Leaderboard

Tusen takk alle sammen :D Vi kom hjem på søndag etter ei uke på Voss. Det obligatoriske å bestå er lille teig som er 250 meter x 500 meter. Den skal inneholde en gjenstand og en person, maks tid man kan bruke er 1,5 time. Action brukte 12 minutter totalt på gjenstand og person Resten av uken inneholder masse forskjellige oppgaver (bla. 18 timers øvelse), og selv om det ikke er mer som skal beståes, så går det på helhetsinntrykk tilslutt. Resultatet ble at jeg reiste hjem med en godkjent redningshund Jeg er ufattelig stolt over Action!

Det er poengløst og lite fremdrift i å krangle om hvilke raser som er sykest og hva som er sykt nok osv osv som flere gjør i denne tråden. Mange (alle?) hunderaser har problemer. Noen har flere problemer enn andre. Det vet vi. Da er løsningen enkel for meg: vi må avle på de hundene som ikke har problemer. Og vi må kvitte oss med det som gjør at problemene oppstår (f.eks. nese-dritten på mops, eller ekstreme bakbein på schäfer). Jeg blåser i om vi begynner med fralle, terv, mops, puddel, whippet, bulldog, labrador eller *sett inn ønsket hunderase her*. Poenget er at man GJØR NOE.

