var det skikkelig fint med fuglesang. Jeg sovnet til rypekakkel og heiloens sørgemodige sang mens Fetter lå krøllet opp i lyngen inntil meg.

Noen ganger lurer jeg på hva naboene her tenker om meg. En av favoritthobbbyene til Sanna er å stjele undertøy og løpe ut i hagen med det. I forige uke hadde hun vært i kofferten min og hentet en pose med brukt undertøy som hun hadde spredd rundt i hele hagen mens jeg sto å ordnet meg på badet om morgenen. De fleste naboene drar på jobb før meg - med andre ord før jeg rakk å rydde opp.. Og når jeg kom hjem fra kurs nå i sted så fant jeg ene stringtrusa mi ved siden av bilen til naboen Hun må ha tatt den med ut uten at jeg fikk det med meg i morges.. Vi har også en julenisse liggende ute, for det er en av favorittlekene til Sanna. Samt et stort helt hjortegevir. Jeg går helt sikkert under navnet crazy dog lady her i området

Jeg har hatt to utrolig travle dager på Gaustatoppen. Det har vært mye stress med prosjektet vårt, men det har bare vært SÅ gøy! Jeg har (kalkulert) falt fra et biltak nesten 10 ganger, vi har løpt gjennom myr og sump og vi har sett tåka svelge landskapet rundt oss. Bedre blir det ikke! Jeg føler også for å skryte masse av dem, for jeg hadde bursdag i går, og de hadde jo stelt istand en overraskelse. Ved midnatt til den 29. fikk jeg cava, ballonger og bursdagssang Det er virkelig oppløftende å få oppleve så mye fint med en så god gjeng

I dag svarte jeg på en spørreundersøkelse. Jeg skulle krysse av på høyeste fullførte utdanning, som fram til nå har vært videregående skole. Det var en litt bisarr opplevelse å krysse av på "Høyskole/universitet - mastergrad". I dag signerte jeg dessuten arbeidskontrakt og fikk se hvor mye mastergraden min er verdt. Får litt prestasjonsangst av at noen vil betale såpass mye for min arbeidskraft. Akkurat nå sitter jeg på terrassen og leser ei bok. Lurer på om det ikke er tid for å kjøpe sommerens (første) kartong med rosévin snart. Det hadde vært godt med et glass nå i alle fall!

