Leaderboard

Jag har glömt att göra en egen tråd till min lille Elliot så nu är det på tid att han får sin egen tråd. Han är en tuff Chihuahua som i skrivande stund blir 7 månader. Han är vår följesvän och maskot vilket han är riktigt så bra på och det ska han fortsätta med. Full av kärlek, lycka och charm i den lilla kroppen sin. ❤️

En liten glad-uppdatering... Från att ha varit väldigt avtrubbad och sluten, inte visat någon form för känslor eller stämning har han verkligen börjat öppna upp och visa mer av sig själv. Han har svårt för/tycker inte om/tar helst inte ögonkontakt men han har börjat mer och mer. Viftar på svansen, pussar på mig, kommer och trycker sitt stora huvud helt intill mig och har fått en helt annan gnist. Det glädjer mig att se och jag längtar efter att få se mer av honom. ❤️

Tack ska ni ha ? och ja Ida, han får inte gå tur tillsammans med Hugo och Elliot annat än på nattetid då ingen annan är ute hehe... Får försöka uppdatera lite här nu medan det är lugnt i huset. Jag har insett att det är och blir mycket jobb men än sålänge är det överkomligt, måste bara passa på att jag inte bränner ut mig. Hittills har vi egentligen inte gjort något speciellt annat än att bli känt, gå massa tur och generellt gå ut för att se på livet. Jag måste jobba konstant under varje promenad med honom men efter att jag fick tag på en Easy walk sele så har det blivit lättare för mig att hantera honom och inte minst hålla honom när han drar eller gör utfall. Har varit tvungen att börja jobba direkt med hans problem vad gäller bilar (gäller för övrigt det mesta på hjul men en sak i taget) då vi måste möta förbipasserande bilar varje dag. Efter flera utfall och ont i mina armar kände jag att jag inte orkade gå mer så jag bestämde mig för att vi skulle sätta oss ner på gräset bredvid vägen, där skulle vi stanna helt tills han gav sig såpass att han var mottaglig för att kunna ta emot godis. När han lugnade ner sig och klarade ta emot godis så blev vi sittandes där och ha det trevligt, varje gång vi bara hörde ljudet av kommande bil var det godisutdelning. Godis vid varje bil som kom och tillslut kunde han lägga sig bredvid mig och få klapp, beröm och godis. Vi har gjort det nu varje dag och det problemet har blivit mycket mindre, inte helt borta men betydligt mindre. Cyklar är ett kapitel för sig, han verkligen hatar dem i alla storlekar och typer. Ingen framgång där än. Ensam hemma problemet har bidragit till endel oväntade händelser. Jag hade vart på tur med honom i 3 timmar så han var gott sliten när vi kom hem och gick och la sig direkt. Jag tänkte att det var fint tillfälle att få gått tur med Hugo och Elliot då. Så han fick mat och tuggben och så gick vi på tur. När vi hade kommit 15minuter bort hör jag någon som kommer springandes bakom oss, då är det självaste brumlebass som kom i full språng och var såååå glad för att se mig. Jag förstod ingenting för jag hade ju inte glömt låsa dörren den här gången efter att ha upplevt att han klarar öppna dörren själv för att springa ut till mig. Jag fick koppla lös Hugo för att använda hans koppel till å ha runt rymlingen. När jag kom in och fick se hans lösning så var jag tvungen att ta bild. Han hade då gått in på köket, dragit bort rullgardinen som var helt nere, puttat ut fönstret som var lite öppet och hoppat ut. Fönstret är såpass högt upp att han måste ha hoppat upp på bordet först för så å kunna hoppa ut genom fönstret. Just den här problematiken vet jag faktiskt inte helt hur jag ska lösa, har prövat ha honom i stålburen vi har men den pressar han sig ut genom. Sånn för att avsluta detta inlägget med något positivt så har han nu öppnat upp sig och kommer gärna och pussar på mig. Han är mycket gladare och har fått tänt en liten gnist, han har lärt sig att det är kul att leka med boll och har fått springa lös på en gräsbana med långlina på sig. Han blev helt satt ut när jag släppte honom, visste inte helt vad han skulle göra. När jag då fick visat och lekt med bollen och han fick springa efter den så lyste det i ögonen på honom. Livsgnist och lekfullhet. Och ja... Jag har redan blitt väldigt glad i honom. ❤️

Idag fikk Mirai og Twiggy hilst på hverandre Først tuslet vi en liten tur, så fikk de leke i hagen. Det var full fres, og ikke akkurat lette bildemotiver! Hvem er du? Vi løper om kapp! Ikke løp så fort! Skal bare smake på den lissen her... Jeg tar deg! Pass opp! Vent på meg da! Legger meg her litt jeg..

