Leaderboard

Jeg har nå min 3. førerhund. Han heter Flex og vi har kjent hverandre i ca. 4 1/2 mnd. Det tar omtrentlig ett år før jeg og hunden er godt samkjørt, men hittil ser det svært bra ut. Skulle du ha noen spørsmål enten det er om hund/førerhund eller det å være blind, er dette stedet. Jeg skal svare etter beste evne - og husk, ingen spørsmål er dumme!

Jeg er 32 år og bor i Bergen med samboer. Jeg jobber som rehabiliteringsassistent på Østlandet hvor jeg jobber med mennesker som har mistet synet helt eller delvis. Jeg underviser i punktskrift, data, tekniske hjelpemidler og kjøkken. Jeg jobber i turnus på én eller to uker, litt ettersom. Ellers liker jeg å susle på kjøkkenet, lese/skrive, organisasjonsarbeid osv. Jeg har hatt hund i 11 år. Akkurat nå har jeg labradoren Flex som min 3. førerhund som jeg fikk 28. april 2014. For dere som har Norges Blindeforbunds førerhundkalender, finner dere et valpebilde av Flex i august 2014. Flex er en rolig hund. Han er flink i sele og jobber konsentrert og generelt bra. Det er tydelig at han trives med jobben sin, for halen går frem og tilbake, og selvsagt får han myyye ros og godbiter når han gjør noe riktig. I skogen får han boltre seg fult og helt og det synes han er gøy Det er sundt med trim for både hode og kropp. Det er fantastisk å få det privilegiet det er å ha førerhund. Jeg kan gå ut når jeg vil og jeg kan gå trygt, for Flex leder meg unna hindringer. Håper jeg får nytte av denne siden. Ser i hvert fall interessant ut!

Lag en egen tråd. Det er så upassende å ta denne diskusjonen her. Det er så tydelig at denne avgjørelsen ikke tas med letthet, så la oss nå skåne Sprettballen fra å måtte være mer redd for hva andre synes enn hun allerede er.

Akkurat dét er et spørsmål jeg kjenner jeg blir flau over få Nei, jeg plukker ikke opp etter hunden, men forsøker å lufte på steder hvor det ikke går mennesker. Jeg ser jo ikke når hunden setter seg og det kan være vanskelig å avgjøre om hunden står og snuser eller sitter stille. Om jeg skulle plukket opp, måtte jeg ha fotfulgt ham, og det tror jeg hadde forstyrret han en god del. Du ser tross alt hvor han setter seg og kan famle rundt omtrentlig der. Men, jeg har bestandig bæsjeposer med meg.

@Mud sa noe veldig lurt til meg en gang, da jeg hadde en hund som - i mangel av et bedre ord - slet veldig psykisk. Hun sa at når du har en hund som er frisk og fin fysisk, men som har store mangler eller utfordringer i forhold til psyken, så blir man som eier gradvis vant til galskapen, og flytter hele tiden grensen for hva som er normal oppførsel og normalitet i hundeholdet. Det blir en vane å gå med øynene på stilk på tur sånn at man kan kaste seg og hunden to meter inn fra stien for å la andre passere, man går med skuldrene opp under ørene og er hele tiden på vent på neste episode. Jeg tror man ofte lar det gå altfor langt før man avliver hunder med brist i mentaliteten, nettopp fordi det er så innmari vanskelig å måle. "Hun fungerer jo greit så lenge jeg gjør sånn og sånn og sånn" - da er man allerede langt inne i galskapens verden, og hundehold skal ikke være sånn. Det skal være godt å være hund, de skal ikke være redde, engstelige og på vakt hele tiden. Det skal være godt å være eier også. Og man skal ha det godt sammen. Jeg har avlivet to hunder på grunn av mentale brister. Den ene var en forferdelig stresset omplasseringshund som til slutt jaget skygger 24/7. Han var aldri ro, alltid på jakt, alltid i gjetemodus, og ble tynnere og tynnere. Hele livet hans dreide seg om gjetingen og ingenting nådde inn til han. Det var en fryktelig vanskelig avgjørelse, han var jo ikke til fare for andre i det hele tatt, men livskvaliteten var det så som så med ... Den andre ble fryktelig aggressiv mot alle andre hunder, og prøvde å drepe den hunden hun hadde bodd fredelig med i fire år - flere ganger om dagen. Hun fungerte helt fint alene, men vi lever jo ikke isolerte liv - og jeg kunne ikke omplassere den hunden som ikke hadde gjort en flue fortred bare fordi favoritthunden min prøvde å ta livet av henne så fort hun fikk henne i synsfeltet. Det disse to avgjørelsene har til felles er at de var hundre ganger vanskeligere å ta enn den hunden jeg lot slippe på grunn av fysisk skade. Det var så vanskelig å vurdere livskvaliteten deres - og min -, og fordi jeg var "sosialisert" inn i galskapen selv så jeg på det som relativt problemfritt å tilrettelegge hele tilværelsen vår rundt den problematiske hunden. Men etter jeg tok avgjørelsen og det var overstått har det vært veldig klart for meg at jeg faktisk ikke hadde noe annet valg .... Litt vanskelig med "gale" hunder er at hver eneste hundeperson har et godt råd til hvordan du skal løse problemene, og ser på deg som egoistisk og som om du gir opp lett hvis du ymter frempå at du vurderer avliving. Det er en fryktelig ekstra belastning for en hundeeier som elsker hundene sine og som allerede har hjernen i jobb 24 timer i døgnet for å prøve å finne en mirakelkur som gjør at hunden har det bra igjen. Men - kvalitet foran kvantitet. Det skal være gøy å ha hund, og det skal være gøy å være hund.

