Leaderboard

Vern om valpen din! La den slippe å omgåes mugne, ufine, voksne hunder som Lucky. Din hund er i en sårbar utviklingsfase. Ikke la sure hunder få være med på å forme valpen.

Omg, da har vi fått ja Må selvfølgelig snakke med oppdretteren også, men høyst sannsynlig henter vi en liten valpemann om ca 5 uker Herlighet, så uvirkelig

Og alt jeg tenker er at den stakkars lille pommen sikkert forsøker å si ifra med store bokstaver om at den ikke ønsker å leke med/bli tråkket på/løpt ned av en stor, klumsete valp. Skill dem med en valpebinge eller noe, det går helt sikkert fint.

Kan du finne fram noen i denne tråden som mener at man ikke skal sette i gang tiltak for å forbedre avlen? Det er da ikke der uenigheten ligger. Uenigheten ligger i hvor ille tingenes tilstand er, om det finnes tiltak som kan fikse og evt hvilke tiltak det best skulle være. Slik jeg ser det. Alle er enige i at det er problemer. Ikke alle er enige i at det er dyreplageri å holde de i live eller at det beste hjelpemiddelet vi har er å utrydde rasene fra verdens overflate. Og ikke alle mener at det å stå på sidelinjen med pekefinger og skrike er den beste måten å få folk til å spille på lag. Fokuset på denne problemstillingen er noe totalt annet enn det det var tidligere. Det er 100% positivt. Det betyr at vi følger med, det betyr at vi stiller krav, det betyr at holdninger er i ferd med å endres, det betyr at folk har begynt å teste der de ikke testet før og det betyr at det er håp. Dommerkompendier endres og det skal slås hardt ned på respirasjonsproblemer. Engelsk bulldog har innført hjerteauskultasjon og patella som avlskrav. Det er absolutt ikke nok, men det er faktisk en start, det viser en vilje og det viser en aksept for at det finnes issues som må tas på alvor. Kan vi ikke gi dem det da, og så vise dem hvor veien videre går? Av RAS til engelsk bulldog så kommer det tydelig fram at pusteproblemer er et helseproblem og at klubben ønsker å utvikle en belastningstest. Hudproblemer virker å være et større problem. Problemer med øyne virker å ha blitt bedre. Reproduksjonsproblemer er delvis kartlagt og det kommer klart fram at man ønsker bulldogger som kan både parre seg og føde selv. Tallene for inseminering og keisersnitt er forferdelige (yikes!). Det observeres at folk i større grad nå enn tidligere ønsker å la tispen prøve å føde vaginalt. Er vi i mål? Nei, langt der i fra. Men kan vi iallfall gi kred for dette? Kan vi slutte å si at alle stikker hodet ned i sanden og nekter å innse at det er problemer? Kan vi i det alle minste gi dem det? Greit, noen mener alt håp er ute. Jaja, så får dere mene det, helt greit det. Men alle mener ikke det. Det er ikke enighet om dette, og da skal man ha nok selvinnsikt til akseptere at det muligens ikke finnes én fasit for hva som er riktig. Og som vi alle vet så endres ikke noe over natten med hundeavl. Det er aksept rundt at det er problemer. Det finnes hunder som er velfungerende og med super livskvalitet, målet må da vel være å skape fler av disse, ikke at de utryddes? Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke jubles over Belgerpias Hermine, men at hun bare kostes under en stol og avskrives. Er det ikke slik velferd man ønsker å se, hun bør da løftes fram og opp? Applauderes? Jeg har ingen personlige investeringer i denne fighten, jeg går ikke i forsvar og jeg har ikke skylapper på. Jeg tror at den aller beste måten å få bukt med denne type avl er grundig informasjonsarbeid, konkrete tiltak basert på god kartlegging*. Spørsmålet er ikke hvorvidt hundene trenger hjelp, men hva slags hjelp som er mest fruktbar og i hvilken form. 2ne kom med masse gode forslag litt lengre tilbake her. De burde være et godt utgangspunkt for videre diskusjon i stedet for å fortsette denne smørja her. I forhold til nesebor, @Mud og @Siri , alle er fullstendig enige i at alle hunder bør ha åpne og godt ventilerte nesebor. Jeg lover! Det er et ikke-tema. Å si at hunder plages av trange nesebor i varierende grad er ikke det samme som å si "yay, trange nesebor til alle!" Kan vi også åpne for at utstillingens konkurransedel har en finger med i spillet for hvordan raseavlen utvikler seg? At dommere, oppdrettere, klubber og valpekjøpekjøpere har et delt ansvar? * Det holder ikke å bare se på en hund og felle en dom fordi man selv synes den ser hårreisende ut. Gode tiltak har ikke grobunn i antagelser. Det er jeg sikker på at vi kan være enig i.