Ikke vært her på lenge nå, så har ikke oppdatert meg, men skal lese gjennom en dag jeg har litt ekstra tid - når enn det skal skje Mens alle andre i barselgruppa kjøper seg små reisetriller for tiden så har jeg kjøpt meg Nordic cab Både jeg, samboer og M digger den, og det gjør det tusen ganger lettere å gå tur med både hunder og barn Spenner vogna på en av oss og hundene foran der igjen. Ellers venter jeg på hundedrag så skal Nora få trekke også Her har mannen hatt sine første fire uker med pappaperm mens jeg har jobbet. Jeg synes det var fryktelig godt å få jobbe litt igjen faktisk, men nå har vi ferie begge to og er bare hjemme og koser oss med evigvarende husarbeid og turer i skog og mark. M er snart ni og en halv måned, og hun både krabber i full fart og står langs alle bord, sofaer og andre kanter som er lave nok. Hun slår seg mye da, dulter hodet borti ting og tang, detter litt hardt på rumpa, klemmer fingrene osv, men det er ikke helt til å unngå. tur1 I

Nytt innlegg herfra Noen treningsbilder med Vegasen! Vår dårlige fri ved fot, som jeg aldri blir fornøyd med! Han går for langt frem og jeg får det ikke bort. jaja! Engasjementet hans er bra i det minste. Apport over hjemmelagd hinder På vei til ruta Stopper STÅ! DEKK!!! Belønning. Phoenix trener stå og bli! Lekt med goldentispa Diva Hilse på gamlefar Aron Og en liten treningsvideo fra gårsdagen Mest Phoenixtrening da, men noen innslag av Vegas og Nico. Dårlig kvalitet, teite redigeringsprogrammet på mobilen!

Enig! Ni hadde da vært et sykt kult kallenavn også! Og selvsagt skal valp nummer 9 hete det!

Ojojoj... Här är det på tid med nya bilder ? Han är fortfarande lika söt, galen, charmerande och min absolut bästa vän. Vi har det kul, tränar och har hittills tagit bronsemärket i LP.

Jeg hadde vært forsiktig med å gå i fra og bare ''la det stå til'' - da ville jeg vært helt sikker på at hunden faktisk bare klager, og ikke blir usikker/veldig stresset av å være alene. Min forrige hund, også whippet, hadde samme problem. Nå fant jeg aldri en løsning før han døde, men skulle jeg gjort det på nytt hadde jeg vært enda hakket mer dedikert til treningen i begynnelsen og tatt det enda mer forsiktig. Ettersom jeg ikke hadde regnet med å ha en hund som ikke kunne være alene i lang tid var det vanskelig å absolutt alltid ta hensyn - noen ganger må man steder uten hund. Men de få tilfellene gjorde bare saken verre i alle fall, han roet seg ikke ned etterhvert, heller tvert i mot. Også hang det igjen en stund, etter å ha vært alene mer enn det han ''tålte'' (som var rundt fem min.) var han enda mer nervøs så fort jeg gikk i et annet rom/gikk ut. Han jeg har nå synes ikke det var så kult å være alene i starten heller, men det var langt mindre ekstremt. Brukte mest tid på å komme over ''kneika'', at 2-3 minutter var greit. Litt tid på å øke frem til han klarte en halvtime/time, men etter det var det null stress å legge på en time til, og en time til, for da klarte han allerede å slappe av når han var alene.

