Leaderboard

Jeg skjønner egentlig ikke helt hvorfor det blir en diskusjon av dette. Jeg synes forsikringsselskapenes forbehold mht forsikring av ulike raser må gi et veldig godt inntrykk av hva som faktisk er problemene for de enkelte rasene - og hvilke raser som har problematisk utseende. DE ser hva de får inn av krav for refusjon og har antakelig langt bedre statistikk på dette enn raseklubber, oppdrettere og synsere. Jeg ser helt klart forskjellen på et eksteriør som er fremelsket av mennesker og som i mange tilfeller gir hundene plager, og sykdommer som dukker opp i større eller mindre grad. Det ER en forskjell, og selv om ikke alle hunder av ekstremeksteriør sliter, så er det vel ingen som kan komme og påstå at eksteriøret på dem fremmer sunnhet? For ja, jeg synes det er ekstremt når en hund er konstruert slik at den ikke en gang kan slikke seg i ræva.....

26.August 2007 hentet jeg verdens fineste bamse. Min første, helt egne hund. 26.August 2014 tok jeg farvel med verdens beste kamerat. Verdens fineste hund. Han tok sitt siste åndedrag med hodet i fanget mitt, og tok med seg en stor bit av hjertet mitt. Jeg har vært heldig som fikk nøyaktig syv år med verdens beste Ozzy. Det gjør himla vondt, og jeg ville gjort hva som helst for å få bare èn dag til med han. Ingen ord kan forklare hvor mye den hunden har betydd for meg. Hvor mye han betyr for meg... Han har vært verdens beste støtte, og han kom inn i livet mitt i en periode hvor jeg trengte han mest. Jeg kunne skrevet side opp og side ned om alt vi gjorde, alt han betydde for meg. Han var helt spesiell, lille klumpen min. Jeg er evig takknemlig for tiden vi fikk og minnene jeg har. Ozzy var en unik, snodig sak som alltid vil ha en helt spesiell plass i hjertet mitt. Og han vil alltid være med meg.

Det sies hele tiden at det skrikes opp av folk som ikke har erfaring og kunnskap om disse rasene, hvorfor er det ikke en kjeft som har nevnt innlegget mitt? Siden jeg tross alt har erfaring innen en av rasene og har vanket i miljøet der så burde vel min erfaring være relevant? Eller er det kanskje ikke like gøy når folk som har/har hatt rasen påpeker at det ikke er en funksjonell rase? Et problem til med kortnese hunder er operasjon, når min ble operert så måtte jeg huske på å nevne for dyrlegen at det var en kortnesehund og at det burde tas hensyn til det. For det er større sjangs for at de slutter å puste under en operasjon enn hunder med normal snute. Og jeg vil også annbefale alle å gå rundt med en klype over nesa en hel dag, både når man sitter stille og når man beveger seg, for å finne ut hvordan disse rasene faktisk har det. Ja, de lever jo helt "fint" med det, men det er jo fordi de ikke veit noe annet.

Dette viser ihvertfall at det alltid finnes minst to sider av en sak, og i dette tilfellet virker det mer som fire sider ************ Skriver direkte til eierne her, for de sitter tydeligvis og leser i kulissene ******* Istedet for å høre på alle andre og la andre snakke på vegne av seg i et forum (Hallo? Hva er det for noe tull? Oppfør dere som voksne.. akkurat nå synes jeg synd på hunden som må være hos noen av dere!) så synes jeg de aktuelle partene bør slå strek over det som har skjedd av kommunikasjon (eller mangel på sådan) og ta dere en prat ansikt til ansikt. Hvis det er sånn at eier nr. 1 vil ha tilbake hunden også etter en ordentlig prat, så er det vel bare for eier nr 3 å levere tilbake hunden. At eier nr 1 blir i tvil etter "bekymringsmeldinger" er det ingenting å si på, men ikke legg for mye i sånne meldinger, da. Møt heller eier nr. 3 og få et skikkelig inntrykk. ***************** Når det gjelder om eier 1 er en god mor eller ei, som utsetter sin snart tidligere allergiske sønn for hunden igjen så må jeg minne på at ingen her (unntatt talpersonen for eier 1) kjenner historien godt nok til å si noe om det. Kanskje allergien egentlig var en "allergi" eller kanskje ungen virkelig er på bedringens vei. Hva vet vi? Ikke så mye, og iallfall ikke nok til å bedømme om en person er en god forelder! Og uansett burde ikke den diskusjonen tas her.. Ferdig. Takk for oppmerksomheten

Jeg har jo hatt Engelsk Bulldog og vanket også endel i det miljøet, og der var det strutsementalitet når det kom til pust og kort nese ihvertfall. "alle" ville at Bulldogen skulle bli sunnere, "ingen" ville forandre på utseende for å klare det, for det var jo egentlig ikke noe stort problem.... Sånn bortsett fra at dem ikke kunne kave seg opp for da svimte dem av, de kan ikke spy for da svimer de av etc. Og ja, Bulldogen min var også frisk og var med på timeslange turer og holdt følge med både Cocker Spaniel og Aussie. Men kavet hun seg opp så svimte hun av, spiste hun for mye gress og måtte spy det opp igjen svimte hun av, var hun litt for grådig og slukte litt for store kjøttbiter så svimte hun av, hun svimte tilogmed av midt på vinteren når vi jogget litt, hvorfor aner jeg ikke. Hun snorket ikke spesielt mye (kun i visse positurer når hun sov) og hun elsket å ligge midt i solsteika eller under peisovnen. Hudfoldene måtte renses daglig med soppdrepende midler, og under halen måtte det tørkes titt og ofte siden den korte halen var så stram og lå inntil huden, og hun klarte jo selvfølgelig ikke å bøye seg rundt for å rengjøre seg selv. Var jeg veldig uheldig med nettop min Bulldog? Nei, jeg tror egentlig ikke det. Etter hva jeg hørte og ble fortalt så var det ikke uvanlig med besvimelse, og man måtte rense hudfoldene daglig og anngående halen så forstod jeg at det var et problem på både den Franske og den Engelske. Funksjonelt? Sunt? Jeg stilte også dette dyret et par ganger som valp, og hver gang det var flere påmeldte så slo den tjukke valpen oss, min var for tynn og de bælfeite vant. Red: Veit ikke helt hvor jeg vil med innlegget mitt

