Leaderboard

Musikk er fantastisk. Sitter faktisk på nattevakt nå. Har to bofelleskap alene på natt. Det ene er for demente. Men de er godt fungerende demente (ellers hadde jeg ikke hatt med hunden. )Likevel, på flere brukere bruker jeg sang. Det gjelder å kunne de gamle slagerne, på dette stadiet disse er. Erik Bye og slikt. Han ene står gjerne opp midt på natta og skal på jobb. Da synger jeg "i morgen, i morgen, men ikke i dag". Da legger han seg og synger litt i senga, før han sovner igjen. Han slipper en ekstra pille, og jeg slipper urolig avdeling. For mere demente, er det gamle barnesanger som gjelder. Vi har ei tulle, alle fugler, den fyrste song eg høyra fekk osv... Det gjelder å ha litt lite hemninger med denne pasientgruppen. Men jeg er nokså hemningsløs

Det sa mormoren min også... Eller mer ordrett; hvis jeg blir senil, så kommer jeg til å skyte meg selv. Vel, da hun BLE dement, var det glemt. Og det gikk mange år før hun døde naturlig. Potte senil Demente som er over et visst stadie, lurer seg lett selv, til å tro at både det ene og det andre er levende og virkelig. (Når lyktene i hagen er tyskere, og en veltet parasoll er en hest som ikke greier å reise seg, feks.... ) Så selv om noen sier at selen er en dukke, så blir den fort nok både levende og viktig for dem. Å sitte og synse om etikken i å "lure" dem, blir helt feil for meg. De har en så vond og forvirrende virkelighet, at har man et hjelpemiddel som på en naturlig måte kan gi dem litt glede og trygghet, så bruker man det!

Jeg kommer over denne artikkelen nå i forbindelse med at mange (særlig dyr) plages med tidlig (og sen) oppskyting av fyrverkeri: http://www.nrk.no/ostlandssendingen/ulovlig-oppskyting-av-fyrverkeri-kan-bli-dyrt-1.12121119 Basert på dette oppfordrer jeg alle til å melde ifra om de ser eller hører at dette skjer, slik at man kan sette en stopper for problemet med oppskyting utenfor lovgitte tidsrammer.

Begynner å bli mange artige øyeblikk med trolla nå, det er tydelig at de får med seg mye De har sett at jeg kaster klær i skittentøyskurven, så nå har de vært og hentet rene klær i skuffen og hevet oppi. Også har de henta seg hver sin klut og "tørket støv" rundt omkring i stua. "Skyller" kluten i en lekekasse, som om det var en vaskebøtte Når de ser at det er tid for mat, kommer de og leverer smokken sin til meg. C fikk ikke med seg med en gang at det var mat i stad, men det gjorde M. Så M gikk og henta smokken til C og ga til meg etter å ha levert sin egen

B på eksamen i sosiologi!! Over all forventning.

Levende dyr er supert. Men det er nok ikke alle demente jeg ville utsatt et levende dyr for, til en hver tid. Det er ikke sånn at de hele døgnet er søte og snille gamle damer, som sitter pent i senga si Det er mye forvirring, frustrasjon og sinne. Og i mange situasjoner, kan en dukke eller lekedyr faktisk dempe og roe mye...

Fikk B på grunnleggende ernæring !