Mens barnet sover får mor sett på serie B) Denne barseltiden altså. Når folk sier den er intens så tuller de ikke! Det meste er jo bare kos men er mye nytt som skal læres. Og mye hormoner i sving Ammestarten var litt trøblete men nå ser det ut til å ha løsnet heldigvis Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Hadde jeg vært oppdretter hadde jeg nærmest tryglet om å få valpen tilbake og heve kjøpet, for ingen skal slite med det der igjennom den første tiden av valpetiden... Det er ikke normalt og det er jo noe alvorlig galt om det er slikt du utsagner det :/ Hadde sagt at du ville heve kjøpet om dt kommer til det, om det blir til at hun skal tilbake så du får tilbake valpesummen.

En stund siden eg har lagt ut bilder nå Strikker ikke så mye for tiden. Sitteunderlag med Wheaten terrier. Minions sokker og lue

9 uker 6,5 mnd

Nei, men dobbeltmoralen florerer jo like fullt når folk her inne advarer folk mot å kjøpe blandingsvalper nettopp fordi de ikke helsetestes, men ikke ser poenget med å helseteste en blandingshund når spørsmålet dukker opp. DET kaller jeg dobbeltmoral...

Killer Rabbit,tiårets navn :D NI NI :D

Flere her som driver med fargelegging? Er jo blitt ganske in, og jeg har fått dilla! Fått ny fargebok av typen, og idag har jeg farget min første side i den. Animorphia heter boka, og den ser veldig gøy ut Flere som vil dele bilder av deres kunstverk, og kanskje komme med tips osv? Noen som kan anbefale gode fargeblyanter? Bruker noen som heter koh-i-noor, og er meget fornøyd. Men jeg kunne tenkt meg litt mer utvalg i farger, og disse er ganske dyre. Går det an å få kvalitetsblyanter til en billig penge?

De er så rar-pene! (kompliment altså, de er kjempefine!)

Ca 16,5 kg i dag, snart 13 uker gammel.

Liten/medium anser jeg som opp til ca 10 kg, sånn pluss/minus. Minilekene bruker jeg til mine sheltier på 5 og 7 kg, og bla dachs og cavalier. Men samme raser bruker også normalstore leker, så det er gjerne litt smak og behag Spørs litt hvor stor munn hunden har, en pom eller chi bør nok ha minileke for å i det hele tatt greie å bite over Junior posta visst før jeg ble ferdig Men jeg er enig, farge er viktig Man tuller ikke med fargekoding og matching, for tenk Bestillingen er mottatt og lagt av Så håper vi den "lille" liker kanin

Eller så TROR man at alt var så mye bedre før det kom inn mer kunnskap, og den gjennomsnittlige hesteeiet ble mer opplyst Ignorance is bliss? Jeg husker fra mine unge år, på diverse rideskoler/rideleirer/privatstaller en håndfull med sure grinebitere som gjerne bukket av rytter eller stakk avgårde. Ører som ble lagt bak ved oppsaling og urolige munner. Hester som helst ikke ville svinge til høyre eller fatte galopp. De "var" bare sånn, skal vite. I dag får slike kanskje en mer tilpasset sal og bitt. Blir røntget i ledd eller sjekket kiropraktisk. Får endret skomønster. Får tilpasset opptrening eller treningsfri, alt etter hva den trenger. Biomekanikk innenfor bruk av hest er langt mer fremtreden i hestesporten enn tidligere.

Jepp, det gjør jeg. Av flere årsaker - jeg ønsker å vite hvordan ståa er før vi begynner å f.eks. trene agility jevnlig. Dersom resultatet er dårlig koster det meg nesten null og niks å droppe det og heller finne på annet å holde på med, jeg mener ikke at det å unngå/begrense ekstrem belastning reduserer livskvaliteten. Det gjør meg heller ingenting å svi av penger på forebyggende tilskudd eller slike ting dersom det er en sjanse for effekt. Det gjør meg ingenting å svi av et par tusenlapper på røntgen når jeg praktisk talt bruker alle pengene jeg har til overs på den hunden uansett. Og ikke minst, jeg foretrekker å eventuelt være småbekymret hønemor enn usikker på om jeg overser noe - jeg har liksom ikke en type hund som viser smerte eller ubehag lett.

