Leaderboard

Selv om jeg er enig i startinnlegget så syns jeg også det er passende å stille et spørsmål videre. Hva forventes det av en hundeeier? Spesielt på nett og i miljøer generelt hvor hundehold er en stor lidenskap finner man et totalt urealistisk bilde av hvordan en hundeeier skal være. Du skal aldri bruke bur, du skal gjerne trene hver dag, du skal gjerne drive på med en aktivitet, du skal gjerne ikke være lenger borte fra dyret enn en time om dagen, du skal ha en perfekt unghund, du skal ikke ta i bikkja, du skal ikke kjefte på bikkja, alt som skjer er din feil uansett, du skal ikke irritere deg over naturlig oppførsel som bjeffing på noen i denne verdenen eller stress på grunn av løpetisper. Noen er forsåvidt fornuftige, andre kanskje ufornuftige. Men de forestillingene eksisterer i aller høyeste grad, noe jeg kan si av egen erfaring. Noen er kanskje direkte linket opp mot samfunnets syn på hvordan hund er uten å ta i betraktning at det faktisk er et dyr, mens andre kommer fra mennesker med lang hundeerfaring. Man skal helst ha hatt hund i 25 år før du skaffer deg en hund på en måte. Det tas ikke høyde for å gjøre feil. Det tas ikke høyde for andre syn enn vedkommendes. Det tas ikke høyde for at man selv ikke kjenner individet. Det tas ikke høyde for alder på hund. Det tas ikke høyde for at hunden kan være i trening. Det tas ikke høyde for noe som helst. Hunden skal være perfekt fordi hundeeieren skal være perfekt. Er du som hundeeier ikke perfekt har du heller ingenting med hund å gjøre. De fleste her inne vet jo at jeg sliter med en hund som ikke er spesielt glad i fremmede mennesker, og joda det er sikkert min feil. Jeg kunne istedenfor å sosialisert flere timer med andre hundeeiere og deres hunder, heller gått ut på gaten å sosialisert med andre mennesker uten hund. Jeg hadde ingen anelse om at menneskefrykt er så reelt som det det er, fordi jeg aldri har opplevd det hos noen hund verken i familiens besittelse ei heller nabohunder. Joda, det er helt klart min feil og man kan sikkert si at jeg har hatt et urealistisk syn på hund på de premissene. Jeg tror det er viktig at man, i tillegg til å ta hunden som dyr i betraktning, også ta mennesket som menneske med i betraktningen. Er jeg som irriterer meg over en hund som bjeffer barn i trynet en dårlig hundeeier fordi det mest sannsynlig er min feil at så skjer? Ja. I følge mange er jeg nok det. At han er verdens snilleste med alle andre dyr, har folk rundt seg 24 timer i døgnet og har det generelt bra, er sjeldent positivt. Det er mer sånn "ja, det forventes jo også". Når et dyr har issues så er det eierens skyld. Når hunden er "bedre" enn de fleste på et område så er det hunden som er bra, og eieren har ingenting med det å gjøre uansett hvor mye h*n har lagt ned i arbeidet. Nå skal det jo sies at det sjeldent er sånn at man får "du er en dårlig hundeeier" slengt etter seg, selv om det absolutt skjer i tide og utide. Noen ganger er det misforståelser som ligger bak, andre ganger er det utopiske krav til hund og eier. Innimellom er det helt sikkert legitimt også.

Men det forventes jo at hunder skal være lobotomerte - de skal finne seg i alt, de skal gå samme med alt. Ikke nødvendigvis av hundefolk men av resten av samfunnet. Mer enn en gang jeg har blitt fortalt at "åh, er han ikke glad i andre hunder? Bare å kastrere det da" og blir stående litt sånn Eller at det bare er å dressere myndene mine til å gå løs over alt. Men samtidig så syns jeg ikke man skal konsekvent si at "sorry mac, du gjorde en ****** dårlig jobb med hunden som valp" om man støter på problemer. I noen tilfeller, helt klart. Men langt i fra alle.

H har syklet masse på løpesykkelen sin, den har vært helt avgjørende for hvor fort dette har gått altså. Men nå ble han plutselig så stor! Og søt, for han er så klar for at vi skal dra på sykkeltur som familie. Men jeg har ikke sykkel, så nå vil han knerte sparegrisen sin og kjøpe sykkel til meg for alle penga.

Der satt det, gitt. Han har blitt så stor!

Tiden flyr avgårde! I dag er det ett år siden solstrålen vår kom til verden <3 Jeg klarer ikke legge inn bilder, men hun har spist is og kost seg i finværet!