I lys av alle mine spørsmål i forkant av Englandsturen tenkte jeg å lage en resultattråd (som antakelig jeg blir eneste bidragsyter i på resultatfronten ) alà da jeg var i Polen for noen år siden hvor jeg også deler litt erfaringer som forhåpentligvis kan komme noen andre til nytte Med oss på tur denne gangen hadde vi (jeg og oppdretteren til sistnevnte hund) med oss 4 Flat coated Retrievere; Ch. Castlerock Simply Magic «Dublin, Ch. Toffedreams Seven From Heaven «Carmen», Ch. Covenstead Fortune Teller «Sara» og Calzeat Keeping Up Appearances «Ace». Vi valgte følgende reiserute; Båt Larvik-Hirtshals, kjøre til Esbjerg, båt fra Esbjerg-Harwich. I løpet av de 2 ukene vi var borte hadde vi meldt på 3 champ. shows; Paignton, National Gundog (three counties) og Bournemouth. Vi hadde også meldt på et gammelt, velkjent openshow i Bakewell. Kort om fergene først. Englangsbåten brukte 18 timer, og vi var i utgangspunktet litt skeptiske da hundene må ligge i bilen. Dekket er imidlertid halvveis åpent, så det kom godt med luft. Og når vi ba om mer ventilasjon der det var overbygd ble temperaturen veldig bra der også. Men ved varme temperaturen skal en være litt på vakt. Vi fikk 3 turer ned for å lufte hundene. En fæl, liten sandkasse stod til disposisjon, men alle gikk rundt på dekk for å lufte uten at dette var noe problem. Skriver ikke så mye mer om fergeturen da jeg forstod det som om ruten dessverre blir lagt ned i september. Dagen etter vi ankom England var vi på vår første utstilling i Paignton. Påmeldingsantallene på vår (engelske) rase ligger gjerne på mellom 120-150 hunder, og som noen kanskje vet er såkalt face-factor antakelig noe mer utbredt enn her hjemme. Det er derfor litt bingo å melde på der borte, og en vet aldri helt hva en kan forvente seg. Imidlertid kunne ikke reisen startet bedre! Ace stilte i Limit-klassen, som er slik jeg forstod det for hunder som har cert, men som ikke er champions - sånn halvveis kort forklart (med visse unntak). Til tross for sterke konkurrenter plasserte han seg som nummer to, noe som resulterte i studbooknumber, og han er dermed livstidskvalifisert til crufts! På første forsøk! Fikk bekreftet hvor vanskelig dette kan være senere på dagen da en bekjente endelig fikk dette på sin hund, som da var veteran.... Neste ut av våre var Dublin i open, klassen for champions. For de som ikke er så inne i det engelske systemet slutter jo aldri hunder å ta cert der, så alle kjemper om certet, også champions. En kan stille f.eks norske champions i open, forresten. Dublin gikk hen og vant sin klasse, og når alle klassevinnerne senere var inne fikk han også CC (cert)! Dette var da hans andre, da han tidligere har vært på en liten Englandstur. Når det gjaldt tispene var Sara påmeldt i 2 klasser, noe man kan gjøre. Hun gikk i open og veteran. Bakgrunnen for begge klassene er at det kun er plassering (nr 1-3) i open eller limit som gir studbooknumber. Plassering i øvrige klasser kvalifiserer for crufts påfølgende år. Derfor ville vi naturligvis forsøke å få studbooknumber, men om ikke det gikk (open er jo gjerne den tøffeste klassen) i alle fall for et år. Veteran er forøvrig fra 7 år i England. Sara ble VHC, dvs nr 5 i open. I veteran gikk hun og Carmen mot hverandre, Carmen trakk det lengste strået her, med Sara på 2.plass, noe som resulterte i cruftskvalifisering til 2015 Carmen tok også RCC, men hun var fra før GB SH CH, forøvrig den første ikke-engelskfødte av rasen. For å toppe det hele ble Dublin også BIR! Ingen plassering i gundog gruppen, men det er jo nesten ikke noe man tør håpe på heller... Dagen etter var vi på vakre Three counties showground. Her fikk vi kjenne litt på utstillingslivet, fra topp resultater dagen før var ingen av hundene våre dommerens "cup of tea" denne dagen. Etter denne utstillingen bodde vi noen dager i Manchester. Et hot tips er at dersom du skal bo i Manchester – ikke fortell engelskmenn hvor du bor! Samtlige vi fortalte dette til ga oss tvilsomme blikk, eller svarte «what?» eller «oh my god». Etter å ha fått flere tvilsomme tilbakemeldinger var vi ikke helt sikre på hva vi skulle forvente oss til ankomst, men en haltende uteligger og noen tvilsomme strøk er vel nokså beskrivende for nabolaget. Den kanskje artigste opplevelsen var da vi spurte etter en plen eller hage for å lufte hundene, og resepsjonisten sendte oss til «hagen» bak hotellet. Dette viste seg å være en ‘hage’ bestående av brostein og noen potter med planter. Vi benyttet også disse dagene til å besøke kjentfolk, og ene dagen fikk 10 flatter kose seg i fri dressur på tur Dagen etter stoppet vi innom Chatsworth Castle på vei til en bekjent, og her fikk naturligvis hundene posere. Og en haug med folk stoppet for å hilse på dem eller ta bilde av dem - moro På onsdagen reiste vi til Bakewell for openshowet, min første gang med den slags. Vi hadde fått rasespesialist, og hadde derfor hele 53 påmeldte i rasen. Å melde på hit var nesten verre enn champ showene. Kun et utvalg klasser og en haug med AV eller stakes. Kort forklart; På openshow begrenses gjerne antall klasser grunnet mindre påmelding. En må derfor finne den som passer best av de som finnes. Enkelte klasser gikk også hannhunder og tisper mot hverandre. Vi fikk også vite at en gjerne ikke meldte på champions til disse showene (dette kan sikkert variere mellom rasene), så vi meldte kun på Ace denne dagen. Da det ikke fantes noen limit måtte han gå i open, men ettersom det ikke var champions påmeldt ble det jo nesten det samme. Han ble også meldt på i AV gundog. Dette er en bedømmelse på