Jeg tok "svippturen" over, for vi hadde rasespesialist på lørdag, og det er ikke så ofte hun dømmer innenfor kjørbar radius, så da fant jeg ut at jeg måtte ta turen. Så etter at jeg hadde meldt på begge hundene begge dagene på utsatt frist (for kontoen var selvfølgelig tom da ordinær frist gikk ut), da begynte pelsen å rase av, på begge to. Flott, takk skal du ha, men jaja, jeg får i hvert fall kritikkene på dem, det er jo det jeg først og fremst var interessert i. Så stagnerte røytingen til Glam, så han så faktisk ikke så ille ut - mens Foenix har røytet som om hun har hatt valper, så der er det ikke mye igjen. Men hun fikk nå bli med inn i ringen lell, som sagt så var jeg mest interessert i vurderingen av hundene fra en dommer jeg har stor respekt for, og som jeg ofte lærer mye av. Lørdag 22 påmeldt og søndag 24 påmeldt, 13 hannhunder begge dager. Glam er 13 måneder gammel, med kun to starter i junior bak seg, og selv om jeg synes han er pen, vet jeg at en må være tålmodig med berner, de trenger tid på å "settle down in body" og utvikle seg ferdig. Så jeg forventet ikke mye heder og ære fra en streng rasespesialist som vet hva hun liker, men jeg forventet å få høre om hans potensiale og forbedringspunkter. Glam er også typelik min forrige hannhund, som fikk NKK-certet av samme dommer tilbake i 2001, så jeg håpte jo hun fortsatt skulle like typen 15 år senere. Så jeg var litt schizofren inni meg - håpte å gjøre det bra, men forsøkte å temme forventningene til noe realistisk, for Glam er ung, veldig ung, stor baby. Jeg hørte jo kritikken bli diktert, og tenkte at hmm, her var det mange pene ord, dette var hyggelig! Og jaggu vant han ikke junior (av to) med CK, fine finskefjompen min! Da ble jeg glad, da! I åpen klasse var det intet mindre enn åtte påmeldt, alle møtte, og jeg sto utenfor sånn passe shaky og forsøkte å sammenligne. Myrsnipe som jeg er syntes jeg jo Glam var penere enn flere av dem, men så er jo også en voksen hund fastere i fisken med stødigere bevegelser (særlig i fronten, et generelt problem på vår rase) - og det er ikke alltid så lett å dømme konstruksjon uten å kjenne etter hva som er under pelsen. Så jeg forsøkte å "play it cool", og være fornøyd med det jeg hadde fått. Men jeg må jo innrømme at jeg er et konkurransedyr, så jeg kastet jo et blikk i katalogen for å se hvor mange av de i åpen klasse som var fullcertet. En av åtte var fullcertet, så langt jeg kunne se... Så var det påmeldt en champion, og to fullcertede veteraner. Vi hadde dessverre en uerfaren ringsekretær, så i åpen klasse fikk ingen med seg hvor mange CK'er som ble delt ut, eller om det ble CK i det hele tatt - så det var ikke før jeg var i ringen til BHK at jeg visste noe mer om hva jeg hadde å konkurrere med. Og det var Glam, vinner av åpen og vinner av veteran. Vi løp en kjapp runde, før vi ble stoppet ganske umiddelbart, og Glam fikk beholde førsteplassen - juhuuu! Så der var hans første cert i boks (la oss håpe det ikke er første og eneste!), for en dommer jeg som sagt nærer dyp respekt for. Så var det å skynde seg for å få Foenix klar, og børste opp det lille av grisebust hun hadde å by på, og inn i åpen klasse med henne. Ikke uventet ble det very good og nummer tre av tre - men hun fikk en kjempefin kritikk - "utmerket modell som stiller i bikini", og som oppdretter er de tilbakemeldingene verdt å ta med seg. Skynde seg ut igjen for å gjøre klar Glam til BIR og BIM, for det var bare en eneste veteran inn i ringen etter åpen tispe - det er litt pes å stille to hunder, i hvert fall når en reiser muttputt alene uten noen som kan hjelpe til på utsiden. Men jeg har snille hunder, og jeg har i hvert fall én som har rutine. Den andre, derimot, storkoste seg i BIR-finalen, la inn et par galoppsteg, og syntes det var mye morsommere å være i ringen enn stengt bak grinder i teltet. Den rødgule gikk til en velvoksen tispe. Men han fikk vist seg veldig fint, synes jeg, og vi tar med oss alle godordene, dommer skrøt masse av ham, og spådde en morsom framtid. Selvfølgelig har han en morsom framtid i vente, han som alltid er på så godt humør Søndag var det for oss en helt ukjent dommer, men en melder jo på begge dager når en har kjørt 70 mil en vei for å stille. En kombinasjon av urutinert ringsekretærelev og førstegangsutstiller gjorde at en av tre påmeldte i juniorklasse ble bedømt aller først, før vi to andre ble kalt inn. Så da dommer så Glam, spurte hun om han var i unghund eller åpen, og oooh'et og aaaah'et da jeg sa han også var junior. Det er sånne lyder som gjør at en får litt forhåpninger, hehehehe! Og min lille Glamtastic vant jaggu klassen også den dagen, og fikk den fine rosa vi er så glad i! Etter en diiiiger åpen klasse og øvrige klasser, var det endelig inn igjen til beste hannhundklasse. Vi fikk fjerdeplassen av fire CK-hunder, og jeg kan ikke være annet enn fornøyd med det - min store baby fikk to BHK-plasseringer, han fikk et cert, og han fikk to flotte kritikker, og han skal faktisk vokse og utvikle seg i tre år til. Han skal også bli mer vant til utstillingslivet - han var sliten da vi var inne i BHK, og jeg fikk tilbakemeldinger om at han løp mer energisk og bedre i aldersklassen. Han er faktisk bare en forvokst valp som ikke er vant til dette turnélivet. Da vi kom hjem i natt, og de hadde fått kveldsmat, løp begge to rett opp på soverommet for å sove, og vi sloknet med en gang alle tre. Fremmed campinghytte bra, men egen dobbeltseng beste. Det er vanskelig med disse unge dyrene av så store raser, og det kan vippe ned til en very good neste gang fordi han enda er uferdig og trenger fastere bevegelser. Men så lenge det er et potensiale der, noe å vokse inn, så er jeg fornøyd. Certet gikk til hannhunden som fikk reserve-certet på lørdag, så det er helt greit å dele på godene. I åpen klasse tispe fikk Foenix nok en naken very good, men hun ble i hvert fall nummer fire av fem. Stakkars, hun slet i ringen, for det var masse digre fluer som fløy yrende rundt oss og kløp der de fikk tak, og de fikk nok godt tak i skinnet hennes når hun er så naken, så hun bare klødde seg, snappet etter dem og slet med å stå stille. Hun logret og var blid, men litt frustrert. Dommeren var innmari koselig, og hver gang Foenix satte seg for å klø (det kunne være klynger av titalls fluer på et sted, og jeg sto konstant og børstet de av henne (av Glam også, men da kom de ikke inn på huden, og ble bare gående i pelsoverflaten)), sa hun (parafrasert over til norsk) "la henne klø seg, jeg har allerede sett henne stå pent, og disse fluene er grusomme". Det har vært en knallhelg, jeg er høy på endorfiner og cert, og jeg tror kanskje en sånn helg er min dynamo - jeg er så psyched og oppladet for å ta tak i denne uka!