Jeg ville ha en hund som gjorde at jeg fikk respekt. Og 5 år senere ble det en til (tro kopi) for å bli enda tøffere.

Har ikke lest hele diskusjonen, men kom tilfeldigvis over dette og måtte svare. Kiwi kan ikke svømme, hun synker rett til bunns, så redningsvest er påkrevd. Da hun ELSKER å svømme. Og er veldig glad i redningsvesten sin. Men dette er ikke nødvendigvis pga hun har dvergbein, da ikke alle skotter synker til bunns. Så siden folk nevner at man ikke burde avle på dvergben pga de ikke kan svømme så har jeg sett hunder med "vanlig" fasong som heller ikke kan svømme. Nylig en retriever som holdt på å drukne og eier måtte omtrent hoppe uti etter den. Søsteren min sin puddel klarer forsåvidt å svømme, men det er den mest udugelige svømmingen jeg noen gang har sett, ingen fremdrift, ligger i vannet og kaver på samme plass. Så hun bruker en redningsvest, og klarer da å svømme fremover med kavingen. Koios med sin vanvittig skjeve rygg, skjevt bekken og skjeve tibia, han svømmer uten problemer. Så jeg ville ikke brukt "om en hund kan svømme" som relevant informasjon i forhold til hvor frisk en rase/individ er, den beste svømmeren min er den sykeste av de alle.

