Leaderboard

Kristine og Amigo

På diskusjonen her høres det nærmest ut som jo lavere pris du tar, jo mer seriøs er du. Noen her påstår at på et gjengs labradorkuyll sitter du igjen med et overskuddpå 60000 ! Kan jeg få oppskriften, takk ? De som roper høyest her, har helt tydelig aldri hatt et kull selv.Om jeg sitter igjen med et lite overskudd, har jeg så visst ikke vond samvittighet, mine valper ligger ikke i det høyeste prissjiktet. På det ene kullet kan alt gå på skinner, ingen uforutsette utgifter. Neste gang kan alt skjære seg, og du sitter igjen med et dundrende underskudd. Det r en del av gamet. Jeg er helt imot overprising av valper, men er også imot denne motviljen mot at oppdrettere skal tjene noen kroner på hobbyen sin. Det er det mange som gjør, men hundeoppdrettere er visst mer "fishy" enn andre ?

Egentlig skjønner jeg ikke helt hva du egentlig mener? På den ene siden er du kritisk til folk som forsøker å gjøre en god jobb med å hente inn egnet/nytt/bra avlsmateriale og kritiserer dermed bruken av penger for dette, samtidig hevder du jo i tråd etter tråd at DU forventer å få en fantastisk valp som oppfyller alle dine krav til rasen og ditt bruk. Det er mulig oppdrettere greier å gi deg det på en stor rase som labrador, der det sikkert går fint å bruke nabo'n sin hannhund og få strålende valper, men for de fleste andre er antakelig ikke utvalget av aktuelle GODE avlspartnere stort nok til at man kan bruke nabobikkja... Så hva er det du mener?

Tusen takk for flere innspill. Tror de fikk et behov for å vise sonen at de kan være venner og, fant de sovende sånn (ja, de ligger faktisk sånn ). Personlig tror jeg kanskje at de løser dette fint selv, men at jeg bør gripe inn om det eskalerer eller blir "ampert"..

Hei TS! Først og fremst må jeg si at jeg synes det er bra dere faktisk diskuterer og grubler litt over dette, og ikke bare hopper på første og beste annonse på finn. Det er nok av folk som gjør det. Så vil jeg også nevne at om dere føler dere får litt mye pepper/krasse svar her inne, så er det faktisk godt ment selv om det faktisk ikke føles sånn. Det handler ikke om at man tror dere ikke vil klare dette, at man er imot alt av blandingshunder eller noe sånt, men at folk faktisk ønsker at så mange som mulig skal få vellykkede, trivelige hundehold med hunder de passer sammen. Nok om det. Jeg har hatt en drøss BC'er, og nå har jeg en BC-blanding (blanding mellom BC og Finsk lapphund). Selv ville jeg nok vært litt skeptisk til å kjøpe en blanding mellom BC og Aussie, nettopp fordi det er så vanvittig stor variasjon innenfor begge rasene, og det ER veldig mange "søplehunder" der ute av både BC og Aussie. Det er også to raser med mye drifter, instinkter og "krav" for å ha det bra i hverdagen, og da blir resultatet enda mer usikkert enn om det var snakk om en blanding mellom labror og golden, på en måte. Dere vil uansett etter all sannsynlighet få en hund som krever mye, som er en håndfull og vel så det i unghundperioden, og er både aktiv og oppfinnsom om den ikke får nok stimuli (mine BC-valper har ødelagt for tusenvis av kroner ... grøss). Dere kan også få en hund med mye gjeting i seg, sånn at dere må være forberedt på å plukke av den gjeting av biler, sykler, barn osv. Dere kan få en hund med mye jaktinnstinkt (alle mine BC'er har hatt det), og en hund med stor trang til å vokte hus og hjem. Det er veldig mye dere må være forberedt på, og det er vanskelig å forutsi hvordan akkurat denne valpen vil bli. Jeg er selv veldig fornøyd med min BC-blanding, men den er blandet med en rase som nok "roer ned" litt, istedenfor å fyre opp enda mer. Samtidig kan dere få en aldeles ypperlig brukshund og turhund uten gjeting og vokt - men som sagt, det er umulig å forutsi. Dersom dere velger denne valpen ville jeg ligget litt i forkant av det hele og meldt meg på flere kurs enn bare valpekurs. Jeg ville meldt meg inn i hundeklubb og blitt med på organisert trening, enten i lydighet eller bruks. Og jeg ville forberedt meg på at det ikke er en hund som blir rolig og tilfreds med tilværelsen bare ved å gå tur og trene litt triks i hagen. På den måten kan dere ta tak i ting før de utvikler seg, og forhåpentlivis få et langt og koselig hundeliv sammen. Gode måter å gi hunden mentale utfordringer er lydighetstrening, sportrening, søkstrening, triksing og lignende. Det er gøy og krevende, men skaper et veldig fint forhold mellom deg og hunden. (Og du? Hvis dere bestemmer dere for å ikke ta denne valpen, skriv en tråd inne på rasevalg, så kan du få gode tips til andre aktuelle raser!)