samme måte som i vanlige klasser, men du konkurrerer ikke bare mot egen rase, men alle ulike gundogs som måtte ha meldt på. Ace gikk derfor mot irske settere og en springer her. Kort oppsummert ble han nr 2 i en knallfin openclass i rasen, og vant AV klassen han stilte i Når det gjelder AV klassene er dette bare en "en ekstra sjanse til å vise hund", og du kommer ikke videre til noen finale f.eks. Her er vi inne i AV klassen vår. Av championene hadde vi meldt på to av dem i såkalte 'stakes'. Vi fikk forklart at dette var noe ala en BIG/BIS finale hvor en dommer gikk over hundene, og deretter plasserte de h*n ønsket. Begge ble derfor meldt på i championstakes, og Sara også i veteranstakes. Det fantes forøvrig stakes for alle klasser fra puppy til post-grad. Stakes finnes også på champ show utstillingene, men de går i løpet av dagen, så du skal være obs på at det kan kræsje med rasebedømmelsen din om du melder på. Sara var først ut blant omlag 15 veteraner. Det var 34 påmeldt, men visstnok helt vanlig med stort frafall, og været kunne påvirke mye på antallet som møtte opp. Vi betalte dessuten "ingenting" for å melde på i disse staksene, tror det var 2-3£. Sara endte faktisk opp med å vinne veteranstakes! Og vi fikk da også erfare fenomenet pengepremier! 15£ fikk vi rett i hånden i en konvolutt sammen med en fin rosett! Deretter var det veteranstakes.for samme dommer. I England er det forøvrig slik at om du går med hunden i flere klasser for samme dommer stiller du deg sist i klassen når du kommer inn for andre gang, fordi du har en "seen dog", så vinker dommeren deg frem når h*n har gått over hundene vedkommende ikke har sett tidligere. Kort fortalt vant Dublin veteranstakes og en 1.premie på 50£! med Sara på en finfin 3.plass. Bakewell show var forøvrig et stort show hvor openshowet var bare en bitteliten del av det. Stooore områder med salgsutstillinger, tivoli, traktor og kuutstilling ovs. Og alt fikk du komme gratis inn på via påmeldingen din Her har vi vunnet veteranstakes og er rimelig fornøyde For å toppe en meget flott dag ønsket arrangøren og skrive en liten add om oss til selveste dog world (avisen mange showfolk i UK abonnerer på!), så da var det bare å raske med seg hunder og stille opp på et bilde - kjempemorsomt! Den sisten uken hadde vi leid oss en liten "holiday cottage" på sørkysten. Stedet var på nettet omtalt som 'dogfriendly', og det må vel sies å være tidenes underdrivelse! Plymleigh farm er bostedet til Patricia og Norman Bromell. De har selv drevet oppdrett av Weimaranere, og har fortsatt 3 stykker hjemme. De vakre hagene er inngjerdet, så hundene kan gå ut og inn som de ønsker. De har også et stort, inngjerdet jorde som gjestene kan benytte fritt – herlig for hundene! I tillegg har de en mindre kennel der en kan sette hundene om man reiser ut noen timer, ellers kan de også passe dem for deg. Første dagen slappet vi bare av. Mens vi spiste en herlig lunsj i hagen kunne hundene løpe fritt rundt oss – herlig! Hundene hjelper til å rigge til lunsj i den nydelige hagen Sara og Ace foran deler av vakre Plymleigh Farm Mens kjentfolk viste hund i Helsinki boltret våre hunder seg på det store jordet med apporteringstrening På mandagen var vi klare for vår siste utstilling i Bournemouth. Værutsiktene var ikke de beste like etter ekstremværet som hadde vært i England, og himmelen var tidvis ganske så mørk. På slike dager er det fantastisk at engelskmenn ikke tåler regn. Her står egne ringer under store telt klare i tilfelle regn, da flytter bare bedømmelsen hit. Grunnet dette været forsøkte vi oss fra morgenen av å sikre oss litt plass under dette teltet, det er nemlig ikke mye plass rundt ringene som er under teltet. Dette skulle vise seg å resultere i at stolene våre ble stjålet. Så ser dere den svært gjenkjennelige SKK stolen på en engelsk utstilling er det mulig den en gang i tiden var vår Selve utstillingen bød ikke på de store resultatene for Ace eller damene, så da var det en solid opptur at Dublin tok sitt tredje og siste CC og nok en gang ble best i rasen og dermed GB SH CH! Derfor ble det igjen en lang dag, og sent på ettermiddagen var Dublin inne i gruppen. Ettersom man ikke har forhåndsgransking får en virkelig studert de ulike hundene mens de er inne i gruppa. Denne gangen ble Dublin plukket ut til sammen med om lag 9 andre vakre rasevinnere, og jaggu holdt det ikke hele veien inn til en fjerdeplass – for en avslutning på turen! Hjemreisen gikk naturlig nok raskt unna. Og drevne som vi var på engelsk kultur droppet vi naturligvis innom den lokale puben for en pint, før vi hoppet rett inn i kosedressen og satte beina høyt mens hundene snorket rundt oss! Dette var litt kort om turen vår, og minus alle ikke-hunderelaterte historier om den lokale puben, den mystiske svarte bilen, fawlty towers også videre Et siste tips til dere som vurderer å reise; det er alt for mange mennesker på den øya! Ikke undervurder trafikken når du forflytter deg! Køer oppstår ut av det blå, og en bruker fort flere timer mer enn beregnet. Og sånn ellers - jeg er en meget fattig student om dagen, men jeg har allerede begynt å sjekke neste års dommerlister i dette fantastiske landet EDIT; En ting til - i England får ikke alle hunder kritikk. På openshowet fikk kun klassevinner, og på champ showene kun de 2 første i klassen. Disse legges ut på nett senere, dvs jeg har enda ikke lest en eneste kritikk I tillegg må man hele tiden være i ringen mens klassen bedømmes, noe som er litt uvant for oss med store raser her hjemme Avslutter med det obligatoriske skrytebildet;