I lys av alle mine spørsmål i forkant av Englandsturen tenkte jeg å lage en resultattråd (som antakelig jeg blir eneste bidragsyter i på resultatfronten ) alà da jeg var i Polen for noen år siden hvor jeg også deler litt erfaringer som forhåpentligvis kan komme noen andre til nytte Med oss på tur denne gangen hadde vi (jeg og oppdretteren til sistnevnte hund) med oss 4 Flat coated Retrievere; Ch. Castlerock Simply Magic «Dublin, Ch. Toffedreams Seven From Heaven «Carmen», Ch. Covenstead Fortune Teller «Sara» og Calzeat Keeping Up Appearances «Ace». Vi valgte følgende reiserute; Båt Larvik-Hirtshals, kjøre til Esbjerg, båt fra Esbjerg-Harwich. I løpet av de 2 ukene vi var borte hadde vi meldt på 3 champ. shows; Paignton, National Gundog (three counties) og Bournemouth. Vi hadde også meldt på et gammelt, velkjent openshow i Bakewell. Kort om fergene først. Englangsbåten brukte 18 timer, og vi var i utgangspunktet litt skeptiske da hundene må ligge i bilen. Dekket er imidlertid halvveis åpent, så det kom godt med luft. Og når vi ba om mer ventilasjon der det var overbygd ble temperaturen veldig bra der også. Men ved varme temperaturen skal en være litt på vakt. Vi fikk 3 turer ned for å lufte hundene. En fæl, liten sandkasse stod til disposisjon, men alle gikk rundt på dekk for å lufte uten at dette var noe problem. Skriver ikke så mye mer om fergeturen da jeg forstod det som om ruten dessverre blir lagt ned i september. Dagen etter vi ankom England var vi på vår første utstilling i Paignton. Påmeldingsantallene på vår (engelske) rase ligger gjerne på mellom 120-150 hunder, og som noen kanskje vet er såkalt face-factor antakelig noe mer utbredt enn her hjemme. Det er derfor litt bingo å melde på der borte, og en vet aldri helt hva en kan forvente seg. Imidlertid kunne ikke reisen startet bedre! Ace stilte i Limit-klassen, som er slik jeg forstod det for hunder som har cert, men som ikke er champions - sånn halvveis kort forklart (med visse unntak). Til tross for sterke konkurrenter plasserte han seg som nummer to, noe som resulterte i studbooknumber, og han er dermed livstidskvalifisert til crufts! På første forsøk! Fikk bekreftet hvor vanskelig dette kan være senere på dagen da en bekjente endelig fikk dette på sin hund, som da var veteran.... Neste ut av våre var Dublin i open, klassen for champions. For de som ikke er så inne i det engelske systemet slutter jo aldri hunder å ta cert der, så alle kjemper om certet, også champions. En kan stille f.eks norske champions i open, forresten. Dublin gikk hen og vant sin klasse, og når alle klassevinnerne senere var inne fikk han også CC (cert)! Dette var da hans andre, da han tidligere har vært på en liten Englandstur. Når det gjaldt tispene var Sara påmeldt i 2 klasser, noe man kan gjøre. Hun gikk i open og veteran. Bakgrunnen for begge klassene er at det kun er plassering (nr 1-3) i open eller limit som gir studbooknumber. Plassering i øvrige klasser kvalifiserer for crufts påfølgende år. Derfor ville vi naturligvis forsøke å få studbooknumber, men om ikke det gikk (open er jo gjerne den tøffeste klassen) i alle fall for et år. Veteran er forøvrig fra 7 år i England. Sara ble VHC, dvs nr 5 i open. I veteran gikk hun og Carmen mot hverandre, Carmen trakk det lengste strået her, med Sara på 2.plass, noe som resulterte i cruftskvalifisering til 2015 Carmen tok også RCC, men hun var fra før GB SH CH, forøvrig den første ikke-engelskfødte av rasen. For å toppe det hele ble Dublin også BIR! Ingen plassering i gundog gruppen, men det er jo nesten ikke noe man tør håpe på heller... Dagen etter var vi på vakre Three counties showground. Her fikk vi kjenne litt på utstillingslivet, fra topp resultater dagen før var ingen av hundene våre dommerens "cup of tea" denne dagen. Etter denne utstillingen bodde vi noen dager i Manchester. Et hot tips er at dersom du skal bo i Manchester – ikke fortell engelskmenn hvor du bor! Samtlige vi fortalte dette til ga oss tvilsomme blikk, eller svarte «what?» eller «oh my god». Etter å ha fått flere tvilsomme tilbakemeldinger var vi ikke helt sikre på hva vi skulle forvente oss til ankomst, men en haltende uteligger og noen tvilsomme strøk er vel nokså beskrivende for nabolaget. Den kanskje artigste opplevelsen var da vi spurte etter en plen eller hage for å lufte hundene, og resepsjonisten sendte oss til «hagen» bak hotellet. Dette viste seg å være en ‘hage’ bestående av brostein og noen potter med planter. Vi benyttet også disse dagene til å besøke kjentfolk, og ene dagen fikk 10 flatter kose seg i fri dressur på tur Dagen etter stoppet vi innom Chatsworth Castle på vei til en bekjent, og her fikk naturligvis hundene posere. Og en haug med folk stoppet for å hilse på dem eller ta bilde av dem - moro På onsdagen reiste vi til Bakewell for openshowet, min første gang med den slags. Vi hadde fått rasespesialist, og hadde derfor hele 53 påmeldte i rasen. Å melde på hit var nesten verre enn champ showene. Kun et utvalg klasser og en haug med AV eller stakes. Kort forklart; På openshow begrenses gjerne antall klasser grunnet mindre påmelding. En må derfor finne den som passer best av de som finnes. Enkelte klasser gikk også hannhunder og tisper mot hverandre. Vi fikk også vite at en gjerne ikke meldte på champions til disse showene (dette kan sikkert variere mellom rasene), så vi meldte kun på Ace denne dagen. Da det ikke fantes noen limit måtte han gå i open, men ettersom det ikke var champions påmeldt ble det jo nesten det samme. Han ble også meldt på i AV gundog. Dette er en bedømmelse på samme måte som i vanlige klasser, men du konkurrerer ikke bare mot egen rase, men alle ulike gundogs som måtte ha meldt på. Ace gikk derfor mot irske settere og en springer her. Kort oppsummert ble han nr 2 i en knallfin openclass i rasen, og vant AV klassen han stilte i Når det gjelder AV klassene er dette bare en "en ekstra sjanse til å vise hund", og du kommer ikke videre til noen finale f.eks. Her er vi inne i AV klassen vår. Av championene hadde vi meldt på to av dem i såkalte 'stakes'. Vi fikk forklart at dette var noe ala en BIG/BIS finale hvor en dommer gikk over hundene, og deretter plasserte de h*n ønsket. Begge ble derfor meldt på i championstakes, og Sara også i veteranstakes. Det fantes forøvrig stakes for alle klasser fra puppy til post-grad. Stakes finnes også på champ show utstillingene, men de går i løpet av dagen, så du skal være obs på at det kan kræsje med rasebedømmelsen din om du melder på. Sara var først ut blant omlag 15 veteraner. Det var 34 påmeldt, men visstnok helt vanlig med stort frafall, og været kunne påvirke mye på antallet som møtte opp. Vi betalte dessuten "ingenting" for å melde på i disse staksene, tror det var 2-3£. Sara endte faktisk opp med å vinne veteranstakes! Og vi fikk da også erfare fenomenet pengepremier! 15£ fikk vi rett i hånden i en konvolutt sammen med en fin rosett! Deretter var det veteranstakes.for samme dommer. I England er det forøvrig slik at om du går med hunden i flere klasser for samme dommer stiller du deg sist i klassen når du kommer inn for andre gang, fordi du har en "seen dog", så vinker dommeren deg frem når h*n har gått over hundene vedkommende ikke har sett tidligere. Kort fortalt vant Dublin veteranstakes og en 1.premie på 50£! med Sara på en finfin 3.plass. Bakewell show var forøvrig et stort show hvor openshowet var bare en bitteliten del av det. Stooore områder med salgsutstillinger, tivoli, traktor og kuutstilling ovs. Og alt fikk du komme gratis inn på via påmeldingen din Her har vi vunnet veteranstakes og er rimelig fornøyde For å toppe en meget flott dag ønsket arrangøren og skrive en liten add om oss til selveste dog world (avisen mange showfolk i UK abonnerer på!), så da var det bare å raske med seg hunder og stille opp på et bilde - kjempemorsomt! Den sisten uken hadde vi leid oss en liten "holiday cottage" på sørkysten. Stedet var på nettet omtalt som 'dogfriendly', og det må vel sies å være tidenes underdrivelse! Plymleigh farm er bostedet til Patricia og Norman Bromell. De har selv drevet oppdrett av Weimaranere, og har fortsatt 3 stykker hjemme. De vakre hagene er inngjerdet, så hundene kan gå ut og inn som de ønsker. De har også et stort, inngjerdet jorde som gjestene kan benytte fritt – herlig for hundene! I tillegg har de en mindre kennel der en kan sette hundene om man reiser ut noen timer, ellers kan de også passe dem for deg. Første dagen slappet vi bare av. Mens vi spiste en herlig lunsj i hagen kunne hundene løpe fritt rundt oss – herlig! Hundene hjelper til å rigge til lunsj i den nydelige hagen Sara og Ace foran deler av vakre Plymleigh Farm Mens kjentfolk viste hund i Helsinki boltret våre hunder seg på det store jordet med apporteringstrening På mandagen var vi klare for vår siste utstilling i Bournemouth. Værutsiktene var ikke de beste like etter ekstremværet som hadde vært i England, og himmelen var tidvis ganske så mørk. På slike dager er det fantastisk at engelskmenn ikke tåler regn. Her står egne ringer under store telt klare i tilfelle regn, da flytter bare bedømmelsen hit. Grunnet dette været forsøkte vi oss fra morgenen av å sikre oss litt plass under dette teltet, det er nemlig ikke mye plass rundt ringene som er under teltet. Dette skulle vise seg å resultere i at stolene våre ble stjålet. Så ser dere den svært gjenkjennelige SKK stolen på en engelsk utstilling er det mulig den en gang i tiden var vår Selve utstillingen bød ikke på de store resultatene for Ace eller damene, så da var det en solid opptur at Dublin tok sitt tredje og siste CC og nok en gang ble best i rasen og dermed GB SH CH! Derfor ble det igjen en lang dag, og sent på ettermiddagen var Dublin inne i gruppen. Ettersom man ikke har forhåndsgransking får en virkelig studert de ulike hundene mens de er inne i gruppa. Denne gangen ble Dublin plukket ut til sammen med om lag 9 andre vakre rasevinnere, og jaggu holdt det ikke hele veien inn til en fjerdeplass – for en avslutning på turen! Hjemreisen gikk naturlig nok raskt unna. Og drevne som vi var på engelsk kultur droppet vi naturligvis innom den lokale puben for en pint, før vi hoppet rett inn i kosedressen og satte beina høyt mens hundene snorket rundt oss! Dette var litt kort om turen vår, og minus alle ikke-hunderelaterte historier om den lokale puben, den mystiske svarte bilen, fawlty towers også videre Et siste tips til dere som vurderer å reise; det er alt for mange mennesker på den øya! Ikke undervurder trafikken når du forflytter deg! Køer oppstår ut av det blå, og en bruker fort flere timer mer enn beregnet. Og sånn ellers - jeg er en meget fattig student om dagen, men jeg har allerede begynt å sjekke neste års dommerlister i dette fantastiske landet EDIT; En ting til - i England får ikke alle hunder kritikk. På openshowet fikk kun klassevinner, og på champ showene kun de 2 første i klassen. Disse legges ut på nett senere, dvs jeg har enda ikke lest en eneste kritikk I tillegg må man hele tiden være i ringen mens klassen bedømmes, noe som er litt uvant for oss med store raser her hjemme Avslutter med det obligatoriske skrytebildet;