Det er mange utgifter med et valpekull, men jeg synes kanskje ikke det henger på greip å påberope seg tapt arbeidsfortjeneste. De fleste av oss har vel normale jobber på ett eller annet vis. At vi arbeider inn fleksitid, sparer opp ferie etc etc for å kunne være hjemme med valpene kan jo ikke regnes som tapt arbeidsfortjeneste. Det ER ferie, det, faktisk. Oppspart ferie/fritid. Tapt arbeidsfortjeneste kommer kun når man tar fri uten å få lønn for det, og det gjør man jo ikke? Eller? Man kunne jo like gjerne reist på en jorden rundt-reise med alle denne oppsparte fritida som man bruker på et valpekull, sant? Ingen hadde vel ropt om tapt arbeidsfortjeneste da? Det er jo vårt valg hva vi bruker fritida vår til, og noen er så oppofrende at de bruker ferie og fritid til å opprette hunder. ... og jeg mener fortsatt at det begynner å bli drøyt når man tipper 14000 kr for en hund. Og ikke minst når man fort må ut med 20 000 + for å få kjøpt seg raser som man nesten garantert får store veterinærutgifter på. Edit: og bare for å si det: ja, jeg satt igjen med mange fine penger jeg, etter at jeg hadde mitt valpekull for 14 år siden. Langt reiste jeg også for å få tak i den hannhunden jeg parret med... og flere av valpene gikk for lavere pris enn normal valpepris, en gikk til og med gratis...

Støtte til Dyrebeskyttelsen har blitt en post i Statsbudsjettet! Utrolig flott! Ikke store summen hvis det fordeles ut, men dette er en god start. http://www.dyrebeskyttelsen.no/nyheter/dyrebeskyttelsen-norge-inn-i-statsbudsjettet#.VDUJx_l_ugs

Argumentet "familiehund" holder ikke mål i denne diskusjonen. Er det ikke da ENDA viktigere at man priser på et sånt nivå at ikke kreti og pleti kan kjøpe en fin hund til datteren eller sønnen sin? Er det ikke da ENDA viktigere med allskens helsetester, MH og whatever du vil liste opp, fordi hunden tross alt skal være en FAMILIEHUND, det er ikke så lett for et barn å skjønne at fido ble syk og måtte dø, som det er for oss som vet at "shit happens" - bokstavelig talt. Nå er det veldig satt på spissen, men HVORFOR skal ikke en familiehund ha samme verdi som en "brukshund" - skiller man på jobber? Er jobben som brukshund viktigere enn som familiehund?

Jeg synes denne diskusjonen blir litt poengløs om vi alle som har hatt kull eller forsøkt å ha kull skal måtte legge regnskapet sitt for dagen for at det skal være mulig å diskutere valpepriser på generelt og grunnlag. Just my two cents.

Jeg synes ikke man skal ta med helsetesting, utstillingsresultater, bruksresultatet, för til tispa resten av livet hennes med i valpekull regnestykket. Dette er jo ting ihvertfall jeg gjør uavhengig om hunden skal avles på eller ikke.