Jeg skjønner fortsatt ikke hvorfor hunder skal ha deformiteter, jeg. Sjøl om de er aldri så glade eller velfungerende eller kan herje i skauen like lenge som store, "friske" raser. Fordi vi KAN avle det fram, så er det greit? Reine eksteriøre trekk som ikke har NOEN fordelaktig funksjon? Det er greit at ikke alle franske bulldoger, mopser, blodhunder eller griffoner er sjuke i egenskap av de ekstreme trekkene sine, eller at det ikke nødvendigvis påvirker deres livsutfoldelse, men jeg reagerer veldig på denne "que sera, sera"-holdninga til utviklinga. Sjøl om det er åpenbart at svært mange av "se, så frisk den var for 100 år siden!"-bildene settes opp mot det grusomste av det grusomste av moderne påfunn, så skal en være iført både skylapper og burka på en gang for å ikke se at noe er riv ruskende galt med avlen på visse raser. Og det er ikke et svik overfor bikkja si eller rasemiljøet å innrømme det, det er å ta ansvar.

Jeg tror veldig mange velger hund basert på utseende ja. Spesielt de som bare skal ha selskapshund. Samboer ønsket seg veldig mops, da på grunn av utseendet. "De er så kule og søte!". Han endret derimot mening etter å ha vært en del med friske mops. Jeg er enig med deg i det du skriver om at man må trå varsomt når man diskuterer slike ting. Samtidig er det ikke så lett heller, og jeg forstår godt dem som blir frustrerte og skriver med store ord. Raseblindhet er et reelt problem, og når man gang på gang opplever dette, så blir man naturligvis frustrert og irritert. Det blir også vanskeligere og vanskeligere å skulle høre på eiere, og rett og slett stole på det som blir sakt, når man til stadighet opplever at det som blir sakt ikke stemmer overens med realiteten. Fetteren min har en engelsk bulldog, som er en av dem som sklir rett inn under hunder som er tydelig hemmet av pusten. Til og med min farmor på 90-år snakker om den hunden, og hvor fælt det er å se at den lider sånn. "Hvorfor skal den være sånn?" spør hun. Samtidig mener eierne den er helt normal, bulldoger skal være sånn de! Min fetter og familien ser altså ikke problemet i det hele tatt, og mener hunden er 100% frisk... Jeg har også enda tilgode å møte en mops jeg vil betegne som sunn, og jeg har møtt en del av de sunne linjene i Norge. Hadde eiere av disse linjene presentert hundene sine som friskere enn rasesnitt, men likevel vært åpen om helsetilstanden til hunden, så hadde det vært supert - ingen forventer at denne rasen blir frisk over natten! Men nå har jeg så ofte blitt presentert for mops som er helt friske, uten pusteproblemer, og så møter jeg noe som overhodet ikke svarer til eiers bilde... Det gjør jo at man begynner å tenke.

Men er det noen som gjør noe konkret da, hos buldoggen og mopsen f.eks? Nå skal jeg ikke nevne spesifikke oppdrettere, men kikker man litt rundt så ser man jo at de aller fleste (alle?) skriver at de er opptatt av å avle rasetypiske og sunne hunder. Også ser man på hundene som er planlagt parret, der begge foreldrene hverken har nese eller hals... det er iallefall veldig vanskelig for oss som ikke har rasene å se at noe konkret blir gjort, jeg sliter iallefall veldig med den biten... det er ikke gjort på ett år dette, men nå har jo dette vært i fokus i ganske så mange år, så litt bedring skulle man jo ha sett? For meg virker det bare som tomme ord, også fortsetter man i samme sporet.

Iflg Runar Næss så er dette med adskillelse i en flokk som å gå ut av en kinokø og så komme tilbake igjen - det er ikke gitt at du får samme plassen når du kommer tilbake. Det beste man kan gjøre er å gå tur sammen slik at de får gått seg til og sett at den andre ikke har forandret seg og at alt egentlig er ved det samme.

Uff, ja jeg får vel bare gjøre det. Krysser fingrene for at hun tar det pent.

Du kan vel ikke si annet enn sannheten. At du ikke vil at valpen skal ta skade av/lære av hennes hund slik den oppfører seg. Hun ser vel selv at hennes hund ikke er "helt god" Sent from my iPhone using Tapatalk

Det er vel ikke akkurat sammenligningen mellom mennesker og dyr hun trekker fram, men EFFEKTEN av å faktisk ha en feilkonstruert nese - HVORDAN det faktisk kjennes ut å ha det sånn som en del hunder har det - som var poenget?