Jeg jobber for harde livet med uglepleddet. Skal begynne å sette det sammen og begynner å bli litt stresset over å ikke bli ferdig i tide. Vil helst bli ferdig i morgen nemlig, og det er fremdeles litt arbeid som gjenstår. Det går fremover da!

Jeg tenker at når med viten og vilje har kvittet seg med hunden sin, og latt en annen overta denne - da har man ingen rettigheter. Uansett allergi på unger/ikke allergi på unger, hvorvidt man tror på rykter/ikke gjør det, om man ikke ønsker at hunden skal bli "kasteball" osv. Eier 1 tok et VALG da denne omplasserte hunden sin.

Ja døvhet hos dalmatineren forekommer, forskjellen her er at valpene avlives når det blir påvist, det er kun uerfarne/useriøse oppdrettere om sender dem til nye hjem. Her er det også gjort et massivt arbeid for å få en så lav prosent. I usa er den feks så høy som 29%. Men prosenten for prolaps var ikke særlig høy nei, og det er jo veldig fint, så ser poenget ditt Jeg har noe erfaring med rasen ja (og ikke bare med ett individ), skal ikke skryte på meg all verdens kunnskap. Flott at de fungerer på jakt osv. men jeg kommer aldri til å mene noe annet enn at det er ille at de har et såpass stort proposjonelt misforhold, og jeg er sikker på at en dachs hadde ønsket seg lengre bein om man kunne spurt den. Men det kan vi jo ikke, så da får vi bare gå ut i fra at det er greit å leve med en slik kropp da, selv om det utseendemessig skurrer max. Dachser er harde i hodet og har en ekstrem stå-på vilje, gir seg ikke, så klart de fungerer utmerket i skogen, viljen og instinktene er jo der. Og med det hodet og den viljen, skylder vi ikke å gi dem en funksjonell kropp som passer til den? Men hvordan gikk det fra dette (den ser forøvrig ikke spesielt sunn ut den heller, men det er en annen sak) til dette? hvordan er det forstsatt greit? Ja, jeg har bestemt meg. Jeg kommer aldri til å forstå hvordan det kan forsvares å avle så ekstremt, omtrent fjerne kroppsdeler fordi man synes det er pent/praktisk, enten det er bein eller snute. Sitat fra deg Belgerpia " ...og igjen, å fremelske ekstremiteter er ikke bra - uansett rase." Er det ikke akkurat det som er gjort her da? Hvorfor forsvarer du det?