Jeg leser innleggene dine dit at du trenger å blåse ut litt frustrasjon (over både gubbe og hund) og at sonen er et egnet sted til formålet. Hverken mer eller mindre

Dette har vi snakket om før. Om frivillighetsentaler som låner ut alt fra telt til kajaker helt gratis, om skog og fjell og denslags. Sånt gjorde vi da jeg var fattig student med små barn.

Guess what? Man må faktisk trykke på knappen på oppvaskmaskinen for at den skal starte - holder ikke å putte i såpe og lukke den igjen Jeg driver med superenkel forskning, fikk samme resultat med vaskemaskina Neinei, jeg er ikke distré - nekter.

Tror jeg er mer sliten enn bikkja etter lydighetskurs, og han er sliten. Har vært flink da, vi tok for oss sitt og bli med masse forstyrrelser siden hele kurset vandra rundt hverandre på en gressplen. Flink gutt selv om det er andre kurskveld og mange nye hunder, de fleste har gått valpekurs sammen så hundene er vant til å være på trening sammen. På et tidspunkt gikk det ei lekker lita collietispe forbi rett bak ham, han snudde hodet og fulgte med på henne før han snudde seg tilbake til meg- uten å bryte dekk i det hele tatt Fikk selvsagt superbelønning med leke Uno og gubben delte en sandwich-is på vei hjem, vi kom ikke på før etterpå at det er kakao i kjeksen. I innholdsfortegnelsen står det ingenting om hvor mye kakao det er, men ut fra utregninger jeg har funnet på nett burde det vel gå greit med kjeksen til en halv sandwich til en 12-kilos hund? Han er seg selv, sliten og tørst men det er ganske naturlig etter trening i sola og mye godbiter. Brukte forresten oppskrift jeg fant her og lagde godbiter av kyllingkjøttdeig og finrevet gulrot som jeg tørka i ovn, han elsker dem

PS Hvis noen har sett en kelpiehjerne så si ifra. Vi mangler visst en...