Her er dagen min! 0841: Våknet litt seinere enn planlagt fordi jeg hadde ligget oppe en stund i går og lest. Men etter en dusj ble det tid for frokost - havrepannekake med banan og syltetøy, kaffe og Morgenbladet. 0934: Syr ferdig skjørtet jeg begynte på i går. 1037: Har laget matpakke og er klar for å dra avgårde til universitetet. 1129: Sitter på lesesalen og har fått printet ut litt, skannet litt og sendt avgårde noen mail. Har begynt å skrive på rapporten jeg skal være med og levere i et fag jeg har tatt nå i august. 1231: Lunsj. Alene. Fordi ingen av vennene mine ser poenget med å være på lesesalen så tidlig i semesteret. 1349: Litt påfyll. Har begynt å lese en artikkel om «urban sites». Artikkelen er skrevet på en litt diffus måte, for å være ærlig. Har lest den to ganger i dag men sliter fremdeles med å gjengi hva hele artikkelen handler om. Første halvdelen er klar og tydelig, etterpå blir det bare tullball. 1428: Leser. 1529: Ensomt på lesesalen i dag. 1627: Middag. Meatless Monday. Nam nam! Veldig man-tager-hva-man-haver-middag som ble skikkelig sterk og skikkelig god. 1717: Ligger i senga og leser litt. 1816: Er på Samfunnet og får ordnet med kontraktene til funksjonærene «mine». Jeg er barsjef for TF-baren under UKA, så jeg har ansvaret for at ting er i orden med alt som er knyttet til den. 1929: Har vært hjemom og hentet en flaske vin, stikker bort til noen venner som nettopp er ferdige med å spise middag. Kos! 2037: Fremdeles på besøk. Nå: Boka mi ligger på hodeputa og venter på meg. Skal få lest den ut i kveld. Og ja, jeg er typ ti år etter alle andre. Men den er veldig bra, da.

Valpene har passert 2 uker (på lørdag) og de har nå begynt å åpnet øynene alle sammen. Så iløpet av morgendagen/overmorgen skal jeg spamme siden her litt Ting går strålende her, Enya har full kontroll med de 8 valpene, tar det helt rolig (som dere ser på videosnutten) og har skjønt at ja, det er faktisk lov å legge seg litt ned på sofaen å slappe av mens valpene sover innimellom. Jeg lovet jo en video her for endel dager siden, og som vanlig faller det rett ut av huet på meg. MEN, her kommer videoen for de som har lyst til å se den. Jeg er ikke noe flink å filme, men en film er en film, vel Enya er noe skitten i fjeset etter å ha kost seg i søpla mens vi var å handlet, alt som normalt med andre ord.

Da får han bare leve uten. Jeg nekter å bruke hormoner så her er det kondom eller ingenting

Nå har jeg ikke lest ferdig diskusjonen riktig enda, så vet ikke hva som har blitt diskutert rundt dette, men må bare svare på det du skriver her. Hvordan kan en rase som mellompuddel, som 2ne nevner, ha en forekomst av HD på 30%, mens andre større raser, ligger på rundt 5%. Ikke kan du argumentere med at pudlene er store og tunge. Det er kanskje puddeleierne som ikke vet hvordan man skal fore valper da? Eller, kanskje det ER sånn at HD er akkurat så arvelig som man tror? Dette høres ut som argumenter fra noen med en HD-rase (nei, jeg aner ikke hvilken rase du har).

Slik jeg ser det, så er ikke folk egentlig så veldig uenige. Man bare snakker rundt hverandre. Alle er enige om at ekstreme utseendemessige trekk er dumt. Alle er enige at veldig korte snuter ikke er sunt. Alle er enige om at fokuset skulle blitt satt på å avle lengre snuter, mindre løshud i gane og større nesebor. Ingen mener at avlen på kortsnutehunder er spesielt ideell ift. funksjon. Og alle er enig i at selv om raser har ekstreme trekk, så lider ikke nødvendigvis alle individer innad i rasen for dette. Det finnes funksjonelle og lykkelige individer innenfor skakkjørte raser. Så hva er det egentlig dere krangler/diskuterer om? Annet enn at noen skriver litt krassere enn andre?

For å bruke mops som eksempel.. jeg har aldri, ALDRI møtt en mops som ikke snøfter og snorker når den puster, og jeg har møtt ganske mange individer av denne rasen. Å si at den lider blir kanskje feil da den ikke vet om noe annet, men at det er helt feil kan jeg godt rope høyt om. En hund skal ikke slite med å puste fordi vi synes det er fint med kort-nese-syndromer.

I dag har Chevvy funnet ut at Milo har ei veldig god seng... Selv så liten Milo er, så er senga stor nok for Chevvy The worlds best lapdog. Kan også nevnes at jeg er 153 høy og veier 43 kg. Bare for å illustrere hvor teit det faktisk ser ut når det store dyret driver med slikt Ute i hagen, så fant han også ut at det var tryggest å sitte på fanget mitt Men han er veldig pen, selv sett bakfra. Så det er helt greit!