Når en hund snorker nærmest uansett aktivitet, så er det en vesentlig feil med åndedrettsfunksjonen. At den kan løpe og leke i timesvis er fint for den hunden, men du må vel kunne innrømme at det er et problem for en rase som helhet at bikkjene får så trange nesebor og kort snute at den både risikerer å få utslett i rynkene som oppstår, alltid snorker og svært ofte har åndedrettsvansker? Jeg begriper ikke hvorfor det tilsynelatende er så vanskelig å se eller innrømme bare fordi en er uhyre glad i sin egen hund og opplever den som funksjonell. Det er som at jeg skulle blånekta for at shibaer er vanskelige med andre bikkjer, bare fordi venninna mi har to som aldri lager spetakkel.

Nå har vel Astrid Indrebø selv skrevet at hunder ikke utvikler HD med mindre de er genetisk disponert? Og samtidig at hunder ikke trenger å utvikle HD selv om de er arvelig disponert, dersom miljøet er godt. Forøvrig er ikke HD 20% arvelig, det har en ARVBARHET på mellom 20-30%. Men hvis det er så lite arvelig som du hevder, hvorfor er det da raser (og linjer) som er svært plaget av HD, mens andre raser (og linjer) ikke er det? Når jeg leser HD-resultater hos schäfer, så kan det selvsagt finnes en eller annen tilfeldig HD-hund i linjer som er HD-frie, men i de fleste HD-tilfellene er det bare å se på stamtavla til hunden for å se at dette var en katastrofe in the making. Hadde HD ikke vært arvelig, så hadde det jo vært jevnt fordelt hos alle raser og alle linjer, og det er det ikke. Forøvrig spiller det jo ingen rolle om det er seks generasjoner med A-hofter på foreldredyra, hvis ikke søsknene til foreldredyra har tilsvarende resultater, ref HD-indeksen.

Og vips har vi kjøpt vår første leilighet 72 kvm å boltre seg på. Deeeet blir en overgang

Rykter florerer rundt på alle bygder, dessverre. Jeg kjenner eier 3 og deres hundehold - det er ingenting å utsette dem på. Men jeg skjønner at man blir skeptisk, og det må ha vært enklere å besøke eier 3? Sitter ikke på pc nå, men jeg har print screen hvor eier 1 skriver rett ut "Gutten min har masse allergi, men det driter jeg i" men kanskje noen andre skrev det fra eier 1 sin profil? Det du siterer fra eier 3 går på barna som var glad for det nye familiemedlemmet. Små barn blir raskt knyttet, de. Det gikk ikke på hunden. Sak får det bare bli, jeg spurte her inne for å hjelpe

Artikkelen i den andre tråden "bestilt lidelse" ble delt av en veterinær som selv skriver i en kommentar at hun opererer mange mops for å åpne luftveiene. Men det kan jo være at alle mops med pusteproblemer bor i Kristiansand? @2ne når du skriver "synd for dem" om de mops/bulldog som er friske og lever et langt liv uten operasjoner så er det jo ikke "synd for dem? De lever bra liv nå. De taper jo ingenting.

Når jeg leser denne tråden skjønner jeg jo hvordan det har blitt som det har blitt. .. Man stikker hodet i sanden og peker på andre. Jeg har hatt syke hunder jeg, av såkalt friske raser. Og den lavbente hunden jeg kjøpte for 16 år siden har aldri Vært syk en dag i sitt liv og er like frisk enda ( halvdøv og småblind - men det er alder ) , det er ikke et argument for at jrt ikke kan plages av de korte beina. Spesielt ikke nå hvor de aller fleste hannhunder er dobbelt så grove som Jonas og har like korte bein. Jepp, jeg risikerer arvelige sykdommer når jeg går for funksjonelle hunder også, men at en hund skal være mest mulig funksjonelt konstruert er liksom første bud i hundeavl i mitt hode. Man avler for å forbedre og foredle en rase gjør man ikke?

.... og personlig synes jeg det er ganske ugreit å psyke ut eller "jekke ned" bikkja si rett før man skal i ringen bare fordi man ikke vil vise fram en høy hale. Man straffer ikke en hund for at den er "glad". Det er i så fall sånt som gir utstilling et (fortjent) dårlig rykte blant vanlige hundeeiere.

Det er noe av det samme jeg har opplevd med mops. Hva som er bra pust er relativt og åpent for tolkning. Har snakket med flere eiere som forteller at hunden er fra linjer som puster bra, at hunden ikke har noe problemer med pusten, osv... Det jeg møter er virkelig noe helt annet. Den ene gangen var jeg faktisk redd for at hunden skulle ta kvelden, men i følge eier var det helt normalt - ingenting å være redd for. Jeg vet også om hunder fra såkalte friske linjer som har besvimt på grunn av oksygenmangel et par ganger som valper, og da eierne har fått beskjed om at det ikke er noe å bekymre seg over og at det går seg til når hunden lærer seg sine begrensninger... Jeg tviler ikke på at det stemmer det eierne forteller - hundene deres har antagelig bedre pust enn andre mops. Men jeg vet ikke om det gjør det så mye bedre egentlig. Når de friskeste innenfor rasen sliter såpass mye, er det da verdt det? Er det noe å avle videre på?

Les det som står der, med hensyn til konteksten. Det var ikke en påstand om hvorvidt det kun er enkeltindivider innenfor disse rasene som kan være friske og raske - det var et svar på din påstand, nemlig at "vi" mener at det er helt umulig at en flatnesehund er frisk: Du er veldig ivrig på å tillegge folk meninger de ikke har gitt uttrykk for.