I dag er Kristine 8 uker. Som tiden flyr. Vi koser oss Var på forsinket 6 ukers kontroll i går og alt bra. Fine kurver og sterk i nakken. Skal på barselgruppe om en drøy uke og det ser jeg frem til.

Jeg som ikke trodde jeg fantes romantisk eller kunne like klissete sanger, sitter med gåsehud her! Det ble brått håp for å kunne finne noe å bruke i eget bryllup til sommeren

Tusen takk dere! Og ja hun er en pen frøken! Idag var vi på en ny tur. Samme ruta som igår, denne gangen med Anette og shibaene. Herlig! Man får skikkelig ro i sjela når man kan kose seg på tur uten å bekymre seg for noenting! Her kommer litt bilder. Flere på bloggen Tulledyr haha Fine da!

Tusen takk alle sammen :D Vi kom hjem på søndag etter ei uke på Voss. Det obligatoriske å bestå er lille teig som er 250 meter x 500 meter. Den skal inneholde en gjenstand og en person, maks tid man kan bruke er 1,5 time. Action brukte 12 minutter totalt på gjenstand og person Resten av uken inneholder masse forskjellige oppgaver (bla. 18 timers øvelse), og selv om det ikke er mer som skal beståes, så går det på helhetsinntrykk tilslutt. Resultatet ble at jeg reiste hjem med en godkjent redningshund Jeg er ufattelig stolt over Action!

Da har vi filmet dagens økt, og mitt bidrag til ukens utfordring inneholder både utgangsstilling og slalom. Videoen er hele seks minutter lang, men jeg ville ha med hele økten da Ozu hadde en skikkelig kul progresjon gjennom hele treningen - fra skjeve sitter langt bak meg til at han smeller inn korrekt på plass gang etter gang på slutten. Så kjekt! Slalom har vi ikke trent på i det hele tatt siden april/mai, men det tok bare to forsøk før han husket den flawless!

Nå er det vel såppas mange varianter av utsagn og historier at det er slett ikke godt å si hva som stemmer og hvem som faktisk har sagt hva. Om partene ikke greier å bli enige seg i mellom så ville jeg tatt kontakt med konfliktrådet eller advokat for å få hjelp! http://www.konfliktraadet.no/ www.advokatenhjelperdeg.no

" Dachsen har en arvelig medfødt skjelettsykdom som kalles Chondrodystrofisk dvergvekst. Denne dvergveksten er årsaken til at den ser ut som den gjør, med korte ben på en normalt lang kropp. Denne dvergveksten ser ut til å disponere for en type skiveprolaps som kalles type 1-prolaps. Dachsen viser også en større risiko for denne prolapsformen enn andre Chondrodystrofiske raser. " " Rundt 80 % av de Danske Dachshundene har skiveforkalkinger i ryggen. Hvor mange forkalkninger den enkelte hund har er svært varierende. ( Se Dansk Gravhundeklubs liste på nett). Øyvind Stigens prosjekt kan tyde på at prosentandelen ligger noe lavere her i Norge." " Øyvind Stigen skriver i Hund, avl og helse (1991) at denne prolaps formen beregnes til å opptre hos 19 % av dachshundene. Det betyr at ca 1 av 5 hunder må regne med å få et slikt, større eller mindre, prolaps i løpet av livet. Les mer: http://m.dachsverk.com/diverse/helse/" Så dvergveksten og den lange ryggen skaper faktisk problemer, det er etter min mening en usund kroppsbygning Er dachsen den verste rasen? neeeh, det tror jeg ikke. men at folk virker blinde og nekter for at det er problemer (det virker jo slik) er provoserende.

Tusen takk Vi stilte på rasespesial på Moelv første helga i august og der ble han nummer 2 av 6 i championklassen med CK og endte opp som 3 beste hannhund, slått av to halvbrødre Hans "lillebror" (Toril sin nye valp) PyttPytt ble BIR valp av 10 stk

Jeg flyttet til Sollefteå og hadde border collier . Jeg hadde en Sacco vogn å hadde lyst til å ha en hund som kunne trekke den. Siberian huskyer er den rasen som har ligget nærmest hjerte mitt utenom Border collie. Nå som jeg skulle flytte til en plass med mye snø, og perfekt vær til sledeføret så ville jeg ha en polarhund. Hvilken rase skulle jeg velge ?. Klart jeg elsket Siberian huskyer i utseende, men jeg ville jo være sikker på at dette var rasen for meg. Så jeg snakket med flere oppdrettere, og gikk på utstillinger for å møte hundene i livet. Jeg gravde og spurte om alt. Fordi jeg er slik at når jeg skal velge en ny rase så vil jeg vite hva jeg går til. Jeg ringte ikke bare siberian husky oppdrettere men også oppdrettere til andre polarhunder for å lære forskjellen. Etter 1 års tid med mye graving hadde jeg endelig funnet min oppdretter til Siberian husky. . Jeg var så glad . Min første Siberian Husky valp skulle komme i hus. <3. Corry var den første som kom i hus. Det var veldig rart å ha en annen rase en border collie i hus, og jeg synes siberian huskyene var mye staere enn jeg hadde forventet meg . Lol. Jeg ble totalt forelsket i rasen og siden har det kommet flere hunder i hus. Jeg fant fort ut at det å kjøre slede var mye vanskeligere enn det ser ut på tv . Lol Men det er en annen historie

