Leaderboard

Det kan godt være at denne hunden har det bedre som død, men jeg synes måten han valgte å myrde den på er helt forferdelig.. det finnes flere metoder som er mindre traumatisk og mindre smertefullt for dyret og ikke minst kjappere. De få minittene du snakker om er for MYE å regne når det finnes alternativer som tar sekunder.

Utstillingen foregår på midten av travbanen (på plenen), og parkeringen på selve travsporet, så langt er det vel ikke akkurat, men kronglete å finne sin ring, det kan det være. Jeg har altså søkt aspirant- og evt. elevarbeid. Veldig spent på hva jeg ender opp med.

Dette synes jeg er viktig. Ja, hundehold skal være gøy og jeg skaffer meg hund for min egen interesse og for hva jeg ønsker å gjøre med hundeholdet. Men oppi dette er det også et annet individ som har noe det skulle ha sagt, mener jeg - hunden selv. Det må ikke bli slik at man lett kvitter seg med en hund fordi den ikke var helt hva man forventet, og hadde flere issues enn man ønsket, og skaffer seg ny valp fordi man leter etter den rette hunden til seg selv og sitt formål. Å skaffe seg en valp kommer aldri med garanti, og da er det ikke bare å tråle gjennom valper til man finner den man ser for seg i eget hode. Ikke at jeg tror noen her inne gjør slikt ,men jeg ser at det kan fort gå den veien generelt om man senker terskelen for når det er greit å avlive.

Meg og guttene nå i sommer. Trur det er mitt nye yndlingsbilde

Men altså, kan ikke en dame på 70 gå på kurs eller oppdra en hund? Om hun ikke orker å gå i timesvis, kan hun kanskje bruke tid på trening? Spor er finfin hodebry. Kanskje hun kan alliere seg med en student, eller turglad person som kan ta bikkja med på langtur i skog og mark en gang i blant? Går så fint, atte. Liker hun pelsstell? Utstillinger? Er hun mobil? Har hun hundevenner? Vi er forresten mange som har hund for selskapets skyld

Jeg ville ventet. Ikke nøvendigvis til du er ferdig med utdannelsen, men i alle fall til du er ferdig med vgs og godt i gang med studier. Jeg tenker bare på meg selv som begynte på universitet rett etter videregående og tenkte at "til utlandet skal jeg nå i alle fall ikke". Nå bor jeg i utlandet på femte året. Poenget mitt er bare at du er inne i en periode hvor mye endrer seg. Bosted, jobb, utdannelse, miljø etc. Hvis du ender med å kjøpe hund nå så ville jeg i alle fall satt meg ned med foreldrene dine og fått svart på hvitt hvor mye de ønsker å bidra i beste/verste fall. Tenker de en ferieuke nå og da, eller hovedansvar i flere år? To av mine venner på kullet mitt fikk seg hund før de begynte å studere. De er begge eier av hundene sine fremdeles, men de har folk som passer hundene deres, og som har hatt langt mer med hundene deres å gjøre enn hva eierne faktisk har. Den ene hunden har nå bodd hos hundepasseren i fire år med unntak av i ferier hvor eieren har hunden. Det har selvsagt også med prioriteringer og ulike studier å gjøre, men det er ikke alltid lett å kombinere studier og hund. Ellers så trenger du ikke å se lengre enn her til sonen for å se hvor mange som bytter studieretning og studiested underveis, så ting kan endre seg. Lykke til!

Hva med å finne en eldre/gammel hund som har ca 6 år igjen da? Da får du litt i pose og sekk. Jeg fikk selv hund da jeg var 19, nå er ikke jeg glad i å reise og om jeg mot formodning skulle finne på å reise så har jeg mange som vil passe. Men, jeg skal helt ærlig innrømme at det er tider jeg hadde ønsket jeg ikke hadde hund. Jeg har hobbyer som er vanskelig og inmasse med hund (lange dager i elven) og hobbyer som er ment sammen med hun (jakt). Heldigvis har jeg mange flere dager hvor jeg ikke kunne tenke meg å IKKE ha hund kontra dager jeg ønsker at jeg ikke har det. Nå er jeg 23 og har to hunder. En hadde kanskje vært et bedre antall, men sånn er det nå og sånn skal det være

Voksen omplasseringshund? Da slipper hun valpe- og unghundstadiet som kanskje kan bli litt mye for en farmor

Vi la inn mye bud på borettslag før vi kjøpte selveier. Når vi fylte ut budsjema skrev vi at vi la inn bud med forbehold om at en hund og tre katter var godtatt. Da tok megler kontakt med borettslaget og vi ble oppringt.