Vi har selv gått gjennom "papirmølla" med Mormor, men hun fikk heldigvis innvilget sykehjemsplass i sommer, og er nå på en demensavdeling der hun blir tatt godt vare på. Hun fikk et slag for mange år tilbake, og har siden det hatt flere drypp som har forverret tilstanden. Det siste året hun bodde hjemme var jeg hos henne mange ganger i uka (noe som var en stor belastning for min egen helse), i tillegg til at Mamma var der flere ganger i uka. Hjemmesykepleien ga medisiner og varmet opp middagen hennes (vi måtte kjøpe inn Fjordland), og dusjet henne to ganger per uke. Hun fikk egentlig kun innvilget en dusj per uke, men etter mye klaging og mas fikk hun to dusjer per uke. "Problemet" med Mormor var at hun hadde en spesiell evne til å "lure" folk som ikke kjente henne til å tro at hun var rimelig oppegående, og med mindre man snakket med henne i mer enn fem minutter kunne hun fint virke "normal", men over fem-minuttersgrensa kom alle gjentagelsene og de rare spørsmålene som man etter hvert begynte å reagere på. Den første uka på sykehjemmet syntes de at hun virka ganske oppegående, helt til Mamma lurte på hvorfor i all verden de ikke hadde skiftet verken klær eller undertøy siden hun ble lagt inn! Pleierne antok at siden hun klarte å kle på seg selv, så skifta hun også klær, noe som var fullstendig feil! På den avdelingen hun var på da var det forøvrig elendig tilsyn, det var aldri noen der og en av gangene vi var der var det en bruker som lå i 30 minutter alene på en kald balkong fordi han hadde velta med rullestolen sin, uten at noen oppdaget noe (det var jo ingen der). Nå er hun heldigvis på en annen avdeling med mye bedre tilsyn, trivelige ansatte og et godt opplegg. Men tilbake til hjemmesykepleien. De gjorde IKKE noe annet enn å gi medisiner, varme mat og dusje henne. Det siste året så leiligheten relativt bomba ut, for Mormor ryddet ikke noe selv, det var glass, bestikk, tallerkner, søppel, tørkepapir, post osv over alt, og jeg brukte mye tid på rydding og oppvask hver gang jeg var der. Hun innbilte seg selv at det var hun som ryddet og tok oppvasken, og sa at jeg ikke måtte gjøre det, men det var jo bare tull. Hun innbilte seg også at hun gikk på butikken (det var jo mat i kjøleskapet), men det var jo jeg som handlet, hun hadde ikke vært ute av huset alene på over et år. Det siste året før innleggelsen ble hun stadig mer og mer redusert, og naboer fortalte om at hun sto opp flere ganger midt på natten for å hente posten, ringte på til naboer til alle døgnets tider (og ringte til oss midt på natta for å høre om vi kunne kjøpe nonstop), hun demonterte stekovnen i forsøk på å lage mat, hun stekte en hel ribbe i stekepanna og knakk x-antall tenner, hun overså vannlekkasjer (det var vel ikke så farlig), husket ikke å spise, hørte ikke komfyralarmen, hørte ikke telefonen når noen ringte osv. Det ble til slutt en veldig stor belastning for oss, og vi var veldig redde for at det skulle skje noe. Da vi endelig fikk sykehjemsplass, og fortalte henne det, så ble hun helt panisk, depressiv og nektet å være med på noe som helst. Hun skulle IKKE på sykehjem og hun hadde det helt fint hjemme (hun har alltid nektet tiltak). Så da dagen kom, så tok en person henne med på kjøretur, mens en annen tok med seg de viktigste møblene hennes (TV, TV-bord, godstol, pynteting) til sykehjemmet, og ordnet rommet ferdig til hun kom. Etter et døgn på sykehjem husket hun ikke lengre at hun hadde bodd noe annet sted, og syntes hun hadde det kjempefint. Nå benytter hun enhver anledning til å si hvor bra hun har det (hun får jo mat og slipper å dra på butikken og handle), selv om det er litt kjedelig at hun ikke har bil lengre. Hun har det mye bedre nå enn da hun var i leiligheten sin, hun får tilsyn, mat og aktivitet, og vi pårørende lever også i visshet om at hun er trygg og har det bra.