Nå nærmer A-kullet mitt seg 1,5 år med stormskritt. Flere av de har gjort helsetester og det ser fint ut så langt. To av de har ikke gjort tester og den i USA må vente til 2 år, det er så gamle de må være for å få offisielle resultater. Resten ser slik ut: Adagio A av Thargelion, Aron, HD A, AA A, rygg røntget fri. Serenade A av Thargelion, Flis, HD B, AA A, rygg røntget fri. Hun har ellers kutta foten sin, det er nå stort sett grodd, og hun har knust ei fortann antageligvis i jakt etter ball som vi har vært hos veterinær og trukket. Den bikkja er spinn gæren. Prelude A av Thargelion, Fix, HD A, AA A, rygg røntget fri. Sonata A av Thargelion, Kirma, HD A, ED 0, skuldre, knær og rygg også uten anmerkning. Minuet A av Thargelion, HD A, AA A, dessverre med en bitteliten forkalkning i ryggen som nevnt tidligere i tråden. Aron beholdte jeg, og jeg er fortsatt kvalmt forelsket. Gleder meg til vi blir ferdig med flytting og at jeg blir i bedre form så vi kan virkelig begynne å trene. Han er så vanvittig lettjobbet. Og en stor kosegris. Mamma sin flotte gutt. ----------------------------- Serenade.. hva skal man si om denne? Som allerede nevnt, hun er sprø, rett og slett. Jeg digger henne grenseløst, og som med Aron gleder jeg meg til å være i stand til å trene henne slik hun fortjener. ----------------------------- Fix treffer jeg nå og da. Utrolig trivelig og veldig arbeidsvillig hund. Hun og eieren jobber med lydighet, bruks og trener mot å bli redningshund. Blir nok å se mer av de etterhvert vil jeg tro, de er veldig flinke. Dette bildet er litt gammelt, men må bare dele. Hun kosentrerer seg veldig og ser passe rar ut, men bildet er morsomt så deler likevel hehe. Fra i sommer da vi trente feltsøk. Utrolig søkslyst på henne, og hun gir aldri opp. Fin iver ut Fin innsitt med gjenstanden Og belønning ----------------------------- De to som gikk til familier får jeg mindre oppdateringer/svar fra, spesielt ene. Man får håpe intet nytt er godt nytt. Jeg fikk ettårsbilder av Aria, de er kjempefornøyde med henne og synes hun er en snill og god hund. ----------------------------- Cantata "Radha" trener gjeting, noe som visst går bra, og planen er å starte på prøver etterhvert. Hun har visst blitt ei røslig dame, omtrent på maksgrensa for tisper nå. Eier skryter veldig av hennes stødige og sosiale vesen, så det er kjekt å høre. Det letes etter hannhunder til henne, om hun holder seg frisk og består helsetester så blir det nok valper etterhvert. Men det er frem i tid og som sagt enda fortsatt en del som skal klaffe. Har vært litt lite bilder i det siste, men stjal et fra facebook, hehe. ----------------------------- Sonata har fått nok en førstepremie i lydighet. 188 komma et eller annet poeng på finsk mesterskap i lydighet. Eier var ikke helt fornøyd med prestasjonen deres akkurat den gangen, men det holdt til en 15. plass av 67 startende hunder. Må si at som oppdretter gjør det meg stolt selv om de ikke var fornøyd. En urutinert, ung hund, med bare en konkurranse under beltet fra før. De trener også agility og rundering. Eier skryter masse av Kirma og sier hun føler det var meningen at akkurat Kirma skulle bli hennes. ----------------------------- Tesla trener agility og er ellers aktiv og det virker som hun trives med det. Får mange gode tilbakemeldinger fra Christine, og det er jeg kjempeglad for. Bildet er lånt av Kristin Høyem, med tillatelse.