Ok da er jeg klar for å komme med litt info. Om 9 dager skal jeg hente lille Vips hos kennel petit norvegien (pyrris her inne). Hun er en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Bildene er tatt av oppdretter. Sånn da er det ute i den store verden hihi

Oh lykke! Hun sov i egen seng til kl 6 i dag. ! Det er første gang på flere mnd.

Jeg har også tenkt tanken, selv om det slår meg at det hadde vært veldig kjekt med den perfekte hunden . Det eneste jeg FAKTISK forventer av hunder som kommer i hus hos meg, er at de ALLTID er klare for å være med ut på tur. DET bør være et minimum altså . En hund som ikke vil det, anser jeg nærmest som ikke helt vettug . Jeg har hatt en sånn hund, men hun var vel heller ikke helt frisk, verken mentalt eller helsemessig.

Jerv?

Mini ble 10 år i går

Jeg vet ikke jeg. Jeg treffer ikke så mange sånne folk som de som blir beskrevet i startinnlegget jeg. Men jeg går stort sett i miljøer med folk som er over gjennomsnittet interessert i hund også da. Kan ha noe med det å gjøre. Vet ikke. Jeg har hatt min første valp nå, som nå er blitt unghund og som er på god vei til å bli voksen. Jeg er ganske fornøyd og ørlite granne stolt over hvor bra jeg har fått til hunden, med tanke på at det er en hund av en krevende rase og hun er min første valp. Jeg har lært mye og gjort feil jeg ikke vil gjøre med min neste valp, men ikke noe så ille at jeg føler jeg har misslykkes. Hun er ikke perfekt, men jeg synes ikke hun er så veldig langt unna det jeg ser på som en tilnærmet perfekt hund i dagliglivet og på trening. Når problemer eller utfordringer oppstår, så blir det tatt tak i. Jeg har f.eks. sett meg lei av å ikke kunne gå en normal tur uten at hunden henger i andre enden av båndet og nesten galloperer på stedet hvil. Det er jo min feil, siden jeg ikke har trent henne til å gå pent i bånd. Og ang. bur, man har ikke nødvendigvis for høye kriterier til hundeholdet, bare fordi man bruker bur? Jeg ser på bur som en nødvendighet på det ene dyret nå. Hun kjeder seg om det blir noen timer alene, og jeg er ikke villig til ofre huseier sine bøker eller whatever fordi hun skal få gå løs. Når vi nå flytter igjen, blir det lettere å sikre et rom hun kan være på, hvor hun ikke får sjansen til å ødelegge noe. Men pr. nå, er ikke det mulig. Hvis man skal trekke fram noen som gjerne har et urealistisk syn på hvordan en hund skal oppføre seg og reagere, så vil jeg heller si samfunnet generelt. De skal helst ikke løpe løse, de skal ikke bjeffe, de skal ikke ditt eller datt.

Vel, dette er min kanskje mest åpenbare guilty pleasure:

Foranledningen for raseforbudet var vel at en unge ble bitt av helt andre raser enn de som ble forbudt, og dermed er vel raseforbudet i seg selv ulogisk. Dessuten ser jeg ikke helt sammenheng mellom muskelhundene som ble forbudt og tsjekkoslovakisk ulvehund, uten å ta med visse gruppers lobbyisme med i betraktningen. Klarer heller ikke se argumentet med at useriøse mennesker ikke skal ha mulighet til å anskaffe seg et potensielt drapsvåpen. Joda, jeg kan forstå hvorfor de tenker i den retning. De har jo tross alt ikke peiling og baserer argumentene sine på estetisk fremstilling, selektive data og fordommer. Det jeg dog ikke skjønner er hvorfor de stanset akkurat der de gjorde. Er det bedre at en potensielt farlig person er i besittelse av en Ovtcharka eller Doberman istedenfor Pitbull? Når det kommer til useriøse, gjerne unge personer, uten hundeerfaring fra før så tror jeg det må andre midler til enn et forbud. For som sagt. Er det bedre å ha en doberman enn en pitbull med den bakgrunnen? Likevel kan jeg forstå hvorfor det er et forbud. Som en av de personene man gjerne antar er "skummel, ung, useriøs og farlig" kun basert på utseendet, så møter jeg i tide og utide en del forestillinger om at Falcon (og jeg forsåvidt) er en trussel mot menneskeheten. Utelukkende basert på utseende. Og når disse personene kommer til orde for å etablere en politisk agenda blir det som det blir. For det er faktisk fordommer man møter (alle har forøvrig fordommer, noe som både er negativt og positivt i en viss forstand) når man er en ung mann uten særlig hår, men som istedenfor har litt blekk inngravert i huden. Problemet mitt er ikke at fordommer eksisterer, for jeg omfavner de i aller høyeste grad, men fordommer skal ikke blandes med politikk. Og et forbud i hvilken som helst forstand uten logisk gyldige argument, er kun fjas og et resultat av adhoc skapt av særgrupper som gjerne har helt andre ønsker med forbudet enn det som blir brukt i argumentasjonen.