Jeg har også fargeleggingsbok! Jeg bruker tynne tusjer fra Staedtler, de er veldig gode. Er ikke særlig fan av fargeblyanter, det blir fort for dust og upresist, synes jeg Edit: la til et bilde. Dette bladet ble jeg ganske fornøyd med

Hooks er rimelig og fungerer helt fint!

Pigg ble badet med såpe for første gang idag. Han forsøkte å rase forbi Turbo i stor fart, mens Turbo listet seg rundt kanten på en leiredam. Pigg sklei da gjennom hele leiredammen på skinka - i tillegg tok vi en pause på en liten bålplass og da la han seg midt i et gammelt bål og tygde kull... Det var så deilig å bære ham siste biten hjem når han var sliten Så da ble han torturert i badet - bivirkning av badet var at pelsen ble så glatt at han sklei ned av sofaen når han sovna

Ja får håpe alle møter! (Endelig!! Mvh. Cruella) Sent fra min SM-T525 via Tapatalk

De fleste blandingshunder er uhell og går ikke videre i avl. Ikke er de registrert i nkk heller , så det er helt poengløst. Jeg skjønner ikke at dette er noe i diskutere en gang, dette må være en av de merkeligste diskusjonene jeg noensinne har lest her inne. Jeg hd-røntget min blandingshund fordi hun haltet. Hun hadde hd. Jeg kan love deg at hennes kjente hd-status har gjort nada og nothing til eller fra på noen som helst måte mtp eventuelle slektninger. Resultatet ble ikke registrert noen steder, far var ukjent ( men definitivt bc) og mor var selv blanding uten planer om avl. Søsknene havnet stort sett hos folk som skulle ha en billig og søt familiehund vil jeg tro. Det ville aldri falt meg inn å legge en hund i narkose uten grunn. Å røntge en klinisk frisk gatemix bare fordi er nesten uetisk i mine øyne. Det er ALLTID en risiko ved narkose, og hd - status har overhodet ingen verdi med mindre man driver med planlagt blandingsavl eller bikkja viser symptomer.

Min 2015valp har vokst mye :-D blitt 9kg, 14 1/2 uke gammel.

Prøvde oss på nye oppstillingsbilder i dag, men det er virkelig ikke lett å få alle valpene til å stå like så godt, så det er ikke alle bildene som yter valpene rettferdighet, men her kommer de

Go Arya! Men... http://youtu.be/iV2ViNJFZC8

Jeg er helt uenig med Bølla her - hunden verken dauer eller blir syk om du gir den voksenfor en liten periode...hvor er vi på vei om hunder ikke tåler bittelitt variasjon i kostholdet i en liten periode?

Møtte en av de andre gutta i dag og måtte seff fortelle om dette (sa ikke hvem det var da). Dæven som han flira, tenker nok kollegaen hans får vite at han gjorde inntrykk på jentene

Fremdeles liv i leiren Veldig pen Også gamle Walter De gamle er best

Lenge siden jeg har vært her nå, og må lage en engen tråd om hvor fin og stor den fineste Gordon settern Tiko har blitt! Han er nå blitt 16 mnd! Vær OBS på bilde SPAM!!!

Jeg kommer til å ta alle de vanlige testene på rasehunden min. Jeg liker å tro at jeg hadde gjort det på en blandingshund også, iallefall om jeg hadde planer om belastende aktiviteter som ag. Jeg synes det er best å vite. Hvis jeg vet at hunden har D-hofter kan jeg gjøre en ekstra innsats for å bygge muskler og forebygge, og vil være ekstra oppmerksom på halting osv. Kanskje får man fanget opp symptomene på et tidligere stadium og i det minste begrenset smertene. Eller så skjønner jeg kanskje hvorfor bikkja blir gretten og usikker når den er 8-9 år, fordi den ikke ser særlig godt lenger...

Det eneste som mangler er video fra "whippet vs. staff" møtet...