Når hundene av mops-oppdrettere som er kjent for å puste bra (for rasen å være) i realiteten puster dårlig, så gir det en god pekepinn på hvordan det står til med rasen. Når samme oppdrettere går ut å sier ting som at det er normalt at valper besvimer av oksygenmangel, så gir det også en pekepinn på hvordan det står til med rasen. Disse hundene er hunder som fint kan være med på timelange fjellturer, leke med andre hunder, holde et greit tempo, osv. De blir bare mye mer anpustene enn hunder med normalt respirasjonssystem blir ved tilsvarende aktivitet. Jeg har ikke truffet mange FB, men de to vi har i nærmiljøet har hørbare feil med respirasjonssystemet. Den ene er veldig aktiv, og holder fint høyt tempo lenge, den spurter etter ball, leker med andre hunder, osv - til tross for at den er mye mer anpusten enn mine hunder er ved samme type aktivitet.

Det er ikke rart diskusjonene oppfattes som svart/hvitt hvis du helt oppriktig har tolket innleggene som skrives til det du skriver her. Jeg har ikke sett en eneste person som har sagt det du skriver her. Det er ingen som har sagt at enkeltindivider innenfor en flatneserase ikke kan være frisk og rask uten pusteproblemer. Det blir vanskelig å diskutere når det man skriver vris på til det blir en karikatur av hva man egentlig skrev.

I dag malte eg rekkverket på terassen, og Baldrick syns tydeligvis ikkje at han har nok kvite tegningar, så han la seg attmed det når det var nymalt. Bar rett i dusjen, og det tok heldigvis vekk det meste. Eg satsar på at det forsvinner etter kvart...

Nå kommer det også noen helt nye leker som ikke finnes i Norge også

Hvis du leser hva jeg skrev, så var det JEG som karakteriserte småhunder som ankelbiter. Og igjen: når man har lite kunnskap om hund, er det lett å sette en rase i bås utfra de preferanser man har. Og igjen: det overrasker meg at det er det man henger seg opp i, i denne saken. Forresten, alle saker hvor deffinisjon "kamphund" blir brukt.

Det skal være mulig å trene en hund til å senke halen i utstillingsringen. Og med "trene" mener jeg ikke dempe hunden med å være streng eller korrigere ved å slå ned halen osv. Husker ikke helt hvor jeg har lest det, om det var i Karen Pryor's bok "Click To Win" (Clicker training for the show ring) eller et annet sted. Men, det er mulig selv om det kan være en utfordring og krever bra timing. Om en hund kan shapes til å bli bevisst på hvor den plasserer bakpotene så kan den også shapes til å bli bevisst på hva den gjør med halen. Alternativt kan man belønne for den riktige "sinnsstemningen" slik at (hann)hunden er i konsentrasjons-modus heller enn "se på meg da, dere lekre damer-modus" :-). Som sagt, å shape haleføring eller "sinnstemning" er ikke det enkleste å få til, men det er mulig.

Koselig liten videosnutt Fra Lillehammer! http://www.nrk.no/ho/hva-sier-hunden-din-til-deg_-1.11901078

Jeg ville lekt med henne, jeg. Hatt med en draleke eller noe hun digger som dere kan leke med sammen (altså ikke ball som du må kaste vekk fra deg sånn at hunden kan ligge og kose seg med den aleine), og som du bare plutselig flekker fram hvor som helst, når som helst, sånn at du er verdens mest overraskende og kule person. Og så ville jeg tatt på henne. Lært henne at å være nær er bra, og at det alltid er okej at du tar på henne hvor som helst. Og kontakt: Putte godis mellom leppene og la henne ta den. Og "vente". Hos oss betyr det alt som er det motsatte av det bikkja gjør nå. Og det at du ikke kan lære en valp å sitte fordi det ødelegger for utstilling er bare tull.

Nei, nå vrir du nok en gang på det jeg sier. Jeg sa at du er med på å gjøre diskusjonen usaklig, ikke at dine innlegg er årsaken til at tråden er usaklig eller sort/hvitt. Det er helt umulig å få til en saklig diskusjon med deg så lenge du nekter å lese og forstå det som blir skrevet i innleggene her, men i stedet baserer deg på forutinntatte oppfatninger om hva de andre deltakerne mener. For øvrig signerer jeg innlegg #145 fra Tabris.

Det eier 1 nå gjør er jo å sørge for at hunden blir kasta enda mer rundt...

Herregud. Eier1 har omplassert hunden til eier2. Uansett om de hadde avtale eller ikke, så han man jo ikke noe man skulle ha sagt når man ikke er eier lengre ved omplassering. La nå eier3 beholde hunden. Jeg hadde ikke gitt fra meg en hund, selv etter "bare" noen dager. Man blir fort glade i dem, da man er innstilt på å ha den i flere år når man får den. Sent from my iPhone using Tapatalk

Her er direkte link til bestemmelser for vallannlegsprov : http://www.kroppsvallarna.se/dokument/Vallanlagsprovsbestammelser_v1_0_2011-07-07.pdf Å få komme under paraplyen til instruktør når det regner på kurs ble godt mottat av søyene forresten

Pi mener nok at hun dør uten de Men for å pirke på OTen din, hadde jeg ikke trent hundene til noe så hadde de nok ikke hatt så mye leker Pi fikk seg jollyball her om dagen

Mine kommentarer uthevet nedenfor: Ærlig talt, 2ne. Kan du ikke komme med noe konstruktivt i stedet for å insistere på å tolke alt i verste retning? Jeg er oppriktig interessert i å høre hva du mener om det debatten faktisk handler om, og ikke bare om oss som prøver å delta i den.