Snart er året over, og jeg husker at jeg omtrent på denne tiden i fjor var sånn passe superstressa for å få alle papirer i orden, bestille billetter og få hele reisen til Tsjekkia til å gå opp da jeg skulle reise til Ostrava for å hente Yasmine. Jeg tenkte da at ALDRI mer, og etter å ha vært på denne reisen var jeg SIKKER på at jeg ALDRI mer skal hente valp med fly . Det var en litt stressende tur, men jammen meg var det verdt det altså . Når jeg ser tilbake på året, så må jeg jo innrømme at Yasmine har vært en særdeles snill og enkel valp å ha med å gjøre. Bare blid og lykkelig, dårlig miljøtrent fra min side, men like vel synes jeg hun har fungert veldig bra i de miljøene jeg har tatt henne med i. Jeg er ikke sikker på at Willy er enig med meg i at hun har vært bare blid og lykkelig - hun har vel i grunnen overtatt som som husets prinsesse, og har stort sett full kontroll på Willy som er degradert til dått og tøffel, stakkars. Hun har noen mindre sjarmerende sider, som det å skulle passe på MIN mat overfor Willy, og HUN skal bestemme NÅR Willy skal få komme opp i sofaen. I det ene øyeblikket er det strengt forbudt, for i det neste å være tillatt. Er det rart Willy blir forvirret? Det har ikke blitt mye konstruktiv trening på henne dessverre. Jeg er lat, og umotivert, og da blir det lite med jobbing i skog og med lp. Det har stort sett blitt turer i skogen og that's it. Jeg tror begge hundene har syntes det har vært helt greit egentlig . Jeg får vel ha som nyttårsforsett å starte mer strukturert trening av henne til neste år. Kanskje målet får være en godkjent brukshundkåring eller noe slikt . Hun har utviklet seg fra å være en av de styggeste valpene jeg har sett (seriøst, jeg syntes hun var øgly da jeg så henne i valpekassen, men man trekker seg jo liksom ikke når man først har reist til Tsjekkia for å hente valp), til å bli en dame jeg er riktig fornøyd med. Hun avsluttet året med å få CERT og bli BIM på Letohallen - og så får vi vel bare se hva neste året bringer. Og med dette ønsker vi alle sammen et riktig godt nytt år .

Blogginnlegget fra 1 ukes oppdateringen finnes her: http://snofrost.blogspot.no/2014/12/juleplsene-er-1-uke-gamle.html men dere skal få bildene også her på sonen, og vekter Snøfrost Glitrende Kongle, 878g Snøfrost Stemingsfulle Gran, 880g Snøfrost Frydefulle Serina, 897g Snøfrost Skimrende Stjernelys, 981g alle har så og si doblet vekten sin, og jeg tipper Stjerne kommer over 1kg i morgen.

Hvem trenger tv å se på når en har mage som stadig skifter fassong og får buler og kuler ut på sidene

Heeelt surrealistisk! Og stakkars babyen min har arva oppstoppernesa mi. Men nå har vi fått termin i alle fall og fått vite kjønnet! Skal tilbake om tre uker for å få et helt klart bilde av hjertet og sjekke om morkaka "siger" litt. Den ligger selvsagt midt frampå og sperrer utsikten.

I dag er det endelig oul! Gleder meg til å se den vesle reka altså!

Levende dyr skal ikke være døgnet rundt på en institusjon. Det skal heller ikke være en tilfeldig ansatt som tar med seg Fido på jobb. For at det skal bli en god tjeneste, må de, som med alt annet, kvalitetssikres gjennom kurs og utdanninger, så er både hund og fører godt forberedt. Det er krevende for en hund å gå på besøk, de skal tåle mye, ikke bare søte, snille damer, som det sies her over. Er enig med Kanger i at det blir galt om robotselene erstatter menneskelig kontakt og kontakt med dyr. Jeg tror og håper imidlertid at besøks -og terapihunder bare blir mer og mer vanlig og at flere får tilbudet. Så får selen være en del av mange verktøy.

Vi får ei lita jente. Jeg har vært helt sikker på at det var ei jente fra begynnelsen av så jeg sa at jeg måtte få vite det i tilfelle det var en gutt. Da ville jeg trenge litt tid å omstille meg! Jordmora lo av meg da jeg sa tenk å være så gjennomsiktig og likevel så søt. Vakreste bildene jeg noensinne har sett!

Det ser ut som de så smått har begynt leke litt sammen, men de krangler mest når de leker egentlig Skal alltid ha samme leka, så mye sinne De er ellers blitt veldig interesserte i hverandre. Hvis en er tørst og henter flaska si, tar han alltid med begge flaskene og gir den ene til broren. Samme med smokk, bror må også ha Hvis jeg spør en om jeg kan få en kos, går han og gir broren en kos i stedet

Det må være lov til å påpeke svakheter, selv om tjenestene jevnt over er bra. Og jeg vet at dyktige ansatte også irriterer seg over de som slurver. Hvordan man skal kvalitetssikre arbeidet, har jeg dog ingen formening om..