Tusen takk! Så bra Søkte skogfag, men etter litt frem og tilbake og prat med studieveileder blir det nok så jeg følger husdyrfagene og får tatt realfagskompetansen (mattekurset nå i høst). Tror det blir bra, og litt riktigere med tanke på interesser

I denne diskusjonen er det stort sett bare du som påstår at blandingshunder er friskere. I diskusjoner rundt HD sier folk at de ikke behandler hunden sin med HD annerledes før den viser symptomer på at det er noe galt. Så med mindre jeg faktisk trenger papirer for å bevise/motbevise noen sin teori om hvor usunne/sunne randome blandingshunder er står det fortsatt ett stykke ned på prioriteringslista å legge hunden i en unødvendig narkose/se tusenlapper fly ut av vinduet.

Farge er det viktigste Men jeg har kun i blå, rosa og signalgul dersom du skal ha strikk, så spørs hvor mye du er villig til å fire på krava? Ellers så tenker jeg kanskje at jaktleke kan være greit for han, evt jaktleke med ball Da får du virkelig trigget jakta i han, med hendene på trygg avstand Der har jeg i allefall mørkegrønne bånd

Hun mangler halvanna uke på 4 måneder, så hun er jo ikke bittebitteliten lenger. Det med å slite henne skikkelig ut og gå forsiktig ut funka helt i starten. Nå faller hun ikke i koma etter lang tur lenger, tåler mer aktivitet, så uansett hvor trøtt hun er så begynner konserten så fort vi lukker ytterdøra. Jeg har snakket med flere whippeteiere og myndeeiere generelt og det vi går igjennom nå er visst fryktelig vanlig. Det er ikke nødvendigvis frykt for å være alene, men et svært høylytt VIL IKKE! De fleste sier at jeg bare skal dra fra henne og la det stå til. Ikke dille, da blir det bare verre. Hvis vi bare drar og hun finner ut at det ikke nytter etter hvert, så blir det stilt til slutt. Hun er helt trygg på plassen hun er alene på, ligger og sover der uten et pip, sover også der på natta. Det er kun når vi går ut døra at det er et problem. Det er en fristende måte å gjøre det på. Jeg tror ikke bråket hennes er til sjenanse for øvrige naboer i blokka, det er veldig lydisolert her. Jeg tenker å legge et lite brev i postkassa til de nærmeste naboene og forklare situasjonen og be de ta kontakt hvis det er til sjenanse, så skal vi finne en annen løsning. Si at det forhåpentligvis bare er midlertidig. Så slipper vi styre på nakken igjen, og heller kan ta det face to face.Når hun skal være alene blir jo også innenfor normal arbeidstid for de fleste.

Her får du de til 27,- pr pakke om du kjøper 5.

Hva er billig? Skal ta inn en del nå og har gitt et tilbud til folk på 350kr per kartong det er 12 pakker i hver kartong

Det er motsatt av taktikken jeg har fått anbefalt når jeg jobba med seperasjonsangsten til Iria. Tyggeting når man går = det er fint at folk går + tygging er beroligende for hunden. Mens det å komme hjem skal være så lite "fest" som mulig, enkelte anbefaler at man ikke engang hilser på hunden når man kommer hjem, men det syns jeg er litt ekstremt, det er lov å si hei uten at man trenger å ta helt av. Å jobbe opp fra noen minutter til en halvtime tok en del tid, men etter det kunne jeg omtrent dobble tidsperioden vi øvde på uten at det skapte problemer.

Hvorfor gir du godbit når du kommer tilbake? Det beviser jo bare at det er fint at du kommer hjem, og øker utålmodigheten hennes når du lukker døra og hun venter på at den skal åpne seg igjen. Gi godbit/tyggeting når du går ut, så er det mye mulig valpen ikke bryr seg noe særlig om at du kommer tilbake igjen

Ja, jeg ville sjekka, fordi jeg antar at jeg ville hatt samme hundehold som nå, dvs mye tur og ganske stor fysisk belastning om jeg ser at hunden trives og vokser med det. Da vil jeg jo vite, og jeg skjønner heller ikke dem ikke gidder å sjekke de reinrasa hundene sine.

SPAM!