Ååå ventetiden! Dag 56 fra første parring men vi vet jo ikke om hun tok seg da, så det kan jo enda være en lang uke og litt til igjen! Denne ventetiden er jo så utholdelig på slutten, jeg gleder meg jo så enormt til å se hva som ligger der inne av kjønn og farger... Men jeg vil ikke at noe skal starte enda altså Og ikke minst hva jeg har å tilby valpekjøpere. Det foregikk nettopp en liten diskusjon på facebookgruppe/noen sin status om at "Endast till tränings/tävlingsintresserade"... Selvsagt. Om jeg gjør det, så får jeg mer igjen for det for oppdrettet mtp publisitet for mitt oppdrett, flere titler og hunder som vises.. I Sverige er dette veldig vanlig, og man får ikke kjøpe av visse oppdrettere med mindre man har klare mål. (Noen har til og med på kontrakten om hvordan hunden skal stilles ut til den har certene sine til et ch, så trenes opp mot korning hvis man vil kjøpe hunden...) men for meg har det virkelig ikke vært det viktigste. Jeg har sagt nei til to oppdrettere i Frankerike, en i Sveits, en i Polen og en i Sverige. Jeg har ikke solgt alle (Det vet jeg faktisk ikke før de kommer og det har gått noen uker uansett.) men det er ikke så viktig eller, for å vente på de rette hjemmene er viktigere. Jeg hadde idag en samtale med en mann, som lurte på om jeg hadde så mange på listen om det var "plass" til han. Svarte at jeg har ikke liste i den forstand, og vi ble pratende om hans ønsker til hunden, hundeholdet osv. Jeg fikk høre om hans lille Sheltiejente, og hvor hun var ifra og at jeg kunne ringe oppdretteren og få referanse om jeg ville, jeg fikk høre om når han for første gang møtte en Kortis i USA for 32 år siden og helt siden da har rasen vært brent fast på netthinnen. Jeg fikk høre om hvordan han hadde ringt rundt til lokale hundeklubber for å høre om valpekurs og miljøtrening, og hvordan han ikke hadde noe særlig til overs for utstilling men kunne gjerne stille ut et par ganger om det var viktig for meg. Hvordan han så frem til å ha en Kortis, hvordan han gjerne kom på besøk med valpen og vi var hjertelig velkommen ditt. Magefølelsen etter en slik samtale gjorde at jeg tenkte at det spiller ingen rolle at valpene "mine" blir glemt i den aktive hundeverdenen, at mitt oppdrett ikke fikk "publisiteten" som det ble snakket om. Det er er helt fantastisk, men jeg har hatt flere slike samtaler. Noen som har hatt hund i 30 år før. Noen som nå venter på sin første hund, men har blitt så betatt av kortisen (Og Arya ) at det er ingen annen rase for dem. Så selv om disse valpene blir da aldri vist frem, så er det viktigere for meg at disse får disse trygge gode hjemmene, som jeg føler med hele meg er rett- at DISSE vil jeg ikke skuffe og håper virkelig jeg har en valp å selge dem, enn at de kommer til store oppdrettere som jeg vet hadde stilt ut masse, som hadde trent hunden i diverse grener og som mitt nyoppstartet kennelnavn hadde kommet mer "på banen" med. Jeg tror nok ikke det at hunden ikke hadde fått et godt hjem hos slike som sistnevnte, men for meg så er det noe eget med å vite at valpen "min" kommer til en familie og er så etterlengtet. Kommer til en person som har de siste 30 årene ventet på at livet skal være der at han endelig kan skaffe seg den rasen han har så ønsket i så mange år.

Okei, dette er litt juks, for jeg har ikke sydd på knappene enda, bare lagt dem på for å vise, men: tada! Det ble litt større enn jeg trodde det skulle bli på forhånd(ca. 105x105 cm avhengig av hvor mye man strekker på det ), men jeg er i grunnen godt fornøyd med resultatet. Kommer aldri til å lage flere dog. Så er det store spørsmålet: hva er det neste prosjektet jeg skal begi meg ut på?

Dette er min nye favorittråd på sonen! Takk, Oda, for at du gir oss innblikk i hverdagen din!