Har ikke vært så aktiv i denne tråden ser jeg Kåre har funnet drømmehjemmet Han stjal en ganske stor del av hjertet mitt, så han savner jeg daglig. Men jeg vet jo at db alltid finner gode hjem <3 Det er heldigvis ikke alle jeg knytter meg så sterkt til, takk og pris. Da hadde jeg ikke orket å være fosterhjem rett og slett! Shimmer har også reist. Hun ble en trygg og herlig kattunge på den tiden hun var her Veldig herlig personlighet vi fikk ha i noen uker Postmannen er her fremdeles og er kattunge så det koster etter. Han er så aktiv at det nesten er litt slitsomt. Største koseklumpen som finnes og bare superherlig. Fra å ligge stiv av skrekk i et hjørne, løper han nå rundt i stua og aktiviserer våre katter dagen lang. Men tar seg alltid tid til en kosestund på kvelden. Vanvittig artig fyr! Så fikk vi inn ei i går på rundt 15 uker. Der viste det seg heldigvis å ende godt, da hun hadde et hjem. Så hun blir hentet igjen i morgen! Og nå kommer det et par nye på ca 3 mnd som trenger litt ekstra oppfølging da de er født ute og dermed er ganske nervøse! Så der blir det mye jobb Satser på vi klarer få de til å skjønne at mennesker bare er kjekt! Skal se om jeg får tatt litt bilder i morgen, så får dere se hvor fin Postmannen har blitt også

Vi har til og med "my unintended" inni forlovelsesringene våre, så klissete er vi xD Men den betyr veldig mye for oss, for teksten er som å høre om oss og hvordan vi møttes (:

Unintended danset jeg og min kjære vår første dans til i vårt bryllup! Så Stine og de får ikke ta den, siden jeg er forloveren hennes

I mens andre blir omtalt som logrende mopper

Nei, griller egentlig fint lite. Så de får omtrent det samme hele året. Rått kjøtt og bein. Men tror jeg har lyst til å prøve 100% kyllingfôret til v&h før jeg tester ut allergitørrfôr.

Det avgjør saken, knotten kommer aldr til å slippes ut i verden

"When a dog is under general anesthesia, it has an endotracheal tube (“trach tube”) put down its throat to help it breathe. Most dogs need to have the trach tube removed before they are fully awake. Not brachycephalics. Dr. Bonne showed us a photo of a bulldog: “Look, there he is, wide awake with the tube in, breathing wonderfully. They will do that for an hour or so.” Brachycephalics often have tracheas the width of a tomcat’s, just 5.5 mm in diameter. It is not really enough for them to breathe. When they wake up with a trach tube in, it may be the first time in their lives in which they can breathe easily. Dr. Bonne expounded: “Can you imagine, they must spend so much energy every day, just to breathe. They are perfectly happy with the trach tube in. You should leave it in until the last minute, until they are almost ready to walk out the door. Nobody else tolerates the tube the way that these dogs do.” http://dogzombie.blogspot.no/2010/08/day-in-life-ethics-from-large-and-small.html

Den aller vakreste berneren <3

Åjada, de aller fleste retter seg opp etterhvert. Min egen har vært gørrstygg i overlinja i to måneder, nesten 10 cm høyere bak enn foran og derfor karpe i tillegg siden hun er så kort i ryggen. Det begynner å jevne seg ut nå, hun ser jo nesten skapelig ut

Må dere ha med bikkja i bilen så er det vel bare en ting å gjøre da: Ignorere. Sett på musikk, ha fokus på trafikkbildet og musikken og overse "kaklingen."

Ehhh, man kan ikke "behandle" bort allergi. Man kan holde symptomene i sjakk med haugevis av medisiner og ved å holde seg borte fra allergifremkallende objekter - MEN man kan ikke bli frisk fra allergi! Små barn kan i noen tilfeller vokse av seg allergi, men det finnes ingen behandling som gjør en frisk. Hilsen allergiker som har vært det hele sitt liv.

Meg og Arthurs rekkefølge på kommandoer. Ro, kontakt og miljøtrening var førstepri hele veien. Ja/Nei Innkalling - som fremdeles er ustabil Vent/værsegod Nei - som her i huset er "glem det" Gå å legg deg Gå pent i bånd Stå og håndtering Slipp og avstandskomandering "spytt ut" . Arthur er så hjernevasket på slipp-kommando at vi ikke kan ha drakamp faktisk - så det jobber vi litt med nå Når du skal lære inn sitt: Jeg lærte Arthur sitt på min venstre side fra første stund - så han er allerede hjernevaska på utgansstilling - en del priking igjen da . Hvis du gjør det så får du mye gratis Totalt OT, men ltt mastiff humor på slutten

Lang lang tid med diskusjon Sambo hadde puli når vi møttes og selv om jeg synes den frøkna var trivelig er jeg ikke særlig begeistret for utseendet. Men vi trenger en hund som er liten, har lite jakt, er barnevennlig, førerorientert og ikke minst frisk . Pulien passer alt det der. I tillegg har jeg såpass mye allergi i familien at en allergivennlig hund er å foretrekke. Jeg vil jo også ha muligheten til å stille ut litt uten å forgå av pelsstell, og vi vil begge ha hund vi kan trene litt med. Etterhvert ble det umulig å se bort i fra Pulien, den matchet på alt og var en rase sambo har lang erfaring med. Jeg innså også fort at rasemiljøet er sjeldent godt, og sånt teller! Jeg er veldig fornøyd med rasevalget hittil, Nico er alt det hun skal være + at hun har bøttevis av personlighet