Ryggen har ikke vært så bra i det siste. Startet for noen uker siden da han fikk leke med tollervenninnen sin, og han tok litt for mye av. Min skyld, skulle avbrutt dem lenge før. Så gikk det en uke, og han ble bedre igjen. Men så ble han flydd på av en løs hund, og endte i slosskamp. Da ble han umiddelbart så dårlig som jeg aldri har sett ham før, hvis noen har sett videoer av hunder med wobbler var det litt slik, bakparten slang og vinglet, og vi måtte såklart bare snu og gå ned til bilen. Han har ikke kommet seg helt etter den smellen, har ikke helt kontroll på bakparten, men er heldigvis mye bedre. Men blir litt metacam nå og da, noen morgener ser jeg at det plutselig er noe som låser seg, han blir stiv og rar, og går bare og legger seg. Det går over etter en liten stund. Har gitt metacam noen ganger, i dag valgte jeg å ikke gi. Og det gikk over like fort. På mandag fikk han sin første laserbehandling, neste er i morgen, og så på fredag. Og ukene etter. Håper virkelig det gir god effekt! Ellers er han glad og fornøyd, lar ham ikke leke og herje med andre hunder, men ellers går livet stort sett som før

Oi, tusen takk for alle de hyggelige kommentarene, jeg glemmer helt å sjekke tråden etter å ha oppdagtert! På tide å oppdatere her, skjedd MASSE Første uka ca i juli ble en rar uke. Monti har jo peset endel hele livet og gjentatte undersøkelser har aldri vist noe typisk galt annet enn litt stort hjerte og noe fortetninger i lungene. Medisiner og lignende har gitt ingen effekt. Dill har den siste tiden haltet sporadisk. Vi var sikre på at det var patella, men nei. Så en mandag ble Dill røntget og Monti fikk fjernet en svulst i munnen. Det viste seg at Dill har short ulna på frembena og C på ene hoften med forkalkninger og D/E på andre. Det betyr altså at han blir tatt ut av avl og pensjonert som konkurransehund før han i det hele tatt kom i gang, 1 1/2 år gammel. Utrolig kjipt, men sånn er det bare. Det positive er at han skal få være en del av en oppgave ei jeg kjenner skriver i forhold til rehabilitering og skal derfor få masse behandlinger og oppfølging, da blir vi godt rustet til å takle dette. Så var det Monti. Hos dyrlegen ble det snakk om hva han var plaget med og han ble nysgjerrig på om noen hadde sett i pusterøret. Han skulle ha to nyutdannede veterinærer fra München der den uken og lurte på om vi var intr i å undersøke det nærmere. De gikk derfor inn med endoskopi påfølgende torsdag og etter endel diskusjon og uten funn bestemte de seg for å ta han ut av narkose og prøve igjen for å se på refleksene. De viste seg å være omtrent ikke-eksisterende og det ble da til slutt stilt diagnosen larynx paralyse, lammelse i strupehodet. Det var ganske tidlig klart at han fortjente muligheten til operasjon og han ble derfor operert torsdag en uke etter. Operasjonen var veldig vellykket og i dag, halvannen uke etter, er det veldig åpenbart at dette har gjort vanvittige forskjeller for han. Han peser MYE mindre, mye roligere og virker så utrolig mye mer fornøyd generlet. Mindre stressa, følger ikke etter meg overalt lenger og vil ligge både i sofaer og senger med oss, før bare peset han om han gjorde det. Jeg er bare så uendelig glad for at bestekompisen nå har fått muligheten til å få noen ordentlig gode år. Er vi heldige vil hjertet bli noe mindre igjen (vi røntger om 1-2 år igjen) og fortetningene i lungene som kom av betennelse i pusterører og puss derfra vil forhåpentligvis bli borte. Om dette forandrer pesingen i treningssituasjon vet jeg ikke enda, det kan hende det nå ligger så "latent" i han at han ikke klarer la være. Men det er uansett åpenbart at livskvaliteten hans har blitt helt utrolig mye bedre. Før og etter-video plus noen bilder: .

Jeg skal ikke komme med noen lure treningsråd, for den biten fikser du sikkert fint Men forøvrig tenker jeg; ha det gøy sammen med hunden. La den få bruke seg skikkelig! Som i trekk, kløv, spor osv. Lange fine turer med og uten sykkel. Ikke bare trene på å oppføre seg, men først og fremst la den få være hund

Åååh, haha