Vel, nå bedømmer dommeren avlsresultatet - den bedriver ikke avlsklarering. Det er slik vi kan bruke utstilling som et avlsverktøy. Kritikkene er også et godt verktøy, når de er diktert av dommere som er vant til det hjelpemiddelet. Men det er også show - en god handler vil alltid forsøke å skjule sin hunds feil, enten det er ved å brushe opp pelsen for å minimere den svake overlinjen, løpe skrått mot dommeren for ikke å styre den løse fronten rett mot vedkommende, flytte på bakbeina fordi hunden naturlig stiller seg mer kuhaset, ha klær i samme farge som hunden for ikke å framheve at den mangler pels for dagen, også videre. Det er mye en gjør og kan gjøre, på samme måte som at kandidater til Miss Universe heller ikke står og henger, totalt uforberedt, på scena. De har coacher og et apparat rundt seg som får huden til å gløde, håret til å stråle, beregner akkurat passe muskelmasse uten at det går på bekostning av sexy og feminin, finner flatterende klær i farger som matcher hudtonen, sminkehjelp, også videre. Du sender ikke Kari Nordmann og Kerstin Svenske ut på scenen "as is" heller. Jeg vet for øvrig om flere "gode råd" for å få ned halen, som bare er slemt mot hunden, men jeg vil ikke nevne de, da google kan komme til å gi noen dette som fikse ideer.

He he, jeg skal i utdrikningslag og ha med et bilde, sang eller ting til bruden. Også skal hun gjette hva som er fra hvem. Og tilknytningen jeg har til bruden er at vi hadde hestene våre på samme stall i bartebyen Altså må det bli en fjording (som jeg hadde) med bart!

Endelig en skikkelig langtur igjen! <3 Endelig deilige temperaturer! 4,5 time og ca 2 mil vil jeg tro. Herlig!

Imorgen er hun fulle 7 uker drektig fra første parring og hun er stor ! Hun er fortsatt utrolig rask, og det er hennes leker Hun var igår med på en sykkeltur på nesten 5,5 km i ok tempo, uten at hun saktet av på tempo eller var sliten når vi var ferdig, så vi fortsetter med det nå fremover så lenge hun vil og orker. Hun løper løs ved siden av sykkelen så vi i teorien skulle sykle i hennes tempo, men hun er først uansett tempo Måler rett bak siste ribbein, og hun er SVÆR! det synes ikke direkte så godt (eller joda hehe. Hun har jo egentlig veldig opptrukken buk før parringen ) og hun er skikkelig hard rundt og under ribbeina. Ikke akkurat så elegant mer

De rasene som ikke kan føde naturlig og ikke kan puste uanstrengt selv uten noen form for belastning burde bare forbys. Så får det være at noen må klare seg uten det fantastiske humøret til en bulldog. Alle hunder som er reg i NKK ligger med reg nr på veterinærkontorene sine,så å registrere plager rasevis burde være enkelt uten å bryte taushetsplikten i forhold til hver enkel pasient. Det var en veterinær her nede som for en tid tilbake skrev et hjertesukk om hvor mange mopser hun opererte for å åpåne luftveiene feks. Så å avgjøre hvilke raser som har fått ødelagt livsviktige funksjoner som følge av uvettig avl burde ikke være så vanskelig og så dra grensa der.

Her hadde jeg nok levert fra meg hunden og satset på å skaffe meg en annen fantastisk hund. Jeg hadde ikke orket å ha et "spøkelse" av 1 eier over ryggen hele tiden, spesielt dersom h*n bryr seg veldig mye (derfor jeg heller aldri kommer til å ha hund på fôr). Dersom de får til en avtale så bør du være med dem, du som er erfaren på dette, sett opp en kontrakt på at hunden er 3 eier sin og skift navn på både chippen og evt vaksinekort så fort som mulig.