Lagde dekken til Iben og skal lage ett likens til Lita

Jeg tenker litt sånn, jeg: Hvis oppdretter virkelig er seriøs, har fulgt alle avlsråd og tatt hensyn til mentalitet, helse og linjer på både far og mor, gjør sitt beste for de små, har gode kontrakter og følger opp valpekjøpere - ja, da fortjener de å få noen tusenlapper i overskudd. Men de som bare parrer egen hund med naboens fordi de er så "søte og snille" og selger doodlepoodleschnoodle-valper til ågerpriser, de har jeg null respekt for what so ever.

Jeg synes det er viktig å ha i mente at til tross for at en som seriøs oppdretter ønsker å gjøre noe bra for rasen en avler på, så er det fortsatt noe en velger å investere tid, penger og følelser i. I mine øyne går det ikke an å sammenligne sitt oppdrettervirke med en som gjør noe uselvisk for andre og som fortjener all lønn i verden og himmelen eller det å ha en vanlig dagjobb, så det å snakke om timelønn som oppdretter og utgifter til diverse annet en velger å ta med hunden på blir litt absurd. På den annen side, så er det ikke i seg sjøl noe moralsk forkastelig å åpent og ærlig innrømme at en har et kull ekstra et år fordi en skal finansiere noe. Jeg veit feks om flere som har kull for å finansiere importer eller "studieturer" til utlandet. Hvordan er det annerledes enn å skulle pusse opp kjøkkenet? Bare dersom en har svært høye tanker om "oppdrettergjerningen" (legg gjerne til passende himmelkor-lydspor her). Hvorfor er det sånn en motstand mot å innrømme at det selvsagt er ålreit om en tjener litt på kullet sitt? Synes nærmest det går sport i martyr-oppdrett, jeg. Jeg "tapte" sjøl tusenvis av kroner i sommer da tispa mi gikk tom, men sånn er det, liksom. Jeg synes likevel ikke at argumenter som at "fordi alle andre priser så høyt" eller det at en har brukt uhorvelige mye penger på import eller sperm eller parringstur er gode nok grunner til å stadig skru opp prisen. Poenget med å drive oppdrett er jo å lage ålreite bikkjer som eierne blir fornøyde med iht deres ønsker og behov, og da er det jo litt ålreit om folk faktisk har råd til hundene.

Hehe hadde du enda hatt rett, da hadde kontoen min vært lykkelig Men tre uker tapt arbeidsinntekt må også regnes med, og blodprøver i forkant, UL, røntgen, veterinærutgifter i forbindelse med syk tispe, for og annet valpeutstyr, spesialfor til nevnte syk tispe og litt annet småsnacks. Sett i gang, se hvor rik du blir

Fortsetter OT'en for det er ikke så lett som det. Det er forskjellige hensyn skatteetaten legger til grunn for næringsbegrepet: "Hovedvilkår som må være oppfylt for å anse en inntektsgivende aktivitet som næringsvirksomhet er at: - Virksomheten skal skje for utøverens egen regning og risiko. -Egen regning vil typisk innebære at skattyter selv må dekke kostnadene i forbindelse med virksomheten, f.eks. kostnader til materiale, kostnader til drift og har egne driftsmidler. -Egen risiko innebærer at skattyteren selv har ansvaret for den kontraktsmessige oppfyllelsen av oppdraget og har ansvar for å dekke eventuelt underskudd. Ansvar for den kontraktsmessige oppfyllelsen vil f.eks. foreligge hvor skattyter har reklamasjonsansvar /erstatningsansvar dersom oppdraget ikke er utført i samsvar med det som er avtalt. Videre vil skattyteren ikke ha krav på vederlag dersom oppdraget ikke utføres. - Oppdragene må være av et visst omfang og varighet, som normalt tilsier flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre. - Virksomheten må være egnet til å gi økonomisk overskudd. - Virksomheten må innebære aktivitet, enten ved at den næringsdrivende er aktiv selv eller har ansatte som utfører arbeidet. " Hentet fra Sticos. En vanlig oppdretter som kun har 1-2 kull i året vil gjerne ikke gå under punktet "visst omfang" og egnethet til økonomisk overskudd. Jeg har hatt noen saker inne til skatteetaten, og har fått beskjed om at det er hobby, og derfor skal det ikke skattes av og virksomheten kan ikke registreres for mva selv om omsetningen bikker 50.000 kr. Unntaket her er gjeterhunder som en bonde eier. Man får kostnadsført utgiftene til en gjeterhund som brukes aktivt i drifta, men det innebærer også at inntekter knyttet til gjeterhunden også inntektsføres. Hvis dere vil lese litt mer kan dere gå inn her : http://www.skatteetaten.no/upload/PDFer/Hobbyellernaering.pdf OT slutt