Selv om barnet til eier 1 er bra nå så skal jeg vedde på at allergien blomstrer opp igjen når hunden kommer tilbake i hjemmet. Har barnet så kraftig allergi så har den ikke bare gått bort siden januar i år da de omplasserte hunden til eier 2, det er stor sansynlighet for at barnet blir sykt igjen, hvilken mor er villig til å utsette sitt barn for dette? Ingen god mor ihvertfall Hunden har imorgen vært hos eier 3 og begynner å bli en av familien nå hos dem. Jeg kan ikke skjønne at ikke eier 1 kan slå seg til ro med at hunden får det bra i sitt nye hjem, spesielt når hennes eget barn står i fare for å bli syk. Er det tilfelle at hunden blir tatt tilbake av eier 1, så ville jeg faktisk sendt inn en bekymringsmelding når en mor tar den risikoen ved å kanskje gjøre sitt barn sykt pga hun vil ha tilbake hunden, i mitt hode er det IKKE greit og hun eier ikke empati for sitt barn og h*ns sykdom. Og når eier 1 er så redd for at hunden skal bli en kasteball, hvorfor da ta tilbake hunden når hun vet i bakhodet at hunden mest sannsynlig må omplasseres igjen når barnet blir sykt. Hvorfor ikke da la eier 3 få ha hunden og heller prøve å få litt bedre kontakt med dem så kan man kanskje få lov til å komme på besøk nå og da, den muligheten er nok mest sannsynlig ødelagt pga denne uenigheten, men det kan være at eier 3 vimse seg å være "store" og lar det skje.

Skulle ha rottweiler. Den tispa jeg ville ha fra passa det aldri med/hun fikk aldri nok tisper/valper kom på feil tidspunkt. Så min daværende samboer lagde prospekter over aktuelle raser sommeren 2009, og da shiba dukka opp blei det plutselig ganske viktig å undersøke mer. Han fant en oppdretter, jeg sendte e-post, og fikk beskjed om at dersom det kom flere tisper, så fikk jeg den ene. Og det gjorde det.

Jeg tør å ta den diskusjonen med en oppdretter av de nevnte rasene, og jeg tviler ikke et sekund på at mange her inne hadde tatt den på strak arm. Men hva skulle målet for denne diskusjonen være? Skulle målet være å få oppdretteren til å gå med på at rasen deres er en mye dårligere rase enn hunder uten den samme problematikken, og at deres oppdrett var dyreplageri? Eller skulle målet være å få oppdretter til å tenke litt mer over disse tingene, kanskje ha det i bakhodet neste gang de leter etter hannhund, eller velger å beholde valp til videre oppdrett? Jeg vet at jeg ikke gidder å diskutere raseforbudet med folk som beskriver alle korthårede, muskuløse raser som "kamphunder." Det viser en holdning mot disse rasene som er så negativ at jeg fra starten vet at det ikke er noe poeng i å diskutere, siden alt de ønsker å gjøre er å overbevise andre om at de har rett i hvor farlige disse rasene er. Sånn er det gjerne med disse debattene også. Jeg skulle mye heller sett en diskusjon hvor man snakket om mulige løsninger for disse problemene. Ikke om mopsen har dårlig pust eller ikke, for det vet vi at mange mopser sliter med. Men hva skal vi gjøre? Det er da virkelig en mye mer spennende diskusjon, og en ganske vanskelig en også.

Herregud. Eier1 har omplassert hunden til eier2. Uansett om de hadde avtale eller ikke, så han man jo ikke noe man skulle ha sagt når man ikke er eier lengre ved omplassering. La nå eier3 beholde hunden. Jeg hadde ikke gitt fra meg en hund, selv etter "bare" noen dager. Man blir fort glade i dem, da man er innstilt på å ha den i flere år når man får den. Sent from my iPhone using Tapatalk

Endelig en skikkelig langtur igjen! <3 Endelig deilige temperaturer! 4,5 time og ca 2 mil vil jeg tro. Herlig!

Hjelp... De kommer til å bli noen skikkelige villstyringer Har knapt kommet seg på bena, så klatrer de opp på kjøkkenbordet via en stol som de drar fram selv... HELE tida Galskap!

Finnes ikke

Idag prøvde jeg på å jogge opp en bakke som jeg har hatt som mål å jogge helt opp uten stans iløpet av sommeren, og jaggu gikk det ikke over all forventing! Ferien er nå slutt for denne gang, og alt har gått mye bedre enn fryktet Selv om jeg har kost meg masse med usunne ting så har jeg rørt mye på meg, så det har ikke gitt noe spesielt utslag på vekta