Noen andre som har resultater? Freja ble eneste kooikeren med CK og ble dermed Bir, med en flott kritikk I gruppefinalen ble vi plukket ut blant 6 beste. Dommeren var Leif Herman wilberg med kritikken: Utmerket type, passe stor, fine proporsjoner, meget flott hodet og uttrykk, god hals, vell vinklet og kroppet, beveger seg rasetypisk og effektiv, utmerket pels og farge

Takk! Det har vært noen bra dager! I dag dro vi til reptilparken for å filme slangene der. De er så hyggelige og hjelpsomme, så vi fikk jo håndtere dem selv og la dem "løpe" rundt på gulvet i noen timer (i korte økter). Suuupergøy! Det er derfor jeg ikke har svart deg på PM. Jeg har rett og slett ikke vært hjemme de siste fem dagene. Mye på skolen og mye på location. Tar det (mest sannsynlig) i kveld!

Jeg drømmer om full digitalisering av alle prøver. Det kan da ikke være så vanskelig å lage et system så lærerne får tilbakemelding om elevene og elevene får vite hva de må jobbe mer med? Innimellom slaga slapper jeg av med små glimt fra dyrenes herlige verden. Se som denne koser seg med snacksen sin da:

Jentene er hos Toril og gutta og jeg er på kurs - uke 2 av 6! Gikk på datarommet for å jobbe litt, endte med å melde på Sanna sine to første valpeshow istedet Må jo prioritete riktig! Aller første påmeldingen er kjempestas. Nå må vi hjem å trene!

Herregud. Jeg fikk tips om boka "control unleashed", og sleit med å få tak i den. Fant til slutt en utgave som var heidundrende dårlig oversatt til norsk, og leste hele greia på noen dager. Den er jo helt fantastisk! Premacks prinsipp, ta pause-leken, se der-leken (ENDELIG skjønte jeg hvordan jeg kan bruke kindereggmetoden), whiplashsvingen, defaultatferd, frisignal som betyr "beklager, vi er ferdige med å leke, gå og gjør hundeting" i stedet for "du er friii! Endelig kan du finne på gøyale ting uten meg!", gå-på-teppet-leken (øvde i ukesvis på samme øvelsen for lenge, lenge siden og vi ble bare frustrerte, denne boka løste hele greia på en 3-minutters-økt), alle bruksområdene for targeting... Den endrer ikke bare hans perspektiv, men mitt også. Ved å belønne alt av frivillig kontakt, la han være den som setter i gang treninga, ha superkorte økter, ta pause når han er som mest motivert og belønne alle gangene han tilbyr en defaultatferd (han sitter hver gang han spør om det kan skje noe) har han fått et helt annet fokus og arbeidslyst på bare 2 dager. Denne boka skal jeg pugge utenat! Framover skal vi endre perspektiv på hva det betyr å ta av båndet! Aldri skal det være gøyere å være hos meg enn akkurat da

Klarer du å ødelegge han så er det antakeligvis noe alvorlig gæernt med han i utgangspunktet, for det skal veldig mye til for å ødelegge en normalt skrudd sammen valp Prøv å slappe av litt, og tenk at du faktisk har ganske stor tabbekvote med valper/unghunder.

Gratulerer Trez var nede med eieren sin, og kom hjem med cert og BIM

Takk dere ❤️ Jeg går heldigvis fast 1 gang i uken til psykolog, så hjelper mye det @Raksha @Aslan ❤️❤️

Gratulerer med bra resultater! Jacko fikk excellent med CK og ble 2bhk, veldig fornøyd med det siden han er litt lubben nå, så jeg forventet very good.

Det er et ekte hælledussen-moment! Jeg har vært flink og fått booket legetime for å få henvisning til fysio for ankelbruddet. Det er oftere og mer problematisk enn jeg er vant til, og det hjalp med behandling for en to års tid siden, så da kanskje jeg trenger litt ekstra behandling nå som jeg bruker beinet mer i jobbsammenheng. Også burde jeg kjøpe nye sko til jobben - de jeg har er helt fantastiske. Eller, de var helt fantastiske, men nå er de så utgått og utslitt at de ikke gir så mye mer demping lenger. Men jeg finner ikke igjen samme sorten, så da må jeg vel forsøke noen andre. Det er som med bukser - når den endelig er så inngått og formet etter kroppen at den er god, da revner en søm eller noe annet så den blir ubrukelig. Og da finnes ikke den typen i butikkene lenger.