Labrador. Og den rasen liker hun jo også og kjenner til.

Jeg har funnet størrelsene på vei: 2,1 meter * 2,4 meter 2,1 meter * 3 meter 2,1 meter * 4 meter 4,2 meter * 6,4 meter (absolutt største som er ) Om jeg ikke når roter veldig priser og slikt kan komme etterpå idag.

Jeg kjenner at denne enigheten om at "dårlige" hunder ikke har livets rett får meg til tenke at terskelen for å "kvitte seg" med hunder som ikke fungerer optimalt, ikke må bli for lav heller. Det er vi som anskaffer hundene, og da er det vårt ansvar å prøve alt. Og når vi ikke lykkes så må det vurderes om noen andre kan lykkes bedre. Selv om jeg på ingen måte mener at hunder fortjener å bli kasteballer fra det ene omplasseringshjemmet til det neste, så er det og bør det først og fremst vurderes om hunden kan få det bra (og kanskje til og med bedre) i et annet hjem. Dette gjelder både såkalte problemhunder, men også hunder med helseproblemer eller andre lyter som hunden ikke lider under, men som gjør at eieren ikke lenger ønsker hunden.

Nå har jeg ikke regnearkene på mobilen min, men kan få ordnet de ikveld har tatt inn flere forskjellige størrelser. (også større enn min på 3*4m)

Helt enig Synes det høres ut som nettverk og "backup" er temmelig godt på plass også, at familien din er ganske innstilt på å evt. passe hunden en tid dersom det skulle trengs. Jeg fikk Ganzie som valp da jeg gikk siste halvår på vg2, og da bodde jeg på internat.Hun var internathund til jeg var ferdig med vgs. Gikk så fint, så Så gikk jeg to år på høyskole fire timer unna barndomshjemmet, og Ganzie var (selvsagt) med på lasset. Jeg var veldig, veldig syk både på vgs og høyskolen, men Ganzie fikk alltid det hun trengte og litt til. Jeg var ikke noe festmenneske eller reise-menneske, men de få gangene jeg var på fest var enten Ganzie hjemme alene de timene jeg var borte, eller jeg fikk de jeg bodde sammen med til å lufte henne. Ting ordner seg som regel på en eller annen måte, og som Monica sier, du vet ikke hva fremtiden bringer. Hadde jeg vært deg hadde jeg slått til og kjøpt valpen

Uforutsette ting kan dukke opp når som helst i livet, du vet aldri hva fremtiden bringer. Så har du lyst på hund og du har det støtteapparatet du sier du har - go for it! Ikke utsett livet du ønsker å leve pga hvis'er.

Litt kjapt og gæli bilde, men en ser pelsen i det minste

Men jeg skjønner jo ikke at det skal være så vanskelig, jeg, alle småklubbene fikser jo det der helt greit liksom . Kanskje NKK kan lære av dem? . Drikker du på utstilling????

Willy er påmeldt og jeg satser på at jeg er utstillingsklar til da . Yasmine kunne kanskje stilt i valp - om det er valpeshow der? Men med Nkk Trondheim friskt i minne, så vurderte jeg ikke engang å melde på. Så tragisk opplegg rundt valpene har jeg aldri vært med på, og om Nkk ikke har tenkt å gjøre mer ut at valpeklassene enn det der, så skjønner jeg virkelig ikke hensikten med å arrangere valpeshow.

Kjøp deg kunstig søting med smak. Du får stevia-dråper med karamell, vanilje, sjokolade etc på helsekosten. Det og litt melk i kaffen tror jeg burde gjøre susen. Eller rett og slett suketter!

Takk

Det må vel bli dette. Min dronning, min klippe. Sjelen som ingen kan eie. Storheten ingen vind kan bøye.

Jeg hadde tatt ut en pølse nr 33 en dag for mange år siden. Og den var selvfølgelig glemt. Dette var sommer og jeg glemte den over natta. Når jeg kom hjem neste dag tok jeg meg en dusj og var ren og pen. Gikk inn på kjøkkenet og der var den. Gigastor. Jeg tok forsiktig på den og var litt forundret. Så fikk jeg den geniale ideen om å poke den med enden av en kniv. Det smalt! Vom overalt, meg, taket, skapene, gulvet osv osv. Det ble en ny dusj, for å si det sånn. Har aldri glemt av en slik pølse siden. Og tiner de nesten alltid i kjøleskapet nå