Nå har jeg lusket rundt her noen måneder, og det er vel på høy tid og introdusere "valpen min" som jeg kaller ham! Litt bakgrunnsinfo: Yang er en renraset Border Collie, født 26.07.2013 i Førresfjorden (mener jeg det het). Ikke noe fancy kennel- eller stamtavlenavn på ham, da han kommer fra en privatperson som ville ha valp etter de to hundene sine. Foreldrene gjeter både sau og hester, og er importerte fra Skottland (eller var det Irland?), i voksen alder. Kullet ble så godt sosialisert med mennesker som de kunne bli ved besøk et par ganger om dagen, men i all hovedsak var foreldrene utehunder og ikke tillatt innendørs. Da jeg hentet Yang hadde han aldri kjørt bil (en nabo var veterinær så alt slikt tok de seg av på egen eiendom), klipt klør, vært i bur, møtt andre hunder enn søsken og foreldre, blitt badet/dusjet (gud som det luktet fjøs av ham! ), og jeg er usikker på om han hadde blitt børstet. 10 uker og 4 dager var han da jeg hentet ham, og det tok oss 16-18 timer å komme oss hjem til Trøndelag. Etter å ha kastet opp lunsjen sin og hylt i to timer så ble han likevel riktig så stille og søt resten av turen - forutsatt at vi spilte HØY musikk. Dempet vi radioen så begynte han nemlig å pipe igjen Den dag i dag så sovner han nesten på sekundet om jeg spiller rett type musikk. Vi har hatt våre opp- og nedturer, men i det siste har han begynt å vise hvilken flott hund han kommer til å bli som voksen. Jeg er forøvrig verdens dårligste til å ta bilder utendørs, og alt blir i mobil-kvalitet, men her kommer det noen likevel: Babybilde! Sammen med søsteren trooor jeg. Snuten er fortsatt limt til bakken ute på tur En time etter vi kom hjem for første gang lå han altså slik. Første togtur! Sofaryggen er hans faste plass når vi ser film "Smil!" Og for to uker siden, litt groggy etter narkose: Beklager store bilder! Hvordan fikser jeg det?

Det blir bare mer og mer morsomt å være mamma syns jeg. Ser hvor mange store ting vi har å glede oss til fremover, og hvor artig her eneste dag og hvert eneste fremskritt er nå. Ida var med i fjøs for første gang i dag, vi hadde ku med melkefeber og jeg måtte være med å hjelpe - hun skulle ikke sove, så hun satt i vogna og titta på leeenge. (på trygg avstand selvsagt) Måtte opp på armen etterhvert da, men var tydelig at det var mer spennende enn skummelt dette, selv når jeg parkerte vogna for nært så det var ei ku som var bare 30 cm unna henne med hode.

Ååå Jepp, det sies all over det, at balansesykkel/løpesykkel gjør at ungene bare hopper over trehjulssykkel og er kjappe avgårde på vanlig tohjuling. H skal få balansesykkel til bursdagen sin. Jeg tenker vi skal trille den inn når vi vekker henne om morgenen (hvis vi rekker det) og synger bursdagssang. Jeg gleder meg som en unge, hun kommer til å bli så glad

Helt enig Og så skal man ikke glemme at "de perfekte" hundene har nok sine sider de også Det viktigste er at man har en hverdag som fungerer fint og at det er stort sett moro å ha hund

Jeg har alltid drømt om en superhund som var snill og gjorde alt jeg ba den om, men den bobla sprakk med en gang jeg fikk hund I løpet av årene har man akseptert og innsett av ingen hunder er perfekte. Alle har noe, men det letteste er å bare godta det. Det føles i hvert fall mye bedre enn å analysere i hytt og gevær og tvile på seg selv hele tiden. Men jeg skal ærlig innrømme at jeg kjenner litt misunnelse på de som har såkalte "perfekte" hunder. Egentlig har jeg ikke så ille hunder selv, syns jeg har gjort en god jobb så langt. Det at de fremstår som noe ulydige og turbogale blant andre folk, er ikke så viktig, viktigste er hvordan hverdagen er.