Det er desverre mange slike historier rundt omkring. Jeg ser nå hvor heldige de på bofellesskapet jeg jobbet en sommer var, og er. Fem eldre som delte en enebolig. Jobben min var å ordne til måltidene (sette fram maten, lage middag, ta oppvasken osv) og holde huset i orden. Jeg hadde tid til å vaske hver beboer sitt rom hver eneste dag om de ville det Jeg hjalp de også med å vaske klær, og et par stykker trengte hjelp til morgenstell/kveldsstell. Hjemmehjelpen kom innom med medisiner og tok seg av sårstell. Eneste jeg savnet var at personalet hadde lov til å ta seg litt tid sammen med beboerne (fikk inntrykk på opplæring at man skulle bare gjøre husarbeid). Jeg spiste alltid min egen mat sammen med de, leste avisen og snakket med de (veldig gøy for de fleste der, for jeg bor der de var oppvokst, så de kjente igjen steder jeg fortalte om da jeg gikk tur med hundene). På opplæring fikk jeg beskjed om at det var alltid noe å gjøre der, man satt aldri rolig, men mitt inntrykk var et annet. Når man må vaske inni skap (som kanskje ble gjort for 2-3 uker siden) bare for å finne på noe å gjøre, ja, da synes jeg at man kan ta seg tid til å snakke med beboerne og gi de litt sosial input. Aldri vært på et sted som er så rent som det, der ble gulvene vasket hver dag, var omtrent ikke et støvkorn der Mitt inntrykk var at det var et supert sted å bo for de eldre, hjemmekoselig og et godt servicetilbud. Dere som er pårørende til eldre som ikke er så heldige, stå på kravene og ikke gi dere

@Kangerlussuaq Plutselig ble jeg satt noen år tilbake i tid og jeg føler med deg. Jeg opplevde "hjemmetjenesten" på nært hold i ett år. Kvaliteten på arbeidet som ble gjort varierte ettersom hvem som kom (kortversjonen min, veldig kort! ). Mitt råd til deg: Skriv et gjennomtenkt, saklig, ordentlig stilet brev/mail til "ledelsen i hjemmetjenesten" der du ber om snarlig tilbakemelding. Ta med alt du lurer på. Godt at du står på for bestemor.

Jeg har også jobbet med demente i en årrekke. Og nei, de er absolutt ikke bare søte. Å ha dyr 24 timer i døgnet på en sterk skjermet enhet, kan være problematisk mtp dyrets velferd. Å "lure" demente med lekedyr her helt OK, slik jeg ser det. Hvis jeg blir dement håper jeg også at de heller gir meg et robot-dyr, enn å medisinerne meg. (Og jeg håper de plasserer en GPS-sender meg, slik at hvis jeg stikker av, finner de meg ikke frosset ihjel et eller annet sted jeg pleide å ferdes som ung. dette sees på som såpass uetisk at det er ulovlig, på tross av at demente forsvinner fra boligene sine i søkk og kav, pleiere har tross alt ikke øyne i nakken, og kameraovervåkning er heller ikke lovlig, og på tross av at de fleste dukker opp like hele, går det faktisk galt innimellom. Demente vet ikke sitt eget beste lenger, dessverre.) Jeg har opplevd sterkt demente ha stor glede både av kosedyr og dukker. Et robot-dyr er helt sikkert beroligende for enda flere, fordi det føles mere levende.

Men hvis det fungerer, so what? Jeg vil heller sitte og kose med en robotsel når jeg blir gammel og dement, enn å bli proppet full av antidepressiva, sedativa og anxiolytika. De blir jo opplyst om at selen ikke er levende, og selen er bevisst valgt sånn at de ikke skal ha noen forventninger til den.

I dag er julepølsene en uke alt! Tiden flyr jammen fort. Valpene legger veldig godt på seg med over 50g hver eneste dag, opp til 80g har de lagt på seg på et døgn. Tror de selv mener de skal bli Berner når de blir voksne eller noe slikt Jeg sitter på jobb så bilder blir tatt i kveld, men enn så lenge så kan jeg jo avsløre hva de kommer til å hete på stamtavla og mens de er hos meg. Rød hann: Snøfrost Glitrende Kongle, til daglig Kongle Svart hann: Snøfrost Stemningsfulle Gran, til daglig Gran. Svart tispe: Snøfrost Frydefulle Serina, til daglig Serina Grå tispe: Snøfrost Skimrende Stjernelys, til daglig Stjerne

Så søt hun er, @Malamuten ! Nå er det snart 2015, og jeg håper at det blir valp til meg innen året er omme. Har ikke mulighet for å få valp før til sommeren, så det blir i alle fall valp en eller annen gang fra sommeren 2015. Kanskje jeg må vente til 2016. Nå må jeg på oppdretterjakt.