Han er verdens fineste! En forferdelig stemme, som han bruker mye! Trygg og god, ikke et eneste uhell inne så langt. Sover og herjer om hverandre. Vi er forelska for å si det mildt Fineste lille valpeprinsen vår

Hvorfor er det forskjell på raser? Hva er så spesielt med schäfer at du mener DEN er så viktig at DA er det greit å reise, mens andre raser åpenbart er mindreverdige og ikke forsvarer at man reiser langt for å finne "den rette"? Hvilke oppgaver har schäferen som andre hunder ikke greier å utføre? Om man ser på resultatlister innen bruks, så er det bordercollier og retrievere som dominerer, innen politi er det maller, jaktspanieler (nark) og en del andre raser som fyller oppgavene like bra som schäfere. HVILKE oppgaver er det som er så viktige at schäferen er unik? Og du har vel ikke helt skjønt hvordan oppdrett fungerer når du tror at det bare er å legge alt til ferien sin...

Ja, det er frivillig å bruke billige hanhunder og det er frivillig å gjøre en så seriøs jobb som man bare kan. Men hadde det ikke vært for oppdrettere som reiser langt ville innavlsproblematikken vært stor og linjene i dette landet vært snevre... Jeg for min del synes det er bra at oppdrettere går litt lengre og prøver litt ekstra. For meg viser det at de strekker seg litt lengre at de tenker seriøst. Som du ser har jeg ikke gått spesielt med overskudd. Jeg kom også på at jeg ikke har regnet med alle utgifter. Et av kullene var et kull jeg kjøpte retten til et valpekull. Hadde jeg tatt med utgiftene til det kullet vill regnskapet gått i 0. Og da er mange små utgifter ikke regnet med. Skal man klare å gå med overskudd tror jeg man må velge enkleste hannhund fremfor beste hannhund. Man må holde alle utgifter nede fremfor å bruke det man burde. Jeg tror ikke det er til det beste for valpekjøpere med slike oppdrettere. Jeg synes det er viktig å sende med gode valpepakker da jeg ønsker å gi mine valpekjøpere gode vaner fra første dag. Og her tenker jeg ikke på valpekjøper sitt beste, men valpen sitt beste. Og det er ikke valpepakkene som gjør at overskuddet forsvinner. Det er alle utgifter til sammen. Jeg tror de fleste som starter med dette for å tjene penger forsvinner fort. Selv om jeg hadde kutter utgiftene til hanhunder og utgiftene til valpepakker hadde ikke dette vært en lukrativ affære. Jeg ville i snitt kanskje sittet igjen med 10 000 kr pr kull og da er ikke fridager, utgifter til kjøring/preging/sosialisering eller avlskåringer tatt med. Så jeg ville nok stått bedre i det om jeg hadde prioritert mine egne hunder og brukt tiden jeg ville brukt på valper, parringer osv på jobb - times lønnen er mye bedre der. Og sånn tror jeg det er for de fleste oppdrettere både seriøse og de mindre seriøse. Skal man tjene penger tror jeg man må være skikkelig useriøs og da skinner det ofte godt igjennom

Her er det Store Sovedagen! Jeg har benyttet sjansen til å rydde og sortere egne vinterklær, pakket bort babyklær str 50 og noe 56, vasket bad, ryddet ut oppvask, spist 3 måltider og drukket 2 kopper kaffe og skummet aftenposten.no, nrk og hundesonen! Jeg var nesten på nippet til å kjede meg men så våknet han heldigvis Nå sitter han i fanget og ser jammen trøtt ut igjen. Ellers var knotten nylig på 6 ukers kontroll (tiden flyr!), og har lagt på seg over en kilo og strukket seg over 7 cm!