Du verden dette går fort! Nå er de snart fire uker gamle, og tenna begynner å titte fram. Utviklingen skjer så fort! Både motorisk, sosialt og på alle måter. Personlighetene trer også mer og mer fram. Storebror Sølvpilen var den som så dagens lys sist. Først i løypa når det gjelder matlyst og utforskertrang, men åpnet øynene sist, og har godt sovehjerte: Minstemann Falk er filosofen i kullet. På dette bildet ser han ut til å ha rennende øyne, men jeg lurer på om det rett og slett er melkerester, for han kom nettopp fra matfatet: Månestråle, kravstor og høylydt; en bitch i ordets beste betydning. "Butter wouldn't melt in her mouth", som engelskmennene sier:

Amfetamin. Neida. Kokain. Seriøst: Spis, spis, spis. Ikke nødvendigvis mye, men nok til å få litt energi. Og beveg deg litt når du føler at du blir sigen i kroppen.

Rase: Toypuddel Stamtavlenavn: Vickys Summer Daglignavn: Mocca Født: 02.03.14 Import fra Danmark Her er da Mocca! Hentet henne i Danmark (Hirtshals) på onsdag 18.06, så har bare hatt henne i noen dager. Men for en glad og trygg valp! Glad i mennesker. Digger vår 2 år gamle sønn. Og glad i andre hunder. Mocca blir først og fremst en familiehund, men vi har planer om noen valpeshow i sommer og utover høsten. Og noen utstillinger når hun blir over 9 mnd.

Honto-no Kiyomi HD A, AD A Kiyomi er ei stødig og miljøsterk tispe. Som japanere flest er hun opptatt av respekt og vil helst ikke ha noe å gjøre med uhøflige hunder. Hun foretrekker tisper fremfor hannhunder, fordi de åpenbart har andre hensikter. Konflikter styrer hun unna, men i eget hjem har hun iblant et behov for å "styre" noen av de som er på besøk, spesielt hannhunder. Hun er meget håndterbar og utrolig glad i mennesker og nærhet. Hun er meget tilpasningsdyktig med tanke på aktivitet og har vært gjennom lengre perioder med tilnærmet null aktivitet uten at det er noe problem, hun liker selvfølgelig bedre større mengder aktivitet. Kiyomi elsker å jobbe sammen med meg, så med mer trening kunne vi fått til mye mer. I løpet av årene har vi også forsøkt en hel del sammen, vi har for eksempel såvidt trent litt rally og har startet noen få konkurranser i agility og har tatt både bronsemerke og sølvmerke agility. Vi har etter hvert blitt ganske drevne på spor og har også forsøkt oss på et par konkurranser. Vi har gått inn til 1. premie m/HP en gang og også en ren 1. premie og mangler dermed kun en 1. premie på Norsk Viltspor Championat. Kiyomi er en pen velbygd og pen tispe som har gjort det ganske greit på utstilling. Hun to ganger vunnet åpen klasse på spesialen i stor konkurranse. Hun har også stått som 2BTK ved med rundt 70 påmeldte, men hun aldri har nått helt opp. Ellers flere CK, men også et par VG. Fra tidligere har hun to kull som jeg er veldig fornøyd med, både mentalt og eksteriørt. Og med hennes avkom fikk jeg i år 2. beste oppdretterklasse på spesialen og ikke minst BIS avlsklasse + BIS2 avlsklasse.

Er vell ikke laget tråd? :-) Jeg skal ivei, stiller Kelpie på nkk lørdag og skal på dalmatinerspesialen og stille Nico på søndagen :-)

Mener det kom regler for få år siden om det der med å kjøpe ut sin andel slik at det blir selveier (om man ønsker det), mener det ble slik at man hadde krav på å få kjøpe ut. Prøvde og google, men finner ingenting så skal ikke påstå noe. Uansett hva man velger så er det viktig og sjekke økonomien i sameiet/boretslaget, og rutiner rundt om folk ikke betaler for seg osv. Sameier kan også ha husleie osv til utvendig vedlikehold etc, der jeg bodde så hadde vi pluss på kontoen og lå på forskudd, noe som vil være veldig kjekt når tiden kommer til at noe må gjøres og slike prosjekter vil da ikke påvirke husleia, ligger man i minus/null og må ta opp lån ja så er man like langt med en selveier også. Det finnes mange kurante andelsleiligheter, men styr unna de med lavt innskudd og høy fellesgjeld. Ofte så kan husleie være dyrere enn det man selv hadde betalt i lån, men så inkl det jo gjerne andre ting også, som tv/internett, brøyting, vaktmester etc. Fordelen med en selveier er jo selvsagt at du betaler bare til deg selv.