Arbeidsantrekket til en førererhund er førerhundselen. Den har hunden på seg når vi går fra A til B og under kortere strekninger med buss/trikk/tog osv., dvs. under en halv time. Med andre ord er en førerhund vanlig hund mesteparten av tiden. Dessverre vet jeg at enkelte brukere synes det er praktisk å ha hunden i sele, for da ligger den mer i ro, men dette går skolene strengt imot. En førerhundtrener har sagt at å ligge med en sele kan sammenlignes med å ligge med en ryggsekk på ryggen. Det første jeg gjør når vi kommer inn døren hjemme, er å kneppe av selen. Når hunden skal gjøre fra seg skal den aldri ha på seg selen. Hunden får lufte seg og løpe løs i skogen. Det forutsetter en god innkalling. Når hunden har på seg selen, er den som sagt på jobb. Da er hunden opplært til å være 2 m. høy og 2 m. bred. Den skal styre unna hindringer på bakken og i høyden. Den skal stoppe for kanter, søke opp bl.a. trapper, fortau, stolper, dører, heiser, disk osv. Jeg har en tynn "blomsterpinne" på 80 cm (markeringsstokk) som jeg går med i høyre hånd. Denne blir en forlenget arm som jeg bruker til å f.eks. finne stolpen og kjenne på kanten hunden har stoppet ved. Mange bruker ikke markeringsstokk og kjenner istedenfor med beinet. Jeg og Flex kommuniserer muntlig. Han får ingen øyekontakt med meg, og da er stemmen min spesielt viktig. Jeg gir ham kommandoer som han har lært på førerhundskolen. Jeg angir retninger høyre, venstre, rett frem og helt om. Jeg kan f.eks. si "søk venstre vei". Når vi kommer til en hindring og Flex stopper opp, tar jeg et skritt tilbake og sier "finn vei". Dette er den mest krevende oppgaven til en førerhund. Da skal hunden finne den beste veien å gå forbi et hinder. Grunnen til at jeg tar ett skritt bak, er for å gi hunden mulighet til å gå til høyre (hunden er alltid på venstre side). Jeg kommuniserer hele tiden med Flex gjennom å kjenne hans bevegelser i selen. Jeg kjenner om han snur hodet til siden eller nedover. Hvis jeg merker han snuser, sier jeg "nei" og om det ikke hjelper gir jeg et lite napp i kobbelet. Når han går fint får han masse ros og godbit når han f.eks. har søkt opp en stolpe. Da gis godbiten ved stolpen, for å forsterke at det er stolpen han skal søke opp. Hunden trenger hovedsakelig ikke mer trening når den er levert ut, om det ikke skjer noe traumatisk som gjør at hunden f.eks. blir redd trafikk. Bruker har jevnlig kontakt med skolen og følges opp med årlige besøk de tre første årene. Om jeg skulle få problemer senere, kan jeg ta kontakt med førerhundskolen og få hjelp. Det samme om jeg flytter eller vil lære inn en ny rute - da kan jeg kontakte førerhundskolen. Ja, rute - jeg og hunden kan visse ruter. Selv om jeg har med meg 'Flex, vil ikke det si at vi kan tråle alle Bergens gater. Kun der hvor jeg er kjent, for det er jeg som må vite retningene og til en hver tid vite hvor vi er og bedømme trafikkbildet.

Jeg er så svak, så svak...

Alle skjønner vet hva det menes når man skriver ikke jakthund? Skjønner ikke hvorfor man skal lete etter feil i alt... Lykke til i valpejakten

Pappa Dani fikk i dag et velfortjent CERT i Tromsø under dommer Arne Foss

Åååh DET som er trikset?! Var heller varm og rød i toppen med unge som hylte og vred seg som en kålorm... ikke rart det ikke gikk.