Dagens bilde av lille Vims; hun er vell nå 9 og en halv uke sånn omtrent. litt over en mnd til vi setter snuten mot det store utland for å hente Crappy bilder, men der er bare slike oppdretter tar så får vell bare leve med det Kjekt for henne at ikke alle valper er solgt så hun har gode lekekamerater

Oi, har visst glemt å oppdatere fra Dogs4All, men den ungen frøkenen greide i hard konkurranse med ei dritlekker finsk tispe i juniorklassen, å hanke inn NJV-14-tittel også . Hun kan dermed, i en alder av 11,5 mnd, titulere seg DKV14 DKJV14 NJV14 . Ikke verst, egentlig .

Tida raser. Siden sist har det både blitt høst, vinter og jul, og vi har flyttet ut av byen og til hus. Hundene trives best foran peisen, og all turgåing er begrenset til tissing rett utenfor og raske hilsesekvenser med de som måtte være dumme nok til å ringe på. Ser også at alle bildene har forsvunnet i mellomtiden. Ja ja. Får laste opp noen nye. Nesten hele flokken. Varg feirer jul. Myggen er en kosegris.

Min neste hund blir enten en sheltie eller en australsk kelpie. Tror jeg Det er jo forhåpentligvis mange år til (jeg har ei max-grense på to hunder) så jeg har nok til å gruble på. Det skal være en hannhund. Blir det sheltie spiller det egentlig ikke så stor rolle hvilken farge, men en blue merle hadde ikke vært å forakte. Kelpien er det heller ikke så møye med, men de sjokoladebrune er jo lekre. Det samme med de sorte og de med tan-tegninger.

Poenget er jo uansett å varsle, ring og si ifra at du bor i følgende adresse og at det blir skutt opp rakett i et av husene i nærheten men at du dessverre ikke kan lokalisere hvor og ikke har mulighet til å gå utendørs da du har en hund som freaker ut. Kanskje en nabo til melder ifra, og vips er sted lokalisert. Uansett blir det jo loggført, og om politi på generell basis merker en stor økning i "klager" så kanskje det blir gjort enda mer med problemet!

De er så kule de gutta dine @Wednesday Må få møtt dem igjen om ikke alt forlenge Skjer mye rart her og, siste er at hun krabber inn i skapet på badet og sitter der, sliter litt med å komme seg ut, så jeg må som regel redde henne ut. Men hun er veldig søt som skaptroll da

Forhåpentligvis mammaen til min 2015 valp, den vakreste berneren jeg vet om <3 Termin i slutten av januar. Og pappaen som valp

Jeg tviler ikke på at de aller fleste i helsetjenesten gjør en flott jobb innenfor tidvis svært vanskelige rammer. Blant andre min svigermor som jobber på sykehjem og de ansatte på aldershjemmet hvor min mormor bor. All ære til disse som gjør livet bedre for både de eldre og oss pårørende Det jeg synes er "feil" er det økonomiske sparefokuset som ofte gjør det vanskelig for de ansatte å gjøre en god/bedre jobb. Nedskjæringer i bemanning, ekstremt tidspress m.m. Både for de ansatte og for brukerne sin del. Det sosiale synes jeg det er en selvfølge at vi som pårørende tar oss av. Skulle bare mangle at vi besøker våre foreldre/besteforeldre der de bor! Også en del vask, rydding osv. Men er det vedtak på at ting skal gjøres så skal det gjøres. Hvis ikke er det klagegrunnlag og da må de pårørende som oftest tre inn og følge opp dette. Dette med tvang har vi vært borti med min mormor, uten at jeg skal gå alt for detaljert inn på dette her. Det er en svært vanskelig balansegang for både helsearbeidere og pårørende å vite/gjøre hva som er rett i mange tilfeller. Når den eldre ikke evner å innse sitt eget sykdomsbilde, sammenhengen mellom sykdom, behandling og bedring, eller i det hele tatt huske at hun har vært syk tidligere (og dermed ikke innser/kjenner igjen egne symptomer eller husker behandlingen) kan det bli vanskelig når pasienten må gi sitt samtykke. Særlig når behandlingen er livreddende og helt nødvendig. Men det er klart det er bra at vi har strenge regler ang tvang i helsevesenet, ingen tvil om det. Som sagt, vanskelig. Men dette ble kanskje litt på siden..