Hmmm...."rar" diskusjon. Mitt første kull solgte jeg for 8000,- i 2003, andre kull 10 000,- i 2005 og tredje kull 12 000,- i 2010. I dag går de for 13 000,- her til lands, svjv, men prisen kan variere en del i fx Sverige. I 2010 var vi flere som hadde kull samtidig og vi snakket sammen og ble "enige" om valpepris slik at ingen av oss hverken overpriset eller fall bød hverandre. Alle våre kull var like mye verdt syntes vi uavhengig av foreldres premieringer eller hvor hannhunden var fra. Om det blir flere kull fra meg vil jeg legge meg på den prisen oppdrettere i Norge ligger på. Ingen av mine kull har gått med overskudd, snarer tvert i mot. Grunnene er mange; få valper, komplikasjoner ved fødsel, ekstra vet tilsyn/meds etc etc, altså ingenting jeg kunne forutsett og tatt høyde for om jeg ville "tjene" penger. Så jeg tror.......vi bør vel kunne være enige om at noen tjener penger, andre ikke, og sånn er det bare

De ser veldig avslappet ut begge to. Det skader nok ikke å bryte inn for å skjerme Monti, men det ser heller ikke ut som noe stort problem på filmen. Bare en Dill som er litt plagsom og en litt trøtt og gretten Monti

Det er veldig ålreit med veterinærer som faktisk følger opp! Høres ut som du er i gode hender.

Årsaken er nok høyst sannsynlig at de klemmer ut alt når de først kommer i gang, til tross for at det innerste egentlig ikke er ferdig prosessert enda, og derfor er bløtere. Akk, for et digg tema.

@JeanetteH skal bruke ventetiden til å bistå med diverse andre valpekull rundt omkring

Livets store mysterier eller noe sånt og det er skikkelig fint at dere deler tanker og ideer! Nå har monsteret fått tre rimadyl. I går ettermiddag, i dag morges og i ettermiddag, og så gikk vi en tur og var ute i 1.5 time. Han gikk/løp stort sett foran meg hele tiden på stier og i kratt i skogen. Etter skogsturen ville han ikke rett hjem, men vi måtte ta en liten runde til i siviliserte asfaltstrøk for at de skulle få med seg siste nytt i sladderpressen i nabolaget. Jeg så kun bittelittegranne sikkel da jeg skulle tørke kropp og bein før de fikk gå inn i kåken. Det er fart og energi i dag og om det skyldes rimadyl eller ei har jeg ikke snøring på, men det er veldig fint åkkesom. Edit: Det er mulig og jeg skal si det til veterinæren. Men jeg kan ikke huske konkret om eller når "noe ett eller annet" har skjedd. Og Lola - det der var jo skikkelig passende da.

Et moment å tenke på kan være at kun den ene er voksen. Begges adferd og reaksjoner kan endres etterhvert som også den andre blir mer voksen. Det er ikke sikkert det vil bli like gemyttlig om et år eller så. Det gjelder å følge med. En gjenstand har sjelden verdi i seg selv, men brukes bevisst i kommunikasjon og "maktkamp." Det blir litt meningsløst å bryte inn, men det er lurt å være forberedt på endringer over tid.

Lue ferdig! Pappa sin er straks ferdig også, den får ikke dusk da .

Jeg hadde ikke brutt inn, syntes det så ut som de løste det fint selv. Men nå kjenner ikke jeg dine hunder/raser og aner ikke hva man kan "forvente" i etterkant. Men jeg vet med mine at i slike situasjoner har de løst det fint og det har aldri blitt problemer av det i etterkant. Her ligger både leker og tyggeting til fri benyttelse og jeg har ikke pr dags dato hatt noen situasjoner mht det, ei heller når "fremmede" hunder har vært på besøk.

Man kan også få det værste av to raser og man har overhode ingen garanti for at blandinger som gjøres to ganger blir i nærheten av hverandre.