På en måte forstår jeg hvor eier 1 kommer fra. Men samtidig så synes jeg hun takler denne situasjonen "dårlig" og kommer med trusler til tross for beroligelser fra eier 3 (som fremstår som helt uskyldig oppi det hele). Sånn rent juridisk sett, så har vel ikke eier 1 noe hun skulle ha sagt. Jeg syner virkelig synd på eier 3, som har havnet i en slik situasjon! Jeg mistenker at hunden ihvertfall vil bli kasteball/evt avlivet hvis den leveres tilbake til eier 1, så der ville jeg satt meg på bakbeina og fått hunden chippet og registrert i NOX under mitt navn fortere enn svint. Jeg ville, i denne situasjonen, sagt meg villig til å inngå kontrakt med eier 1 om tilbakelevering ved eventuell ny omplassering. Jeg ville også forslått vennskap på facebook o.l., slik at hun kan følge med på hvordan hunden har det. Hadde hun ikke godtatt dette og fortsatt å komme med trusler, så hadde jeg sagt klart og tydelig i fra at dette tolereres ikke og informert om at hun vil bli anmeldt for trusler. Det er kanskje "hardt" gjort, men slik atferd som det der, mot uskyldige mennesker, tolererer jeg bare ikke. Hun valgte å omplassere hunden sin, uten skiftlig kontrakt, og akkurat det, det må hun faktisk leve med.

Igjen, du beviser bare at du ikke har lest hva jeg faktisk har skrevet. Jeg har nemlig aldri påstått det som er uthevet over (og det gjorde heller ikke Tabris i innlegget jeg viste til, hvis du leser hva hun skriver, i stedet for hva du tror hun mener). Jeg har derimot sagt at det dessverre ikke finnes noen slik statistikk, og at vi derfor bare har veterinærers erfaringer å gå etter. Og når flere veterinærer har gått ut og sagt at det er et problem, stoler jeg på det, siden jeg ikke ser noen grunn til at de skulle lyve om det. Det er det jeg baserer meningene mine på, ikke gjetninger eller antakelser. Jeg synes forresten ikke det er greit at noen hunder lider for utseendet - uansett om det er snakk om en hel rase eller "bare" enkeltindivider.

Alt unntatt musli går fint, tok skrekken når jeg begynte å lese bakpå pakkene om næringsinnhold og ingredienser. Keep em coming!

Ville bare oppdatere dere litt: Etter å ha fulgt råd herfra har jeg hatt en helt annen valp, det er helt tydelig at han er mer velbalansert og jeg kan nå klart skille mellom energisk og at han må få utløp for energien og stresset/oppgjaget/overtrøtt. Idag fikk vi også et gjennombrudd i rotreningen, og fra gårsdagens 20 min hyle-sesjon, var vi i underkant av 3 min med småklaging før han la seg ned og sovnet. Sjelden jeg har sett han sove så dypt også - dette er helt fantastisk! Tusen takk for gode råd, dette skal bli et harmonisk hundehold, det er det ingen tvil om! Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har kommet ganske langt med utgangstillingen, jeg sliter bare med å få ham til å sette seg, samt at han ikke setter seg for langt bak. Men jeg har ramlet i komfort-fellen og har lett for bare å belønne med tørre godbiter, noe som etterhvert kan gjøre øvelsene temmelig kjedelige for Ozu, selv om det er safe. Jeg leker altfor lite som belønning, hovedsaklig fordi han er vanskelig å få i lek (så sant vi ikke er i trygge omgivelser). Men nå tenkte jeg å skru opp treningen et hakk, både på kravs- og belønningsfronten. Så jeg dro frem en av de mer spennende lekene (de han bare får leke med under trening) og Ozu ble hoppende ivrig med en gang han så den. Så feilet jeg alt bortsett fra at han satte seg korrekt i utgangsstilling. Men da fikk han til gjengjeld også kjempebelønning med masse dralek og lov til å stikke av med leken for å tygge på den for seg selv en liten stund. Var kjempestas, og husket å stoppe mens han fortsatt var ivrig etter leken. Nå tar vi en pause og Ozu har lagt seg for en liten blund. Satser på et par slike økter til utover ettermiddagen og kvelden kan gjøre susen på den siste biten. Så filmer jeg mot helgen når jeg håper at vi er bortimot i mål.

tindra skal ha kull og kommer det ei god tispe blir hun satt ut på for

jeg vil vite hva de nye leken er! For klart det er nødvendig med mange leker, mimm da!

Se der, ja, vi er jo faktisk enige om det meste! Problemet er at du generaliserer veldig og tillegger en stor gruppe meningene til noen få, og er dermed med på å gjøre diskusjonen lite saklig. Feie for egen dør, sa du? HD er et stort problem på mange raser, ja. Men mitt inntrykk er at det gjøres noe med, at seriøse oppdretter røntger avlsdyrene sine, at det er noe både NKK, raseklubber og hundeeiere har fokus på (eller?). Mens konstruksjonsproblemer havner i en helt annen kategori, der uheldige fysiske egenskaper i for stor grad premieres og fremelskes i stedet for å motarbeides. Det er derfor vi har denne diskusjonen. Ikke fordi kortsnuteproblematikk er mer alvorlig enn HD-problematikk, men fordi det er et behov for økt fokus (og ikke minst handling) rundt førstnevnte. Når det er sagt, er jeg enig i at det har forekommet ufin argumentasjon på begge sider - det er ikke nødvendig eller hjelpsomt å drive heksejakt på oppdrettere eller eiere av de rasene det er snakk om. Men vi må starte med oss selv - og heller ikke du er uskyldig her. Alle må bidra hvis vi skal få til en høflig og trivelig, og ikke minst konstruktiv debatt Og når det gjelder labradoren: Jeg er helt enig, og som sagt tidligere i tråden, har jeg ikke planer om å kjøpe labrador igjen. Enda så herlige de er.