Dette blir kanskje litt klisje, men det spiller liten rolle hva andre mener, dette finnes det ikke noe riktig svar på. Noen hadde brukt mer tid på hunden, andre hadde allerede avlivet henne. Begge deler kan være like riktig. Så ikke vær så redd for å gjøre noe feil om jeg kan si det sånn. Du kommer til å tvile på avgjørelsen uansett hva du velger, det er en vanskelig avgjørelse og da er tvil en naturlig konsekvens. Det betyr ikke at du har valgt feil. Det sagt, det er lov å velge sitt eget liv framfor hundens, det er lov å si at man ikke ønsker å gjøre jobben som skal til for å kanskje redde den. Ta hensyn til dine egne behov også, det er helt legitimt å velge bort det livet som er å håndtere en hund med problemer. Fordi det er alltid noe mer å prøve, det går ikke an å prøve alt. Alle rundt deg vil i aller beste mening komme med gode forslag om tiltak og tilrettelegginger og hunden kommer til å lenge være død av alderfom før du har rukket å prøve alt. Det er kjempefint at folk engasjerer seg, folk er jo bare gode og bryr seg oppriktig, men vit at du ikke er forpliktet til å gjøre alt de sier og det betyr ikke at du svikter hunden din. Jeg har omplassert en hund som hadde atferd som ikke passet inn i livet vårt. Hun var hverken farlig eller redd, men issues som jeg ikke hadde mulighet til å vie den oppmerksomhet den trengte. Evt ikke prioriterte, hvem vet. Avgjørelsen var kjempevanskelig å ta, men utvilsomt den rette. Og i etterkant er det bare jeg som har slitt med den gjennom mitt eget savn og følelsen av utilstrekkelighet. Til det siste du skriver i innlegget over her. Noen vil alltids være uenige og dømme. Sånn er livet. Dessverre. Folk er forskjellige og tror ofte at deres riktige valg også er det rette for deg. Det får du ikke gjort noe med dessverre, selv hvor feil de tar. Dess eldre jeg har blitt dess mindre farlig er det hva andre synes om valgene jeg tar i livet. Jeg vet med meg selv at jeg tar de beste valg ut fra situasjonen jeg er i der og da. Det er nok for meg, selv de gangene jeg velger feil, for hva mer kan man be om? På den måten har jeg også blitt rausere med de som dømmer på en rar måte. Men ja, jeg forstår deg godt. Det er så innmari vondt og vanskelig å avlive en hund, ekstra sårt blir det hvis man tror andre mener man gjør det av latskap eller med letthet. Heldigvis er det ganske sjelden. De som betyr noe vet hvor glad du er i hundene dine og at du tar valg etter aller beste evne gjennom kjærlighet og med respekt. Ja, det blir jo litt svevende dette, men poenget er at det kan finnes mange riktige svar på et spørsmål. Du må bare finne ut hva ditt rette svar er. Du er vel godt på vei gjennom å opprette denne tråden. Stor klem til deg.

Dere er da søte damer Idag har vi vært på OODK og folk har gått leke-amokk, så jeg har sittet med macen for å holde tritt med lagerstatus på nett

Gleder meg til å se hva som kommer ut! Må jo følge litt ekstra med på disse colliene siden det var det jeg hadde bestemt meg som barn/ungdom for at jeg skulle ha da jeg ble voksen. Vakre, vakre hundene.

Godt den kom frem istad Aaalllleee disse lekene har kommet til oss Og vi er klare for stand på OODK sitt stevne imorgen!

07:00 er Nicki igang med å overtale fotografen om å ordne EFIT av henne for dagen. Overtalt, men det er da alt for tidlig? Og det får bli med iPhone-kameraet denne runden... 08:00 er frokosten servert. 09:00 på veg til jobben. 10:Zzzz 11:Zzzzz 12:00 snuser vi litt rundt mens fotografen tømmer blæra. 12:30 er vi ute og tømmer blæra selv. 13:00 er vi tilbake på kontoret. 14:00 går det an å sove i den her da? 14:3Zzzzz 15:Zzzzz 16:Zzzzzz 16:3Zzzzzz 17:00 er vi på veg hjem igjen. 17:30 har fotografen ordnet seg mat. 18:00 tar fotografen "desserten" mens han nyter siste episode av Hell On Wheels. 18:30 begynner vi å strekke oss litt under bordet. 19:00 er middagen (eller var det frokosten?) prosessert. 20:00 har vi funnet noen nye lekekamerater. Gud som vi fikk løpt og herjet... 21:00 ligger vi utslått bak sofaen. 22:00 har fotografen ordnet utstyrstest av refleks-dekken. 23:00 er vi tilbake der dagen startet. Sånn går no dagan...

For meg så høres det ut som at hunden får alt for mye ansvar i hverdagen. En usikker hund trenger trygge rammer, og ikke muligheten til å "fikse selv". Jeg hadde, som andre sier, tatt en tur til veterinæren for å sjekke henne. I tillegg så hadde jeg fått noen andre til å sett på henne. Noen som har god erfaring med "problemhunder" og som trener annerledes enn det du gjør i dag. Kanskje en annen treningsmetode hadde fungert bedre? Jeg sier ikke at det du har gjort er feil Men etter flere års erfaring med å omplassere "problemhunder" så har jeg sett at det ofte er små justeringer som skal til for at hunden blir mye tryggere

Og det er en prinsippiell diskusjon som ikke passer inn i en tråd hvor en jente forsøker å finne ut om hun bør avlive hunden sin eller ikke. Ergo, egen tråd er mer passende og hensynsfullt. Jeg tar iallfall ikke mer del i det.