Da har vi nylig hentet vår lille gutt på Gardermoen. Snart 3mnd og 7,5kg. Han var litt sjenert og nervøs den første dagen, men hans personlighet har begynt å titte frem. Han er en veldig leken og morsom hund. Han har ikke noe problem med verken trikk og tog. Selv med mye støy i storbyen, ser han ikke ut til å bry seg mye om det. Han er vanligvis rolig, men kan være litt skremt av veiarbeidere. Som er forståelig siden de lager en masse støy. Men da har vi noe å trene på.

Jeg tok meg friheten og satte opp en ny utfordring! Tema denne runden er delmomenter for apport og fri ved foten (fritt fram om man velger en eller begge av øvelsene) Veldig moro om folk legger ved en «før og etter» video, legger ved bilder, skriver hvordan dere går fram eller hjelper til med tips og triks! Lykke til med treningen! edit: glemte å skrive «Tren-along» i overskriften, men regner med at folk skjønner hva det dreier seg om.

http://www.vomoghundemat.no/vom-produkter.html Nye forpakninger og produktvarianter? Ser også de har fått kjøttbolle varianten (SUPER YAY!!!!) - jeg har jo brukt mush foret ved siden av og nå få vom i kjøttboller vil være kjempe behagelig!

Hei,hei! Har ikke vært aktiv her på noen år så da tenkte jeg å presentere meg igjen! Mitt navn er Henriette, jeg er 23år gammel og jobber som vernepleier innen psykisk helse. Fikk min første hund med familien når jeg var 14år gammel, men etter jeg flyttet for å studere og deretter jobbe har jeg vært uten hund. Nå er endelig tiden kommet til at jeg skal få min helt egne hund, en Irsk softcoated wheaten Terrier som heter Eddie Han kommer fra Kennel Finest Call og jeg er så heldig at jeg har fått besøke valpene flere ganger helt fra de var små. Av de to hannhundene ble det tilslutt Eddie som ble min, og jeg henter han til fredag. Planen er å etterhvert få han godkjent som terapihund slik at jeg kan bruke han i jobben min som vernepleier. Vi kommer også til å prøve oss på utstilling, agility, spor osv alt etter hva vi syns er morro! Her kommer noen bilder av skjønningen Og her kommer et bilde av meg med Eddie og broren.

Savner virkelig en prevensjonspille for menn.

I går var Meesha og jeg med en venninne av meg i stallen. Meesha har vært rundt hester en gang før og det var med @MegaMarie da han var liten valpefis. Hesten til venninnen min (Siljan) er vant til hunder og kjempestødig, men Meesha syntes at Siljan og de andre hestene var ganske skummel. Han bjeffet på dem i starten, men ved hvert bjeff sa jeg til han "det er ikke farlig så du trenger ikke bråke", ga han en klø bak øret og koste på Siljan selv, og etterhvert gikk det så bra så På tur gikk jeg og Meesha ved siden av vognen først, også satt vi oppi alle tre etterpå. Siljan er i en opptreningsperiode, så da ble det en rolig kjøretur i skritt, trav og en strekke galopp i vakre skoger og daler utenfor Bergen. Etter turen var vi helt alene i stallen, og venninnen min sa jeg kunne slippe Meesha løs, for hundene til de som har hest på stallen er alltid løse. Meesha hadde det SÅ gøy, og ble etterhvert så varm i trøya at han løp under gjerdet til shetlandsponniene og stod side ved side med dem og kikket på verden. Flinke, snille ponniene brydde seg ikke, annet enn at de ga han et snus nå og da. Han forsøkte seg også på å gå inn i luftegården til en av ridehestene og invitere hesten til lek... det likte IKKE hesten, og Meesha kom ut igjen i en helsikes fart med sinna gamp i nesten like stor fart bak seg! Vi trente også litt lydighet inne på stallgangen, med god forstyrrelse i en hest som stod i ene boksen og kikket svært interessert på Meesha. Han gikk en veldig fin fvf til tross for at hesten dunket hodet i døra en meter unna og slikt

Jeg er ikke en del av et avlsprogram som fremelsker for trange nesebor. Du ville ikke merket det på meg heller, INGEN merker det på meg. Jeg visste ikke en gang hva som var galt før det ble slått varsko ved første øreoperasjon da jeg var 6 år. Mamma hadde aldri tenkt på det, ingen rundt meg har lagt merke til det selv om det strengt tatt synes. Jeg fungerer godt. Men med korrekte nesebor ville jeg definitivt fungert bedre. Å avle frem en slik dysfunksjon KAN ikke forsvares ved "de fleste" fungerer bra. Det er direkte uetisk.