Fått fremskyndet oppkjøring med nesten en måned, grøss og gru!

Sitter å stirrer på elevene mine som har vippeprøve i matte - skal stirre på de i sukk... 3,5 time til. Vedder på at jeg må på do etter en time eller noe og dør før tida går ut... Fint at jeg glemte igjen mobilen hjemme liksom. Ellers gleder jeg meg masse til helga. Kennelhelg med MH på veien kjører vi forbi Turbos oppdretter og ble invitert på middag og skal kosemose på 3 uker gamle langhårede dachsvalper kommer til å glede meg hele uken. Bare synd at Pigg har lagt igjen hjernen sin noe sted nå og vi finner den ikke igjen. Han er totalånds og ubrukelig for tida...

Jeg fant brennesle Det var der jeg trodde det var, så nå blir det neslesuppe til uka Har aldri før vært så lykkelig når jeg har stått midt i en stor klynge brennesler

Jeg, i motsetning til mange andre på sonen kunne godt tenkt meg å være hundeløs. Fra nå av egentlig, helst for et år siden. Det er fordi mitt liv endret seg drastisk, fra a4 liv med hus, hage, stasjonsvogn og jobb, til hurramegrundtliv hvor jeg jobber halve dagen, og er i elva resten av dagen. For meg passer det rett og slett ikke å ha hund. Det er enten "meg eller hundene" og det er ikke hyggelig for noen. Derfor bor den ene hunden min borte halve året (han bor hos meg på vinteren og hos en fantastisk fyr på sommeren). Der får han brukt seg til trekk, jakt og har mange hunder rundt seg, hos meg på vinteren går vi masse toppturer og skiturer. Vinn vinn. Ymse klarer jeg nok aldri å gi helt fra meg, men det er faktisk fantastisk deilig å ikke ha hunder. Jeg er alt for mye på farten. Kua bor hos meg akkurat nå, men hun er mest hos broren og moren min. Jeg kommer ikke til å skaffe meg hund igjen før jeg er gammel og ikke orker å holde på slik jeg gjør nå. Det er veldig koselig med hunder, men det er faktisk lov å ikke syns det. Jeg trodde for noen år siden at jeg alltid kom til å ha hus og hage og stabil jobb, men ting endrer seg. For meg personlig, til noe MYE bedre. Men man må gjøre det som er best for en selv, og for hunden. Og @Pixie, det virker som om du klager mer enn hva som er "greit". og jeg vil tro at hunden merker denne missnøyen, da er det kanskje greit å sette seg ned å tenke nøye igjennom om dette er noe man vil eller ikke. Det er lov å ombestemme seg.

Blandingshunden til søstera mi, snart ni år. Bildet er kun redigert i Instagram

det forstår jeg! BrenNeslene er forvellet, og lag i fryseren. Gransuddsirupen... Vel alt gikk fint til jeg skulle helle den på norgesglasset, hørte et *krek* og tenkte at nå sprakk glasset. Løftet det opp, og så ingen ting. Så datt hele bunnen på glasset av og jeg hadde granskuddsirup over halve kjøkkenet Fikk heldigvis bare noen små få dråper på beina mine, så slapp/slipper noe legevakt. Første sirupen jeg lagde kokte altfor lenge (kan spises altså) og denne havnet på gulvet. Tror ikke at det er meningen at jeg skal lage gransuddsirup Bedre lykke neste år, eller noe i den dur. Nå har jeg lagt meg i sengen i protest mot sirupen! Casper var enig, og kom krypende (les: gravende) under dyna. Her blir vi til vi ikke blir her mer!