Hei Oda! Jeg har i grunnen ikke noen spørsmål akkurat nå, men jeg synes at det er veldig kjekt at du har laget en slik tråd. Er nok mange som har spørsmål om dette og da er det veldig fint når du inviterer til åpenhet. Jeg har tidligere vært utplassert på et avlssenter for førerhunder i England i forbindelse med studier. Veldig interessant å få et innblikk i dette, og ikke minst få se hvilken enorm innsats fra frivillige som ligger bak.

Jeg har ikke samme makt over deg, som over @Tuvane *ond latter* Du trenger helt sikkert ikke noen flere leker du heller, samtidig så kjenner jeg at de små bare MÅ ha slike baller som knaser når man tygger på de. slik må de ha: Nei, @Tuvane du har 1,5 hund, ikke 7 små + 3 store

Verdens beste Ida har vært enda mer verdens beste idag på agilitykurs! Hun er elleve mnd, og jeg hadde forventa litt hurlum hei, stikke å hilse på hunder, løpe litt, ikke huske sitt og bli osv. Men Ida har vært helt fantastisk. Eneste hund som har kunnet gå løs uten bånd/langline på alle hindrene. Har hatt 110% fokus på meg i fem timer. Jeg tuller ikke. Har vært helt på! Tennisball, draleke med sau og godiser er gøy synes Ida. Tennisballen kan man gjøre alt for, og draleken er supergøy å kjempe om med mamsen. Vippen var kjempe skummel når den bevegde seg, og slalomen var litt "hææ". Ellers har hun vært kjempe flink på alle de andre. Står to på to av på mønet mens jeg går ifra, og står til jeg sier ifra. Vi har bare trent på nedgangen idag, ikke over hele mønet. Hoppene tok hun kjempe lett, og tar to hopp etter hverandre mens jeg løper ved siden av å fører henne inn på begge. Hun er super kjapp, så jeg merker det vil bli vanskelig å følge henne på banen Bare på de to hoppene så henger jeg langt etter. Med hjelp fra tennisball fikk jeg sendt henne over hopp to mens jeg løp bak henne. Veldig flink Gleder oss mye til imorgen Nå sover hun på sofaen. Hun var flink og jobba kjempe bra til siste slutt, men nå er hun helt kubbet. Mange mistet motivasjonen på slutten fordi de var sliten, men merket ikke noe til det på Ida. Igjen, tennisballen er gull verdt!

To stk som er er veldig fornøyde med frisbee :)

Det er så mye venting når en er oppdretter at en kan få grå hår av det! Vente på løpetid, vente på progesteron, vente på eggløsning, vente på ultralyd, vente på oppblokking, vente på vannet, vente på rier, vente på valper - og så skal liksom de åtte ukene en har valpene forsvinne i en eneste stor SVUSJ, så en ikke rekker å nyte frukten av all ventingen heller! For deretter begynner venting på røntgenalder...

Ja, jeg er kjempespent nå selv! Det som er sikkert er at en tispe skal til Finland, en hanne til Østfold. en valp uavhengi av kjønn til Danmark, en til Kaupanger, og en til Stavanger. Så avventer jeg resten (Finland vil ha en hannhund også, men østfold har førstevalget, så får vi vente og se.)

Takk, må innrømme jeg syns det selv! Jeg gleder meg også masse til å se hvordan hun blir som voksen, men jeg har en liten magefølelse at hun blir litt som moren sin på bildet under her Er helt forelsket i moren ihvertfall, så det gjør meg ingenting om hun blir ganske lik som henne

Helt enig med Tuvane! Vi har en schæfer, som hadde ei "ulykke" på trening, der han ble kræsja av figuranten på ei motprøve (Trener IPO) Bikkja ble litt rar, og tok han med til kiropraktor, som fant låsninger og stive muskler. Var der to ganger, vi merka forskjell og ble fornøyde. Nå, 3-4 mnd etter kiropraktorbehandlingen merka jeg at han forandra seg. Ble litt grumpy, og jeg sa til sambo at vi må sjekke det ut. Dro denne gangen til Soleoklinikken i Skien. Kun muskulært, veldig stiv i ryggen og i nakken. Ble behndlet med laser to ganger, og det er en ny hund! Det jeg vil med dette, er å heller anbefale deg noe sånt, enn veterinær. Vet ikke hvor i landet du bor, men de er utrolige filnke i Skien iallefall, ikke koster de skjorta heller. Lykke til!