Vel - man sjekker jo hofter hos babyer, nettopp for å kunne fikse/forebygge mens det fremdeles er tid. Det til side, jeg er egentlig til en viss grad enig med deg, men dette handler ikke om å sjekke hele hunden for alt mulig, sånn i tilfelle ett eller annet. Det handler om å røntge en hund som er blanding av minst en rase som er belastet med HD, fordi jeg vil bruke henne til noe som medfører ekstra belastning på både albuer og hofter. Jeg sjekker ikke rygg, nakke, knær og haser i samme slengen, men akkurat HD/AD er ting jeg vil utelukke før jeg begynner å belaste hunden mer enn det hun belastes ved vanlig bevegelse og liv. EDIT: Og har hun AD så er det å kløve en belastning man virkelig bør unngå - eller drive med med omhu - dersom man ikke vil at hundens tilstander skal forverres/at hunden skal få unødvendig vondt.

Ja. 0 problem. Loke tålte et 9 mnd langt svangerskap med tildels ufør eier. Han var heldig om han fikk 30 min flere dager på rad... Til TS: Jeg tenkte umiddelbart på langhårsbelger. De er ikke veldig kompliserte, men de er selvfølgelig litt kjappe. De fleste lærer seg raskt å holde følge og føler vel at andre raser er for trege i avtrekkeren etter belger. Jeg kommer faktisk ikke på en rase jeg synes passer bedre...

Jeg har av og til med Jaro på sykehjemmet der min Mormor er, og hun er overbevist om at jeg sitter og forer ham med nonstop (dvs godbiter). Nonstop er en av de få tingene som står i hodet hennes, og ergo så har alt med nonstop å gjøre. Og hvis det da gir henne litt glede å tro at bikkja får nonstop, så får det så være. Det er helt klart! Mange er dessverre tidvis utagerende og voldelige, og det kan gå fra himmel til ******* i løpet av sekunder. Sang er en av de få tingene min demente Mormor setter pris på (bortsett fra nonstop). Hun lyser opp når man synger, og det er helt utrolig at hun husker alle mulige sangtekster, alt annet er jo bare grøt. Besøkshunder osv er vel noe som er tilstede på faste tider osv. Hvis en bruker slår seg vrang midt på natta, og kan roes med en robotsel i stedet for medikamenter, så må jo det være helt supert.

Det vet jeg ikke, men om selen blir brukt til å roe ned kan man jo få en tilknytning til den gjennom dopamin/the reward cycle. 'Reward' her blir jo å få trøst/en god følelse/slappe av, og dopamin er jo viktig for disse tingene. Det forskes i alle fall på om dopamin og oxytocin påvirker hverandre.

Jeg tror kanskje det er ganske store ulikheter på området fra sted til sted (kommune til kommune), det finnes i alle fall mange eksempler på at det ikke settes inn tiltak med mindre lege definerer behovene, ikke når pårørende eller bruker gjør det. Men jeg er også helt enig i at forventningene til pårørende ofte spriker veldig - det ser jeg jo hele tiden i mitt yrke også (nav), veldig mange har en veldig sterk tro på at det offentlige stiller opp og hjelper deg uansett årsak eller begrunnelse. Det er ikke alltid sånn i virkeligheten, og strengt tatt er det jo også som du sier - det offentlige greier ikke dekke alle sosiale behov. Samtidig så vet jeg jo fra kommunesektoren selv, at eldreomsorg er noe som både er kostnadskrevende og ressurskrevende, og man er hele tiden på leting etter effektiviserings- og økonomiseringsløsninger - det har vi jo sett gjennom flere av de store offentlige reformene de siste 20 årene. Jeg er veldig enig med deg i at vi må se oss om etter nye måter å organisere omsorg på, og familien må nok mer på banen. Jeg hørte et radioprogram hvor et sykehjem i Oslo skulle pusse opp, og i god tid før ble de pårørende varslet og bedt om å ta hjem sine for en natt eller to (de som var friske nok, selvsagt). Det haglet med negative tilbakemeldinger, "dette er det offentliges ansvar, ikke vårt!!". Jeg føler kanskje vi har tapt noe i vår skandinaviske kultur når det kommer til syn på familie og hvem som har ansvar for å stille opp med hva. Når det gjelder pleie og praktisk hjelp og tilrettelegging er det en sak for det offentlige, men man kan ikke fraskrive seg alt ansvar for det sosiale rundt foreldre og besteforeldre. Her tror jeg vi kunne hatt mye å lære fra endel av våre "nye landsmenn"... @lijenta - jeg er helt enig! Det må bli bedre arbeidsvilkår for de som jobber i helsenorge, særlig i forhold til hjemmesykepleie, eldrehjem/sykehjem og så videre. Det er altfor mange bittesmå stillingsprosenter og usikre arbeidstids- og lønnsmuligheter på det markedet nå.