Vi bor i en selveier. Her finner de plutselig ut at de skal ha ny asfalt og kantsten til 15.000 per leilighet, at taket lekker og det er 30.000 per leilighet. Sånn har vi hatt to år på rad. De vil ikke ta opp lån og øke husleien, men at alle setter inn den summen på kontoen. Vi bor i en selveier med 22 leiligheter og alle de andre er godt voksne og godt bemidlede så hva vi sier på generalforsamling har lite å si. Sånn var det aldri da jeg bodde i borettslag. Da var alle utgifter budsjettert og de økte alltid husleia dersom det kom slike store utgifter. Føltes litt mer organisert å bo i borettslag, men jeg bodde i et meget veldrevet borettslag og det har nok mye å si.

@Mud endret søvnvanene hans seg noe etter at han begynte i barnehage? Jeg håper at hun her blir mer sliten om hun får brukt seg mer. Vi er ganske slitne av et barn som sover 11,5 time per døgn. Problemet er jo at vi blir oppe mye seinere enn hva vi burde for å ha litt tid sammen. Godt vi har noen uker fri når isa begynner i barnehagen så kan vi ha voksentid på dagen. Da skal vi ha lunsjdater og dra på spa

Haha, betyr det det også? Enig, dritsøtt. Men det betyr også applaus og det er derfor jeg har det. Og det er en type japansk sprit. Takk for lykkeønskninger. Sent from my iPhone using Tapatalk

Eg har den som er 304x426 cm til min touran (stasjonsvogn). Kunne vert litt bredere, men lengden er fin.

Skulle akkurat inn i tråden og oppdatere for å si at det har ordnet seg med pass! En dame som har whippet kunne tenke seg å passe han, fikk kontakt gjennom en myndegruppe på Facebook. Men dersom noe skulle skjære der, kan jeg ha deg som backup?

Det er vel mer spørsmål om definisjonen av en myk eller hard hund/rase. Uansett tror jeg de fleste her er enige i at det har relativt lite å gjøre med energinivå og til dels oppdragelse som valp/unghund.

Seriøst, er det noe å diskutere? Myk eller ikke-myk? Det blir sånn "border collien min er IKKE myk. han er tøff som bare det" Fint om de som ikke VIL misforstå kan svare

Hver sin lyst, tenker jeg, da. Jeg er enig i det Siri skriver, det er det jeg også prøver å poengtere. Dere må gjerne lage en egen diskusjon om temaet.

Svensk nettbutikk: http://www.hundkrut.se/shop/product/silver-mesh-duk-6x7?tm=webshop/baddar-och-burar Det er ikke i nærheten av Silver Mesh... Men gjør sikkert noe nytte mot sol.

Rema 1000 har også sånn. Og jeg syns den ser heeelt genial ut. Tenkte hvor kjekk den hadde vært på bordet i teltet på utstilling. hehe...

Bruker en vanlig dremel, oppladbar. Altså ikke en som er spesielt beregnet for å slipe klør men det er jo sandpapirhjul med og det er jo det samme uansett. Ser meg aldri tilbake

Jeg har dette beltet: http://shop.sundpro.se/description.php?II=14&UID=201407221712122.150.33.9 (Er på telefon, får ikke ordnet linken) Det funker supert til både sykkel, ski, løp og til daglig. Sitter behagelig med og uten benstropper, festeanordningen med nødløsning er gull verdt! Brukt til DP, papillon, liten blanding, stor blanding og BC og forskjellige mikser av disse uten noe vanskeligheter

Nå er Sofi på ingen måte en intetsigende hund hun heller altså - hun bare blekner litt i sammenligning med Anni Men nå har jeg vært på dyrebutikken hvor to oppdrettere av andre raser fikk klådd og sett på dem, og de var også enige med alle som har uttalt seg basert på bilder osv. Så da er det Anni som blir her, med mindre det dukker opp noen overraskelser hos veterinæren i morra

Ja, dette tror jeg blir veldig bra!