Har god erfaring med korte treningsøkter i forbindelse med måltider ned tidligere hunder Og ellers så høres det ut som kelpien din har "våknet", Harly var omtrent på samme alder. Blir morro en stund fremover da isåfall

Altså, er de missfornøyde så får de la være å føre produktet, så enkelt. Vom og hundemat tjener jo ikke så mye på å gi fortjeneste til butikkene, og siden butikkene ser på privatsalg som et problem så antar jeg at V&h selger godt privat, ergo har de ikke behov for dyrebutikker til å hjelpe seg og da sier det seg selv at de ikke er interessert i å enten skru opp prisen og potensielt miste kunder for å dekke inntekt til andre bedrifter, eller beholde samme pris å gi bort deler av overskuddet, og dermed tape inntekt selv fordi det finnes mellomledd som helst skulle tjent litt på det også. Når det er sagt så er det jo litt mer med det enn bare rein fortjeneste på hvert enkelt produkt. Godt utvalg i butikken trekker flere kunder. Flere kunder betyr gjerne mer salg (også av andre artikler) noe som igjen kan bety økt fortjeneste, selv om inntekten ikke hovedsaklig kommer fra salg av for, men fordi folk gjerne handler litt andre ting også med det samme de er der. Ting de kanskje hadde kjøpt andre plasser om de ikke allikevell skulle innom butikken for å handle mat. Ang dyrebutikker så er det mange andre ting en vom og hundemat som er problemet, det er alt for mange butikker og alt for dårlig utvalg utover skåler, dekken og senger, sinsyke priser på en del ting og totalt fraværende kompetanse på den gjennomsnitlige medarbeider.

Jeg får litt sånn hungergames følelse over joggingen til voltigeutøverene *knis*

Tenk at de første sonenbarna har blitt så store (ingen nevnt, ingen glemt), og nye babyer kommer etter! Jeg er selvoppnevnt sonenbestemor, enten dere vil eller ikke!

Men altså, man trenger jo ikke kreve så himla mye for å vise interesse, ikke trenger man å love at man skal ha valp om 2 år heller. Jeg ville sendt en mail, skrevet kort hva jeg vil også avsluttet med at jeg gjerne venter på svar til ting er litt roligere å det passer bedre. Det går jo an å nevne at grunnen til at du tar kontakt (sånn utover at hunden er spennende og du liker den) er at du ikke har sett noen hjemmeside e.l. og ønsker å holde kontakten/følge med litt til evt senere kull. Evt sleng på at du sender en ny mail om en liten stund om du ikke hører noe i tilfelle det går i glemmeboken, så slipper man å legge noe som helst over på oppdretter.

Isis har blitt noe større siden sist, fanger alt mulig rart og drasser med seg inn igjen. Sambo sier hun er godkjent nå (ikke kattemenneske) fordi vi daglig ser at hun er utfor døra å fanger spissmus :-P I det siste har vi dessverre vært litt uheldig med en katt her i nabolaget som er alt annet enn hyggelig. En kveld satt hun på trappa da jeg skulle rope henne inn og så helt i sjokk ut. Da var han noen mm fra å gjøre henne blind på venstre øye. Heldigvis gikk det fint og øyet er nå helt fint igjen. Katta i nabolaget her må vi fysisk skremme vekk fra tomta når vi ser han. Siste gangen gjorde tydeligvis susen, for nå er det godt over 1 uke siden jeg så ham sist:-) En liten overnatting hos vet, og vips - Ingen barn på pus Hun var litt skeptisk til hva hun syns om den lekre bodyen

I feel you. Aiko logra kun når hun jakta inntil Imouto kom i hus. Nå har lille lykkeboll lært sin vrange storesøster at det er hyggelig med noen vipp på halen, men hun blir ALDRI så glad for å se meg som for å se andre. Aiko viser sin glede over å se meg ved å liksom "dykke" inn i magen min når jeg setter meg på huk, stå helt rolig og sukke nytelsesfullt. Det gjør hun ikke med noen andre.

har den på biblioteket

https://m.youtube.com/watch?v=yRR7kWnXh8M Sent from my iPhone using Tapatalk

Sal på hottie!

OMG, jeg vil ha leker!!!

Rase: chodsky pes Kjønn: vet ikke ennda Navn: Nero/Nena Farge: svart med tan Størrelse: har ikke noe å si

Gruer meg litt til imorgen. Skal ha med begge ungene i bassenget alene Men jeg har lovt Sophia, og jeg må gjøre det før Arya er lengre ut i drektigheten så da er det å kaste seg i det! Blir bare barnebassenget på oss, men koselig det også.