Jeg kan si litt om hvordan det er å være født med for smale nesebor. Jeg kan få operasjon, men har takket nei da jeg ikke vil opereres uten at det er nødvendig. De gangene jeg har måttet operere for andre ting har neseborene mine lagd litt tileggskluss da jeg ikke har godt nok okygenopptak ved å puste normalt med nesen. Jeg plages ikke i hverdagen, jeg gjør ikke det. Jeg vet ikke om noe annet. Jeg kan ikke bevege meg og ha feks mat i munnen samtidig uten at jeg bevisst sperrer opp neseborene og det er litt slitsomt. Det merket jeg egentlig best på ungdomsskolen når "alle" handlet i kiosken i lunsjen og gikk opp bakken til skolen i mens de spiste. Det klarte ikke jeg. Skal jeg bevege meg over rolig gange på flatmark MÅ jeg åpne munnen og jeg kan bli andpusten av å spise sittende også. Jeg tror det er derfor jeg spiser fryktelig fort og egentlig ikke liker å spise. Jeg er heldig og kan åpne neseborene bevisst, men det er slitsomt i lengden selv om jeg ofte ikke merker at jeg gjør det. For å trekke pusten må jeg åpne de alt jeg kan hvis ikke lukker nesevingene seg. Holder jeg munnen lukket for lenge merker jeg at jeg får hodepine av anstrengelsen. Jeg blir ofte "sliten i nesa" når jeg jobber fordi jeg spenner meg i ansiktet og det ender ofte med at jeg biter tennene for hardt sammen og får smerter i kjeven. Men jeg har høy livskvalitet og jeg MERKER det jo ikke i hverdagen. Jeg har alltid vært sånn. Men kunne jeg velge hadde jeg definitivt blitt født med en nese som ikke måtte fikses kirurgisk for å fungere som den skal.

Selvsagt er det verdt å ta tak i, og griffon er kortsnutet og en del av rasene det snakkes om selv om den ikke nevnes med navn i hver eneste post.

Terrier er jo ikke synonymt med terrier da - det er veldig mange forskjellige terrierraser, og mye forskjellig gemytt ute og går. Det samme innad i en rase også. Man har oppdrettere som avler på kreti og pleti og man har oppdrettere som setter gemytt høyt, og det er ikke gitt at alle oppdretterne har samme meninger om hva som er rasetypisk eller godt gemytt heller. Hvis du finner en rase du ønsker deg som ikke er veldig liten tallmessig så skal det stort sett være mulig å finne en oppdretter som vektlegger det samme som deg. Dra på utstillinger, hils på oppdrettere, meld deg inn i rasegrupper på fb, spør og grav

Dag 51 Bolla altså. Trenger egentlig ikke så mange valper Fikk høre i helgen om hvordan kull født på denne årstiden opplever mindre og blir dårligere sosialisert enn de født på våren. Mitt forrige kull var født ca samme tid og rakk å oppleve like mye som om de hadde vært født på våren faktisk.. Med mindre det plutselig er ekstrem vær skjønner jeg man holder dem inne men ellers så har jeg gjort akkurat som planlagt og vet de får mye mer sosialisering og miljøtrening enn gjennomsnittsCollien før de reiser fra meg.

Min valp tisser inne hvert 5. minutt pga UVI og jokker på meg ved hver sjanse han får. Han syns også det er dritgøy å gnage på leggene mine. Også er han mørkredd, så vi må ha på lys på rommet for at han skal klare å sove. Hvis ikke piper og uler og bjeffer han hele natten. Hjelper det litt eller? I sted bæsjet han, men den ville ikke "slippe" han, så i ren panikk gnir han seg rundt i sirkel på rumpa og klarer å smøre bæsj oppetter begge bakbeina og rumpa. Og så prøvde han å spise det etterpå. Nå bør det vel hjelpe? Si ifra hvis dere trenger flere, har ikke hatt han så lenge, men jeg har klart å få noen historier allerede.

Jeg skjønner at det føles utmattende å møte på ekstremisme ala det du beskriver når en lever med en høyt elska hund en opplever som svært velfungerende. Men det føles som å møte på ekstremisme når skylappene blafrer som verst også. Og å innrømme og innse at noe må gjøres er ikke det samme som å gjøre noe. I denne diskusjonen står feks slaget om hvorvidt kortnesa hunder er friske eller ikke, ikke hvorvidt de burde ha så korte neser i utgangspunktet. Jeg synes det er supert at mange med typisk utsatte raser har fokus på forbedringspotensialet, men skal en dømme etter hva slags kull som annonseres eller hvordan mange nekter å innse at feks snorking ved vanlig aktivitet ikke er bra, så er jeg litt usikker på hvor stor påvirkningskraft det har... Jeg synes @Bølla sa det bra tidligere: En mops er like elskelig sjøl om den har nese.

Det er mitt inntrykk også. Masse pene ord på papiret om "helse i fokus", man trenger ikke så mye mer enn det. Også fortsetter man å parre slik man alltid har gjort, og gjemmer seg bak "men dette tar jo tid", og selger valper til 20+ tusen fordi mange synes at de "er så søte". Og sånn går nu dagan.