Airedalen ble skaffet etter mange års masing fra min side... Min far var veldig klar på hva slags hund det skulle være, det MÅTTE være en terrier Valget stod mellom Airedale eller Irsk terrier, men siden sistnevnte var vanskelig å få tak i på den tiden (1996), så ble det en Airedale. Det angret vi ikke på. Vi fikk en hund som var med på alt og hun hadde en helt spesiell plass i hjertet mitt (og har det forsåvidt enda) Jeg var knust når hun måtte avlives 12 år gammel i 2008.... Hun er en sånn "once-in-a-lifetime" hund... Etter Dina har jeg fått veldig sansen for terriere og det blir nok en terrier igjen senere Jeg liker staheten dems og det faktum at man må jobbe en del med dem, for å oppnå det man vil... Jeg liker at de er uredde og har masse guts. Og jeg elsker terrier-utseende :D Han jeg har nå(blanding av fuglehund/elghund) er et veldig impulskjøp... Jeg hadde vært 3 år uten hund og savnet etter en turkamerat begynte å melde seg. Jeg surfet på Finn, da han plutselig dukket opp og jeg falt pladask for han. Et par dager senere var jeg på Hønefoss for å hilse på han og han ble med meg hjem gitt Han var da nesten 1 år gammel og hadde en del unoter. Jeg har jobbet knallhardt med å få han dit han er i dag. Og jeg er knallfornøyd med han og kunne ikke tenke meg et liv uten han... Teo skal bli minst 20 år gammel.... Han er så og si aldri syk, har et supert gemytt og er veldig glad i å trene og lære nye ting. Og selvfølgelig verdens beste gullgutt og venn Men neste hund, vil nok være mer planlagt. Selv om det laaangt fram i tid. Jeg vil ikke og kan ikke ha to hunder nå nemlig.

Hmm, det kommer jo veldig an på humør, men disse tror jeg er universelle for meg, i alfabetisk rekkefølge: Dirty Dancing Hair Rent PS I Love You Step Up 2 - The streets

Oppsal, bydel Østensjø i Oslo Nære marka, nære t-banen og med alle fasiliteter tilgjengelig Tror det kan bli veldig bra!!

Det er poengløst og lite fremdrift i å krangle om hvilke raser som er sykest og hva som er sykt nok osv osv som flere gjør i denne tråden. Mange (alle?) hunderaser har problemer. Noen har flere problemer enn andre. Det vet vi. Da er løsningen enkel for meg: vi må avle på de hundene som ikke har problemer. Og vi må kvitte oss med det som gjør at problemene oppstår (f.eks. nese-dritten på mops, eller ekstreme bakbein på schäfer). Jeg blåser i om vi begynner med fralle, terv, mops, puddel, whippet, bulldog, labrador eller *sett inn ønsket hunderase her*. Poenget er at man GJØR NOE.

Det nytter liksom ikke Ok, dachs er kjempefunksjonelle, og sliter ikke med noe som helst. Lang rygg er bare positivt, og hvem trenger vel mer enn 1 cm bakke-klaring? Så lenge det er klaring er det jo greit. Det er dødfødt å diskutere dette. Det er slik i alle diskusjoner som dreier seg om dette, de som har rasene det angår trekker inn alle andre raser, også kommer man jo aldri videre. Hvis noen sier til meg at dalmatineren er jo disponert for urinsten, skal jeg da si at x rase er jo også disponert, og så er det liksom greit da? Glem det jeg sa om svømming, det gjelder ikke alle, det har jeg ikke sagt heller. Men jeg mener nå fortsatt at man avler handicappede hunder ved å ta det ut i det ekstreme som man gjør med blant annet dachsen, og jeg sliter faktisk veldig med å forstå at noen kan forsvare det.

Min lille jaktgoldenfrøken på 22 kg er en tipp topp snørekjøringshund, og jeg har inntrykk av at dette gjelder for stort sett alle fuglehunder av en viss størrelse. Hun simpelthen elsker å løpe, og er enkel å styre (det føles ærlig talt som å ha en fjernstyrt sak foran meg). Hun gir alt, og det går så fort jeg bare vil i opptil 3 mil - men da er hun så utslitt at hun sjangler, så vi holder oss stort sett til opp mot 2 mil. På lange fjellskiturer er hun ikke helt flink nok til å spare energi, og man må ta litt hensyn og passe på at hun hviler i pauser. Å snørekjøre med belger er også kult, forresten! For meg virker det å være litt mer variabelt hvorvidt de er ok eller fantastiske trekkhubder, men de funker - og kan være knallbra!

Du er gal! 12 dager fadderuke !! Godt du er ung! Jeg har hatt 4 dager på rad med festing og jeg er imponert over at jeg holdt ut Aldri vært på fest mer enn 2 dager på rad. Siste dagen gikk vi på fjelltur I dag har vi ikke gjort noe, i morgen er det fest igjen, og deretter ikke før fredag og lørdag Godt med litt pause innimellom! Fadderuken har vært supergøy Men jeg har vært forkjølet hele uken, og det passer ikke bra i kombinasjon med lite søvn og alkohol. Vi er en superklasse, men jeg har faktisk hatt en best tone med fadderne Kanskje fordi de er mer på min alder. I morgen er aller første skoleskoledag, med forelesning! Inføring i ingeniørfag! Jeg er spent

Det er jo et ganske kjent fenomen at mange mennesker ikke skjønner at hunder skiller mellom mennesker/hunder/katter/sau. Mange tror at en hund som hater alle andre bikkjer er farlig for barn. Eller en hund som dreper sau like gjerne kunne tatt nabohunden eller ungen. Det merkeligste med dette er at en del hundeeiere også ser ut til å tro det.

Okay, jeg må bare si at den forrige frallen din var utrolig skjønn! Nesen ser en god del større ut (ikke bare lengde på snuteparti, men selve nesen) enn det som er vanlig. Er den så åpen som bildet hinter om? Men som Belgerpia sier, så er rygg et av de største problemene for rasen. Jeg ville vært nøye på akkurat dette, og passet på at foreldredyrene hadde tatt røntgen av rygg. Det holder ikke å avle frem bedre snuteparti hvis man samtidig avler frem dårligere rygg fordi man ikke gidder å ta røntgen. Lykke til!