Ha ha ha...vi hadde det sånn med tre nøtter til askepott, pappa hadde tatt den opp på video og hver gang vi var hos han så MÅTTE vi se på den, flere ganger. Nå som vi har blitt voksne så har han innrømt at han holdt på å bli gal noen ganger av en musikken på den filmen, han hadde vurdert om den plutselig skulle bli ødelagt men det hadde han ikke samvittighet til Jeg liker også best de to første filmene til Home alone, den tredje kaaan gå, men den siste er jækk

Og de lekene (+ andre leker) er sikkert kjempenødvendig for at hunden/e skal ha et fullverdig godt liv...... Alfa Omega for et godt hundeliv/perfekt hundehold, faktisk..... OT ferdig.

Jeg hater min speilrefleks fordi du må fokusere også er det supert så lenge du er i fokus, men går du ut av det området så vel... da er det ute av fokus delux superskarpt når det er i. Jeg kjøpt GoPro nå. Her er film fra stuetrening Og her ser du vidvinkelen brukt ute osv. Jeg har hero 3 black edition og sjekker via telefonen at jeg ikke er på bærtur med hvor langt unna jeg er

Det har jeg faktisk ikke lest noen som har påstått. ..

Hvis knertisen er tom, så vil vi veldig gjerne være med på tur igjen snart!

Ja, jeg har sett hunder som er trent til å bære halen lavt i ringen (og hørt eier gi kommandoen for det mens de er i ringen) - men det er ikke alltid det gir naturlig haleføring, en ser at halen henger og brukes rart - den kan på en måte holdes litt ut fra kroppen før den henger ned. Hvis kryss og halefeste ikke er korrekt, vil det som en konsekvens også påvirke haleføringen.. Jeg har også sett hunder på film hvor en mistenker at de er operert (for eksempel kutte en sene, bedømme de rette musklene) for å holde halen nede - det er ikke naturlig at halen henger passivt rett ned hele tiden heller, ikke på min rase. Det er også forskjell på en ung jypling som skal kjekke seg, og en voksen, avbalansert hannhund med kort kryss. Jeg har sett flere unge hannhunder som får litt cocky hale i ringen, men som lander etter hvert, og da får en mer korrekt haleføring. Mens andre bærer halen feil hele livet gjennom, fordi krysset framtvinger det. En god dommer vil også kjenne at krysset ikke er korrekt, selv om halen er trent - men det påvirker og forbedrer selvfølgelig førsteinntrykket. Jeg synes for eksempel at for høy haleføring på min rase ødelegger hele silhuetten, og er - for å si det blunt - dritstygt.

Jonas og Puma tar seg en hvil på stuen Puma og Jonas får maten servert på ekte sølvfat! Haha Slik ser kaninenes sted ut nå. Dette er under trappen i stuen. Inne i den store "kassen" er det toalett og høy. Kaniner liker seg veldig godt i høyden så de sitter/ligger mye oppå og følger med Sent from my iPhone using Tapatalk

Ja, men siden det stort sett inbefatter å gjøre hunden "underkuet" så de senker halen så er det ikke noe jeg ville satset på. Da hadde jeg heller hatt en glad hund som liker å vise seg frem, med høy hale.

Står dette å lese på fb? Ta printscreen fort som fy. Om man har svart på hvitt at eier en er glad for at hunden er omplassert, så duger vel det greit som bevis på at denne hunden har fått nytt hjem i god tro, og med registrert eiers samtykke

Muntlige avtaler er også bindende, men det er jo en grunn til at man anbefaler å ha skriftlige kontrakter i slike saker. Men uansett, eier 1 har gitt fra seg hunden til eier 2, og dermed også råderetten over hunden. Om de har sagt at "du kan ikke omplassere videre", så er vel det omtrent like juridisk bindende som standardfrasen i norske kontrakter ("ikke omplassering eller avliving uten å kontakte oppdretter"), dvs at det betyr svært lite i praksis. Gir man bort eller selger en hund, så mister man også råderetten over hunden. Mener eier 1 at hunden lider, så får eier 1 melde eier 3 til Mattilsynet, men jeg kan ikke se at eier 1 har noe hun skulle ha sagt angående denne hunden.