Labb

Av og til vil god etterforskning også innebære omfattende overvåking/tilsyn. It's obvious. Når du sammenligner pedofili og dårlig dyrevelferd, berører du en meget marginal gruppe etter mitt syn. (For å si det forsiktig.)

Jeg venter spent på hva man legger vekt på i evalueringen. På regjeringen.no leser jeg bl.a at man skal få straffet og dømt flere. Hvis evalueringen skal foregå på denne bakgrunn, er jeg redd for at prøveprosjektet kan bedømmes som vellykket uten at et eneste dyr har hatt godt av det, direkte. Indirekte vil dyr generelt muligens nyte godt av det hvis rettsvern og holdninger endres over tid.

Eller kjempebra greier?

Det finnes jo ulike former for brudd på dyrevelferdsloven. Noe av det verste er muligens tilfellene vi leser om i media flere ganger i året og som berører flere titalls eller hundretalls husdyr. Når noen møter veggen, har det i noen tilfeller større konsekvenser enn i andre. Det eneste som kan forebygge dette, er økt sjans for å bli oppdaget, mener jeg. Når man har ansvar for dyr, kanskje veldig mange dyr, er det ikke en privatsak hvordan dyrene behandles. Derfor er økt tilsyn nødvendig. Ting må tas tak i FØR det oppstår straffbare forhold, etterpå er det ofte for sent. Jeg har jo sansen for dyrepoliti i den varianten man presenterer nå, men tilsyn er viktigere noen ganger. Når man finner en død hund i et bur i fjæra, skal det selvsagt etterforskes og påtales. Det blir også gjort. Etter dyrevelferdsloven har dyr egenverdi uavhengig av evt. nytteverdi. Loven skal fremme respekt for dyr. Dette er en god begrunnelse for at dyr skal ha rettssikkerhet (selv om dyret er dødt). Slik sett er jeg for dyrepoliti.

Når det gjelder dyrevelferd og dyremishandling, vil det viktigste være forebygging. Ingen ting annet betyr noe for dyrene. Jeg har ment at økt satsing på tilsyn vil virke veldig forebyggende og dermed vil behov for etterforsking og rettergang bli tilsvarende redusert. Mishandlede og vanskjøttede dyr hjelpes ikke av etterforskning og straff. Det er bare noe som FrP og deres sympatisører tror.

Akkurat som i hundetrening er begrepet "flyt" kommet inn i arbeidslivet, sammen med en ledelsesfilosofi som legger til grunn et menneskesyn som sier at ansatte er motiverte i utgangspunktet og ønsker å oppnå resultater og faglig utvikling via mestring og motivasjon. Noe annet er jo naturstridig hvis man tenker ordentlig etter. Derfor har man innsett at reprimander og "straff" ofte er uhensiktsmessig. Vi gjør det vi kan fordi vi kan det, og har erfart at slik når vi målene. Vi har det i "ryggmargen" (flyt), det er ikke noe vi må. Akkurat som moderne hundetrening. I hundeholdet liker jeg ikke lederskapsbegrepet når det henger sammen med et syn på rang og dominans. Først og fremst fordi jeg aldri har sett på rang og dominans som tilstrekkelig i et bra hundehold.

Mitt poeng er at dette ikke hadde skjedd hvis hundeeieren hadde passet på hunden sin. Ingen hund skal spise levende reinsdyrkalver uansett reinsdyrkalvens forhistorie. Hvis man er opptatt av hvordan reinsdyr forholder seg til sykt eller skadet avkom, er det en litt annen debatt.

Dette har skjedd fordi hundeeieren ikke har passet på hunden sin, uansett hva som evt. først har skjedd med kalven. Alt annet blir bortforklaringer.

Jeg vet ikke helt, men jeg forstår heller ikke hvorfor du lurer på det.

Jeg kom akutt litt ut av mental balanse og ville antagelig slått i hjel både hund og hundeeier hvis jeg kom over dem.

Nei den gjorde ikke det. Utstillingsvinnerne på 80-tallet var litt forut for sin tid, på en måte. Gjennomsnittet av schæferhundene så helt annerledes ut på 80-tallet enn nå. Det vet alle som har opplevd begge tidsepoker.

Denne snutten fra samme serien bekrefter det, på en måte. 5-6 min ut i filmen. "Skrittvis går vi fram, uten noen form for tvang." "Kommunikasjon må baseres på lystfølelse hos hunden." Man kjenner igjen Rune Fjellanger her mener jeg jeg. Man ser jo trening med og uten ubehag allerede på den tiden. Veldig interessant tilbakeblikk. Men tvang og ubehag har vedvart i mange år etter dette.

Politidirektoratet er vel ikke en rettsinstans. Dessuten er det et dårlig argument at to(tre) instanser er enige, når de samme instansenes uavhengighet er veldig uklar.

I forbindelse med denne saken mener jeg det bør være viktig å klarlegge/dokumentere lensmannens hundefaglige kompetanse. Siden han er gitt myndighet til å herske over liv og død, bør det finnes en god del kompetanse. Man aner at lensmannens første vedtak har lagt sterke føringer. Det er åpenbart en sterk lojalitet innad i systemet. Det siste ordet i en slik sak, blir gjerne nokså likt det første ordet (lensmannens). Tingretten "mente at hunden hadde stort skadepotensial gitt at den var en kraftig hund med et kraftig bitt, at den skapte uakseptabel frykt hos naboene, og den ga turisten medhold i at angrepet var uprovosert." Hunden har tilsynelatende et dårlig rykte i nabolaget. Det kan det være ulike grunner til. Det kan også selvsagt være ubegrunnet. Det bør også lensmannen forstå. Hvis beskrivelsen av "angrepet" er noenlunde riktig, var det jo ikke uprovosert heller. Man kan nesten si at det var hunden som ble angrepet.

Hva man kaller det, er vel ikke avgjørende, Mattilsyn/politi/dyrepoliti. Det viktigste er mer hyppig uanmeldt tilsyn og kapasitet til å følge opp tips, mener jeg. Justisministeren sier iflg Nationen at det ikke skal settes av penger til dette dyrepolitiet, det skal finansieres innenfor eksisterende økonomiske rammer. (Politiets og/eller Mattilsynets?) Da er det grunn til å frykte at resultatene ikke blir rare greiene. Nokså magert men bra målrettet valgflesk m.a.o.