Da har jeg hatt en lengre samtale med den veldig hyggelige veterinæren (Monica på Romsås) og la fram teorien til @. Og den ble ikke utelukket. Hun har også lagt fram problemstillingen på "veterinærforum" og vil sjekke med andre veterinærer når hun skal på seminar om et par dager.

Hannhundavgift: 14000 kr + 2000 kr i sprangpenger = 16000 kr Reise til hannhunden(Ikke medberegnet 4 fridager mannen måtte ta siden jeg måtte reise.) 6500 kr Veterinærutgifter (Øyelysning, parvovaksinering, microchip, helseattest og pass) = 11500 kr DNA test: 560 kr per valp = 3920 kr En gratis valp til oppdretterer= - 13500 kr Tilbakebetaling når valpekjøpere har gjennomført helsetester= 10500 kr Valpepakke (Teppe, bok valpekontrakten, shampo/balsam av merket vi bruker, halsbånd og kobbel, myk valpeleke i saueskinn + mat)= 2323 kr MH= 2800 kr UtstillingX2 = 4900 kr Registrering = 3150 kr 75093 kr i utgifter på dette valpekullet. Inntekter i form av verdi per valp 94500 kr Beholder en og halv valp til verdi 20250 kr Rent overskuddsmessig: - 843 kr Men jeg sitter igjen med en og halv valp, så det ER jo verdi, selv om jeg ikke har overskuddsmessig noe penger igjen. Kunne jo ha droppet å gi tilbake penger, droppet dna test, droppet å betale to utstillinger, droppet å betale mh, droppet å ha så mye i valpepakken, tatt en hannhund mye nærmere, ikke reist til veterinæren og ikke brydd så hadde jeg sikkert da klart å sitte igjen med mer men det er jo ikke derfor jeg har valper. Jeg har jo valper fordi jeg vil avle noe frem bra for rasen, og får igjen i verdi i de hundene jeg beholder. Har heller ikke tatt med noe av tispens helstetester eller utstillinger, blodprøve og utstryket, ultralyden eller røntging av henne ormekur, foring av valpene, og litt andre sånne "småting". Ei eller engangsutgifter som valpekasser og utstyr. Itillegg så tar vi mannen ferie de to siste ukene av denne valpetiden, men det er jo frivillig vårt valg. Skjønner hvorfor ikke skatteetaten ser på det som særlig lønnsomt. Vi har fortsatt mye "minus" i "valpekontoen" mtp tidligere mislykket parringsforsøk som ikke ga noe valper osv osv.

Det er klart at om man har hannhund selv og ikke bryr seg så hardt så kan man tjene penger på avl. Men hvor mange oppdrettere gjelder det da egentlig? Det ser man jo flere gode eksempler på, f eks i Drøbak. De er vel likevel mindretallet selv om de til sammen produserer mange hunder. Men er løsningen for å bekjempe dette at seriøse oppdrettere går ned i pris? Seriøse og gode oppdrettere har ofte venteliste, selv om det er overskudd av hunder på markedet. Hannhund, registrering og veterinær kostet forøvrig meg nærmere 30'.

Nå er han her, lille gullet. Han er helt vidunderlig Tok bilturen helt uten problemer. Var litt skummelt, men ikke verre enn at han sov mesteparten av veien! Kommer flere bilder utover kvelden!

Man kan gjøre alt rett og få katastrofekull som både er sjuke, mentalt ubrukelige, og uten de egenskapene man er ute etter. Det er jo ikke slik at 2 + 2 alltid blir 4 når man holder på med levende individer.