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg

Takk takk begge to for svar Var ikke mer som skulle til for at vi nå er påmeldt valpeshow neste mnd. Vi skal evje I slutten av juni . Blir spennende.

Herregud jeg begynner å bli gammel.... Vi var i bryllup i går, flott feiring av et nydelig par. Var hjemme i 03 tiden ca. Helt om natten, definitivt ikke om dagen... Sov lenge og ellers gjort lite. Formen begynte så smått å komme seg utpå ettermiddagen.

Jeg synes de er søte litt på samme måte som (ville) mus - de er fine når de ikke er i håret mitt? Jeg har liksom ikke noe stort behov for nærkontakt med dem, delvis fordi jeg vet de bærer med seg mye basselusker og slikt. Ellers synes jeg det er artig å se på når de styrer om kvelden og eter masse mygg. Da jeg bodde i Risør hadde vi flaggermuskoloni veldig nært, muligens i taket - Lupus pus kom inn med halvdøde flaggermusunger, da synes jeg hun var kjip. ..flirer jeg av Dita. Hun forstår ikke helt konseptet med tyngdekraften, tydeligvis. Hun vil ligge på fanget mitt mens jeg ligger på siden. Det går liksom ikke det, men hun gir seg ikke. Spenner i underlaget og trykker seg mot mens hun ligger halvveis oppå lårene mine og samtidig er litt opp ned, for det må man når man er blid.

Nivået er ikke akkurat kjempehøyt når man får pallplass med 163 poeng Vi fikk forøvrig 3. plass, ikke 2. som det står på sløyfa. Var visst noen som blingset litt på premieutdelinga Poengene ryker på DK - og jeg har virkelig ingen anelse om hva det er jeg gjør som det dømmes så mye DK på, men det er tydeligvis noe gjennomgående for det var bortimot på samtlige skilt I alle fall superfornøyd med at tulleguri holdt seg på banen og ikke minst at kontakten var der. Men før jeg får kontroll på de DK'ene er det nok bare å glemme noen kvaliker.

Jeg satt her og leste i tråden da det plutselig var bevegelse oppunder taket på kjøkkenet. En rimelig voksen flaggermus, faktisk. Rundtogrundtogrundt. Tror jeg satt i et minutt og bare glante på den i ren vantro. Aner ikke når eller hvordan den har kommet seg inn eller hvor den har oppholdt seg mens den har vært her. Jeg tviler på at den har gått gjennom to katteluker, så den må ha vært her i minst noen timer, Kan ikke skjønne at den skal ha flydd gjennom myggnettingen jeg har i døra når den er åpen heller. Jeg fikk ihvertfall krabba ut i gangen (jeg har ingenting i mot flaggermus, men ingen av oss ville likt om den krasja i håret mitt), viklet opp netting og åpnet dørene, så tok det ikke mange minuttene før den omsider fant veien ut etter å ha sjekket ut stua noen runder. Stakkars lille vesen. Katla synes forøvrig det var grådig moro at jeg kom krabbende forbi og at det flakset lydløse ting rundt i taket.

Masse nye bilder fra idag. Søstra mi bor her noen uker, og hun har en blanding på snart ni år. Hun og Aya går supert sammen. Aya har vist litt ressursforsvar, men hun er jo en presa så det følger med.. Men ellers så leker de fint sammen og kan ligge å sove inntil hverandre. Jeg synes Aya får et mer og mer "voksent" utrrykk for hver uke, hun har utvikla seg så utrolig mye på kort tid. Hun er litt langbeint om dagen, men jeg vet jo at det bare er en fase. Og jeg holder henne slank mtp ledd.

Det løste seg til slutt, nå har hun blitt kjempeflink til å gjøre fra seg ute!