Sånn gjør jeg om en av ungene er snørrsyke Skikkelig god mamma-barn tid som regel!

@Aslan Du får kalle neste hund stoltenberg da vetdu, så kan du rope på thorvald stoltenberg

Åh, jeg liker jo så mange raser Gøy tråd! Tidsperspektiv på alle er "en eller annen gang i løpet av livet" Rase: Shetland sheepdog Kjønn: Hannhund Farge: Tricolor med mye sort Navn: Marco Kosebikkje som også kan lære morsomme triks. Jeg er vokst opp med kennel North Shelties i nabohuset og de hadde en hannhund som denne, navnet er også "stjålet" derfra. Marco var min favoritthund i flere år og jeg har veldig lyst på en egen. Bilde: kellshelties.com Rase: Whippet Kjønn: Hannhund Farge: Sort Navn: Teeto Jeg synes sorte whippeter er sååå lekre! Bruksområde for denne karen skal være samme som nåværende whippet; sofapute, varmeflaske, turkamerat og utstillingshund på amatørnivå. Bilde: doctor-speed.de Rase: Spansk galgo Kjønn: Tispe Farge: Mørk brindle Navn: Zima Bruksområde skal være, vel... ingenting? Turhund, kanskje en utstilling i ny og ne. Zima skal være husets dronning, og ha slike tindrende, lyse øyne som er dype som en million hav. Bilde: rabilargo.weebly.com Rase: Saluki Kjønn: Hannhund Farge: Tricolor Navn: Zephyr Kos, tur og utstilling! Den hunden som kommer til å bli bestis med sambo, som er med han på lange joggeturer og som alltid sover på hans side av sengen. Bilde: nextdaypets.com Rase: Korthåret collie Kjønn: Tispe Farge: Tricolor Navn: Lissie Tur, kos og den hunden jeg skal lære meg skikkelig lydighet med Også treningskompis for sambo. Bilde: tarud.no Rase: Mops Kjønn: Hannhund Farge: Fawn Navn: Brian Kosehund som bare skal ligge i fanget Neida! Den skal være sofapute, men samtidig så sunn og frisk og sprek som man får en mops. Den er min guilty pleasure. Bilde: canis.no Rase: Langhåret collie Kjønn: Tispe Farge: Lys brun med hvit (vet ikke hva fargen heter) Navn: Tinka Tur, kos... det meste som også nevnes på hundene over Denne må komme i hus så sent at jeg bor i nærheten av mine foreldre igjen, men så tidlig at pappa fremdeles lever. Dette skal nemlig også være hans hund, for da han var ung hadde han en helt lik en. Bilde: alfenlockcollies.com Tror jeg skal stoppe nå... selv om jeg gjerne skulle hatt en papillon, en chihuahua og en husky (eller, en Ida) en gang også

2 mnd i dag

Og så sånn for å veldig drømme litt. Så skulle jeg hatt en Whippet og en italiener. Der er faktisk kjønn litt "samma det" så sant den ikke blir snipete i utrykket, de er så spinkle fra før av at de må ha et bra utrykk. Gjerne tispe som jeg var forvært for, ville nok blitt en form for maskot ved siden av collien. Da kunne jeg fått utløp for utstyrs og lilla/rosamanien min Whippeten: Rase: Whippet Kjønn: Hannhund/Tispe. Navn: Farge: Blue fawn, Blue Brindle, en eller annen varisjon av blå. Størrelse: Litt i øvre sjiktet, men innenfor standar. Noe i nærheten av Courtbourne Don't Be Cruel og jeg hadde vært megahappy. Han er så pen! Gjerne med linjer som kombinerer noe ala Twyborn Big Ben for å få litt kraftigere utrykk kanskje. (Liker veldig godt bl.a Courtbourne Hera som er datter av ham) Bilder fra Courtbourne.com Italieneren: Rase: Italiensk Mynde Kjønn: Hannhund/Tispe. Navn: Farge: Sort eller Blå/grå. Størrelse: Litt i øvre sjiktet, men innenfor standar. Random bilder fra google.

Er det lov å gjøre slik? X 10?

Verden, møt lille Elon! Her 8 dager gammel på trilletur i mormors strikk

Jeg bruker ikke bur, så den eneste forandring for meg ville vært av det indre slaget. Altså en kamp mot min indre bitch fordi jeg hadde vært så frista til å anmelde folk som uvettig putter bikkja i bur hele dagen.