Jeg har aldri forstått hvordan det er mulig at raser med misdannelser (manglende nese osv) fortsatt blir avlet på og at man ikke SER det ekstremt åpenbare og ravgale med denne avlen. Denne tråden har fått meg til å forstå hvorfor slik avl kan opprettholdes.

Vi var egentlig ikke klar over at han var under 3mnd før vi var på flyplassen for å hente han. En general veterinær fra mattilsynet (ganske sikker på at hun var fra mattilsynet men kan ta feil) godkjente valpen etter at vi hadde snakket med tollvesenet. I det han hadde alle vaksiner og kom fra ett rabiesfritt land, var vi så heldige å at vi fikk ta han med hjem.

Vel da får folk slutte å være så j**** hårsåre, legge det idiotiske egoet til side å gjøre det som trengs for dagens raser. Fatter ikke at det går an å lage så mye drama for noe som i teorien, og praksis, er så enkelt, og så skal man la seg stoppe fordi folk blir fornærma? Det er BARE menneskets EGO som ødelegger, og at folk ikke klarer å være profesjonelle gjør meg så oppgitt... Når det gjelder noe som er så viktig...

Som Kanger sa, det hjelper ikke å tråkke rundt grøten, uten å komme til poenget. Joda, man kan være snill og grei å legge frem saker på en hyggelig måte, men noen ganger trenger folk å få høre den harde sannheten. Og da er det FINT at media setter søkelyset på noe som er så forferdelig som noe av den avlen som idag foregår. Og det er ikke mulig å skape allianser med folk som nekter å åpne øyene... Jeg er klar over at det var et eksempel, så no hard feelings. Men jeg klarer utmerket å sette meg inn i hvordan folk føler det når media langer ut mot enkelte raser. Huskyen har da fått mang en artikkel på trykk fordi de har angrepet sauer og whatnot. Det var en periode da ordet polarhund var meget negativt ladet. Men jeg tar meg ikke personlig nær av det bare fordi jeg er eier av denne hundetypen. Hadde jeg hatt en rase på denne listen, så hadde jeg fortsatt ikke tatt meg nær over det da jeg mest sannsynlig ville vært klar over at det sto meget dårlig til med den. Og det er for meg merkelig at eiere av slike raser nekter å se dette, eller ihvertfall nekter å innrømme det. Men igjen, det er et litt rart scenario for meg, da jeg aldri ville støttet slik avl i utgangspunktet. Budskapet er vel ganske klart uansett hvordan man legger det frem. Dagens avl er for mange av rasene meget skadelig. Så kan såklart hvermansen tolke det hvor man vil, men jeg mener at det hele er ganske opplagt...

Da har vi fått time til øyespesialist imorgen klokken 18. Må dra til veterinæren vår idag og få journal og slikt idag. Både for å sjekke om forsikringen dekker dette og for å ta med til Eva . Sent from my iPhone using Tapatalk

Litt fler bilder Edit; Kom oppdatering ganske kjapt, og nå er alt bestemt. Chevvy drar hjem igjen Pappa vil ha en mindre hund av hensyn til lillesøstrene mine(to på 14 og ei på 16). Jeg håper virkelig han får et godt hjem, uansett hvor han havner. Hadde vært ekstra morsomt om han endte opp som sonen-hund

Det blir fryktelig omfattende å ramse opp alt for alle hundesporter Du vil finne regelverk/forklaringer på alt hos NKK, du kan kanskje begynne der, og spørre her om det er noe du ikke forstår? Men de du lurer på sånn i første omgang, dette er utstilling: BIR: Beste hund i rasen BIM: Beste hund i motsatt kjønn (dersom det er en tispe som er BIR, er dette en hannhund, og motsatt) CERT: sertifikat, en må ha tre stykker for tre forskjellige dommere for at hunden skal kunne bli champion. Dersom du er nysgjerrig på lydighet/rally osv, ta deg en tur på stevne eller trening i en hundeklubb. Mye lettere å forstå hva som skjer når en ser det, og det er alltid noen å spørre om ting

Jøss - jeg hadde ikke trodd at det var såpass vanlig. Men da slapper jeg litt mer av, og neste gang går vi en tur sammen før hundene får møtes fullstendig

Stemmer. Gutta krutt går latterlig godt sammen. Bjørn (chihuahua, 1år, 2,8kg) er sjefen, og Pluto (gigablandingen, 2 år, 42kg) må bare rette seg etter det Bjørn mener. De leker veldig, veldig godt sammen og selv om det kan se veldig voldsomt ut er Pluto egentlig veldig forsiktig. Er ikke sjeldent folk på besøk får helt noia fordi de tror Pluto skal drepe Bjørn, men etterhvert som man følger med ser man at det er omvendt Fremover tror jeg at det iallefall blir en chihuahua til, men tror vi heller kommer til å satse på renrasede og ikke en blanding til, med mindre det er omplassering. Ikke fordi vi ikke er fornøyde, for vi elsker virkelig Pluto og alt tullet hans, men fordi det er så utrolig mange fine raser og da trenger vi ikke støtte blandingsavl. Tror heller ikke vi fremover kommer til å lande på en rase, er så mange raser vi liker.