Uff, det er jo såklart leit, og heller ikke store summen hun spurte om. Men det er jo som Pippi&Symra sier over her mange andre muligheter som kan bli tilnærmet gratis, og minst like gøy. Jeg har aldri vært på noe form for badeland, lekeland osv. osv. men jeg har vært på uttallige campingturer, og husker barndommens sommerferier som noe helt fantastisk Vi campet mest i utlandet, så litt kostet det jo i bensin og sånn, men man trenger jo ikke dra utenlands eller veldig langt for å dra på campingtur og få følelsen av å komme seg litt bort! De gangene vi lå på hotel var det fordi bilen hadde havarert ett eller annet sted i italia/frankrike/gokk

Vært og levert eksamen Ellers er jeg fryktelig trøtt og vondt i hodet. Ble dårlig med søvn i natt, ei lita snelle som måtte ut i tretiden. Det positive er jo faktisk at hun vekket meg, og ikke bajsa i bingen. Gleder meg til Carson drar nå, kjenner jeg, så jeg kan ha Yumi på soverommet. Blir mye bedre søvn av det. Snella har forresten begynt å bli bossy i heimen. Piper, knurrer og bjeffer, for å få viljen sin Jeg er ikke spesielt sjarmert kjenner jeg... Gi dem litt mat da, og så kan de tisse litt. Da kan jeg legge meg og sove en dupp etterpå, så jeg får gjort noe mer fornuftig enn å sitte i koma resten av dagen...

Kanskje du/dere burde vurdere å snakke med noen profesjonelle? Det er jo hardt for psyken dette.. Og sliter man psykisk, blir det neppe enklere å bli gravid..

Jeg har sprøyteskrekk. Må ligge med beina høyt for ikke å besvime selv på sånn lite stikk i fingeren. Men epiduralen kjente jeg ikke noe til. Gikk helt fint Fikk lokalbedøvelse først som jeg kjente så vidt som et lite press under huden bare. Så som alt annet i en fødsel så er det nok ulikt fra person til person og fra gang til gang hvordan det oppleves. Ville forøvrig ikke ha epidural i utgangspunktet men jordmor anbefalte meg å få det, og da var det egentlig helt greit kjente jeg.

Aldri hørt om noe rykk i beinet? Forøvrig tok jeg spinalvæskeprøver en gang for noen år siden, de måtte stikke mange ganger og det syntes jeg rett og slett var skikkelig ille. Så for meg lå det nok mest psykisk, for SÅ vondt er det strengt talt ikke. Men veldig ubehagelig, da. Du er helt sikkert oppegående nok til å forstå det selv også, men sier det allikevel Har et par venninner som låste seg veldig på tanken om vannfødsel. Ingen av de rakk det og syntes det var fryktelig vanskelig midt oppi det hele. Så bare pass på at du ikke låser deg til tanken på noe, inn med åpent sinn. De jeg kjenner som har hatt vannfødsel har sagt de gjerne vil ha det igjen. Du bare snubla oppi og der ble du?

Enig! Dommerne har himla stor makt der, og startnekten etter rapportering gjelder alle sporter. Ikke bare rally. Mener dommeren som tok meg for å ha vært "slem" med Decoy (jeg var ikke det altså, og er det en jeg er positiv med så er det Decoygutten, for korrigering der blir som å sette ei tent fyrstikk mot bensin) sa det kunne bli 2-3 mnd med startnekt. Enkelte steder risikerer man da å miste store deler av konkurransesesongen pga en dommers tolkning. Og for ikke å snakke om belastningen det er å få høre at du har vært så hard mot hunden at du risikerer sanksjoner. Og "uthenging" på premieutdelingen er mildt sagt en uting, og langt fra det jeg tenker rally står for. Og joda, en kan spørre dommer etterpå om hvorfor man ble dømt sånn og slik. Men man får jo ikke endret dømmingen. Og ikke skal dommer kritiseres heller så ja. Mulig man kan argumentere for seg og dermed slipper at det rapporteres inn, men det er jo allerede dømt.Det bør settes noen strenge kriterier for hva som kan rapporteres, med lite rom for synsing. At det gjøres ulikt med dk spiller ikke så stor rolle for min del egentlig (tidligere lp utøver så har lite som kan tolkes som dk så vil ikke gjøre store utslaget på poengsummen), men det med dømming av negative utsagn, kh og slikt syns jeg er viktig. Både fordi det kan ha så stor innvirkning på resten av stevnesesongen, men og fordi det går utover gleden og motivasjon til de som dømmes urettferdig på det. Spesielt om de i tillegg henges ut under premieutdelingen.