Vi har en diger kar her i området som er bikertype, ser skikkelig badass ut Han går rundt med en bitte liten kritt hvit puddel og den puddelen har skikkelig puddelklipp også. Når jeg møter de så bare håper jeg at det er drama havne sin hund Da mormor levde så gikk hun mye med Chicka, da hun måtte slutte å gå alene med hun så var hun 80år og kreft syk. Hun fikk mye kommentarer om at hun var skikkelig tøff osv, da var hun stolt

Mulig jeg oppfattet TS feil men både kastrering og doping, kan vel gå under såkalte 'quick fix'es'. Det samme kan i høyste grad sies om burbruk.

Har fått høre "uff stakkar" på flyplassen der jeg kommer med Kuma som sitter helt rolig og ser på verden som triller forbi.. ja, stakkar. Det er så lett å si at man ikke skal la det gå innpå seg, men jeg blir fremdeles irritert når jeg tenker på det. Joda, fint at folk bryr seg, men man kan jo prate ordentlig med folk i stedet for å drive å gaule og lage oppstyr, trur det har mye større virkning.

Oppdretter kommer med valpen hjem til oss på torsdag, istedenfor at vi henter han på fredag Nå skal det sies at de bor 30 min unna med bil, men ikke noe vi hadde forventet eller trodd!

Se positivt på det! Denne personen er iallefall en som er i stand til å si ifra om han ser at noe blir gjort galt mot andre, selv om du ikke gjorde noe galt denne gangen. Den dagen denne personen ser en person som faktisk gjør noe mot hunden sin, så regner jeg med at han vil gjøre noe for å stoppe det

Men hallo, en guilty pleasure er en rase du ikke tør å snakke høyt om, fordi den ikke "passer" til deg eller som du ville fått skråblikk av andre om du skaffa deg. Ikke hva som helst annet enn det du har nå og som du synes er fint.

Urealistisk syn på hund? Ja det er nok veldig utbredt, i begge ender av skalaen. Mange vil ha "alt", masse motstridende egenskaper, som kun skal være aktive der og når man ønsker og ingen av de negative sidene som kan følge med de forskjellige egenskapene. De skal kunne alt når man vil, og sove når man ikke vil, de skal være lydige og snille, de skal ikke ha pubertet eller andre naturlige ting. Og oppstår det problem så er quick fix øverst på listen, eller omplassering/avliving. Også har man andre enden av skalaen, de som vil ha hund til selskap og kos, men de ønsker ikke å gå tur, de ønsker ikke å drive med noe med hunden og de ønsker å fortsette å fly rundt til venner og kjente (uten hund) etter skole/jobb.. Så kan hunden bare være der.. Tur eller aktivitet trenger den jo ikke, den får jo selskap i stua noen ganger i døgnet og får ut i hagen og tisse.. Noe av det skjønner jeg ikke at folk ikke skjønner, selv om man ikke har mye kunnskap om hund... Mye burde være veldig logisk, det skulle ikke være nødvendig at noen må fortelle deg at levende dyr har følelser og behov, men det er det da dessverre i en del tilfeller enda. Andre ting igjen kan jeg forstå kan være vanskelig å forholde seg til, når man hører så mye forskjellig, man er ny, redd for og gjøre feil osv, det er ikke bare enkelt det heller, spesielt ikke i dag hvor man kan risikere å bli fryst ut av treningsgruppa for at man sier nei til hunden. Og som nevnt over her så får vi ting innabords gjennom tv og internett, mye kanskje helt ubevist, noe bra, andre ting ikke så bra. For ikke å snakke om nederlaget man kan føle om hunden ikke blir perfekt, etter raseforbud og div så popper det jo opp bilder, plakater, skriv, blogger osv over alt, hvor man får prentet inn at det er ikke hunden som er problemet, men eieren... Javel, der fikk man den. Jeg er ikke bare uenig i det utsagnet, for feil individ i feil hender kan bli galt, men det kan jaggu feil individ i "riktige" hender også, det er ikke alltid at det er eier sin feil. Problemet? Både manglende kunnskap hos de som kjøper seg hund og ikke minst at "alle" kan uttale seg i div fora, da hører man masse rart, gjerne fortalt av folk som ikke aner hva de snakker om, folk som hører en ting, tar det ut av sammenhengen og gjengir det på helt feil måte. En del ekstremer som kan gjøre folk redde for å prøve ting som kanskje egentlig faller de naturlig, fordi det ikke blir godtatt, feks de som ikke tåler at andre sier nei/tar i hunden sin, eller de som kommer løpende å river hunden fra deg og struper den (satt på spissen) å forteller deg at du skal slutte å dille å heller fortelle den hvem som er sjefen. Og det verste her er vell egentlig at de foraene med minst kompetanse gjerne får størst oppslutning fordi der hagler det jo ut med forslag til quick fix, og hvem gidder vell da å høre på feks meg som sier bruk tid å tren på det eller gå tur med hunden din, når 3 stk over har sagt at man bare kan kastrere så blir alt greit... Klart det virker mye smartere å kastrere.. Rasen menneske blir ikke nødvendigvis smartere med tiden.. Dessverre..