Jeg merker også at det går i bølger hvilke raser folk anbefaler. Samtidig er det ikke måte på hvor ufattelig vanskelige andre raser er, og disse vanskelige rasene går også i bølger. En stund nå har korthårscollie passet til omtrent til alle. Før det ble alle anbefalt whippet, mens nå er det nærmest tabu å anbefale den, på grunn av deres helt groteske jaktlyst som gjør at de aldri kan gå løs.... Ja, det blir raskt enten-eller tilstander her, men jeg har likevel inntrykk av at holdingene til ekstremt eksteriør alltid har vært nogen lunne lik hos folk? Det er ikke noe nytt at folk reagerer på flatnesehunder og andre hunder med ekstremt eksteriør.

Jeg kjøper ikke raser jeg ikke kan "stå for helsa" på - eller har et stort ønske om å forbedre selv, klarer ikke helt legge fra meg cavalieren - men then again, den er ikke flatnesa nok til å ha særlige pusteproblemer, men den har syrngomylia, hjerteproblemer ol. Men faktisk ingenting man kan SE på rasen. Konstruksjonsmessig så er faktisk ikke cavalieren så ille, hvertfall ikke som man kan se. Syringomyelia kan ramme alle flatnesa hunder, inkludert staff, hvor mange tenker på at staffen er flatnesa liksom? Men det er definitivt et arvelig aspekt der, siden man har det på cavalieren uavhengig av neselengden. Sist jeg snakket med noen om arv på syringomyelia så snakket de om polygenetisk arvegang, noe alla hd. (med forbehold om at det er kommet nye funn både på hd og syringomyelia siden den tid). Så å ta med cavalier, men utelukke westie er for meg totalt absurd, det er ikke noe mer synlig galt med cavalier enn det er med westie. Men i følge enkelte i tråden her så har jeg høl i huet da, så det kan jo ha sine forklaringer Når det er sagt så er jeg helt for at det må gjøres noe i avl på en god del raser, men den lista er vanvittig mye lenger enn tabloidlista med raser det er elsket å hate pga utseende. Det er så enkelt å "ta" raser man kan se ting på. Så lenge det finnes individer som er friske nok til å ha et normalt liv, altså like friske som den gjennomsnittlige hund (som etter min erfarings lettes ikke er så frisk) så er det jo håp. Det må skje noe, helt klart, men å angripe folk, mer eller mindre direkte kalle folk blinde idioter som ikke ser at hunden ders lider rett foran øyene på dem, har det NOEN gang ført med seg noe godt? Hva annet enn å vekke forsvaret i folk gjør det? Jeg har vært på sonen noen år, og har lagt merke til at raser går i bølger, i en periode var aussiene elsket å hate fordi de var nevrotiske voktere som angrep for et godt ord om de ikke fikk nok stimuli, belgere har fått gjennomgå, schæfere er jo en gjenganger både pga helse og mentalitet, basenjien har fått gjennomgå, nå er det mops, fralle og EB det er "inn" å ta...

Det er fint om dere kan la være å diskutere ulike variasjoner og valører av menneskelig atferd i større utstrekning enn at det fortsatt er gyldig for diskusjonen. Dette er en kul, lærerik og skikkelig frustrerende tråd å diskutere i, så la oss holde oss til saken og ikke la denne også vannes ut til en diskusjon om semantikk.

Tror du misforsto meg: Først sier du at man bør være diplomatisk fordi det man sier påvirker andre, og du kommer med et eksempel på hvor du gjorde nettopp det. Da svarer jeg med et eksempel hvor jeg gjorde det samme og det ikke påvirket vedkommende, og du svarer med at man må ha tillitsforhold for å bli påvirket. Så hvis man trenger et tillitsforhold til noen for å bli påvirket av deres meninger, hvorfor mener du da at man blir påvirket av fremmedes meninger? Jeg får ikke det du sier til å stemme. Og vennligst ikke trekk inn hva du mener jeg har innsikt i eller ikke, det er så mye greiere å disktuere om man ikke blir personlig og usaklig.

Åh, verdens iboende ironi... Håper du finner en løsning som funker for deg!

Et alternativ til sprøyter er jo å kastrere henne (fjerne livmor med innhold) Da slipper du intervallen på 24 timer iaf. (og er 100%, i motsetning til sprøytene) Det koster selvsagt noen kroner, men om du ringer rundt til lokale dyrleger, kan det fort være overkommelig...