Takk for tipset. Tror jeg går for en sterilisering av tispa, så skal snakke med veterinæren i løpet av uka. Sent from my LG-D325 using Tapatalk

OT. Men Heldiggris! Og kan jeg ytre et ekstremt stort ønske om at du deltar på efitdag en gang? Værsåsnillmedsukkerpå?

Det har du sikkert, men det eneste du skiver om her er hvor mye han ødelegger, og hvor slitsomt og begrensende du syns det er å ha hund. Det er ikke første gang du skriver at du av og til skulle ønske du var uten hund heller, og da tenker jeg at du kanskje bør tenke gjennom nettopp det, om den beste løsningen kanskje hadde vært å være uten? For det må jo være trist og slitsomt for deg også å føle at hundeholdet er mer ork og frustrasjon enn glede? I alle fall om du i tillegg bebreider deg selv for at hundeholdet er slitsomt. Det skal tross alt være koselig, gøy og givende å ha hund. Mulig jeg er langt over streken nå altså, og da beklager jeg, jeg bare tenker høyt.

Vi har vært på en liten fjelltur, og ellers nytt sol og sommer på verandaen

Jeg er vel strengt tatt med på mer greier med hund enn uten. Synes ikke det begrenser meg noe særlig å ha hund, jeg heller. Jeg lengtet etter en hund i årevis, og selv om vi hadde et mislykka forsøk så var den samme lengselen tilbake med en gang etterpå. Det gikk vel et halvår før det ble valp, og han er vi så fornøyd med! Til tross for enkelte grå hår, tilpasninger og utfordringer vi ikke hadde sett for oss. Men vi er to stk om ansvaret og vi er rimelig samkjørte på hva hunden trenger og hvordan den skal oppdras. Men jeg er helt enig i at det er lov å være frustrert i blant og lov til å filosofere over om man egentlig synes det er verdt det. Det er lov å ombestemme seg også. Tenker dessuten at man må huske å ikke ha for høye forventninger i valpetida, for man må regne med litt svinn.

De gangene jeg er ute i Oslo hadde det vært praktisk å ikke ha hund, for da hadde jeg sluppet å enten dra hjem tidlig eller få hundepass... veeeent når var jeg sist ute i Oslo? Så de få gangene i året dauer jeg ikke av å finne en til å passe hunden eller dra hjem litt tidligere. Jeg har hatt hund så lenge nå at tanken på å ikke ha hund er helt fremmed. Hvem skulle jeg skylde rotet på da? Eller når jeg snakker til bikkja på tur, skulle jeg snakket med meg selv da? også må jo noen spise osten jeg kaster på gulvet når jeg lager frokost... Nei jeg tror nok det er best at jeg har en hund som passer på meg...

I dag har vi vært på nesten 1,5t tur med lett kløv. Testet den nye kløven.

I natt kom han endelig Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat Fått litt røff behandling men blir lappet fint sammen av flinke folk her pluss masse dop, så det ordner seg. Vidunderet heter Mons og er 48 cm lang og 3470 tung, kom 9 dager på overtid, og ble 30-årsgave til pappaen sin

Lykke og jeg har debutert i uoffisiell kl 1 i dag. Forventningene var ikke veldig høy ettersom hun var litt vimsete på trening på tirsdag, og hun ellers er en lettantennelig og overivrig frøken. Skogstur og svømming på formiddagen gjorde muligens susen, for vi gikk til 198 poeng og vinner av klassen. Mest fornøyd er jeg over godfølelsen og samarbeidet underveis, hun var jo relativt balansert til Lykke å være. En fin mestringsopplevelse