Fant genseren jeg var på jakt etter, i tillfelle noen lurer. Rullegenser til nøstebarn blir nå brukopprestegarn og barselgave til kollega

http://www.hioa.no/LSB/Oppgaveskriving/APA-stilen/Henvise-til-boeker#bokkapittel Her finner du helt klar retningslinje/oppskrift for hvordan sitere etter APA-style. Linken er til sitering av kapittel i bok med redaktør, men øverst på høyre side finner du linker til alle mulige publikasjoner du vil referere til Her er et forlsag, håper det kan gjøre deg litt klokere (hilsen hun som er på 4. året med APA-style): Ifølge Alfsen (2014) er studenter late. Derimot er det andre som mener at det ikke er tilfelle; «Studenter har altfor mye å gjøre, og må ikke ses på som late» (Brenden, 2014, s. 14). Både Carlsen (2014) og Dalberg (2014) mener at studenter kunne jobbet mer under studietiden. I litteraturlisten: Alfsen, A. (2014). Kapittel 4. I A. Alfsen (Red.), Hovedboka (s. 71-90). Sted: Forlag / Alfsen, A. (Red.). (2014). Hovedboka. Sted: Forlag Brenden, B. (2014). Kapittel 1. I A. Alfsen (Red.), Hovedboka (s. 1-30). Sted: Forlag Carlsen, C. (2014). Kapittel 2. I A. Alfsen (Red.), Hovedboka (s. 31-50). Sted: Forlag Dalberg, D. (2014). Kapittel 3. I A. Alfsen (Red.), Hovedboka (s. 51-70). Sted: Forlag

Ntaw! Nydelige begge to! I dag snakket jeg med en to dager gammel bebis på tlf, eller dvs jeg forsøkte snakke med mammaen men det var ikke babyen helt enig i. Å gurimalla så babysyk jeg ble! Noe er feil med meg.. Jeg bør huske spedbarnsperioden med gru ennå... Barnehagetilvenningen går bedre! Fingers crossed!

Kan jo ta mitt siste kull som eksempel på kull som virkelig KAN koste penger: Parring - 1200,- siden første hannhund viste seg å være steril, etter to tappinger (vi reagerte på at han ikke hovnet skikkelig opp) ble det brukt en 2. hannhund - 1200,- 2x 1200 = 2400,- Tapping av potensiell avlspartner : 1700,- Ultralyd for å bekrefte drektighet: 700,- Røntgen for å vite antall: 800,- Fødselshjelp da første valp var dødfødt og riene dermed ikke var de beste, selvfølgelig på vakt - 3800,- DNA test av valpene siden to hanner ble brukt, selv om første hannhund var steril, ønsket jeg å ta DNA test Blodprøve 890,- per valp. = 890x5 = 4450,- Blodprøve mor: 890,- Blodprøve far x 2 = 890 x 2 = 1780,- Kostnader for avlesning av DNA test - 3800,- Ormekur: ca 500,- Vaksine, chip og helseattest: 870,- per valp = 4350,- Sprangavgift hannhund - 1200 x 5 = 6000,- Registrering: 450,- per valp = 450x5 = 2250,- Valpepakke: ca 500 per valp = 500x5 = 2500,- Så. 5 valper x 12000,- = 60 000,- Når alle utgifter trekkes fra sitter jeg igjen med: 24080,- Da har jeg ikke regnet med ekstra fôr til tispen, fôr til valpene, meritering av tispen (NUCH & DKCH) - helsesjekk (HD, PL og øyne, kun HD er vanlig på rasen) - utgifter i forbindelse med parring, eller at tispen forrige kull gikk tom etter at jeg brukte 22 000,- på reise, blodprøver og parringavgift. - så trekker man ifra de 22 000,- jeg tapte på tom tispe, for ja, det er en utgift tatt rett fra min egen lomme, så er det søren ikke mye gull å finne i form av økonomisk vinning her gitt.... Kan forøvrig ta DP tispen vår (er ganske mange år siden nå da) som fikk 2 levende fødte valper, hadde keisersnitt til 18000,- - parringsavgift osv. Vi gikk ca 7000,- i minus på det kullet Jeg sier ikke at folk IKKE kan tjene penger på å ha kull, overskuddskull finnes - men det er overhodet ikke en selvfølge at du sitter igjen med noe i det hele tatt...

<3 <3

Den der løste seg jo fint. Spørsmålet er hva skjer den dagen Monti blir lei av at jyplingen ikke tar et nei. Mine får ikke drive sånt inne, ute har jeg litt større grense for at de kan få finne ut selv. Men jeg har helt andre hunder enn det Monti og Dill er.