Selvfølgelig, dette er jo satt på spissen for å skape diskusjoner - noe som er sunt. Men jeg mener virkelig dette og vil ikke legge skjul på det. Om eiere av disse rasene tar seg nær av det jeg sier så får det være deres problem, og da er det jo bare enda tristere at de går i forsvar istedet for å innrømme at - jo, det står faktisk ganske ille til med denne rasen, kanskje vi burde gjøre noe med det. Istedet for å si - DE SKAL VÆRE SÅNN.. Det er den teiteste unnskyldningen jeg har hørt. Og nei jeg tar meg ikke nær av at du snakker om huskyen. Og det du sier der er jo for det meste sant. De fleste har det inntrykket av huskyen at den er farlig, vill og ekstremt sky, samt at den må ha 5 timer morsjon hver eneste dag hvis ikke ødelegger den alt inne. Dette er jo såklart fordi de ser på femundløpet på TVen, med alle huskyene som bjeffer og er mongo før starten går.. Men dette går på instinkter og væremåte, og handler ikke om huskyens anatomi i det hele tatt, så det blir litt urelevant for hele diskusjonen iom at vi diskuterer eksteriør og ikke gemytt og oppførsel. Huskyen har blant den mest funksjonelle anatomien, sammen med andre langbeinte atletiske raser som fuglehunder, labradorer (ikke tønnene såklart) osv. Joda det finnes noen på kantenindivider der og, men i sin helhet er dette en meget funksjonell kropp å ha.

For meg, som er svært opptatt av at hunder skal ha et funksjonelt og friskt utseende, så er den listen meget logisk. Og jeg synes at det er veldig bra at det settes lys på dette for mannen i gata. For meg er det RART at folk i det hele tatt kan forsvare slike raser... Jeg trenger ikke statistikker for å SKJØNNE at jo mer funksjonelt og friskt utseende en rase har, jo mer optimalt vil den fungere. Jeg fatter ikke at folk ikke SER dette..? Men at de må ha tall for å skjønne det? Det ligger jo i naturen å ha den mest funksjonelle kroppsbygningen for det en dyreart er ment for. Enten det er snakk om reinsdyra på vidden, selen i havet eller giraffen i Afrika. Det er derfor ville firbente ser ut som de gjør...! Joda mange av rasene vi har idag HADDE en oppgave, men vi mennesker har dratt dette ALT for langt. Og siden mange av rasene idag bare er familiehunder (altså at de ikke har en spesiell oppgave/jobb) så er det greit å ihjelavle de? Folk må åpne øynene! For min del hadde det ikke gjort noe om både mopsen, bulldogen og andre så innihampen usunne raser forsvant fra jordas overflate. Og nei, prøv å ikke ta dette personlig hvis man eier en slik rase. Jeg skjønner at man får lyst til å gå i forsvar, men for MEG så er det ekstrem dyremishandling å holde slike raser gående... Og det er min mening, og det er ikke personlig rettet mot noen som eier en slik rase. Jeg bare synes det er ufattelig trist å benekte at slike raser er fine, bare fordi man kjenner eller vet om individer som har et godt liv. Rettferdigjør det alle de tilfellene hvor bikkjer IKKE har et godt liv? Og jo jeg synes det blir HELT feil å sammenlikne en sykdom som allergi med et eksteriør som er helt høl i huet. Joda, sykdommer er store problemer det også, men når man avler bikkjene så mongo at de ikke kan fungere i hverdagen, eller formere/føde selv, fordi de har et horribelt utseende... Det er faktisk noe vi SER foran oss. Og det burde jo ringe en bjelle hos alle - og hvordan det ikke kan gjøre det er for meg helt uforståelig. Så å starte i denne enden tror jeg er lurt. Lære folk at "snorkingen" til bulldoggen ikke er søt i det hele tatt. Eller at store øyne som nesten er større en skallen ikke er søtt... At dette faktisk skaper problemer i hundens liv, og ikke er noe man bør avle videre på. Jeg vet det sikkert er mange som er uenige med meg, men vi må gjøre noe for bikkjene og sette vårt eget ego til side.

26.August 2007 hentet jeg verdens fineste bamse. Min første, helt egne hund. 26.August 2014 tok jeg farvel med verdens beste kamerat. Verdens fineste hund. Han tok sitt siste åndedrag med hodet i fanget mitt, og tok med seg en stor bit av hjertet mitt. Jeg har vært heldig som fikk nøyaktig syv år med verdens beste Ozzy. Det gjør himla vondt, og jeg ville gjort hva som helst for å få bare èn dag til med han. Ingen ord kan forklare hvor mye den hunden har betydd for meg. Hvor mye han betyr for meg... Han har vært verdens beste støtte, og han kom inn i livet mitt i en periode hvor jeg trengte han mest. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om alt vi gjorde, alt han betydde for meg. Han var helt spesiell, lille klumpen min. Jeg er evig takknemlig for tiden vi fikk og minnene jeg har. Ozzy var en unik, snodig sak som alltid vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og han vil alltid være med meg.