Det er kanskje det at de må selges sammen som "skremmer" folk bort. Hadde nok vært lettere å gi dem bort hver for seg. Men skjønner godt at hun ikke har lyst til det, de ser ut til å være veldig glad i hverandre.

Hun er jo noe helt eget hun også da Nå kom jeg på at vi fortsatt har buksa og sokkene Buksa brydde du deg ikke om, var det så? Men sokkene er jo AngryBirds! Det er forøvrig en artig historie. Vi gikk fra bilen og mot Mari-heimen. Det hadde regna, og foran oss lå tre stooore dammer før vi kom til huset. Jeg fikk lokka og lura H forbi den første og den andre dammen. Ved den tredje dammen ble fristelsen for stor, og hun sprang uti med liv og lyst. Svær dam, så jeg nådde henne ikke fra utkanten av den. Sprang rundt og tøysa og prøvde å lokke henne med meg, men neida. H springer i mindre og mindre sirkler, så da gikk det som det måtte. Hun deisa på rompa midt i dammen Vi så ut som et vandrende spetakkel da vi omsider kom oss inn til Mari, men hun og H delte velvillig ut tørre bukser og sokker

Rolig nå jenter.

Ja, @ vår har iallfall vært mye brukt! Støttehjul var bare i veien for ham, de hemmer mye bevegelse på sykkelen som han var vant til å ha. Tipper sin H kommer til å bli superglad! Det er jo ikke lenge til heller Fine pia. Min snakker fortsatt om henne og finner ting han vil gi til henne.

Ferdig med eksamen i metode, og det gikk bra!!! Hurra!! Nå er det bare en hjemmeeksamen igjen, null stress

Glemte å ta med meg mine guilty pleasures Flatcoated retriever, hører vel egentlig ikke til for det er en rase jeg kunne tenke meg, men allikevel.... Ei settertispe er virkelig noe jeg skulle ønsket meg, ser ikke noe flottere og dette er nok den eneste rasen hvor jeg kunne hatt hanne også Sort Kelpie, så utrolig flotte Liten langhåret "huahua" med masse fluffy hår bak ørene Vakker, vakker Irsk terrier også vakker,vakker

Du er velkommen hit for å prøve selv.

Så grusomt! Håper Eddie klarer seg uten noen varige mén. Jeg trodde det var fysisk umulig å finne en dårligere landbruksminister enn Vedum, men de motbeviste meg virkelig der.. Uheldigvis

Og etter hva vi hører, vil landbruksministeren avvikle ordningen med vakttjeneste hos smådyrklinikkene flere steder ! Hva i huleste tenker dama på, er hun klar over hvor mange dyreeiere som fins i Norge ??

Totalt OT; men House Martell må jo bli tema for neste valpekull, de har jo så kule navn Oberyn, Quentyn, Trystane, Tyene, Obara - osv...

"Det er flott at du passer på, men jeg holder i sela hans!"

Helsestasjontur i dag. Med "barselgruppa". Ida er lengst med sine 72,5 cm. Fikk ikke sett kurven nå, men vekta stoppet på 8,3 - så tror hun er akkurat der hun skal være. Eneste som ikke åler eller krabber, men hun ruller fint og var ingenting å bekymre seg for. De fikk litt å spise, og jeg la merke til at de andre delte brødskivene opp i biter og gav en og en bit, Ida får halve brødskiven hun og så sitter hun og gnager (uten tenner) og griser og spiser og søler litt. Hun var også den eneste som fremdeles er helt tannløs Spurte om vi måtte dele opp, men neida, det var bare fordi de andre stapper munnen full om de får hele skiva (samme med fruktbiter) og da klarer de ikke å spise. Ida holder biten i hånda og gnager, uansett hva det gjelder. Tenkte litt på @soelvd da de sa det, for mener å huske du sa at Tuva også stapper munnen stappa full og ikke klarer å spise om hun får alt? 3 av 4 på barselgruppa gjør det her og det var åpenbart mer uvanlig å spise sånn som Ida gjør. Rare lille ungen min. Helsesøster var helt fasinert av teknikken hennes. Konklusjonen var blid og fornøyd unge som er akkurat der hun skal være. Og mamman med stive, vonde, hofter fikk snakket litt med fysio, så få meg legetime henvisning til fysio. Fikk noen tips om øvelser også som jeg skal prøve først.