Er det "håp om fortjeneste" du mener utgjør forskjellen på et seriøst oppdrett eller ikke?

Ja, jeg har hørt mye bra om henne i flere år og da jeg oppsøkte henne for første gang fikk jeg veldig godt inntrykk av henne både som fagperson, menneskekjenner og dyrekjenner. Skal forsøke å komme med oppdateringer. Vi var forøvrig helt enige om at bikkja virka stein.....

Hunden til deres bekjente er et individ. Den er et resultat av linjene/slekta foreldrene er ut av. Hva for dere til å tro at den får det beste fra begge raser? Eller fra alle tre raser, det er Breton i den også. Hvilke egenskaper er det dere vil ha? En Border Collie er en arbeidshund. Den må ha stimuli hver dag. Den er enormt intelligent, kjapp, ivrig og sprek. Den må brukes. En Australian Shepherd er en kveggjeter og en vokter. Den kan ha et sterkt gjeter instinkt som viser seg på en annen måte enn hos Border Collie. Den går nærere, og er langt mer fysisk. Den har et strekt vokterinstinkt, noe som kan by på utfordringer mtp bjeffing, ressursforsvar og ''aggresjon''. En aussie skal kunne gå på en illsint ku med kavl, den er tøff. Den kan også være reservet ovenfor fremmende. En Breton er en ivrig fuglehund, den er intelligent, kjapp og lettlært. Den bør får bruke seg for å ha det godt. Dette er de egenskapene som bor i rasene, sånn strengt talt. Hva er dere egentlig ute etter? Tror dere at dere får det ut av denne blandingen, selvom hunden til deres bekjente er så fin og flott? Anbefaler dere uansett å bruke denne hunden aktivt.

Tusen takk for alle innspill, det setter jeg stor pris på Så kan du prøve å lære jentungen å ikke leke med hundene, ikke vifte med leker så de vil leke, etc. Og prøve å ha det hyggelig hjemme i tillegg (Beklager, jeg innser at jeg virker litt vanskelig der, det er ikke meningen. Men når dagene går på å forsøke å møtes på halvveien så hun ikke er sint hele tiden så tar jeg ikke en kamp jeg anser som unødvendig. Jeg kan jo stoppe Dill i dette i stede for å fjerne alt av leker. Hyggelig at de leker også, synes jeg. De leker jo fint 98% av tiden :) )

Ja, Krutt og Ymse driver slik. Krutt får ikke lov å gå bort til Ymse når han har leke. Om det er riktig eller ei skal jeg ikke si for sikkert, men med to hannhunder i relativt nær alder vil jeg heller være føre var

Jeg er IKKE med i sonen mot merkelapper. Jeg synes de er helt glimrende. Dessuten koster de omtrent ingenting. Da blir klærne merket skikkelig, alle ser hvem det er sitt, samtidig er de myke å ha på klærne (så de stikker ikke eller noe sånt inni luer). Bruker de også på ullklær og strikka tøy, helt supert. Kjøpte forøvrig penn først, kasta den ganske fort, jeg syntes det var ubrukelig og styrete. Heia merkelapper

Tusen takk, jenter. Det er jo greit å vite at det ikke er noe galt med innvoller og blod og greier og jeg får jo heldigvis trimma yngstemann i og med at det ikke er båndtvang da.

Jeg selger mine valper pr. d.d for 11000,-, da får de tilbake 1500,- etter helsetesting og jeg betaler mentaltest/mentalbeskrivelse med opp til 500,-. Når jeg kjøpte min første i 1998 betalte jeg vel 8000,-, så synes det har vært en naturlig økning. Jeg ønsker ikke å ta mye mer for en valp, jeg vil ikke prise meg ut bare fordi jeg har en sjelden rase. Jeg vil heller ha gode valpekjøpere, som har satt seg inn i rasen, og som er interessert i å jobbe med hundene.

Billig ulltøy

Angående hobby: Strikker jeg for å gi bort i gave plager det meg ikke at jeg går i minus. Når jeg strikker for å selge derimot, er målet å i det minste gå i null. Selvsagt liker jeg å strikke uansett, men det får da være grenser på å underby seg selv...