Problemet er jo, som i så mange andre tilfeller, der man ikke fyller vilkårene for økt vedtak - men personene selv og de pårørende føler at behovet er der. Det er jo nettopp der man ser problemene rundt spare-/økonomifokuset; man baserer seg på et minimumsnivå av hva som er nødvendig og "godt nok", ikke hva som er ønsket og/eller faktisk trengt.

Hadde mitt første rene 12x lala 4cha-kull idag

Hyggelig var han også, i tillegg til å være pen

Du kan kontakte kommunen og høre hvilke vedtak hun har. Hvor mange besøk har hun ila uken/dagen? Der jeg jobbet ryddet vi selvsagt etter oss selv når vi feks hadde ordnet mat til brukerne. Tok ofte ut søpla, men det kom faktisk litt an på brukeren også. Noen av de ønsket hjelp til absolutt alt, selv om de klarte det meste selv. Da blir det feil å passivisere de slik at kroppen ikke blir holdt i gang i det hele tatt. Hos brukerne som var ekstreme angående rot i leiligheten så hadde de ofte vedtak på at man skulle rydde og vaske hos de ca 10 minutter morgen og kveld, i tillegg til den vanlige vasken av leiligheten annenhver uke.

Men dette er for demente... Man kan jo ikke ha besøkshunder på skjermet avdeling døgnet rundt.( Og det er ikke alt en dement trenger trøst til, som egner seg for levende dyr ) Og de trenger "kjæledyrene" sine på de mest ugunsige tider. Da jeg jobbet med demente, hadde vi bla en dame der, som elsket katter. Hun hadde en lekekatt, som hun trodde var levende. Den var til enorm glede og avlastning i de merkeligste situasjoner

Jeg kan også anbefale deg å se på Hellstrøm rydder opp hjemme. Der er det mennesker som av ulike grunner ikke er så varierte i kosten eller gode til å lage mat. Det er ofte ikke så mye som skal til! Ligger gratis på TV3 play.

Jeg trodde lenge jeg var kresen på grønnsaker, til jeg innså at jeg hadde jo ikke smakt på halvparten av det som selges i butikkene. Når jeg sto i en litt større matbutikk og så på utvalget, var det flere ting jeg ikke en gang kunne sette navnet på. Så jeg prøver å ha moro av å kjøpe ingredienser jeg ikke har smakt før, og finne en lur måte å bruke det på, og dermed få et større repertoar i kjøleskapet. Smak er også noe som forandrer seg med tilberedning - jeg kan ikke fordra stekt paprika på pizza, og trodde dermed at jeg ikke liker paprika, punktum, og har pillet av det fra alt mulig i alle år. Men rå paprika i en salat eller som pynt på brødskiva er noe helt annet, fant jeg ut en dag jeg likevel kjøpte med meg hjem en slik en.

...oooog han ble også BIG 2 i scvææær gruppe! (26 stk!) Flinke voffen som egentlig ble solgt til noen som ikke var intr. i utstilling

"Valpene" er nå 11 mnd gamle! Tenk at det snart har gått et helt år! Pendo har vært på romsjulsutstillingen i Letohallen i dag og ble BIR med sitt andre cert Pendo med @Yodel

God jul folkens

@Rocket Fin-fin pusekatt da <3

Nei, hintet var fint det, bare jeg som ikke følger med på kattetrådene Og tusen takk for en kjempefin gave! Sent fra min D6603 via Tapatalk

Ja, over nyåret.

Prima Vera Prima Ballerina Prima Vista Prima Donna