Å jogge noen km ved siden av en sykkel, har ingenting med tung fysisk aktivitet å gjøre. Men en enkel måte en hund kan få ut litt energi på. Og noe enhver normalt sammenskrudd unghund tåler fint. Og en aktiv unghund trenger faktisk å få rørt seg litt, skal det være rettferdig å kreve ro inne ;-)

Skotsk hjortehund <3

Ida er blitt 7mnd og fikk på fredag sin første løpetid. Har ikke målt og veid henne, men hun er rundt 60cm høy. Like høy som vorstehtispene. Idag var vi på tur før frokost hos mamma og tok 17 mai bilde. Noen andre bilder av jentene Klar for telttur i sommer! Sent from my iPhone using Tapatalk

Vi har gått blodspor igjen. Aïda beviser nok en gang hvilket matvrak hun er, når hun går av sporet for å knaske beinrester i skogen Men vi kom oss altså inn på sporet igjen, og siste biten jobbet hun bra! Til uka blir det spor som har ligget over natta Stolte tøsa med skanken sin bilde @Kiyomi

Den hunden burde ha på munnkurv ved lek med andre hunder hvis det er så ekstremt. Ekkelt! Ville ikke latt de leke igjen. God bedring.

Jeg hadde nok brølte tilbake. Hadde sikkert blitt noe umodent og irrasjonelt, men å bli brølt til på åpen gate er bare så utrolig frekt og provoserende.

Jeg trudde du snakka om Dany, jeg. Obyron er mitt all time favorittnavn på en hannhund. Tric aussie. Obyron.

@ingvildoline : Oberyn Martell/The Prince of Dorne/The Viper/ Elska at han endelig skal få muligheten til å konfrontere the Mountain. Blir en heftig kamp. Bokfolk: Noken som savna "Only Cat"? I stedet for "only your sister"? hadde liksom venta på den! Var litt nedsig. Men scena var fin!

Først og fremst; fornuftig innlegg fra @Annik! Heller noen som sier ifra enn noen som ikke sier ifra. Jeg er sikker på at han som ropte ikke gjorde det for å være slem, men rett og slett av hensyn til hundens beste For det andre er jo dette et typisk eksempel på at man ikke skal være for kjapp med å dømme når man ser noen gjøre noe med sin hund. Jeg har fått mange skråblikk når jeg har holdt Meesha hardt fast i halsbåndet mens han har hørtes ut som en sentrifugerende vaskemaskin – men jeg gjør det for å unngå at han skal gå høyere opp i stress, for at han skal roe seg, og for å unngå å bli bitt av en periodisk mongo unghund. Jeg ble også stoppet midt på torget i Bergen sentrum av en fyr da det var kanskje 8-10 plussgrader og litt regn i lufta, en godt voksen mann som kjeftet på meg for at jeg ikke hadde klær på min korthårede hund. Det finnes alltid folk som mener et eller annet, som regel mener de det godt – men noen ganger blir det kanskje litt feil rett og slett fordi man ikke aner noe annet om situasjonen enn det man ser, eller tror man ser, akkurat der og da

Første gang jeg skulle ha hund nr to, så visste jeg rase, oppdretter osv osv i forkant, og brukte mye tid og tanker på valget. Andre gang gikk det kun på magefølelse og "rett hund til rett tid" - absolutt ikke planlagt, men akk så riktig!

Var ute med dvergpinscheren en gang i vinter, var vel sånn -5 grader eller noe. Da fikk jeg ropt etter meg av en gammel mann at jeg var en dyreplager som hadde en så liten hund ute i kulden, de tålte ikke sånn og ville bli syke, jeg burde ikke ha hund, og det var ikke måte på...Var midt i byn, og alle menneskene rundt snudde seg og glante... Folk er rare, ikke bry deg

Dele opp…

Mops, åh, for et crush jeg har på mops.