Selvsagt får hun grenser og oppdragelse, jeg "satser" ikke på noe, og den stakkars familiehunden får absolutt fred Fælt som dere antyder, hehe. Men tross dette har hun mye stress i situasjoner med disse hundene hun elsker, og jeg lurte simpelten på når de roer seg litt, når denne voldsomme lekenheten roer seg 3 hakk Trener hverdagslydighet hver dag og hun er veldig godt sosialisert. Masse ro-trening får hun også, så hun er en behagelig jente i alle andre situasjoner Med myke raser så tenker jeg gjeterhunder, små selskapshunder, mynder og med ikke-myke så tenker jeg de litt mer "hardføre" og som er litt mer selvstendige og "tøffe" om jeg kan si det sånn, som terriere, mastiffer osv. Trodde alle hundefolk skjønte den, hehe. Jeg har nemlig kun hatt myke raser før, og har den erfaring at de tar litt mer nei for et nei, enn hva denne frøkna gjør, hehe. Jeg er konsekvent da, så hun kommer ingen vei. men hun er mer utholden, liksom

Nei og nei. Etter åtte år med frøken toller, som for det meste mente at alle andre enn hennes flokk kunne dø, sier jeg nei takk. Som noen velmenende sjeler her inne prøvde å fortelle meg i sin tid , skal hundeholdet være til glede for både hund og eier. Iallfall her i huset. Å bruke all vår utetid på trene passering (Tinka kan finne på å mase på godteri enda, når vi har gått forbi en barnevogn, eller en hund, eller en unge på sparkesykkel, fordi alle fikk jo når Fibi var flink, hihi), avverging av overslag mot de andre hundene våre, alltid se minst femti meter fram og til sidene, slik at jeg alltid var i forkant om det kom noen, er jeg ferdig med for godt. Å bruke all treningstid på å trene alternative atferder og å legge all trening som innebærer fart og intensitet på hylla, fordi bikkja koker over, gidder jeg ikke mer. Det var meg og min erfaring. Andre syns kanskje det er helt greit å være hundeføreren til gatas skrekk. Men faktisk så hadde det vært ganske greit om det var færre drittbikkjer sånn generellt, for nå er det jo vi som møter på disse ekvipasjene der føreren, med mer eller mindre hell, såvidt klarer å holde igjen tullingbikkjene sine, eller slenger minifjolla med utfall på ryggen mens de brøler over henne, mens jeg går forbi med mine, med klump i magen og tusen gode råd på tunga. Hunder som oppfører seg så dårlig at de må være i bur som rutine gjennom hele livet mens eierne har besøk, ikke er hjemme eller ligger og sover, har det kanskje bedre i himmelen, de også.

For min del liker jeg ikke ordet "drittbikkje" da folk legger så mye forskjellig i det at det blir helt meningløst. Hva er det som ikke skal gis flere sjanser og avlives - en hund som utagerer mot andre hunder i bånd eller en hund som biter et barn til blods? Begge deler vil vel kalles "drittbikkje" her på sonen?

I dag har vi montert opp seng, og holder på med å vaske opp klær og utstyr Litt vemodig å ta ned esken med babyklær fra forrige runde, er en del kjoler og typiske "jenteting" som ikke vil bli brukt. Men denne gangen satser vi på å få bruk for senga og de andre klærne i allefall

Jeg er så utrolig rørt og takknemlig for alle snille mennesker vi har rundt oss. Folk er så kreative og snille. I går fikk vi pakke i posten, fra Tyskland. Oppdretter til samboer sin hund. Nydelig body med navn og Breton på. Vi har ikke så mye kontakt med de, så dette overrasket veldig. Utrolig koselig gjort.

Hvem hadde trodd at den som skulle være flinkest med Idamor er min bror (og truls !) Ida og bror har forsiktig nærmet seg hverandre og selv om hun ikke er trygg nok til at han får løfte og herje for mye, så har hun det kjempemoro med han, og han har det minst like moro med henne.

Den sniken av en baby! Virker som han begynner å bli mer bevisst på aniksutrykkene sine. I sta lå han på fanget mitt og var i strålende humør. Plutselig kommer DEN furteleppa fram, sånn skikkelig furteleppe som ikke er til å ta feil av. Holder den i flere sekunder før han bryter ut i latter. Også fortsetter han bare med superhumøret sitt. Det var visst veldig gøy det! Den sniken!

Han derre guttungen min altså! For tiden må mor motta mye slag, spark, klyp, bitt og alt annet som er gøy. Men akkurat nå sitter jeg og nesten ler meg ihjel. "Mamma, jeg vil støvsuge." "Ja, det kan du få lov til, men da må du rydde gulvet først slik at ikke ting forsvinner inn i støvsugeren." Så da gjorde han det. "Mamma, det er så mye bikkjehår her." Og nå har han støvsuget en stund før han driver og skrur av og på støvsugeren. Men altså, om han har tenkt å fortsette slik så må det jo bli bra? Og så var han med på hundeutstilling i Skien i helgen. Nevnte jeg at jeg elsker ungen min?!